Partneren min går i forsvar når jeg tar opp ulike ting

[AnonymBruker]

Jeg er så rådvill... vi er ungdomskjærester, vært sammen i over 15år, er gift og har barn.

Jeg er trist, lei meg, ukonsentrert, sint, seksuelt frustrert over å ikke få det jeg trenger, følsesmessig frustrert og ensom... Vi er i et tøft sted nå, og jeg er usikker om vi kommer oss igjennom.

Hvis jeg tar opp noe som jeg reagerer på, han har brutt et løfte, e.l, så snur han det rundt til at jeg enten overreagerer, at jeg må jo se at han ikke gjorde det bevisst, eller at han mente det jo vel, eller at jeg burde se det fra et annet utgangspunkt, eller at jeg velger å ta mitt standpunkt kun for å skape splid, eller at jeg kunne jo bare latt det gå..  

Utfordringen er at disse tingene har blitt tatt opp over tid, vi snakker årevis. Rolig først, men nå er jeg ordentlig lei og sint. Jeg har fått lovnader om endring uttallige ganger, men det skjer ikke endring. Han kan gjøre samme greie/feil dagen etter.. Og han reagerer kraftig på å bli stilt spørsmål ved, eller hvis jeg tar opp noe.

Han har sagt han skal snakke med noen profesjonelle vedrørende sitt reaksjonsmønster, men ikke gjennomført.

Mange ord, lite handling. Det frustrer meg og jeg blir så trist. 

Nå er det sexlivet vårt som er under lupen (igjen). Jeg har hatt behov for mer de siste...10årene.. ytret dette på en pen måte- uten gehør. I løpet av forholdet har han ikke tatt initiativ til å finne ut hva jeg liker, og lytter ikke når jeg sier hva det er. Denne gangen ble det konflikt fordi jeg etter en økt ikke kom, trengte bistand, og ble trist når han sovna istedefor å bistå meg. Jeg fortalte han min frustrasjon på mangel på klimaks og det som tenner meg (dette etter ukesvis uten klimaks for meg, hvor han har kommet hver gang). Han ble oppgitt og frustrert, og sa jeg var kravstor. Det endte i en heftig krangel. Jeg følte meg så utrolig liten. Jeg ble så såret og sint av reaksjonen hans... Jeg følte meg forlegen for å ha behov.

Jeg føler meg gal som må diskutere dette..

Jeg føler jeg må kjempe for å bli hørt, sett, og for å få den tilfredsstillelsen jeg trenger. Jeg kan få gehør noen dager etterpå, etter krangling. Men jeg føler at hans reaksjon har gjort situasjonen én million ganger verre. 

De siste dagene har jeg evaluert om jeg har gjort noe selv for å vedlikeholde vårt sexliv. For jeg kan ikke bli sint for noe jeg ikke gjør selv. Og ja, for eksempler har jeg: Jeg har spurt om jeg kan gjøre noe mer/anerledes, jeg har spurt hva han tenner på og gitt han det over lang tid, jeg tar initiativ til det jeg vet tenner han, jeg har kjøpt sexy undertøy, jeg har kjøpt sexleketøy, jeg har gitt tid og space, jeg har maset på sex, jeg har forsøkt å sette på porno, jeg har grått, jeg har vært sint, og nå forbanna. Jeg venter på å få initiativ tilbake.. 

..Jeg er så uendelig lei av å vente på handling, og lei av at når jeg ytrer mine behov så skal det bli møtt med diskusjon.

Jeg føler jeg i et hamsterhjul som spinner fort og jeg kommer meg ikke ut. Han blir sur og sier stygge ting, jeg blir utrolig trist og sint tilbake, så slenger jeg med leppa, sånn går det helt til jeg sier stopp og unngår og avviser han. Da blir han kjempesint.. Én dårlig spiral..

Noen som har vært borti det samme? Blir det bedre? Er dette manipulerende oppførsel, eller er jeg for sensitiv?

Hva bør jeg gjøre? Noen gode råd?

Anonymkode: 931ec...9ec

[AnonymBruker]

Dere har sex gjentatte ganger der han kommer, men ikke du? Og han bryr seg ikke, og hvis du tar det opp blir han sur?! 
 

Hvorfor lar du han komme før du selv har gjort det? Sånn for å løse det praktiske. Det emosjonelle over å leve med en partner som ikke ønsker deg godt, det har jeg ikke råd for… jeg trodde det var grunnsteinen i de fleste relasjoner med kjærlighet, at man ønsket at den andre skulle ha det bra. Dette hos dere går jo bare en vei.

