Ulik sexlyst - er det egentlig over for oss?

[AnonymBruker]

Mannen min har aldri hatt stort sexlyst, mens jeg er i andre enden av skalaen. Jeg ville vært fornøyd med en gang om dagen, hadde klart meg med et par ganger i uken. Men det har endt opp med toppen en gang i måneden og da fordi jeg minner han på at nå er det lenge siden sist.
 

Vi har hatt mange samtaler om dette gjennom årene og jeg har aldri lagt noe press. Selv om det likevel føles ut som å tigge etter sex.. Nå er jeg så lei. Gidder ikke ta den samtalen en gang til, ende opp med sex med en bismak og så vente minst en måned til.. Jeg vil jo at noen skal ha lyst på meg, vise interesse og faktisk ta seg tid til å ha sex med meg. 

I flere år unnskyldte jeg det med hektiske perioder og småbarnsliv, men jeg innser mer at det aldri vil endre seg.  Problemet for min del er at han har aldri lyst! Det er kyss før han drar og før vi legger oss. Og det er det. 

Føler det er helt tragisk. Akkurat nå byr han meg i mot fordi han viser så himla lite interesse at jeg vil bare bli £\@&kr&€€.^ av første som kommer inn døra omtrent fordi behovet er så stort. 
 

Måtte bare lufte det litt her.. Er dette levelig? Føler jeg har lest og hørt om så mange menn i samme situasjon, men lite om kvinner som har det slik?

Anonymkode: e492c...707

[charlion31]

Virker nok som det er over på den fronten ja.  Alltid vært sånn, eller bare dabbet av?

 

[AnonymBruker]

Om det er så ille at han har begynt å by deg i mot så må det gjøres grep om dere skal ha den minste sjanse. Og skal dere ha en sjanse så krever det at du ønsker å forsøke med han, og at han blir med på å oppsøke samlivsterapeut. Ut fra det du forteller så ser ikke jeg at dere klarer å forbedre dette på egen hånd. Og det er mange som trenger litt hjelp i blant.

Anonymkode: 38083...ae5

[Flintis]

Nei det er ikke bare menn som har det sånn, men ofte er det menn som taler for den delen og kvinner som taler for de med mindre sexlyst enn partneren.

Om det er levlig bestemmer du selv. Nå har du kommet til at du begjærer mannen lite fordi han ikke begjærer deg og samtidig ønsker du sex med den første og beste.

Skal han fortsatt ha deg i huset og du han må det være andre ting som lokker.  Samtidig bør jo deres seksuelle behov ivaretas slik at du får noen å ligge med og kanskje han kan finne noen å begjære. 

Da blir det vel enten å avslutte eller åpne forholdet.

Som åpent forhold er det selvfølgelig ikke etter boka. Men som et alternativ til å være utro om andre ting i forholdet er bra.

[kjekkfyr]

Kjenner meg så igjen i det du skriver, og har du det som meg (og mange med meg) - at et aktivt, godt og spennende sexliv er en essensiell del av livet, så er jeg redd allverdens terapi og samtaler ikke vil fikse det på noen permanent basis. I hvert fall hvis man har et helt ulikt behov for sex. 

Si at terapien gjør at dere har oftere sex, har du troen på at det da vil være sex slik du ønsker at den skal være? Eller tror du det egentlig blir «pliktsex» fra hans side ?

Min erfaring er dessverre at det aldri blir bedre når man ikke har seksuell kjemi..

Men, håper selvsagt for deg at dere kan få en løsning på det som er god for dere begge ♥️

[AnonymBruker]

Jeg klarte ikke å leve med det, selv om mannen jeg forlot på grunn av dette hadde lyst på sex en gang i uken, til hver 14 dag. (Varierte litt,  men over to uker var det aldri. ) Sexlivet ble også veldig skjevt angående at siden jeg hadde mest lyst var det alltid jeg som tok initiativet, og det han ønsket som hadde fokus, for ellers risikerte jeg at han ikke orket. Jeg gjorde derfor alt for ham og hans tenning og nytelse, men det var ingenting slikt tilbake. 

