Jeg klarer aldri å forstå "å tilgi noen er først og fremst positivt for din egen del"

[AnonymBruker]

Jeg har så utrolig lyst til å bli mindre bitter. Jeg hører dette med tilgivelse hos flere psykologer jeg går hos. Jeg har opplevd utroskap, mobbing, og veldig vonde opplevelser fra barndommen gjort av voksekpersoner. Jeg får beskjed at jeg får egen del bør tilgi dette sånn at JEG kommer meg videre. 

Men la oss si at jeg tilgir min største mobber da.  Ja jeg vet at man ikke trenger å tilgi fysisk men heller i tankene. Dog selv om det også byr meg i mot.

Men hvis jeg hadde tilgitt han. Så hadde han kanskje tenkt "tror jeg har vært litt for streng mot meg selv ang fortiden min, nå tilgidde nettopp hun der meg for noe jeg tenkte måtte være utilgivelig. Da var det ikke så ille det jeg gjorde, og kanskje jeg kan plage/erte/mobbe andre litt mer"

Eller eksen min. Om jeg hadde tilgitt han og kona. Så hadde de kanskje tenkt at ENDELIG seiret kjærligheten, javel så var vi utro mot eksene våre for å få hverandre, men nå er vi tilgitt og vi kan leve lykkelig resten av livene våres uten dårlig samvittighet. For hun vi trodde var helt knust over det vi gjorde har nå tilgitt oss!! 

Please kan noen forklare dette med tilgivelse og hvorfor det er så viktig.......

Anonymkode: 6a05b...852

[AnonymBruker]

Men poenget er vel at du stadig tenker på mobberen og eksen, og da lager de vonde følelser i deg. Tror du de tenker på deg daglig? Når du sitter i sofaen og koker, lever de livene sine og koser seg. Når du gir slipp og går videre slipper DU dette. 

Anonymkode: c00e9...57a

[AnonymBruker]

Man trenger ikke tilgi noen eller noe for å gå videre og ikke være bitter. 

Anonymkode: 4c90c...a70

[AnonymBruker]

Du har allerede fått profesjonell hjelp for dette, og de kunne ikke få deg til å forstå. Hva er det som får deg til å tro at noen ukjente på internett skal få deg til å forstå.

Det ligger i den enkeltes person natur å la ting ligge, gå videre med livet, å tilgi, å heve seg over skuffelser fra andre osv. 

Så har vi de personene som bare elsker å nære på alt det negative, de som ikke ønsker å tilgi, de som aldri hever seg over skuffelser fra andre - og som nekter å gå videre med livet. 

Paradokset med den siste gruppen personer er også at de bare ser seg selv, blir du syk så er de sykere, er du i en livskrise så er krisen deres større og mer alvorlig.  

Min erfaring gjennom et passelig langt liv er at jeg holder meg på en armlengdes avstand fra siste kategori. Det fører ikke noe godt med seg, de suger ut all energi av deg, og alt de klarer å snakke om er alt negativt.

Anonymkode: 4379b...542

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Man trenger ikke tilgi noen eller noe for å gå videre og ikke være bitter. 

Anonymkode: 4c90c...a70

Nemlig! Hvorfor skal man i det hele tatt vurdere å «tilgi» en som ikke har bedt om tilgivelse eller ikke fortjener det? Men det betyr jo ikke at man ikke bør legge det bak seg og se fremover i livet. Bitterhet fører ikke noe godt med seg.

Anonymkode: 07fb8...7bb

[Ananas.]

Poenget er vel ikke å tilgi dem ovenfor dem, men ovenfor deg selv. De trenger jo aldri å få greie på at du har endret holdninger eller standpunkt, men du vil få et enklere liv om du klarer å tenke «Ok, så skjedde det meg, nå må jeg finne veien videre» enn å gå rundt å nøste på det. «Tilgivelse» handler mest om å klare å lukke kapittelet og få mer følelsesmessig distanse til det som har skjedd. Snu fokus og gå videre. Så lenge du går rundt og bærer nag til folk, så gnager det også på deg. 

