Bekymret for utenforskap

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg har gjort meg noen tanker ifht utenforskap i det siste. Noen vil sikkert si at det er for tidlig å tenke på, mene at jeg bekymrer meg uten grunn osv. Likevel; vi har et barn som nærmer seg 4 år. Går i barnehagen og har funnet seg greit til rette der ifølge personale og slik vi oppfatter barnet. Vi kjenner ingen av de andre foreldrene, men vi snakker kort sammen når vi møtes, eks i bh eller på butikken. Vi observerer at noen av de andre barna har playdates hos hverandre i helgen. Det er fint at man også kan finne hverandre utenfor bh. Vi har ingen kunnskap om disse foreldrene kjenner hverandre godt fra før. Jeg begynner å kjenne litt på at det hadde vært fint for mitt barn også, det har også i en periode vært etterspurt fra mitt barn. F.eks «kan ***** være med meg hjem fra bh». Da har jeg svart at det kan vi sikkert få til, men at vi må snakke med foreldrene først. Saken er at vi møter så og si aldri de foreldrene i bh. Vi leverer og henter stort sett tidligere. En annen sak er at jeg har i min barndom opplevd mye utenforskap som har satt spor i meg. Jeg får meg ikke til å spørre om playdate, det ligger en stor frykt for avvisning i meg og har alltid gjort. Nå en frykt for at barnet mitt skal bli avvist. Likevel så forstår jeg at jeg må det for mitt barns skyld. Jeg vil gjerne ha åpent hus. Jeg forsøker alltid å ta meg tid til å snakke med og se de andre barna i barnehagen ved levering/henting slik at jeg blir et kjent og forhåpentligvis blir de trygge/kjent med meg. Er det noen som har tips til hvordan det er best å gå frem her? For ordens skyld: barnehagen formidler ikke kontakt og det er ikke tilgjengelige telefonnumre til foreldre uten at man selv søker det opp. Det syns jeg kanskje blir litt rart å gjøre..

Anonymkode: e4baf...eee

[fru Alving]

Når barnet ditt er fire år setter bursdagfeiring i gang for fullt. barnet kommer sikkert til å bli invitert til andre og dere kan jo i anledning fireårsdagen invitere barnegruppa som din sønn går med, de på samme trinn eller av samme kjønn i bursdag. Da ville jeg invitert de hjem, trenger ikke å være så veldig mye styr gjør det trygt og ha en fin feiring sammen.

Det er en gylden anledning til å bli kjent med foreldrene og når de ser hvem dere er og kanskje er hjemme hos dere, er det lettere å sende barnet på besøk.

I min sønns fireårsdag tror jeg vi inviterte guttene i hans storbarnsavdeling eller så inviterte vi de som var like gamle.

Det er ihvertfall ingen grunn til å tro at barnet ditt på noen som helst måte skal bli utenfor. Jeg fikk heller ikke noe særlig kontakt med foreldrene i barnehagen til noen av mine barn, vet ikke hvorfor det ble slik. Men mitt eldste barn har fra tidlig alder vært populær og et samlingspunkt i vennegjengen.

[Luckiness]

På neste foreldremøte kan du ta opp om foreldre som ønsker det kan føre opp barnets navn og foresattes nummer på en liste. Slik de som ønsker kan ta kontakt om det er noe, bursdagsinvitasjoner, kunne sende melding om noen er med på lekeplass i helger/ferier e.l. Da foregår det frivillig og det er ikke barnehagen som har bedt foresatte om det. 
 

Og neste gang du møter på foresatte til et barn du vet barnet ditt ville satt pris på besøk av, så kan du spørre om x har lyst å komme hjem til dere en lørdags formiddag eller etter barnehagen en dag. Spør evt om nummer for å avtale nærmere. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hei! 
Jeg har gjort meg noen tanker ifht utenforskap i det siste. Noen vil sikkert si at det er for tidlig å tenke på, mene at jeg bekymrer meg uten grunn osv. Likevel; vi har et barn som nærmer seg 4 år. Går i barnehagen og har funnet seg greit til rette der ifølge personale og slik vi oppfatter barnet. Vi kjenner ingen av de andre foreldrene, men vi snakker kort sammen når vi møtes, eks i bh eller på butikken. Vi observerer at noen av de andre barna har playdates hos hverandre i helgen. Det er fint at man også kan finne hverandre utenfor bh. Vi har ingen kunnskap om disse foreldrene kjenner hverandre godt fra før. Jeg begynner å kjenne litt på at det hadde vært fint for mitt barn også, det har også i en periode vært etterspurt fra mitt barn. F.eks «kan ***** være med meg hjem fra bh». Da har jeg svart at det kan vi sikkert få til, men at vi må snakke med foreldrene først. Saken er at vi møter så og si aldri de foreldrene i bh. Vi leverer og henter stort sett tidligere. En annen sak er at jeg har i min barndom opplevd mye utenforskap som har satt spor i meg. Jeg får meg ikke til å spørre om playdate, det ligger en stor frykt for avvisning i meg og har alltid gjort. Nå en frykt for at barnet mitt skal bli avvist. Likevel så forstår jeg at jeg må det for mitt barns skyld. Jeg vil gjerne ha åpent hus. Jeg forsøker alltid å ta meg tid til å snakke med og se de andre barna i barnehagen ved levering/henting slik at jeg blir et kjent og forhåpentligvis blir de trygge/kjent med meg. Er det noen som har tips til hvordan det er best å gå frem her? For ordens skyld: barnehagen formidler ikke kontakt og det er ikke tilgjengelige telefonnumre til foreldre uten at man selv søker det opp. Det syns jeg kanskje blir litt rart å gjøre..

Anonymkode: e4baf...eee

Måten vi/andre foreldre har avtalt playdate har stort sett vært på samme måte. Enten har vi møtt foreldrene ved henting/levering og deretter avtalt eller utvekslet nummer så man kan avtale senere. Eller så har vi avtalt når jeg har vært i en - til - en samtale med foreldre i barnebursdager. Det har også hendt at noen foreldre har sendt oss sms helt plutselig. 
 

så jeg ville enten forsøkt å levert/hentet på likt med noen av de du ønsker playdate med for å opprette kontakt. Eller så ville jeg ventet til en bursdag og hørt når man var i en en- til - en samtale da. 
 

Forstår at avvisning kan være vondt og skremmende, men akkurat i slike tilfeller. Så tenker jeg at de fleste syntes det er hyggelig å bli spurt. Og hvis de ikke kan så er det mange naturlige årsaker: det kan være logistikk, eller utslitte foreldre som ikke har overskudd til det akkurat da, det kan være at timingen bare er dårlig når du spør, eller at de har svært mye planer. Så ikke tenkt at det handler om deg/ditt barn. 
når du tar initiativ så viser du i allefall interesse, og da er det også mer naturlig for dem å høre med dere ved en annen anledning! 
 

Anonymkode: ee603...04b