Anonymkode: 687bd...9bd

[AnonymBruker]

Og du har altså vært misfornøyd i ti år med sexlivet? Og velger frivillig å vurdere ti år til? Jeg hadde ikke vært ti sekunder til i et slikt forhold… livet er da altfor kort til å ha et dårlig sexliv!

Anonymkode: 687bd...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og du har altså vært misfornøyd i ti år med sexlivet? Og velger frivillig å vurdere ti år til? Jeg hadde ikke vært ti sekunder til i et slikt forhold… livet er da altfor kort til å ha et dårlig sexliv!

Anonymkode: 687bd...9bd

Du vil knulle vilt?

Anonymkode: 9b09f...64a

[Trolltunge]

Altså, du er jo kvinne, så at han har deilig sex og får sin tilfredsstillelse er trossalt det viktigste. Ærlig talt, du må slutte med å plage den stakkars mannen med at du også trenger tilfredsstillelse. Kvinner har bare en søtt lite lyst i forhold til menns særdeles viktige BEHOV for å tømme pungen. Nei nå synes jeg du skal legge deg velvillig ned og spre bena videre, uten slikt tull. Tenk på viktigere ting, som om du har husket på å stryke hans skjorter og hva du skal ha til middag i morgen. Hadde han vært kvinne og du mann hadde han synes det var helt greit å bli snytt for orgasme hver gang dere hadde sex. Helt sikkert! 

[AnonymBruker]

Begynn å ha andre typer sex. Eller starte sexen med en orgasme for deg. 

Anonymkode: 2086b...720

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han blir sur og sier stygge ting, jeg blir utrolig trist og sint tilbake, så slenger jeg med leppa, sånn går det helt til jeg sier stopp og unngår og avviser han. Da blir han kjempesint.. 

.........

Hva bør jeg gjøre? Noen gode råd?

Anonymkode: 931ec...9ec

Han blir kjempesint hvis du avviser han, altså at du sier nei til sex?!? Og når han få ja, så driter han i dine behov og bare sørger for å komme selv, og legger seg til å sove etterpå, uten å hjelpe deg å komme?

Bare spør for å ha det avklart og jeg ikke har misforstått hvor stor drittsekk han mannen din kan være.

Anonymkode: 249ef...3f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Begynn å ha andre typer sex. Eller starte sexen med en orgasme for deg. 

Anonymkode: 2086b...720

Og det ser det ut som denne mannen er helt klar for, han takler jo ikke ting hvordan det er nå. Hvordan tror du han prioriterer det nye og spennende. Hun har jo allerede spurt om og forandre på ting, om hun kan gjøre det bedre eller annerledes for han.

Anonymkode: 83944...b4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og det ser det ut som denne mannen er helt klar for, han takler jo ikke ting hvordan det er nå. Hvordan tror du han prioriterer det nye og spennende. Hun har jo allerede spurt om og forandre på ting, om hun kan gjøre det bedre eller annerledes for han.

Anonymkode: 83944...b4a

Det er det eneste som kan gjøres. Hvis han ikke vil det, hadde jeg sagt hadet bra til sexlivet. 

Anonymkode: 2086b...720

[AnonymBruker]

Tror du bør sette deg ned og ta en lang tenkepause på hva du vil fremover. Dette er et problem som har vart i årevis, eller ihvertfall bygd seg opp over år. Man kan ikke forandre et annet menneske, eller få dem til og forandre seg. Du ønsker ting annerledes og det eneste du oppnår er krangling og ennå mere frustrasjon. Han vil ikke gjøre noe med det, for han er ikke dere to som par viktig nok for han. 
Jeg ville når det har kommet så langt som det har hos dere nå, ville satt et ultimatum. Enten så skaffer vi oss hjelp som par, og får gått i parterapi og prøver og jobbe med forholdet vårt. Og det er noe vi begge ønsker og redde, da bør man lytte og gå inn med et åpent sinn og ingen anklagelser og sånn han holder på nå. Ellers er dette forholdet over.

Dere har kommet inn i en veldig ond sirkel, der alt du sier til han,tar han som et angrep. Derfor han går i disse forsvarsposisjonene. Det betyr ikke at du skal måtte finne deg i og bli behandlet sånn. Men om ikke begge setter seg med og skjønner at man ikke kommer noen vei med og krangle og ikke forstå hverandre, så må dere ha hjelp fra utenforstående til og klare det også. Vi kvinner føler oss ikke forstått og menn føler seg anklaget. 