[Mwanafunzi]

På grunn av ting jeg opplevde, gikk jeg gjennom tanker om noe lignende. Jeg leste denne boken, og anbefaler den sterkt videre:

https://www.ark.no/produkt/boker/dokumentar-og-faktaboker/tilgivelse-9788293368052 

[ESFP]

Nei, du trenger ikke å tilgi. Ikke stress med det. Det er ikke noe du kan eller skal tvinge frem. Tullete psykologer som sier dette. Det får deg bare til å føle skam fordi du ikke klarer å gjøre som de anbefaler. 

Men du kan bli bedre på å sette grenser. Hver gang du kjenner på bitterhet, handler det om en grense som er overskredet. Vær nysgjerrig på bitterheten, finn ut hvilke grenser folk har tråkket over og tren på å uttrykke grensen. 

[applestories]

Jeg tror nok ulike personer har ulike forklaringer på hva det vil si å tilgi. Selv har jeg ikke helt klart for meg hva det "egentlig" betyr, nettopp av denne grunn.

Det psykologene dine kaller "tilgi" vil jeg heller kalle å gå videre. Å prøve å legge fra seg hva som har skjedd, å klare å slutte å tenke på det og la det plage deg i hverdagen. Å gi slipp, noen gjør det litt etter litt, for andre kommer det plutselig. For meg er ikke det å "tilgi", men det er denne varianten som først og fremst er positiv for deg selv.

[tirben]

Du behøver vel ikke si det til dem at du har tilgitt dem. Det er jo ikke for deres skyld du skal tilgi, men for din egen del. 

Forgive, not because they deserve forgiveness, but because you deserve peace.

Endret 13. august 2023 av tirben

[AnonymBruker]

Dette er klassisk. Offeret opplever mere overgrep ved å skulle presses til å tilgi sin overgriper av folk som egentlig er der for å hjelpe. Jeg har også opplevd heftig mobbing, og jeg har aldri, og kommer heller aldri til å tilgi dem noe som helst. Tilgivelse er en følelse som må komme innfri og kan ikke tvinges. Og du er ikke et dårlig menneske for å ikke tilgi dine voldsmenn.

Det jeg har kommet frem til at disse egentlig mener når de sier tilgivelse, er å la fortiden ligge og se fremover og legge fra deg bitterhet. Det er noe helt annet, og dette er sunt. Det er dette jeg har lært meg å gjøre, men skal ikke forveksles med tilgivelse.

Anonymkode: bd10f...3ef

[Kipling]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har så utrolig lyst til å bli mindre bitter. Jeg hører dette med tilgivelse hos flere psykologer jeg går hos. Jeg har opplevd utroskap, mobbing, og veldig vonde opplevelser fra barndommen gjort av voksekpersoner. Jeg får beskjed at jeg får egen del bør tilgi dette sånn at JEG kommer meg videre. 

Men la oss si at jeg tilgir min største mobber da.  Ja jeg vet at man ikke trenger å tilgi fysisk men heller i tankene. Dog selv om det også byr meg i mot.

Men hvis jeg hadde tilgitt han. Så hadde han kanskje tenkt "tror jeg har vært litt for streng mot meg selv ang fortiden min, nå tilgidde nettopp hun der meg for noe jeg tenkte måtte være utilgivelig. Da var det ikke så ille det jeg gjorde, og kanskje jeg kan plage/erte/mobbe andre litt mer"

Eller eksen min. Om jeg hadde tilgitt han og kona. Så hadde de kanskje tenkt at ENDELIG seiret kjærligheten, javel så var vi utro mot eksene våre for å få hverandre, men nå er vi tilgitt og vi kan leve lykkelig resten av livene våres uten dårlig samvittighet. For hun vi trodde var helt knust over det vi gjorde har nå tilgitt oss!! 

Please kan noen forklare dette med tilgivelse og hvorfor det er så viktig.......

Anonymkode: 6a05b...852

Poenget med det er så enkelt som at det å hate tar energi, og så lenge du går rundt og er sint, bitter og hateful, selv om de som gjorde whatever fortjener å hates, så tapper det fortsatt deg for energi. 

Det har ikke noe å gjøre med at den skyldige skal motta tilgivelse, det har å gjøre med at DU skal slippe å bære på det.