Herregud så glad jeg er for at jeg gikk videre, selv om jeg elsket ham. Innså at det ikke kunne fungere i lengden, og at det ikke var livet jeg ønsket og trengte, og tok den kjærlighetssorgen istedenfor å leve videre med den frustrasjonen. Var veldig bevisst på å vektlegge god seksuell lyst da jeg gikk videre, og endte opp med en mann som faktisk har hatt et noe større behov enn meg, men som også er utrolig flink til å tenne meg når jeg ikke er kåt i utgangspunktet. Vi har vedvarende hatt et aktivt og deilig sexliv. 🥰

Anonymkode: 22c3e...12b

[Gjest Elooon]

Hvis han ikke vil gjøre noe for å øke sexlysten så tenker jeg det er over ja. Den med lav sexlyst skal aldri bestemmer over sexlivet til den med høy sexlyst. Da må personen med lav sexlyst gjøre noe med sexlysten for å ha sjans til å redde forholdet. 

Tenker uten tvil at du hadde blitt lykkeligere av å finne deg noen med god sexlyst der du får ha ett bra sexliv.

Jeg hadde aldri godtatt ett forhold med lite sex. Aldri i livet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarte ikke å leve med det, selv om mannen jeg forlot på grunn av dette hadde lyst på sex en gang i uken, til hver 14 dag. (Varierte litt,  men over to uker var det aldri. ) Sexlivet ble også veldig skjevt angående at siden jeg hadde mest lyst var det alltid jeg som tok initiativet, og det han ønsket som hadde fokus, for ellers risikerte jeg at han ikke orket. Jeg gjorde derfor alt for ham og hans tenning og nytelse, men det var ingenting slikt tilbake. 

Herregud så glad jeg er for at jeg gikk videre, selv om jeg elsket ham. Innså at det ikke kunne fungere i lengden, og at det ikke var livet jeg ønsket og trengte, og tok den kjærlighetssorgen istedenfor å leve videre med den frustrasjonen. Var veldig bevisst på å vektlegge god seksuell lyst da jeg gikk videre, og endte opp med en mann som faktisk har hatt et noe større behov enn meg, men som også er utrolig flink til å tenne meg når jeg ikke er kåt i utgangspunktet. Vi har vedvarende hatt et aktivt og deilig sexliv. 🥰

Anonymkode: 22c3e...12b

Det er lett å forstå din frustrasjon. Det å ikke bli begjært, ødelegger all selvrespekt med tiden.

Anonymkode: 69d72...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg klarte ikke å leve med det, selv om mannen jeg forlot på grunn av dette hadde lyst på sex en gang i uken, til hver 14 dag. (Varierte litt,  men over to uker var det aldri. ) Sexlivet ble også veldig skjevt angående at siden jeg hadde mest lyst var det alltid jeg som tok initiativet, og det han ønsket som hadde fokus, for ellers risikerte jeg at han ikke orket. Jeg gjorde derfor alt for ham og hans tenning og nytelse, men det var ingenting slikt tilbake. 

Herregud så glad jeg er for at jeg gikk videre, selv om jeg elsket ham. Innså at det ikke kunne fungere i lengden, og at det ikke var livet jeg ønsket og trengte, og tok den kjærlighetssorgen istedenfor å leve videre med den frustrasjonen. Var veldig bevisst på å vektlegge god seksuell lyst da jeg gikk videre, og endte opp med en mann som faktisk har hatt et noe større behov enn meg, men som også er utrolig flink til å tenne meg når jeg ikke er kåt i utgangspunktet. Vi har vedvarende hatt et aktivt og deilig sexliv. 🥰

Anonymkode: 22c3e...12b

Akkurat sånn som du og ts beskriver hadde jeg det også. 

Det ble uholdbart til slutt og det gikk ut over alle de andre gode følelsene i samlivet i så stor grad at det til slutt ikke var noen følelser igjen. 

Jeg er singel nå da og har ikke hatt sex på ett år.. men likevel er det mye lettere å forholde seg til å være alene uten sex enn å føle seg helt alene i ett forhold med noen som ikke vil ha sex med deg.. 

