Hvorfor tar samliv slutt?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en diskusjon her forleden om hvorfor langvarige forhold tar slutt. Skulle gjerne hørt andres meninger og erfaringer. Jeg vet selvsagt at mange forhold tar slutt fordi det er vold og mishandling i forholdet.  Men dersom man ser bort fra de veldig destruktive forholdene:

Handler det om at man rett og slett bare om at slutter å elske og prioritere hverandre, eller handler det om noe annet? 

 

Jeg vet hva svaret er for mitt samliv, men vil gjerne høre fra andre. 

Anonymkode: 94c5f...deb

[ESFP]

Jeg tror de fleste forhold tar slutt fordi det aldri var ekte kjærlighet i utgangspunktet, og fordi man forventer noe av et annet menneske som ikke kan forventes. 

Forelskelse er noe annet enn kjærlighet. Mange tenker at man hører sammen bare fordi det startet med en forelskelse, så blir man i lange forhold som ikke burde vært noe av. Når rusen er forbi, forsøker mange å endre partneren sin. Egentlig liker de ikke partneren en gang. Kjærlighet er et valg og daglige handlinger. For å kunne elske en annen må man akseptere personen som hen er og for å kunne akseptere en annen må man først akseptere seg selv. Mange skjuler deler av seg selv for seg selv og partner. Skam. Og så tør man ikke ha de åpne og sårbare samtalene som kreves for å komme nær og for at kjærlighet skal utvikle seg. 

Forventninger: vi forventer ubetinget kjærlighet. Det kan kun en forelder gi til sitt barn og ikke en partner. Vi forventer at en partner skal dekke alle behov. Det er alt for mye å forvente av ett menneske. Vi forventer at partner skal være tankeleser fordi vi selv ikke vet hva vi trenger eller tør å be om det. 

 

[AnonymBruker]

Uenigheter om økonomi.

Uenigheter om arbeidsfordeling og byrder (lønnet arbeid, barnepass, husarbeid).

Dårlig match av personligheter, slik at det blir mange konflikter og krangling.

Utroskap.

I mange tilfeller er det forelskelse som holder noen sammen. Når forelskelsen naturlig nok forsvinner etter ei stund kan det være at en av partene ikke klarer å leve uten forelskelse.

Anonymkode: e6509...c8e

[AnonymBruker]

Egoisme 

Anonymkode: 9ffcf...2a2

[AnonymBruker]

"Vokser fra hverandre".

Har selv opplevd dette. Var sammen med en mann i flere år, elsket han så høyt. Vi ble sammen da vi var unge. Vi forandret oss mye den tiden vi var sammen. Det var ikke en gang slik at vi "drev fra hverandre", vi bare ønsket ulike ting for fremtiden og skjønte at det ikke kom til å funke fremover. Det var vondt og vanskelig, men riktig. Det var mye større enn en forelskelse. Det var kjærlighet.

Det er også de som forandrer seg i forbindelse med svangerskap og det å få barn. Mennesker er i stadig vekst og endring, noe som ikke alltid kan planlegges eller samkjøres med partners utvikling og vekst. 

Videre er det parforhold som ikke tåler sykdom. Man kan elske hverandre med hele sitt hjerte, men så får man det ikke til å fungere når den ene får sykdom som preger livet på en eller annen måte. Noen ganger tappes "kontoen" i et forhold fortere enn man klarer å fylle den opp, dessverre.

Anonymkode: 034d6...450

[AnonymBruker]

Stamina. Ikke alle har nok av det. De fokuserer på kjærestens eventuelle feil framfor ytre problemer. Eller det var ikke en god nok match i utgangspunktet. 

Anonymkode: 73979...38f

[AnonymBruker]

Det å få barn sammen viste meg hvor lite respekt han hadde for meg, og at han egentlig ikke brydde seg om meg i det hele tatt. 

Anonymkode: 5362c...020

[AnonymBruker]

Folk blir lei, slutter å legge ned en innsats og tar hverandre for gitt. De tror gresset er grønnere på den andre siden. De treffer noen andre. Som oftest skal det mye til for å erstatte et partnerskap man har opparbeider gjennom lang tid. Selv om det selvsagt kan være andre grunnet til at det er lurt å gå fra hverandre.

Anonymkode: f1b2e...d8a

[AnonymBruker]

"Vokser fra hverandre", er vel en greie.

Si at du gifter deg med han du møtte da du var 21.. det er jo ikke så rart at man er forskjellige 5-10-20 år senere. Bare tenker på de jeg falt for da jeg var i 20-årene, de er ikke de samme som i dag når jeg er 40. Jeg er ikke den samme nå når jeg er 40 som da jeg var 20, hadde jo knapt funnet meg sjæl da. Så med mindre man vokser i helt samme spor og retning så kan det bli et gap der. Så hvordan skal du vite hvem du kommer til å elske og trives sammen med de neste hundre år. For meg er det nesten unaturlig at forhold varer så lenge som de gjør, mange forhold er jo også på "overtid" og sammen bare av vane og barn og økonomi osv. Må en skikkelig midtlivskrise eller utroskap til for å komme seg ut.

Så noen ganger så tror jeg at en person som var rett for deg den gang da, ikke nødvendigvis er rett for deg år senere. Dessverre. Noen vokser jo også sammen selvsagt. 

Og så er det jo det klassiske med at man bare ender som venner eller Familien AS, og ikke kjærester eller elskere. Sex og begjær dør ut, og ingenting er spesielt spennende eller gøy med partner lengre.

