Besteforeldre og vanskelig forhold

[AnonymBruker]

Sårt tema her i hus…

Min samboer har mor og far som er skilt, hans mor bor i nærheten av oss og hans far bor en times kjøretur unna. Han har ny samboer. De er her ofte på besøk, super koselig og barna våre er veldig glade i de❤️ 

 

Mim foreldre derimot, de har jobbet med barn hele livet mitt som beredskapshjem og fosterhjem, alltid følt jeg har stått midt i stormen i oppveksten og fått lite oppmerksomhet pga mange andre barn som har krevd mer. De har nå en fostergutt på 12 år som har bodd hos dem siden han var to år, han betyr alt for dem - og er skikkelig bortskjemt. Legger seg ikke før 22 i ukedager og ofte oppe til langt på natt for å spille i helger, cross sykkel i julegave, fikk ps5 i sommergave, London turer, hotellturer osv. De har begge sluttet i jobben som beredskapshjem og min far har nå en «normal» jobb og min mor er hjemme pga fostergutten er så vanskelig. Mamma sier ofte at han er så umulig og «dere var aldri så frekke» osv, jeg har av å til kommet med kommentarer som at han lever jo et helt annet liv. Jeg måtte legge meg 20 hver kveld det var skole og var heldig og veldig takknemlig for å få en dunjakke jeg trengte til julegave. 
 

Det jeg nå irriterer meg over er at de gidder ikke/vil ikke/har ikke energi til å besøke barnebarna sine, altså mine to barn. Og om de først kommer på besøk en gang i mnd eller sjeldnere somregel så har de nesten ikke tid til å være her pga de må hjem til fostergutten. Jeg sier de må gjerne ta han med, men han lager så mye kvalm og dårlig stemning at det er lettere at han er hjemme også blir han «bilsyk». Men aldri bilsyk på ferier, når de kjører på kino (1t kjørevei) osv.

kjenner det er forferdelig sårt at de ikke tar seg tid til oss, fortalte dette til mamma og da kalte hun meg egoistisk å sletta meg fra Snapchat..😅 

 

vet ikke helt hvor jeg vill med dette, men føler de hadde vært mere tilstede for oss og barna om de hadde vært alene. Føler det aldri er min tur. Skal sies barna mine er 3 og 4 og Ingen har passet de ennå, er kun interesse for å passe om de kommer hjem til min mor - og det vil jeg ikke pga denne utagerende fostergutten… 

Er jeg egoistisk i situasjonen som tenker sånn??

Anonymkode: ce475...11a

[fru Alving]

Nei synes ikke du er det. Dette er jo litt samme greia som de som har yngre hjemmeboende søsken. Tror mange da også synes det er sårt at besteforeldrene ikke har like mye overskudd til barnebarna. 

Og det er jo ikke rart, denne gutten krever sikkert sitt og foreldrene dine har jo barn i hus 24/7.

Men jeg skjønner deg utrolig godt altså og det trigger sikkert litt det du har opplevd i oppveksten også med at dere hadde mange barn innom og du kanskje ikke fikk nok oppmerksomhet. Tenker du og har vært velfungerende og "flink" for å skjerme foreldrene dine litt også, siden de har hatt mange utfordringer med andre barn. Og det er nok en pris som har hatt en omkostning for deg, og det kan godt foreldrene dine få vite om.

[AnonymBruker]

Kjenner meg delvis igjen. Er voksen med to barn selv, og har en fostersøster på 9 år. Oppveksten hennes er helt annerledes enn min. Reiser på flere ferier i året, får ukentlig gaver, stor sparekonto. Får være våken mye lengre i ukedag / helg, trenger ikke gjøre husarbeid / gjøremål, blir kjørt overalt, har alltid nyeste utstyr / klær / leker osv. De fikk henne når hun var cirka 2,5mnd gammel, og mamma er hjemme og pappa i arbeid. De er på besøk hos oss 1 time annenhver måned. 

Vi har dog helt fantastiske svigerforeldre så mer enn gjerne passer ungene❤️❤️

Anonymkode: d59b2...ff6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner meg delvis igjen. Er voksen med to barn selv, og har en fostersøster på 9 år. Oppveksten hennes er helt annerledes enn min. Reiser på flere ferier i året, får ukentlig gaver, stor sparekonto. Får være våken mye lengre i ukedag / helg, trenger ikke gjøre husarbeid / gjøremål, blir kjørt overalt, har alltid nyeste utstyr / klær / leker osv. De fikk henne når hun var cirka 2,5mnd gammel, og mamma er hjemme og pappa i arbeid. De er på besøk hos oss 1 time annenhver måned. 