Anonymkode: 83944...b4a

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Og du har altså vært misfornøyd i ti år med sexlivet? Og velger frivillig å vurdere ti år til? Jeg hadde ikke vært ti sekunder til i et slikt forhold… livet er da altfor kort til å ha et dårlig sexliv!

Anonymkode: 687bd...9bd

Vel når man har barn sammen så må man bruke litt mer enn ti sekunder på å vurdere å gå fra barnas far (eller mor). Med det sagt så er ikke alltid det riktige valget å bli, men det må være et godt gjennomtenkt valg hvis man skal gjøre barna til skilsmissebarn.

Ts, jeg kjenner meg igjen. Situasjonen vår er ikke helt lik og det er andre ting som gnager. Men din tenkemåte er veldig lik min og hans reaksjonsmønster kan være likt mannen min sitt. Jeg kjenner meg spesielt godt igjen i å vurdere hvorvidt man selv har vært perfekt før man kan tillate seg selv å være sur/skuffa over den andre. Jeg har begynt å tenke at dette er to personlighetstyper som ikke er kompatible. Med én som tenker veldig nøye gjennom hva og hvordan man kommuniserer, og en som bare blåser ut det de føler der og da så blir det mye frustrasjon. Har dere prøvd familievernkontoret? De tilbyr sinnemestringskurs. Vi var uheldige med terapeuten, men treffer man på riktig terapeut kan det bli bra.

Anonymkode: 989fb...551

[AnonymBruker]

Det er tydeligvis ikke sexlivet som er den største utfordringen her, men at du ikke kan si hva du føler før han går i forsvarsposisjon og legger det over deg. Jeg for min del hadde mistet all sexlyst med en sånn mann! Tro meg jeg vet hva jeg snakker om, man mister seg selv helt til slutt! Han har sitt reaksjonsmønster og om han ikke vil prøve å forandre det selv kommer det alltid til å være sånnt. Jeg har det iallefall MYE bedre uten min eks som også hadde et sånnt reaksjonsmønster. En sånn type mann gjør meg ulykkelig og hvorfor velge rt liv sånnt...

Anonymkode: 38c08...f65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vel når man har barn sammen så må man bruke litt mer enn ti sekunder på å vurdere å gå fra barnas far (eller mor). Med det sagt så er ikke alltid det riktige valget å bli, men det må være et godt gjennomtenkt valg hvis man skal gjøre barna til skilsmissebarn.

Ts, jeg kjenner meg igjen. Situasjonen vår er ikke helt lik og det er andre ting som gnager. Men din tenkemåte er veldig lik min og hans reaksjonsmønster kan være likt mannen min sitt. Jeg kjenner meg spesielt godt igjen i å vurdere hvorvidt man selv har vært perfekt før man kan tillate seg selv å være sur/skuffa over den andre. Jeg har begynt å tenke at dette er to personlighetstyper som ikke er kompatible. Med én som tenker veldig nøye gjennom hva og hvordan man kommuniserer, og en som bare blåser ut det de føler der og da så blir det mye frustrasjon. Har dere prøvd familievernkontoret? De tilbyr sinnemestringskurs. Vi var uheldige med terapeuten, men treffer man på riktig terapeut kan det bli bra.

Anonymkode: 989fb...551

Den respektløsheten som TS beskriver kvalifiserer til max ti sekunder til i et sånt forhold ja, etter å ha prøvd i ti år. Det er respekten som er problemet. Og at hun som nevnt allerede har brukt ti år av livet på det der. 

Anonymkode: 687bd...9bd

[AnonymBruker]

Jeg beklager, men denne tråden er for meg en påminner om hva jeg slapp. Jeg har kjærlighetssorg etter et kortere forhold som tok slutt av samme grunn. Jeg ble ikke sett og hørt i det jeg trengte når jeg tok det opp var jeg alltid vanskelig, krevende og det endte alltid opp med at han slengte med leppen på ett eller annet. 

En ufin kommentar fra meg. Men i sorgen min over ting som ikke ble er det godt å lese om hvordan det faktisk hadde kommet til å bli. 

 

Det er ikke å gjøre annet enn å avslutte. Han kommer alltid til å føle deg kritisert av de behovene du har og du kommer alltid til å føle deg nedverdiget og lite satt pris på. Dette har ikke en ende. Det er et mønster som ikke er mulig å bryte 

Anonymkode: 85619...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg beklager, men denne tråden er for meg en påminner om hva jeg slapp. Jeg har kjærlighetssorg etter et kortere forhold som tok slutt av samme grunn. Jeg ble ikke sett og hørt i det jeg trengte når jeg tok det opp var jeg alltid vanskelig, krevende og det endte alltid opp med at han slengte med leppen på ett eller annet. 