Anonymkode: fb997...bd1

[AnonymBruker]

Sånt er det vel gjort ganske grundige undersøkelser på, så om du googler får du bedre svar enn synsing. 

Mener både fordeling av oppgaver i heimen og økonomi er høyt oppe på lista. 

For egen del har mitt andre langvarige forhold gått i vasken nylig pga utroskap. Forrige mann var også utro. Ingen av de ville forlate meg da jeg avslørte utroskapen, begge har ønsket tilgivelse og lovet gull og grønne skoger. Noe som ikke har vært aktuelt. 

Anonymkode: 0ce84...553

[Gjest Mysticgirl]

Fordi  mange menn ikke vil høre etter eller ta ting innover seg, men lever i en rosa boble og tror at alt skal ordne seg, så får de sjokk når bruddet er et faktum og skjønner ingenting, til tross for advarsler og ting tatt opp over tid. Det er i alle fall mine erfaringer. Selvsagt kan det være andre grunner, men jeg gidder ikke å være sammen med en fyr som ikke gjør meg lykkelig. Til det er livet for kort ❤️ 

[AnonymBruker]

Noen menn endrer seg kanskje litt og ikke til det bedre.. Man vet kanskje ikke alltid hvordan partneren egentlig er å bo med, før det er forsent. I langvarige forhold så skjer det ting- kanskje det er utroskap, økonomiske utfordringer, sykdom som tærer på, noen havner i 40 års krisa og "klikker" litt, andre igjen takler ikke sorg og "klikker" Kun venner, lite passion, blir lei hverandre. Og til slutt bare "håpløs" mannfolk.. 

Anonymkode: 7372a...1d3

[Friluftsmann70]

Tror veldig mange tar forholdet for gitt. En prioriterer ikke å dyrke forholdet. 

En setter ikke av tid til å være kjærester, verdsetter ikke den andre.

Da glir en mer og mer fra hverandre. 

Og til slutt er en bare venner som bor under samme tak. 

Tror også opp i dette ofte handler å ikke se den andres seksuelle behov,  sex og nærhet er viktig i et forhold og det må dyrkes 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

"Vokser fra hverandre", er vel en greie.

Si at du gifter deg med han du møtte da du var 21.. det er jo ikke så rart at man er forskjellige 5-10-20 år senere. Bare tenker på de jeg falt for da jeg var i 20-årene, de er ikke de samme som i dag når jeg er 40. Jeg er ikke den samme nå når jeg er 40 som da jeg var 20, hadde jo knapt funnet meg sjæl da. Så måed mindre man vokser i helt samme spor og retning...

Anonymkode: fb997...bd1

Men det er jo akkurat det samme i forhold som varer. Også der utvikler folk seg, får nye erfaringer, utfordringer og ønsker. Og ikke alltid i samme takt. 

Anonymkode: 73979...38f

[Trolltunge]

Man slutter med å være gode med hverandre og for hverandre, og viljen til god kommunikasjon og å forstå hverandre forsvinner da. Begge blir gjerne såre og ser kun sin side, sin smerte og sine savn i situasjonen, og så blir man enda verre mot hverandre, og snipp, snapp, snute. 

[AnonymBruker]

Kvinnen mister lysten på sex (med mannen)

Mannen mister lysten på gode ord og kyss (med kvinnen).

Noen år, og så er man som søsken/kamerater (i beste fall) som drifter A/S hus og familie.

Noen tar til takke med det. Andre tenker at livet må ha mer å by på og går.

Anonymkode: c93c4...3c7

[AnonymBruker]

Mine forhold har i alle fall ikke tatt slutt fortid jeg har sluttet å elske en person. Det har tatt slutt fordi vi hadde forskjellige behov, og til syvende og sist klarte ikke min segner å fylle mitt behov og jeg følte meg oftere ille i relasjonen enn bra.

De to siste bruddene mine har vært veldig vonde, for jeg elsket personen og det var veldig vondt at den ikke klarte å endre seg på det å møte meg og mine behov. Han var fornøyd men ikke fornøyd nok til at vi passet sammen og følte oss møtt, sett og forstått. 

Det er bedre å være alene enn å sitte igjen med en person man elsker og føle deg lite verdsatt. Der blir dobbelt vondt sammenlignet med å være alene 

Anonymkode: 0328a...00f

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (3 minutter siden):

Man slutter med å være gode med hverandre og for hverandre, og viljen til god kommunikasjon og å forstå hverandre forsvinner da. Begge blir gjerne såre og ser kun sin side, sin smerte og sine savn i situasjonen, og så blir man enda verre mot hverandre, og snipp, snapp, snute. 

Syntes dette var veldig godt sagt!

Anonymkode: 0328a...00f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men det er jo akkurat det samme i forhold som varer. Også der utvikler folk seg, får nye erfaringer, utfordringer og ønsker. Og ikke alltid i samme takt. 

Anonymkode: 73979...38f

Ja, alle vokser ikke fra hverandre. Alle forhold tar heller ikke slutt. Det var bare et av mange perspektiv eller årsaker til at noen forhold tar slutt. 

Anonymkode: fb997...bd1

[Gjest Paramount]

Kortversjonen er at menn blir gubbete, og kvinner blir kjerringer. Dersom dette ikke skjer innenfor noen lunde samme tid, blir det problemer. Mann og kjerring går ikke sammen, gubbe og kvinne går heller ikke bra.