Vi har dog helt fantastiske svigerforeldre så mer enn gjerne passer ungene❤️❤️

Anonymkode: d59b2...ff6

Så snilt av foreldrene dine å være god mot fosterbarnet som trenger det mer enn dere. Det er annerledes og føles utrygt å være fosterbarn enn biologiske barn.

Anonymkode: f9cbc...643

[cafflatte]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Så snilt av foreldrene dine å være god mot fosterbarnet som trenger det mer enn dere. Det er annerledes og føles utrygt å være fosterbarn enn biologiske barn.

Anonymkode: f9cbc...643

Jeg er enig man skal være god mot fosterbarna men de må behandles på lik linje med andre barn i hjemmet. Leggetid,  plikter i huset,  grenser,  ferier osv. Fosterbarna blir jo også voksne en dag og skal ut i arbeidslivet. 

[AnonymBruker]

Enda en buhuu mamma er ikke interessert nok i barnebarna-tråd. Du må heve deg over sjalusi overfor en fosterbror. 

Anonymkode: e01f9...903

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enda en buhuu mamma er ikke interessert nok i barnebarna-tråd. Du må heve deg over sjalusi overfor en fosterbror. 

Anonymkode: e01f9...903

Jeg har også foreldre som aldri tar med barnebarna på noe, aldri passer dem.

Men de har ikke fosterbarn. De gidder bare ikke. 

Jeg forstår ts sin sårhet veldig godt, jeg.  

Anonymkode: dae52...a93

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

vet ikke helt hvor jeg vill med dette, men føler de hadde vært mere tilstede for oss og barna om de hadde vært alene. 
…

Er jeg egoistisk i situasjonen som tenker sånn??

Det er leit at du føler deg oversett og tilsidesatt i oppveksten din. Det er et ansvar dine foreldre må ta.

Nå som du er voksen så kan du ikke kreve noe av dine foreldre. De er voksne mennesker som gjør sine prioriteringer, og de er ferdige med sine forpliktelser ovenfor deg.

Jeg har foreldre som ikke har så stort behov for å møte barn og barnebarn. To dager i året er nok. Som er litt trist men deres eget valg. Og så har jeg svigerforeldre som jeg ikke klarer å holde ute av eget liv, men som vil mikro-manage alt i huset vårt. De siste er mye mer stress å håndtere.

Anonymkode: aa3a7...89a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Kjenner meg delvis igjen. Er voksen med to barn selv, og har en fostersøster på 9 år. Oppveksten hennes er helt annerledes enn min. Reiser på flere ferier i året, får ukentlig gaver, stor sparekonto. Får være våken mye lengre i ukedag / helg, trenger ikke gjøre husarbeid / gjøremål, blir kjørt overalt, har alltid nyeste utstyr / klær / leker osv. De fikk henne når hun var cirka 2,5mnd gammel, og mamma er hjemme og pappa i arbeid. De er på besøk hos oss 1 time annenhver måned. 

Vi har dog helt fantastiske svigerforeldre så mer enn gjerne passer ungene❤️❤️

Anonymkode: d59b2...ff6

Jeg er attpåklatt og har levd et helt annet liv enn mine brødre. Da med tanke på lengre ferier og friere tøyler. Min eldste bror ble født når mamma var 19, andre når hun var 22. Jeg kom da hun var godt over 30. Det sier seg selv at når utdanning er gjennomført, økonomien er bedre og foreldrene har blitt "voksne" på en annen måte enn da de var unge og uerfarne foreldre, så vil livet også være litt annerledes. Det trenger ikke å ha noe med fosterbarn å gjøre. (Jeg vokste for øvrig opp med en jevnaldrende forstersøster også).

Anonymkode: edf96...3ed

[AnonymBruker]

Hvorfor skal folk på død og liv ha fosterbarn når de ikke klarer å gi nok oppmerksomhet til egne barn?

Anonymkode: 24cd5...cc8

[Kaisada]

En mor som sletter deg fra sosiale medier fordi du er ærlig om følelsene dine? og hun er fostermor? 

Er hun relasjonsskadd selv?

