Gå til innhold

Triggere, traumer, vennskap


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Etter åresvis i terapi, har psyken min blitt mye bedre. Kptsd, depresjonen og angsten takler jeg bedre og mer verktøy for å håndtere det. Jeg begynte i sin tid med å lære å pusse tennene mine 2 ganger daglig, stå opp og spise et måltid iløpet av dagen. Så utgangspunktet mitt var dårlig. 

Årsakene ligger i en traumatisk barndom med seksuelle overgrep, omsorgssvikt, mobbing og vold. Hele oppveksten måtte jeg klare meg selv, og ingen voksne å støtte meg på. Jeg var et barn voksne kunne behandle dårlig og bruke. Jeg lærte ikke fundamentale ting som et barn skal lære. 

Men jeg er stolt over dit jeg har kommet. 

Lite trigger traumene mine lengre. Men jeg har en venninne som trigger de. Hun har tom gjort at jeg føler en ubehag når jeg bruker f.eks ordet traume. At traume ikke er så farlig og at traume er synonymt med kun noe vondt. 

For venninnen min bruker ordet traume, traume lidelser, depresjon og angst om det meste vondt. Alle har traumer som må behandles. Depresjon og angst er lett å komme ut av. Og man skal igjennom alle traumer for å bli en bedre person, det er en mening med det. Jeg mener det krever enormt med arbeid og hjelp fir å bli bedre. Og ikke alle blir friske. Det er hun uenig i. 

I mitt hode og av mine erfaringer blir dette helt feil. Både jeg og flere jeg kjenner har opplevd så drastiske og voldsomme ting. Og når andre forteller meg om slike ting, lytter jeg og støtter. Ikke behandler og vet alt om det, slik som venninnen min.

Jeg har tatt opp dette før med henne. Men hun ble da veldig sint og sa mye stygt til meg. Og etter dette eskalerte bruken av ordet traume. 

Jeg vet ikke om jeg klarer så mye mer av vennskapet, kun pga dette. Kanskje jeg bare er teit, men jeg føler nå at ordene traume, depresjon og angst er ord jeg ikke ønsker å bruke. Jeg sier bare tøft og utfordringer. Og hver gang hun bruker disse ordene er det noe som trigger meg, noen ganger mer enn andre. Hun anser det jeg har gått igjennom som bagateller og nødvendig, fordi hun mener jeg er ressurssterk og taklet det helt fint. 

Noen andre som har kjent på dette? Føler meg litt forvirret. 

 

Anonymkode: 370da...e42

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Kutt henne ut, og ta vare på deg selv.

Anonymkode: b61bc...628

❤️

Jeg tror kanskje hun trigger det kampmoduset mitt i meg. Det jeg alltid har måtte ha som barn for å overleve. Jeg har alltid blitt fortalt at det jeg har opplevd er min skyld, bare legg det bak deg og at det var alle andre som hadde det vondt, selv når jeg prøvde å ende livet. 

I dag er jeg jo ikke der. Jeg snakker sjeldent om det jeg har opplevd. Men hun vet hva jeg har gått igjennom. Vi har kjent hverandre siden vi var små. Jeg føler hun på en måte tråkker på meg og mine opplevelser, uten at jeg bringer det opp eller snakker om det. 

Jeg prøver å forstå meg selv samtidig henne. Men jeg føler jeg ikke kommer noen vei. Kanskje det er på tide å gi slipp. 

Ts

Anonymkode: 370da...e42

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...