Normalt å bli introvert med alderen?

[AnonymBruker]

Hei!

Er 25 år gammel. Alltid vært veldig glad i å være med venninner, men de siste månedene (kanskje egentlig det siste året), har jeg merket at jeg føler meg helt tappet for energi etter at jeg er med folk. Selv om jeg synes det er hyggelig.. Var med noen venninner i går, og i dag er jeg så sliten og slapp. Føler det er sånn ofte etter å ha vært med venninner, egentlig hver gang. Men jeg var ikke sånn før, så lurer på om å bli mer og mer introvert er noe man kan bli med alderen? Forstår meg ikke helt på meg selv, skulle ønske jeg hadde mer energi i dag bare.

Anonymkode: e4b16...af5

[AnonymBruker]

Tenker jo på at vi som mennesker er sosiale vesener. Hvorfor blir man da så tappet for energi av å være sosial?😅

Anonymkode: e4b16...af5

[AnonymBruker]

Kan være du alltid har vært introvert, men at du har levd mer ekstrovert (for det er jo det som er mest sosialt akseptert). Nå har du blitt mer bevisst på egne følelser og behov, noe du kanskje ikke var før.

Vær våken for om det er noen som tapper deg mer enn andre. Jeg er introvert, men kan likevel oppleve at jeg får energi av andre. Men veldig mange, suger bare energien ut av meg. Pass på at du får nok hvile mellom hver gang så du får hentet deg ordentlig inn. Da er det lettere å være sosial. 

Anonymkode: 57e48...60b

[AnonymBruker]

Jeg klikket meg inn for å svare at jeg har mye mindre FOMO, og oftere takker nei, da det er godt å bare være hjemme. Særlig hater jeg når noe/noen ødelegger en fredags kveld på sofaen med mannen.

Men så er jeg i 40-årene. 25 var litt ungt. Da tror jeg heller det stemmer at du alltid har vært introvert. 

Anonymkode: 885f8...3ad

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg klikket meg inn for å svare at jeg har mye mindre FOMO, og oftere takker nei, da det er godt å bare være hjemme. Særlig hater jeg når noe/noen ødelegger en fredags kveld på sofaen med mannen.

Men så er jeg i 40-årene. 25 var litt ungt. Da tror jeg heller det stemmer at du alltid har vært introvert. 

Anonymkode: 885f8...3ad

Jeg forstod ikke at jeg var introvert før jeg var 40 år.

Anonymkode: 57e48...60b

[AnonymBruker]

Kanskje jeg alltid har vært det, har ikke tenkt noe særlig over det før nå. På VGS stod jeg noen ganger over å dra ut, selv om venninnene mine dro ut hver eneste helg. Men har alltid trivdes godt med venninnene mine, og vet ikke om jeg følte på at jeg følte meg tappet for energi før. Nå er jeg på skolen fra 8-16 man-fre, så er jo sosial med studiegjengen min osv. Men så har jeg venninner utenom som jeg ønsker å ta vare på også! Har ikke veldig mange venner, har alltid tenkt at jeg vil ha et par gode venner enn mange ikke fullt så gode. 

Det er vel det at man blir sliten etter sosialt samvær som kjennetegner at man er introvert? Føles litt vanskelig å finne en balanse når man trives med venninner, men blir sliten av det også. Noen råd?   Når jeg tenker meg om har jeg faktisk lagt merke til at jeg føler det noen ganger gir meg energi og andre ganger ikke, selv om det er snakk om samvær samme person. Så har vel kanskje noe med min dagsform å gjøre. Uff føler det må være mye enklere å være ekstrovert i dagens samfunn! Men kanskje det bare er mitt hode.

Anonymkode: e4b16...af5

[AnonymBruker]

Jeg føler jo livet på et vis har blitt mer seriøst. Ønsker å få gode karakterer, betaler leie, har månedlige utgifter osv. Tenkte på at det kanskje kan ha noe med den overgangen å gjøre også?  

Anonymkode: e4b16...af5

[AnonymBruker]

Tror ikke det har noe med alderen å gjøre. 

Anonymkode: cee14...975

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg forstod ikke at jeg var introvert før jeg var 40 år.

Anonymkode: 57e48...60b

Men da må du ha vært sliten i ganske mange år? 

Jeg er ikke i noen av båsene. Trives hjemme i eget selskap. Men får også energi av å være med andre, og setter pris på den tiden. 