En ufin kommentar fra meg. Men i sorgen min over ting som ikke ble er det godt å lese om hvordan det faktisk hadde kommet til å bli. 

 

Det er ikke å gjøre annet enn å avslutte. Han kommer alltid til å føle deg kritisert av de behovene du har og du kommer alltid til å føle deg nedverdiget og lite satt pris på. Dette har ikke en ende. Det er et mønster som ikke er mulig å bryte 

Anonymkode: 85619...d8d

Signerer denne. Sånn av eksen min og pappaen til barna mine. I ettertid husket jeg at han kunne være frekk når han pratet med foreldrene sine også, den gangen burde det lyst et rødt flagg. Jeg har aldri opplevd å få så mye kjeft før av noen eller en som har respektert meg så lite som han. Vær glad for at du fant det ut på et tidligere tidspunkt!

Anonymkode: 38c08...f65

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis jeg tar opp noe som jeg reagerer på, han har brutt et løfte, e.l, så snur han det rundt til at jeg enten overreagerer, at jeg må jo se at han ikke gjorde det bevisst, eller at han mente det jo vel, eller at jeg burde se det fra et annet utgangspunkt, eller at jeg velger å ta mitt standpunkt kun for å skape splid, eller at jeg kunne jo bare latt det gå..  

Utfordringen er at disse tingene har blitt tatt opp over tid, vi snakker årevis. Rolig først, men nå er jeg ordentlig lei og sint. Jeg har fått lovnader om endring uttallige ganger, men det skjer ikke endring. Han kan gjøre samme greie/feil dagen etter.. Og han reagerer kraftig på å bli stilt spørsmål ved, eller hvis jeg tar opp noe.

Han har sagt han skal snakke med noen profesjonelle vedrørende sitt reaksjonsmønster, men ikke gjennomført.

Anonymkode: 931ec...9ec

Det du beskriver her høres ut som DARVO. Jeg opplevde dette i forhold med en mann som viste seg å være såkalt høytfungerende autist, og derfor hadde utfordringer med å sette seg inn i andres perspektiv etc. Jeg vet at folk også kan oppleve dette i relasjoner med folk med personlighetsforstyrrelser. Dine følelser er "feil" fordi det ikke var hans intensjon, og det er han det er synd på (selv om det var han som gjorde noe slemt mot deg).

Jeg gjorde som deg og kastet bort årevis på å ta opp ting, og  jobbe meg igjennom alle bortforklaringene  hans. Etterhvert forsøkte jeg å insistere på avklaring, det resulterte i raseriutbrudd og stadig verre oppførsel. Det hjalp ikke å forklare, resonnere, trygle eller be, og han ble ikke bedre av å snakke med profesjonelle.

Mitt tips er å avklare så fort som mulig om han har kapasitet til , og et ønske om å utvikle seg. Hvis ikke så blir det ikke noe bedre.

Anonymkode: 8847c...507

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Mitt tips er å avklare så fort som mulig om han har kapasitet til , og et ønske om å utvikle seg. Hvis ikke så blir det ikke noe bedre.

Anonymkode: 8847c...507

Dette, TS. 

Anonymkode: 72300...9f0

[Flintis]

AnonymBruker skrev (På 14.8.2023 den 1.50):

Jeg er så rådvill... vi er ungdomskjærester, vært sammen i over 15år, er gift og har barn.

Jeg er trist, lei meg, ukonsentrert, sint, seksuelt frustrert over å ikke få det jeg trenger, følsesmessig frustrert og ensom... Vi er i et tøft sted nå, og jeg er usikker om vi kommer oss igjennom.

Hvis jeg tar opp noe som jeg reagerer på, han har brutt et løfte, e.l, så snur han det rundt til at jeg enten overreagerer, at jeg må jo se at han ikke gjorde det bevisst, eller at han mente det jo vel, eller at jeg burde se det fra et annet utgangspunkt, eller at jeg velger å ta mitt standpunkt kun for å skape splid, eller at jeg kunne jo bare latt det gå..  