Anonymkode: 329c7...1de

[AnonymBruker]

Elooon skrev (1 time siden):

Hvis han ikke vil gjøre noe for å øke sexlysten så tenker jeg det er over ja. Den med lav sexlyst skal aldri bestemmer over sexlivet til den med høy sexlyst. Da må personen med lav sexlyst gjøre noe med sexlysten for å ha sjans til å redde forholdet. 

Tenker uten tvil at du hadde blitt lykkeligere av å finne deg noen med god sexlyst der du får ha ett bra sexliv.

Jeg hadde aldri godtatt ett forhold med lite sex. Aldri i livet. 

Men da må du jo også ta ansvar for og konsekvensene av å velge riktig partner. Både menn og kvinner har ulikt behov for sex, og en som naturlig ikke har et høyt behov for sex kan like lite klare å øke sin sexlyst veldig som du kan senke ditt behov veldig. 

Alle mennesker (begge kjønn) har et slags primært behov for sex, som er naturlig for dem og deres kropp. Det behovet kan manipuleres litt, ved å bli trigget og tent noe oftere enn det primære behovet er, eller det kan synke noe av negative påvirkninger, men krav kan ikke medføre at en person som har behov for sex en gang i måneden kan bli lysten på sex flere ganger i uka. Altså må man finne en som har et primært behov som ikke avviker veldig fra eget. Ikke mer enn at det er mulig å booste det opp eller klare å avstå litt, i et kompromiss som begge lever godt med, og hvor sex er noe deilig og positivt for begge, ikke en plikt og noe som blir negativt. 

Jeg gjorde pokker meg alt jeg kunne for å pirre, tenne og gjøre mannen som ønsket sex maks en gang i uka mer lysten på sex, så en gang i uka var hans behov når jeg bidro alt jeg kunne for å pirre og kåte opp. Uten dette var kanskje hans primære behov for sex en gang i måneden. Det vet jeg egentlig ikke, for jeg prøvde aldri å ikke booste opp hans lyst og vente på at hans behov skulle oppstå av seg selv. Når jeg har et primært behov for sex minst tre ganger i uka, som kan boostes opp til å bli kåt hver dag, så sier det seg nesten selv at våre primære behov for sex aldri kunne møtes i et kompromiss begge to var fornøyd med. Differansen på våre behov for sex var for ulike i utgangspunktet. 

Nå er det jo vanskelig å få sex med en mann som ikke er tent, men mulig å ha sex med en kvinne som ikke egentlig er tent, men å presse/kreve sex langt mer enn en kvinnes primære behov for det, og over det hennes lyst kan boostes opp til, vil jo nødvendigvis innebære at det blir ulystig sex, pliktsex, og det vil jo bare gjøre problemer verre. 

Så når du ikke godtar mindre sex enn slik og sånn må jo du ta ansvar for å finne en partner som med lyst kan møte deg i dette, og være såpass nært deg i sitt behov at dere kan nyte sex begge to, i en hyppighet begge to lever bra med. Eller du må ta konsekvensene av å velge en partner som ikke har såpass likt behov som deg ved å gå videre. Å kreve at en som har et behov som er langt under ditt skal ha sex så ofte som du vil gjør jo deg til en overgriper nærmest. Sex skal jo alltid, uten unntak, nytes av begge. Det bør aldri være en plikt, og et krav. Det kan det ikke være uten å bli en overgriper, når den andre ikke klarer å møte behovet.

Jeg gikk, og det var det valget eller å velge å fortsette med å være seksuelt frustrert, for den med minst lyst styrer naturligvis hvor hyppig sex kan skje, om man ikke skal være overgriper. 

Så var jeg klokere da jeg valgte ny partner. Var bevisst på at lysta i utgangspunktet måtte være høyere enn mitt primære behov for sex, fordi lyst i starten av et forhold alltid et høyere enn det lander ned på og er naturlig over tid. Derfor gikk jeg ikke videre med menn som allerede i starten av forholdet hadde et sexbehov som var omtrent rundt mitt primære behov. Da visste jeg at det ville synke under mitt primære behov med tiden. 

Litt fleksibilitet er det i menneskers primære behov, så at jeg da endte opp med en partner som hadde noe høyere behov enn meg gikk fint, for hans behov er innen hva mitt behov kan boostes opp til. Avviket mellom hans primære behov og mitt er ikke større enn at det er mulig. Med min eks var avviket så stort at det aldri hadde vært mulig. 