Du trenger ikke si det til dem engang, de trenger aldri å vite at de er tilgitt. Men DU bør tilgi dem i ditt eget hode for å slippe at det fortsetter å skade deg. Du ble emosjonelt skadet av at eksen var utro, og det gjorde vondt der og da, men du fortsetter å la skaden skje for hver dag du lar det påvirke deg. Gi slipp på det, så du lettere kan helbrede sårene.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tilgitt min verste mobber. For det er ikke alt som kan tilgis. Men jeg går ikke med bitterhet eller hevntanker, eller hadde gledet meg over personens eventuelle uflaks. Jeg er bare vanvittig likegyldig til hele personen, og mye mer enn jeg er til helt fremmede. Av typen at hvis noen andre får kreft synes jeg det er leit, hvis mobberen min får kreft blir det «javel, det betyr faktisk ingenting for meg».

Anonymkode: 4f69c...8ec

[AnonymBruker]

Å tilgi betyr ikke at det de gjorde var greit. Man trenger ikke tilgi, men å legge ting bak seg. Det var kjipt, det skjedde og nå har man sørget over det og valgt å fokusere på her og nå og fremtiden. Så er det jo en prosess å komme dit. H or lang tid det tar er individuelt,  men noen har en mer "hang" til å henge fast enn andre.. Men å være bitter er som å svelge gift og tro at andre skal dø av det. 

Anonymkode: 2e4cc...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har ikke tilgitt min verste mobber. For det er ikke alt som kan tilgis. Men jeg går ikke med bitterhet eller hevntanker, eller hadde gledet meg over personens eventuelle uflaks. Jeg er bare vanvittig likegyldig til hele personen, og mye mer enn jeg er til helt fremmede. Av typen at hvis noen andre får kreft synes jeg det er leit, hvis mobberen min får kreft blir det «javel, det betyr faktisk ingenting for meg».

Anonymkode: 4f69c...8ec

Ja det er faktisk den beste hevnen. 

Anonymkode: 2e4cc...d81

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det er faktisk den beste hevnen. 

Anonymkode: 2e4cc...d81

Hevn indikerer at man bryr seg. Og at dette er noen man mener at man har noe uoppgjort med. Hevn er irrelevant i dette (ikke meg du siterer altså).

Anonymkode: bd10f...3ef

[Anna Maria]

Jeg ser på det slik som dette. Når man spises opp av bitterhet, sinne og slike følelser, som absolutt kan være rettmessige, har man det likevel vondt selv. Først blir man utsatt for kanskje overgrep eller utroskap, noe som gjør sinnsykt vondt og som også kan være tungt å bære på. På den andre side bærer mange også på bitterhet og sinne. Og det hadde det jo vært greit å slippe å bære på. Problemet med å tilgi er ofte dette at i mange tilfeller fortjener kanskje ikke de som har forvoldt oss smerten vår tilgivelse. Ja min eks sa det direkte ut at han ikke ville ha min tilgivelse. Og han som utsatte meg for overgrep har hverken innrømt noe eller bedt meg om tilgivelse. Ofte hadde det kanskje vært lettere å tilgi om man fikk en  oppriktig beklagelse, at de oppriktig angret det som skjedde og ville ha tilgivelse. Det skjer slett ikke alltid. Personlig har jeg ikke tilgitt dem, men jeg er helt fri fra bitterhet og sinne. Det er et ord som heter forsoning, og det gir mye mer mening for meg. Jeg har hundre prosent forsonet meg med det som skjedde, både overgrep og utroskap, slik at jeg har kunnet gi slipp. Og da kjenner jeg mest på en slags likegyldighet rundt emnet og personene. Jeg er forsonet. Det som skjedde, skjedde. Jeg aksepterer det. Og da tenker jeg ikke sånn teologisk rundt begrepet. Jeg tenker tilgivelse er rettet mot noen, mens forsoning handler om meg. Om mitt indre.  For det er jo egentlig den andre veien tilgivelse burde gå. Det som er helt veldig viktig å holde fast på i dette er hvem som forvolder den andre vondt, og hvem som egentlig burde bedt om tilgivelse. Om noen klarer tilgi, er det jo fint, men for meg ble det en indre forsoning. Og resultatet av den reisen er også et sinn uten sinne og bitterhet. Aksept og forsoning. Tenk litt rundt det hvis du tror det kan gi litt mening. Uansett er det ikke gjort på en kveld. Jeg ønsker deg masse lykke til på reisen. 