Utfordringen er at disse tingene har blitt tatt opp over tid, vi snakker årevis. Rolig først, men nå er jeg ordentlig lei og sint. Jeg har fått lovnader om endring uttallige ganger, men det skjer ikke endring. Han kan gjøre samme greie/feil dagen etter.. Og han reagerer kraftig på å bli stilt spørsmål ved, eller hvis jeg tar opp noe.

Han har sagt han skal snakke med noen profesjonelle vedrørende sitt reaksjonsmønster, men ikke gjennomført.

Mange ord, lite handling. Det frustrer meg og jeg blir så trist. 

Nå er det sexlivet vårt som er under lupen (igjen). Jeg har hatt behov for mer de siste...10årene.. ytret dette på en pen måte- uten gehør. I løpet av forholdet har han ikke tatt initiativ til å finne ut hva jeg liker, og lytter ikke når jeg sier hva det er. Denne gangen ble det konflikt fordi jeg etter en økt ikke kom, trengte bistand, og ble trist når han sovna istedefor å bistå meg. Jeg fortalte han min frustrasjon på mangel på klimaks og det som tenner meg (dette etter ukesvis uten klimaks for meg, hvor han har kommet hver gang). Han ble oppgitt og frustrert, og sa jeg var kravstor. Det endte i en heftig krangel. Jeg følte meg så utrolig liten. Jeg ble så såret og sint av reaksjonen hans... Jeg følte meg forlegen for å ha behov.

Jeg føler meg gal som må diskutere dette..

Jeg føler jeg må kjempe for å bli hørt, sett, og for å få den tilfredsstillelsen jeg trenger. Jeg kan få gehør noen dager etterpå, etter krangling. Men jeg føler at hans reaksjon har gjort situasjonen én million ganger verre. 

De siste dagene har jeg evaluert om jeg har gjort noe selv for å vedlikeholde vårt sexliv. For jeg kan ikke bli sint for noe jeg ikke gjør selv. Og ja, for eksempler har jeg: Jeg har spurt om jeg kan gjøre noe mer/anerledes, jeg har spurt hva han tenner på og gitt han det over lang tid, jeg tar initiativ til det jeg vet tenner han, jeg har kjøpt sexy undertøy, jeg har kjøpt sexleketøy, jeg har gitt tid og space, jeg har maset på sex, jeg har forsøkt å sette på porno, jeg har grått, jeg har vært sint, og nå forbanna. Jeg venter på å få initiativ tilbake.. 

..Jeg er så uendelig lei av å vente på handling, og lei av at når jeg ytrer mine behov så skal det bli møtt med diskusjon.

Jeg føler jeg i et hamsterhjul som spinner fort og jeg kommer meg ikke ut. Han blir sur og sier stygge ting, jeg blir utrolig trist og sint tilbake, så slenger jeg med leppa, sånn går det helt til jeg sier stopp og unngår og avviser han. Da blir han kjempesint.. Én dårlig spiral..

Noen som har vært borti det samme? Blir det bedre? Er dette manipulerende oppførsel, eller er jeg for sensitiv?

Hva bør jeg gjøre? Noen gode råd?

Anonymkode: 931ec...9ec

Jeg tenker at dere trenger ekstern hjelp til å finne ut hva dere vil ha i et forhold. Kanskje kan dere gi hverandre dette eller dere har blitt noen som dere ikke vil være sammen med.

Litt sånn hvem er jeg  hvem er du  hvem er vi, er det et vi  hvordan skal vi være? osv.

En utvikler seg fra ungdommen og i livet og ikke alltid i samme retning. En opptagelsesferd i seg selv og den andre kan være lærerikt.

[AnonymBruker]

Hvis han ikke gidder å tilfredsstille deg, så ikke gidd tilbake. Ber han om sex, så si at what goes around comes around. Og at hvis DU må tilfredsstille deg selv, får han også tilfredsstille seg selv. Og så tar du med deg vibratoren og går på badet.

Anonymkode: 9d262...4e5

[AnonymBruker]

Når jeg leser at du er kvinne og han er mann så er det første jeg tenker her at det kan vel så mye ha noe å gjøre med hvordan du tar opp ting. Dette ser du nok overhodet ikke selv da du har bestemt deg for at det er han som har problemer, også gaslighter du han nok i tillegg. For det MÅ jo være lov for deg å si fra ikke sant? Fordi du har jo rett? Det er jo ikke DIN feil at han reagerer sånn? Vel, så enkelt er det ikke. 

Her får vi også bare høre din versjon av virkeligheten. Da sminker man gjerne ofte bruden også. 

Anonymkode: 9ce91...34c