Så krav... ja det kravet må gjelde ditt valg av partner du aksepterer å leve med, ikke hyppighet på sex, om din partner faktisk ikke kan møte deg i dette. 

Anonymkode: 22c3e...12b

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen også. Kona mistet helt lysten etter barn nummer 2. Det gikk i ca. 2 år, men jeg valgte å gå etter dette. Er bosatt i samme by, så det er helt uproblematisk med å ha ungene like mye, og har funnet ny kjæreste som er mer lik meg i forhold til det seksuelle behovet. Anbefales, ut i fra hvordan vi hadde det. Livet er for kort til å være uten sex mesteparten av livet.

Anonymkode: 70bde...ec0

[Søkende mann]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mannen min har aldri hatt stort sexlyst, mens jeg er i andre enden av skalaen. Jeg ville vært fornøyd med en gang om dagen, hadde klart meg med et par ganger i uken. Men det har endt opp med toppen en gang i måneden og da fordi jeg minner han på at nå er det lenge siden sist.
 

Vi har hatt mange samtaler om dette gjennom årene og jeg har aldri lagt noe press. Selv om det likevel føles ut som å tigge etter sex.. Nå er jeg så lei. Gidder ikke ta den samtalen en gang til, ende opp med sex med en bismak og så vente minst en måned til.. Jeg vil jo at noen skal ha lyst på meg, vise interesse og faktisk ta seg tid til å ha sex med meg. 

I flere år unnskyldte jeg det med hektiske perioder og småbarnsliv, men jeg innser mer at det aldri vil endre seg.  Problemet for min del er at han har aldri lyst! Det er kyss før han drar og før vi legger oss. Og det er det. 

Føler det er helt tragisk. Akkurat nå byr han meg i mot fordi han viser så himla lite interesse at jeg vil bare bli £\@&kr&€€.^ av første som kommer inn døra omtrent fordi behovet er så stort. 
 

Måtte bare lufte det litt her.. Er dette levelig? Føler jeg har lest og hørt om så mange menn i samme situasjon, men lite om kvinner som har det slik?

Anonymkode: e492c...707

Er nok flere kvinner som har det slik. Selv er jeg mann i samme situasjon og vet ikke om det er levelig for meg. Jeg synes frustrasjonen stiger sakte men sikkert og lufter det for fruen, men det er 0 respons dessverre. Har forsøkt å snakke med henne om det er noe jeg kan gjøre for henne, men samme reaksjon, hun er bare ikke interessert. Har også luftet ideen for henne å ha en elskerinne så hun slipper mitt "mas", men da ser hun bare på meg uten respons. Hverken ja eller nei.
 

[AnonymBruker]

Han tenner vel ikke på deg fysisk. De aller færreste er jo objektivt sett fysisk attraktiv. Så da er det jo ikke like lett å bli begeistret for sex om man allerede har hatt det med vedkommende flere hundre ganger. 

Bare sånn det er. 

Anonymkode: 75204...550

[AnonymBruker]

Er dere ikke da bare 2 voksene som bor sammen som to gode venner og ikke partnere. Og tilfeldig har sex da om man er heldig 1 gang i mnd? Mulig han bare synes det er for mye styr og bryte opp og gå hvert til sitt. Noen menn liker det bedagelig og kan fint leve sånn. Hvordan er han ellers tenker jeg? Hjelper han til med hus og hjem, får du noe oppmerksomhet overholde? Du er vel der i livet du kan leve og og ha en fin fremtid. Fri for og finne en god venn/kjæreste og ha mye god sex. Dem som sier dem har det flott i forholdet sitt, nevner ofte at sexen tar seg mye mere opp når barna flytter. Men dem som på en måte har et dødt forhold vil oppleve det motsatte og har egentlig glemt og ta vare på forholdet lenge før barna i det hele tatt nærmet seg og forlate rede

Anonymkode: 14ae0...9e6

[AnonymBruker]

Ønsker TS velkomen i  klubben  ! 

