Er ikkje besteforeldrene interessert?

[AnonymBruker]

Vi har to fantastiske born, og bror min har òg to herlege ungar! Han gjekk bort frå samboaren sin, medan eg er gift og står fast ved det.

Vi lever alle i denne vesle bygda vår, der avstanden mellom oss berre er kort, men samtidig kjennes det som om heile bygda ser kvar minste ting vi gjer (det fryktelege bygdedyret...). Det er ein bygd stor nok til å gje litt rom for anonymitet, men ikkje stor nok til at ikkje alle kjenner alle på kryss og tvers.

Eg får stadig høyre kommentarar frå andre om kor fantastiske mine foreldre er med barnebarna. Dei tek dei med på utallige spennande eventyr, møter dei på stranda og på fjellstova, hentar og bringer dei hit og dit. Eg høyrer stadig at ikkje alle har den same flaksen.

Men realiteten er ei anna: mine barn er sjeldan saman med besteforeldra sine. Og når dei først er der, er det knapt ein gong kvar andre månad i gjennomsnitt. Og då er det vanlegvis saman med brorsbarna, sidan han har dei annakvar veke.

Eg har begynt å lure på om kommentarane beror på at foreldra mine prioriterer brorsbarna i dei vekene han har dei. Det slår meg at kanskje mine foreldre ikkje har interesse for eit nært forhold til mine barn?

Mine barn tilbringer tid med besteforeldra sine berre når mine to nevøer er til stades, og det hender dessutan berre sporadisk. Eg klarer ikkje å forstå kva mine barn har gjort for å fortene å bli haldne på armlengdes avstand på denne måten. Det gjer vondt.

Anonymkode: 71f89...312

[AprilLudgate]

Hvorfor tolker du det sånn?

Kan det være besteforeldrene tenker ungene har glede av hverandre?

 

 

[AnonymBruker]

Ikke mine barn sa jeg når de snakket om hvor mye de passet barn.

Vi vet det svarte de. 

Anonymkode: 8a550...0f1

[AnonymBruker]

Dette er kjent…

Alltid synd på den skilte og barna. Kanskje de prøver å gjøre det så hyggelig som mulig når han har barna? Kanskje de er litt flaue/fortvila over bruddet, at de helt glemmer at barna til dere som holder sammen også trenger oppmerksomhet?

Anonymkode: aafd6...f40

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (19 minutter siden):

Hvorfor tolker du det sånn?

Kan det være besteforeldrene tenker ungene har glede av hverandre?

 

 

Da skulle borna mine vore der annakvar veke, ikkje annakvar månad?

Ungene hans er oftare hjå meg enn mine er hjå besteforeldra!

Anonymkode: 71f89...312

[AnonymBruker]

Hva svarte dine foreldre på dette, eller har du ikke tatt det opp med de?

Anonymkode: a17fe...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hva svarte dine foreldre på dette, eller har du ikke tatt det opp med de?

Anonymkode: a17fe...a23

Eg har ikkje tatt det opp med dei. Eg var klar over det, men no merkar eg det stadig meir etter kvart som borna mine blir eldre. Dei snakkar med venner, og ikkje minst med foreldra til desse venene.

Anonymkode: 71f89...312

[AnonymBruker]

Akkurat slik her og. Møter folk som er såååå imponert over hvor flinke mine svigerforeldre er som alltid henter, kjører, passer osv sine barnebarn…… de har ikke møtt mine barn på 3-4 år, og spør aldri etter dem heller.

Anonymkode: 339bb...fec

[Sententia]

Når jeg får de kommentarene, svarer jeg «det er ukjent for meg». 
 

det er heldigvis bare ene settet med besteforeldre. De andre to er fantastiske! Med barnebarn på alle sider. 

[Brunello]

Slikt som dette skyldes som oftest ett av to forhold

Enten at barna til et av besteforeldrenes barn trenger at de spiller opp mer.

Eller at det er mye hyggeligere å passe barna til et av barna sine. Når jeg leser på kvinneguiden over alle typer regler og forventninger noen har, forstår jeg godt at besteforeldrene ikke gidder.

[AnonymBruker]

Jeg vet om flere i den generasjonen som prioriterer sin sønn i steder for sin datter. Lurer på om det er mer stas med menn for noen. 

Mine besteforeldre prioriterte mine søskenbarn igjennom hele oppveksten, det kom nok av at det var mer tak i min mor enn søskenet hennes. Søskenbarn ble passet og kjørt rundt , og fikk være med på sydentur. Hytteturer ble alltid lagt til deres skoleferie.  etc. 

Anonymkode: 9eb75...f88

[AnonymBruker]

Ikke helt ulikt som her hos oss. Vi har bare ett barn foreløpig, snart 3 år. På de 3 årene har mormor vært innom en håndfull ganger max. Ikke som på besøk, for å sitte ned å bli kjent med barnet, men mer praktisk, for å hente noe, låne noe eller andre ærender.  Morfar kommer aldri utenom bursdagsfeiring. På de to bursdagene vi har holdt har de sittet i en times tid før de har en unnskyldning for å gå hjem. 

Vi er naboer, og de er pensjonister. Jeg passer på å ta turen innom de med jevne mellomrom for at barnet skal kjenne besteforeldrene sine. 