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er attpåklatt og har levd et helt annet liv enn mine brødre. Da med tanke på lengre ferier og friere tøyler. Min eldste bror ble født når mamma var 19, andre når hun var 22. Jeg kom da hun var godt over 30. Det sier seg selv at når utdanning er gjennomført, økonomien er bedre og foreldrene har blitt "voksne" på en annen måte enn da de var unge og uerfarne foreldre, så vil livet også være litt annerledes. Det trenger ikke å ha noe med fosterbarn å gjøre. (Jeg vokste for øvrig opp med en jevnaldrende forstersøster også).

Anonymkode: edf96...3ed

Min mor var nesten 30 da hun fikk meg og jeg kan med sikkerhet si at hun tjente dobbelt så mye den tiden jeg bodde hjemme kontra nå.

 

synses det er ekstra sårt mtp at hun/de har tatt til seg så mange barn opp igjennom de siste 15-20 årene, hadde muligens litt forventninger. når det er snakk om mine barn og meg er hun så uinteressert. 

Anonymkode: ce475...11a

[fru Alving]

Det høres jo ut som om din mor er veldig opptatt av å ta vare på barn som ikke har vært så heldige i livet. Det er i og for seg en prisverdig egenskap det.

Skjønner imidlertid godt at det er sårt for deg med lite overskudd til deg og dine. Tror du bare må være ærlig om hva du føler.

[AnonymBruker]

25 minutter siden, fru Alving said:

Det høres jo ut som om din mor er veldig opptatt av å ta vare på barn som ikke har vært så heldige i livet. Det er i og for seg en prisverdig egenskap det.

Skjønner imidlertid godt at det er sårt for deg med lite overskudd til deg og dine. Tror du bare må være ærlig om hva du føler.

Ja, det er kjempe bra! Jobbet selv med beredskapshjem før jeg fikk barn selv, så givende og vanvittig viktig jobb!

Har fortalt henne hva jeg føler og hun kaller meg bare egoistisk og at vi må være enige om å være uenige. Samt st hun sletta meg fra Snapchat en annen gang.😅 

Skal sies jeg er jo litt bekymret for henne også om hun har det bra da dette barnet som bor hos henne er uforskammet frekk, om han ikke får det som han vill sier han ting som «mamma du er så stygg, gammel og skrukkete» - dette er daglig dags kost. Han sier også han skal drepe henne om han blir veldig sint. Han tar sinnsykt mye oppmerksomhet, om mamma sier noe fint eller vier litt oppmerksomhet til min sønn på 4 kommer fostergutten med kommentarer som «der er gullungen ja, han er en skikkelig bortskjemt drittunge»
Min biologiske bror er helt enig med meg, om at de har skylapper på ang fostergutten. De gjør han jo en bjørnetjeneste dessverre. Er så frustrerende, men aller mest vondt å sårt. 
 

Takk for svar - føles litt bedre når flere har samme synspunkt som meg.❤️

Anonymkode: ce475...11a

[Gjest diddums]

Det er dine foreldres valg, men du har selvsagt lov til å være lei deg for at foreldrene dine har prioritert sin egen selvrealisering/jobb som beredskapshjem/fosterhjem og andre relasjoner over den med deg/barnebarna. Du har også lov til ä synes det er leit at foreldrene dine forskjellsbehandler. 

Ut i fra den umodne og litt merkelige reaksjonen til moren din lurer jeg på om det kanskje er andre utfordringer inne i bildet. Det er litt påfallende at et menneske som (utad) lever og ånder for barn plutselig er nokså likegyldig til egne barnebarn  (innad i familien).

Så fint at samboeren sin foreldre er hyggeligere.

 

Endret 13. august 2023 av diddums

[AnonymBruker]

Skjønner deg godt jeg!

Har vokst opp i det samme. Min mor har alltid vært opptatt av å ta vare på de svake i samfunnet og det er en god egenskap det. Jeg har hatt flere fostersøsken. Den siste flyttet inn like etter jeg fikk mitt første barn. Min mor var ikke tilstede under min ungdomstid, hun var opptatt av å redde verden. Hun var ikke tilstede når jeg fikk mitt første barn, da hadde hun akkurat tatt inn et nytt fosterbarn. Det "barnet" er fremdeles det som er i fokus hos henne, nå har dette "barnet" giftet seg å fått egne barn og det er hennes barn som står i fokus. 