Du har eit sykeleg stort sexbehov, og undres over hvordan du har overskudd til sex hver eneste dag ?  De fleste som har eit   hjem, jobb, og familie  har vel ikkje overskudd til å ha sex regelmessig.  Kanskje er du og din partner  i utakt i forhold til ansvarsfordeling i hjemmet, og medan du har mye overskudd til sex, så føler han energien oppbrukt i jobbsamanheng.  

Hos oss er det motsatt, og hadde eg vert din partner hadde eg nok  sett på det som en gavepakke å kunnet fått dekket mitt sexbehov hos deg.  Selv om den sexuelle kjemien hadde stemt så er det slett ikkje sikkert at kjemien hadde stemt like greitt på mange andre områder.  Sex er viktig, men legg mer vekt på partneren sin personlighet en å få dekket sexbehovet. 

 

Anonymkode: b0062...1f8

[AnonymBruker]

Elooon skrev (2 timer siden):

Hvis han ikke vil gjøre noe for å øke sexlysten så tenker jeg det er over ja. Den med lav sexlyst skal aldri bestemmer over sexlivet til den med høy sexlyst. Da må personen med lav sexlyst gjøre noe med sexlysten for å ha sjans til å redde forholdet. 

Tenker uten tvil at du hadde blitt lykkeligere av å finne deg noen med god sexlyst der du får ha ett bra sexliv.

Jeg hadde aldri godtatt ett forhold med lite sex. Aldri i livet. 

Den med lav sexlyst skal aldri bestemmer over sexlivet til den med høy sexlyst. Da må personen med lav sexlyst gjøre noe med sexlysten for å ha sjans til å redde samlivet.

 Det finnes vel ikkje noe fasittsvar på  hav som ansjåast som  høyt og lavt sexbehov , og hvor ofte ein bør ha sex i  samlivet.  ? Det er mye fokus på sex, og det er vel  blitt eit slqgs forventningspress til hvor ofte ein  bør ha sex idag.  De med ekstremt høy sykeleg sexlyst bør kanskje vurderer å ta  kontakt med sin fastlege,og be om råd.    

Anonymkode: b0062...1f8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Ønsker TS velkomen i  klubben  ! 

Du har eit sykeleg stort sexbehov, og undres over hvordan du har overskudd til sex hver eneste dag ?  De fleste som har eit   hjem, jobb, og familie  har vel ikkje overskudd til å ha sex regelmessig.  Kanskje er du og din partner  i utakt i forhold til ansvarsfordeling i hjemmet, og medan du har mye overskudd til sex, så føler han energien oppbrukt i jobbsamanheng.  

Hos oss er det motsatt, og hadde eg vert din partner hadde eg nok  sett på det som en gavepakke å kunnet fått dekket mitt sexbehov hos deg.  Selv om den sexuelle kjemien hadde stemt så er det slett ikkje sikkert at kjemien hadde stemt like greitt på mange andre områder.  Sex er viktig, men legg mer vekt på partneren sin personlighet en å få dekket sexbehovet. 

 

Anonymkode: b0062...1f8

Hvordan kan du egentlig tillate deg å kalle en annen persons behov for sex som sykelig? Behov for sex er noe naturlig hos oss mennesker, og andre behov enn ditt behov er ikke sykelig. Det er like normalt og naturlig å ha behov for sex ofte som sjelden, og det er selvfølgelig enklere for deg å prioritere annet veldig mye høyere om du naturlig har et lavt til moderat behov for sex enn det er for en som naturlig har et høyt behov for sex, uten at det gir deg noe rett til å kalle andre sin seksualitet som sykelig og feil prioritering. 

Ja jeg er provosert over det du skriver, for som kvinne med det jeg føler er et veldig fint, naturlig og normalt behov for meg (og dessuten absolutt ikke går utover barn, hus, jobb, med mer) har blitt kalt sykelig av menn som hadde lavere behov enn meg. Jeg er blitt kalt nymfoman, sexgal og unormal, angående et behov som i min kropp og for meg er absolutt naturlig og normalt, bare høyere enn det de menn som sa slikt hadde. Hvilket også er naturlig, at ulike mennesker har ulikt behov for hyppighet på sex. 

Nå har jeg som nevnt en partner som har noe høyere behov enn meg, men aldri i verden ville jeg påstått at han dermed har en sykelig seksualitet. Den er også naturlig, og normal for hans kropp. 

