7 åring med sterk vilje, og plutselig blitt stor i munn

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har en ganske fantastisk gutt på 7 år. Men det siste året, altså gjennom 1. klasse, virker det som han er byttet ut med en tenåring. Han kommer med frekke kommentarer og oppførselen hans er helt gørr enkelte ganger. Jeg synes det er så vanskelig å være «pedagogisk riktig» når sånne sinneutbrudd kommer, og selv om jeg forholdet meg rolig og prøver å snakke rolig om det, kan han gjerne bare fortsette og bli enda mer sint. Det hjelper heller ikke å si at han/jeg/vi trenger pause eller å la det ligge.

Er det noen som har noen gode råd? Kanskje litt vanskelig å komme med råd uten å ha en spesifik situasjon, men jeg føler at alt kan bli en «big deal» for tiden. Så hva gjør man egentlig når barna «slår seg vrang» og ingenting når inn? Å sette ord på følelser har heller ikke funket (typ nå hører jeg at du hever stemmen og kanskje er sint, kanskje du egentlig er litt sulten etc), for da kommer det bare et sint «nei jeg er ikke det!». 

Anonymkode: ed531...852

[AprilLudgate]

Synes du det er samme type atferd om han er mett og uthvilt?

Kan det være han er mer sliten nå ifbm skolestart? 
 

Og hvordan trives han på skolen?

Endret 12. august 2023 av AprilLudgate

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (1 time siden):

Synes du det er samme type atferd om han er mett og uthvilt?

Kan det være han er mer sliten nå ifbm skolestart? 
 

Og hvordan trives han på skolen?

Mindre, men lager likevel en diskusjon ut av det meste.

Skolen har ikke startet enda, og vi har roet ned skolepraten da han syntes det ble litt mye i en periode.

Han trives godt, har flere gode venner og gjør det helt greit på skolen.

Anonymkode: ed531...852

[AnonymBruker]

Min har også blitt besatt. Like gammel. 

Det er ganske vanlig på den alderen at de blir sånn vistnok. Mye som skjer i utviklingen da. 

Selv har jeg blitt så lite pedagogisk at jeg sier rett ut at jeg ikke finner meg i at han prater sånn til meg og at jeg ikke orker sånt fjas. Så får han heller si i fra når han er klar til å prate ordentlig. Så fjerner jeg meg fra situasjonen. 

Så prater vi sammen når han roer seg og tar å snakker om følelser, reaksjoner, sette ord på følelsene og alt sånn da. 

Anonymkode: 34bb1...ffd

[AnonymBruker]

Google 6års krisen, og «pre-teen», så vil du nok kjenne igjen gutten din

Har en som også kom i denne fasen i vår, da i 1.klasse, og husker søsteren også var likens. Tøft når det står på, og litt sårt at barnet endrer oppførsel og man ikke kjenner de helt igjen. Men det går over, samtidig som de blir mer selvstendig og «voksen». De er midt mellom småbarn og større barn, så mye som skjer.

Anonymkode: ada6c...9da

[AnonymBruker]

Anbefaler podkasten til Hedvig Montgomery, episodene varierer i innhold og aldersgruppe, har hørt alle og det finnes minst en episode for alle aldre og jeg har funnet alle episodene utrolig nyttig. Ingenting jeg tenkte at ikke var kjekt å ha med seg. 

Hvis du selv ikke har blitt forstått gjennom din oppvekst og ulike livsfaser er sjansen stor for at du mangler strategier som holder på båndet deres og det vil være belastende for dere begge. Les/lytt deg fram til gode råd, bryt dårlige mønster og skap et liv for deg og sønnen din der han trygt kan gå gjennom faser uten at tilknytning og selvbilde blir truet, hvor du er trygg på å gi omsorg og sette nødvendige grenser. 
 

Noen dager blir jeg deprimert over hvor mye dårlig barneoppdragelse som «reklameres» her på KG, men når jeg leser innlegg som dine så tenker jeg hvor utrolig flott det er at foreldre søker hjelp og råd når man kjenner at ting er vanskelig. Det er mye omsorg i å be om hjelp ! Og det gir meg motivasjon til å «investere» i et svar til deg, og ønsker deg lykke til på ferden!
Foreldreskap er ikke for pyser. 

Anonymkode: 6b20a...0c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hei!

Jeg har en ganske fantastisk gutt på 7 år. Men det siste året, altså gjennom 1. klasse, virker det som han er byttet ut med en tenåring. Han kommer med frekke kommentarer og oppførselen hans er helt gørr enkelte ganger. Jeg synes det er så vanskelig å være «pedagogisk riktig» når sånne sinneutbrudd kommer, og selv om jeg forholdet meg rolig og prøver å snakke rolig om det, kan han gjerne bare fortsette og bli enda mer sint. Det hjelper heller ikke å si at han/jeg/vi trenger pause eller å la det ligge.

Er det noen som har noen gode råd? Kanskje litt vanskelig å komme med råd uten å ha en spesifik situasjon, men jeg føler at alt kan bli en «big deal» for tiden. Så hva gjør man egentlig når barna «slår seg vrang» og ingenting når inn? Å sette ord på følelser har heller ikke funket (typ nå hører jeg at du hever stemmen og kanskje er sint, kanskje du egentlig er litt sulten etc), for da kommer det bare et sint «nei jeg er ikke det!». 

Anonymkode: ed531...852

Validering av følelser er en komplisert greie. Blir den utøvd riktig kjennes det som magi, men er timingen off, følelsens som tas utgangspunkt i er feil eller det ikke er samsvar mellom ord og kroppsspråk/mimikk/tone osv, kan det ofte virke provoserende. Når noen sier «skjønner hvordan du har det» og du på ingen måte har inntrykk av at de skjønner, så fremkaller det ikke akkurat ro og gode følelser. 
 

Mitt tips til deg, les om validering, gå på kurs og øv øv øv, det er som en kunst. 😊

Anonymkode: 6b20a...0c4

[AnonymBruker]

Herlighet, hva er det med foreldre som må være så pedagogisk riktig hele tiden. Ikke rart det stadig blir flere frekke barn. Si at du ikke tolerer slik oppførsel. 

Anonymkode: 95211...e7c

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Mindre, men lager likevel en diskusjon ut av det meste.

Skolen har ikke startet enda, og vi har roet ned skolepraten da han syntes det ble litt mye i en periode.

Han trives godt, har flere gode venner og gjør det helt greit på skolen.

Anonymkode: ed531...852

Da hadde jeg tenkt at dette handler om komboen hormoner og et slitsomt førsteår på skole.

Det er veldig krevende for mange. 
 

Tenk tenåring i følelser, men også som nokså nettopp sluttet i barnehage. 
 

Kan være rutiner er viktig for ham - hos oss legger vi inn ekstra hvile på dager det er aktivitet etter skole (basicly hentes 1 time før normal fra AKS for å få slappet av og spist ordentlig). Mange av ungene på sporten er surrete, litt lett sure/gidder ikke osv.

Jeg tror det er mye grunnet sliten+kanskje ikke nok mat ila dagen. Og selvsagt at de er mange på lite areal med mye støy.

Om man da kommer hjem enda mer sliten og sulten…. 💥☄️⚡️ Sånn er jeg og 😅 Hangry liksom.