Får også stadig kommentarer om hvor heldig vi og barna er som har så gode besteforeldre rett ved. Hehe... Jeg bare jatter med, og sier ja, vi er heldige 😄

Og så har jeg lært noe viktig om hvilken bestemor jeg selv vil være, om jeg blir så heldig en gang. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 71fc4...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Dette er kjent…

Alltid synd på den skilte og barna. Kanskje de prøver å gjøre det så hyggelig som mulig når han har barna? Kanskje de er litt flaue/fortvila over bruddet, at de helt glemmer at barna til dere som holder sammen også trenger oppmerksomhet?

Anonymkode: aafd6...f40

Her og er det sånn. Aldri passet våre, men de andre, hele tiden. Og de har allerede mange besteforeldre som stiller opp. Vi har ingen. Barna merker det jo når de vokser opp, at de aldri får lov å være med besteforeldrene men det får kusiner og fettre. Urettferdig og trist for barna, og for de voksne! Men det var sånn i oppveksten og til mannen min. Han måtte klare seg selv og den andre fikk hjelp,pass og penger til alt. Lurer jo på hvorfor enkelte får barn når de holder på sånn! Kan du snakke med de? Si at no er det en del folk her som har sagt at de er så flinke å passe barnebarn og så ofte og alt de finner på. Hvorfor ikke deres? De vil jo merke det etterhvert om de ikke allerede hjør det! Her skrøt kusinen og fetteren til våre så de visste det jo uansett hvor mye vi prøvde å skjerme de for det!

 

 

Anonymkode: 3bdd4...25c

[AnonymBruker]

Brunello skrev (1 time siden):

Slikt som dette skyldes som oftest ett av to forhold

Enten at barna til et av besteforeldrenes barn trenger at de spiller opp mer.

Eller at det er mye hyggeligere å passe barna til et av barna sine. Når jeg leser på kvinneguiden over alle typer regler og forventninger noen har, forstår jeg godt at besteforeldrene ikke gidder.

Dei var mykje meir til stades hjå desse borna då han enno var saman med dama si. Då meinte dei at ungene hans var meir krevjande, og at det var synd på sambuaren hans, og derfor ville dei vere der for dei ei tid. Eg hadde jo aldri sett føre meg at mine barn skulle verte så til dei grader plasserte på sidelinja. Det er ingen stor aldersforskjell eller noko slikt.

Me har òg vore mykje meir avslappa med omsyn til reglar og slikt enn dei. Der er det klager på at gåvene er for dårlege, og lange lister over kva som er lov og ikkje i matvegen osb. dersom ein skal ha oppsyn med ungene i meir enn 5 minutt.

Anonymkode: 71f89...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet om flere i den generasjonen som prioriterer sin sønn i steder for sin datter. Lurer på om det er mer stas med menn for noen. 

Mine besteforeldre prioriterte mine søskenbarn igjennom hele oppveksten, det kom nok av at det var mer tak i min mor enn søskenet hennes. Søskenbarn ble passet og kjørt rundt , og fikk være med på sydentur. Hytteturer ble alltid lagt til deres skoleferie.  etc. 

Anonymkode: 9eb75...f88

Enig i at det kan være kjønnsrelatert. Den eldre generasjonen tror nok at en enslig far trenger mer støtte enn en dame. Har hørt om at sønner i en familie blir oftere bedt på middag enn sin søster f.eks.

Anonymkode: aafd6...f40

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Enig i at det kan være kjønnsrelatert. Den eldre generasjonen tror nok at en enslig far trenger mer støtte enn en dame. Har hørt om at sønner i en familie blir oftere bedt på middag enn sin søster f.eks.

Anonymkode: aafd6...f40

Kan ligge noe i dette….

Jeg hadde minnet om at du har forståelse for den delen TS - men for ungene blir dette litt sårt.

Altså at noen barn får vesentlig mer sosialt samvær enn andre. 

[Mt3]

Kan det være så enkelt som at din bror ber de om å passe, ber de om å hente, sier at han ønsker hjelp med barna?

Eller det kan være at dine foreldre synes synd på dine tantebarn fordi foreldrene er skilt.

Eller de har bestandig gjort forskjell men at du først nå har lagt ekstra godt merke til det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ikke helt ulikt som her hos oss. Vi har bare ett barn foreløpig, snart 3 år. På de 3 årene har mormor vært innom en håndfull ganger max. Ikke som på besøk, for å sitte ned å bli kjent med barnet, men mer praktisk, for å hente noe, låne noe eller andre ærender.  Morfar kommer aldri utenom bursdagsfeiring. På de to bursdagene vi har holdt har de sittet i en times tid før de har en unnskyldning for å gå hjem. 

Vi er naboer, og de er pensjonister. Jeg passer på å ta turen innom de med jevne mellomrom for at barnet skal kjenne besteforeldrene sine. 

Får også stadig kommentarer om hvor heldig vi og barna er som har så gode besteforeldre rett ved. Hehe... Jeg bare jatter med, og sier ja, vi er heldige 😄

Og så har jeg lært noe viktig om hvilken bestemor jeg selv vil være, om jeg blir så heldig en gang. 

 

 

 

 

 

Anonymkode: 71fc4...dcc

Har det helt likt som dette. Sårt at de er supre besteforeldre for sine andre barnebarn.

Anonymkode: a2e14...893