Det går forøvrig helt fint med plikter og ansvar selv om vi ofte har sex daglig, eller iallefall mange ganger i uka. Det gir oss energi og velvære, og overskudd til annet. 

Ufint å kalle andres naturlige behov sykelig! 

 

Anonymkode: 22c3e...12b

[AnonymBruker]

Jeg forlot eks-samboeren min pga sexlyst.

Vi hadde etter mitt skjønn et helt normalt sexliv. Problemet var at han alltid ville ha sex. Jeg ble sliten og lei av at han aldri var fornøyd. 
 

Jeg kunne ikke gjøre noe som helst uten at han tok det som en invitasjon til sex.

Til slutt gadd jeg ikke mer og avsluttet forholdet. Jeg nekter pliktsex. Jeg nekter å gå på akkord med meg selv fordi partner er furten og grinete over ikke å ha sex hver bidige dag.

Min mann i dag er langt mer kompatibel med meg. Vi har sex 2-3 ganger i uken til vanlig. Går det plutselig noen uker, så tenker vi knapt over det. Plutselig er vi tilbake i vårt mønster og vår rytme.

En befrielse å slippe det evinnelige sexjaget fra en fyr som levde for sex.

 

Anonymkode: a2bf8...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvordan kan du egentlig tillate deg å kalle en annen persons behov for sex som sykelig? Behov for sex er noe naturlig hos oss mennesker, og andre behov enn ditt behov er ikke sykelig. Det er like normalt og naturlig å ha behov for sex ofte som sjelden, og det er selvfølgelig enklere for deg å prioritere annet veldig mye høyere om du naturlig har et lavt til moderat behov for sex enn det er for en som naturlig har et høyt behov for sex, uten at det gir deg noe rett til å kalle andre sin seksualitet som sykelig og feil prioritering. 

Ja jeg er provosert over det du skriver, for som kvinne med det jeg føler er et veldig fint, naturlig og normalt behov for meg (og dessuten absolutt ikke går utover barn, hus, jobb, med mer) har blitt kalt sykelig av menn som hadde lavere behov enn meg. Jeg er blitt kalt nymfoman, sexgal og unormal, angående et behov som i min kropp og for meg er absolutt naturlig og normalt, bare høyere enn det de menn som sa slikt hadde. Hvilket også er naturlig, at ulike mennesker har ulikt behov for hyppighet på sex. 

Nå har jeg som nevnt en partner som har noe høyere behov enn meg, men aldri i verden ville jeg påstått at han dermed har en sykelig seksualitet. Den er også naturlig, og normal for hans kropp. 

Det går forøvrig helt fint med plikter og ansvar selv om vi ofte har sex daglig, eller iallefall mange ganger i uka. Det gir oss energi og velvære, og overskudd til annet. 

Ufint å kalle andres naturlige behov sykelig! 

 

Anonymkode: 22c3e...12b

Nå  var spørsmålet  i tråden  "ulik sexlyst" har git grunnlag for bekymringer.  Den eine part har stor sexlyst medan den andre har mindre lyst, og det er noe eit fleirtall av mange norske par sliter med, og som er heilt naturleg.  Spørsmålet er hva hvem skal partene forholde seg ? Han /Hun med høy sexlyst eller Han / Hun med mindre sexlyst. ? 

 Når ein person  må ha sex hver eneste dag, og  kanskje til å med  flere ganger for dag   er det vel snakk om eit over igjennomsnittleg stort sexbehov.? 

Når ein inngår ekteskapspakt / samboerskap så er det vel ikkje  ingen som inngår noen skriftleg avtale om hvor ofte  paret skal ha sex, og en slik avtale vil i prinsippet vera heilt verdiløs.  Det er forbudt m/ lov å ha sex med noen mot sin vilje eller  presse noen til sex mot sin egen vilje.  

 

Anonymkode: b0062...1f8

[AnonymBruker]

Vi har det som dere, men motsatt. Jeg trenger nesten ingenting. Men hva gjør man da? Skilles? Lar barna flytte hver uke fordi pappa får for lite? Det blir jo feil det og. 

Anonymkode: 7fa6a...d5c