[AnonymBruker]

Jeg trodde også før at å tilgi handlet om den andre. Jeg har opplevd veldig mye i mitt liv. Har hatt ptsd, og cptsd. Jeg har lært meg at å tilgi handler om å finne ut hva jeg ikke vil akseptere fra andre og deretter gå videre. Å tilgi noen handler ikke om å tenke at det personen gjorde var greit.

Anonymkode: ea88e...d6f

[AnonymBruker]

Kipling skrev (51 minutter siden):

Poenget med det er så enkelt som at det å hate tar energi, og så lenge du går rundt og er sint, bitter og hateful, selv om de som gjorde whatever fortjener å hates, så tapper det fortsatt deg for energi. 

Det har ikke noe å gjøre med at den skyldige skal motta tilgivelse, det har å gjøre med at DU skal slippe å bære på det.

Du trenger ikke si det til dem engang, de trenger aldri å vite at de er tilgitt. Men DU bør tilgi dem i ditt eget hode for å slippe at det fortsetter å skade deg. Du ble emosjonelt skadet av at eksen var utro, og det gjorde vondt der og da, men du fortsetter å la skaden skje for hver dag du lar det påvirke deg. Gi slipp på det, så du lettere kan helbrede sårene.

Jeg skjønner ikke hva dette har med tilgivelse å gjøre? Det er langt fra hat til tilgivelse, jeg har ikke noe behov for å tilgi, og dersom noen hadde krevd det av meg, hadde jeg nok opplevd det som en form for bagatellisering av det jeg har vært gjennom. Det at jeg ikke har tilgitt betyr hverken at jeg har det vondt i dag, eller at jeg er bitter og hatefull. 

Jeg har mange vonde ting bak meg, men går ikke rundt å hater eller er bitter. Jeg har lagt ting bak meg, og jeg har gått videre. De som skadet meg er ikke lenger en del av livet mitt. Jeg bruker overhodet ingen energi på dem, hvor de er, hva de gjør og hvordan de har det er fullstendig likegyldig for meg. Jeg har det bra sånn. Jeg skjønner ikke på hvilken måte jeg skulle fått det bedre av å tilgi? 

Anonymkode: 06301...a05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har så utrolig lyst til å bli mindre bitter. Jeg hører dette med tilgivelse hos flere psykologer jeg går hos. Jeg har opplevd utroskap, mobbing, og veldig vonde opplevelser fra barndommen gjort av voksekpersoner. Jeg får beskjed at jeg får egen del bør tilgi dette sånn at JEG kommer meg videre. 

Men la oss si at jeg tilgir min største mobber da.  Ja jeg vet at man ikke trenger å tilgi fysisk men heller i tankene. Dog selv om det også byr meg i mot.

Men hvis jeg hadde tilgitt han. Så hadde han kanskje tenkt "tror jeg har vært litt for streng mot meg selv ang fortiden min, nå tilgidde nettopp hun der meg for noe jeg tenkte måtte være utilgivelig. Da var det ikke så ille det jeg gjorde, og kanskje jeg kan plage/erte/mobbe andre litt mer"

Eller eksen min. Om jeg hadde tilgitt han og kona. Så hadde de kanskje tenkt at ENDELIG seiret kjærligheten, javel så var vi utro mot eksene våre for å få hverandre, men nå er vi tilgitt og vi kan leve lykkelig resten av livene våres uten dårlig samvittighet. For hun vi trodde var helt knust over det vi gjorde har nå tilgitt oss!! 

Please kan noen forklare dette med tilgivelse og hvorfor det er så viktig.......

Anonymkode: 6a05b...852

Jeg har ikke noe behov for å tilgi, men jeg sliter heller ikke med bitterhet. Tenker ikke på det i hverdagen og min manglende tilgivelse er ikke ment som et instrument for å straffe andre eller kontrollmekanisme for at andre skal forstå sine moralske feilsteg. For i praksis så driter mange i om andre tilgir dem eller ikke så lenge de får være i fred. Ute av syne, ute av sinn. 

 

Anonymkode: abcdb...119