Men med alderen har behovet for å bare slappe av hjemme blitt større, og frykten for å "miss out" nærmest forsvunnet. 

Anonymkode: 885f8...3ad

[skreppamedleppa]

Jeg tror en blir bedre kjent med seg selv etterhvert som vi blir eldre. At en kjenner etter hva som egentlig er ok, hva som er påfyll og hva som tapper. I tenårene og tidlig voksen skal en like visse ting, en skal følge moten samme hvor lite pent det egentlig er, en skal like å være ute på vift, gjevnaldrende forventer en viss sosial kontakt, og de som ikke har dette tvinger seg i større grad til å følge normen, fordi en blir utstøtt i større grad og en bryr seg mer om den store flokken enn når en blir eldre og har funnet kvaliteten i sitt eget liv uavhengig av hva alle andre gjør. En lever etter konseptet FOMO istedenfor JOMO

Så mange faker i større grad når en er ung og finner seg selv i større grad når en får noen år på beina. 

En får også andre interesser når en blir eldre. En vet av erfaring at den store festen, blir skjeldent så bra som promoteringen forhånd og en gjør andre valg. Eller kroppen og psyken trenger andre ting. FOMO blir til JOMO helt uten at en tenker på det. 

Jeg "bjuder" på i sosiale selskap, er veldig glad i vennegjengen, men viss jeg har noe på tapeten både lør og søn med andre så føler ikke jeg at jeg har hatt helg. Da har jeg ikke fått ladet batterier og jeg går i 12 dager uten å få lagt til lading og det er av og til utslitende selv om jeg har det veldig kjekt med folk jeg er glad i. Men jeg har alltid vært slik, var kanskje bedre og "fake it til you make it" i tenårene men glad jeg ikke gjør det igjen 😊 Embrace yourself..

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Kanskje jeg alltid har vært det, har ikke tenkt noe særlig over det før nå. På VGS stod jeg noen ganger over å dra ut, selv om venninnene mine dro ut hver eneste helg. Men har alltid trivdes godt med venninnene mine, og vet ikke om jeg følte på at jeg følte meg tappet for energi før. Nå er jeg på skolen fra 8-16 man-fre, så er jo sosial med studiegjengen min osv. Men så har jeg venninner utenom som jeg ønsker å ta vare på også! Har ikke veldig mange venner, har alltid tenkt at jeg vil ha et par gode venner enn mange ikke fullt så gode. 

Det er vel det at man blir sliten etter sosialt samvær som kjennetegner at man er introvert? Føles litt vanskelig å finne en balanse når man trives med venninner, men blir sliten av det også. Noen råd?   Når jeg tenker meg om har jeg faktisk lagt merke til at jeg føler det noen ganger gir meg energi og andre ganger ikke, selv om det er snakk om samvær samme person. Så har vel kanskje noe med min dagsform å gjøre. Uff føler det må være mye enklere å være ekstrovert i dagens samfunn! Men kanskje det bare er mitt hode.

Anonymkode: e4b16...af5

Man kan være introvert og også like å være sosial. Det er veldig misforstått at introverte mennesker aldri liker å omgås andre. 
Å bli sliten etter sosialt samvær er vanlig for introverte, og dagsformen din vil helt klart spille enn rolle inn. Hvem du omgås med vil også spille inn.

Du må rett og slett lære deg å finne en balanse mellom sosialt og egentid. Lære deg å kjenne etter. "Har jeg nok overskudd til sosialt i dag, eller bør jeg hvile". Vær flink til å lytte til kroppen. 

Anonymkode: 57e48...60b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Men da må du ha vært sliten i ganske mange år? 

Jeg er ikke i noen av båsene. Trives hjemme i eget selskap. Men får også energi av å være med andre, og setter pris på den tiden. 

Men med alderen har behovet for å bare slappe av hjemme blitt større, og frykten for å "miss out" nærmest forsvunnet. 

Anonymkode: 885f8...3ad

Nå og da, helt sikkert. Men ikke noe jeg tenkte særlig over eller som gikk utover helsen. Men jeg husker jeg kunne fort føle meg invadert av andre, det var visse ting rundt det sosiale jeg ikke likte (f.eks uanmeldt besøk, settinger med for mange mennesker etc,) hvor personligheten min kunne endres. Men jeg forstod ikke sånt da, det var en befrielse å forstå at jeg var introvert og bare trengte å lære meg å sette grenser. 

Anonymkode: 57e48...60b