Jeg nevne for noen år tilbake, at det hadde vært hyggelig å få lov til å stille i første rekke av og til. At hun noen ganger prioriterte sine egne først. Men fikk da huden full av kjeft, at vi som kom fra et trygt hjem, ikke hadde noe å klage over. Hun har jo rett i det, men vi har jo vært nødt til å oppdra oss selv. Ingen av mine foreldre kjørte meg til trening, heiet ved kamper, stile opp på skoleavslutninger osv. De samme gjelder barna mine. De kjenner ikke besteforeldrene sine. Jeg er en selvstendig person i utgangspunktet og har klart meg godt. Men min søster er en annen type og har alltid følt seg avvist av våre foreldre. Det kan jeg godt forstå.

Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk svigerfamilie som har stilt opp for oss i alle år. 

Anonymkode: 6ac8b...c9f

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner deg godt jeg!

Har vokst opp i det samme. Min mor har alltid vært opptatt av å ta vare på de svake i samfunnet og det er en god egenskap det. Jeg har hatt flere fostersøsken. Den siste flyttet inn like etter jeg fikk mitt første barn. Min mor var ikke tilstede under min ungdomstid, hun var opptatt av å redde verden. Hun var ikke tilstede når jeg fikk mitt første barn, da hadde hun akkurat tatt inn et nytt fosterbarn. Det "barnet" er fremdeles det som er i fokus hos henne, nå har dette "barnet" giftet seg å fått egne barn og det er hennes barn som står i fokus. 

Jeg nevne for noen år tilbake, at det hadde vært hyggelig å få lov til å stille i første rekke av og til. At hun noen ganger prioriterte sine egne først. Men fikk da huden full av kjeft, at vi som kom fra et trygt hjem, ikke hadde noe å klage over. Hun har jo rett i det, men vi har jo vært nødt til å oppdra oss selv. Ingen av mine foreldre kjørte meg til trening, heiet ved kamper, stile opp på skoleavslutninger osv. De samme gjelder barna mine. De kjenner ikke besteforeldrene sine. Jeg er en selvstendig person i utgangspunktet og har klart meg godt. Men min søster er en annen type og har alltid følt seg avvist av våre foreldre. Det kan jeg godt forstå.

Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk svigerfamilie som har stilt opp for oss i alle år. 

Anonymkode: 6ac8b...c9f

Akkurat som om jeg skulle sagt det selv!! Godt å høre det er flere av oss, samtidig som at det også er veldig trist.
Jeg klarer meg veldig bra ellers i livet, så ingen problem, men litt sårt at de ikke vil prioritere oss. 
 

Godt å høre at din svigerfamilie også er fantastisk å stiller opp!❤️ det er gull verdt! Min svigermor sa sist i helgen til min samboer «hva med dem? Har ikke de tenkt til å stille opp noe for dere?»..

Anonymkode: ce475...11a

[AnonymBruker]

Din mor får klapp og applaus for den jobben hun gjør for andres unger, i tillegg til lønn -Dét er det ingen som gir henne for hennes egne.

Spørs om det ikke egoisme som driver henne " hun er jo så enestående og flink " og det tilfredsstiller henne. 

Tviler på at hun blir annerledes.

Anonymkode: 1d74e...100

[fru Alving]

Min far var svært aktiv som pensjonist med å hjelpe folk. Følge de til legen, tannlegen, til arrangement osv. Han kjørte buss med pensjonister til arrangement og var frivillig på ulike tilstelninger. Det tok helt av, kalenderen var full for det er jo ingen ende på behovet. Han hadde noen faste eldre som han fulgte og passet på, handlet for dem osv. Dette var noe som gav ham mening og en følelse av å være viktig/nødvendig. 

Klart han fikk og mye takknemlighet og positiv oppmerksomhet rundt dette og det var nok og noe av drivkraften. Men klart det var ikke så mye overskudd igjen til oss. Skal ikke si at vi ikke fikk hjelp, for det fikk vi men hans dager var i grunnen fulle.

[Tatja]

cafflatte skrev (13 timer siden):

Jeg er enig man skal være god mot fosterbarna men de må behandles på lik linje med andre barn i hjemmet. Leggetid,  plikter i huset,  grenser,  ferier osv. Fosterbarna blir jo også voksne en dag og skal ut i arbeidslivet. 

Barn er forskjellige, og i oppdragelsen av fosterbarn må man ofte vektlegge andre ting enn man måtte med egne unger.