Mormor har lungekreft

[AnonymBruker]

Min Mormor fant ut hun hadde kreft for 5 år siden i livmoren, hun fikk fjernet den vekk og de tok scan på resten av kroppen, da fant de bittesmå klumper I lungene. Det har vært lite aktivitet og vært ganske stille de siste 5 årene, en samtale i går gjorde meg litt bekymret. Mormor er ganske privat når det kommer til personlige ting, men nevnte at det hadde blitt "litt" verre, men hun merket ikke noe til det. Vi pratet om livet, og at jeg tullet med at vi har deg hvertfall til 92, (hun er 74) men så sa jeg hva jeg egentlig håper, som er 85, det tvilte hun på.

Hva er deres erfaringer? Jeg er ikke klar, jeg er ikke forberedt, og når hun prater så lite om det så føler jeg liksom hun ikke har det, og er redd det vil komme som ett sjokk når det faktisk er mot slutten.. 

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

Det var stilt... 

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

Litt vanskelig å svare, hva lurer du på? Prognoser ved lungekreft kan du google.

Grunnen til at mormoren din ikke vil snakke om det, kan jo være at det er skremmende, vondt, at hun helst vil holde det unna samtale med barnebarn osv. Det er ikke sikkert hun orker å snakke med deg eller andre om det.

Men det hun tydeligvis har formidlet er at hun har lungekreft og ikke ser for seg et langt liv videre. Om det vil ta måneder eller år er vanskelig til og med for leger å si. Kan hende hun har fått mer informasjon, men ikke ønsker å dele den.

Jeg ville forberedt meg på at tiden kan være knapp, men vært lydhør og ikke mast om informasjon om du merker hun ikke vil snakke om det.

Anonymkode: 91029...0ae

[Millinea]

Min observasjon er at det varierer svært mye i utviklingen på lungekreft. Noen lever resten av livet uten noen nevneverdig utvikling. Mens andre igjen har en liten flekk som legen bare vil holde øye med foreløpig, og vips så har det gått bare 3 mnder og vedkomne kan ikke reddes. (Basert på skjebnen til naboer og pasienter på korttidsavd på sykehjemmet jeg jobber på).

Når hun er privat av seg og nevner at det har blitt litt værre, så skjønner jeg at du blir bekymret.. Blir vanskelig når de ikke vil prate om det. Fortsett å prøv å prate forsiktig med henne, er nok ikke så lett å prate om for henne heller. Pårørende og pasienter som prater godt sammen om helseutfordringer syns jeg får en bedre avslutning når det handler om dødelige sykdommer. Dere har hver deres prosess dere må igjennom.

 

[AnonymBruker]

Jeg kan godt skjønne hvorfor hun er privat ang helsen sin. Når en person blir syk, så blir man ofte allemannseie, og mange forventer oppdateringer å få vite "alt" om situasjonen. Dette kan være tungt og slitsomt å stå i. 

Anonymkode: 55151...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Litt vanskelig å svare, hva lurer du på? Prognoser ved lungekreft kan du google.

Grunnen til at mormoren din ikke vil snakke om det, kan jo være at det er skremmende, vondt, at hun helst vil holde det unna samtale med barnebarn osv. Det er ikke sikkert hun orker å snakke med deg eller andre om det.

Men det hun tydeligvis har formidlet er at hun har lungekreft og ikke ser for seg et langt liv videre. Om det vil ta måneder eller år er vanskelig til og med for leger å si. Kan hende hun har fått mer informasjon, men ikke ønsker å dele den.

Jeg ville forberedt meg på at tiden kan være knapp, men vært lydhør og ikke mast om informasjon om du merker hun ikke vil snakke om det.

Anonymkode: 91029...0ae

Ja, jeg er veldig forsiktig, spør en sjelden gang hvordan det ligger an (2-3 ganger) i året, jeg er ofte på besøk, så det er mest kos og hygge når vi er sammen🥰 vi prater ofte om livet hennes fra barndommen, studiet hun tok og vennene hun hadde.

Hun bor i samme hus som oss, jeg har flyttet ut nå da, men da skjønner du vel at vi er ganske close. Det er vondt og skummelt og tenke på, og jeg vil vite om det skulle skje noe, ingen liker å gå i uvitenhet.. men jeg velger å være respektfull ovenfor henne og ikke grave, men fremdeles er der tungt.

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

Millinea skrev (41 minutter siden):

Min observasjon er at det varierer svært mye i utviklingen på lungekreft. Noen lever resten av livet uten noen nevneverdig utvikling. Mens andre igjen har en liten flekk som legen bare vil holde øye med foreløpig, og vips så har det gått bare 3 mnder og vedkomne kan ikke reddes. (Basert på skjebnen til naboer og pasienter på korttidsavd på sykehjemmet jeg jobber på).

Når hun er privat av seg og nevner at det har blitt litt værre, så skjønner jeg at du blir bekymret.. Blir vanskelig når de ikke vil prate om det. Fortsett å prøv å prate forsiktig med henne, er nok ikke så lett å prate om for henne heller. Pårørende og pasienter som prater godt sammen om helseutfordringer syns jeg får en bedre avslutning når det handler om dødelige sykdommer. Dere har hver deres prosess dere må igjennom.

 

Akkurat, takk for forståelsen❤️✨️ 

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min Mormor fant ut hun hadde kreft for 5 år siden i livmoren, hun fikk fjernet den vekk og de tok scan på resten av kroppen, da fant de bittesmå klumper I lungene. Det har vært lite aktivitet og vært ganske stille de siste 5 årene, en samtale i går gjorde meg litt bekymret. Mormor er ganske privat når det kommer til personlige ting, men nevnte at det hadde blitt "litt" verre, men hun merket ikke noe til det. Vi pratet om livet, og at jeg tullet med at vi har deg hvertfall til 92, (hun er 74) men så sa jeg hva jeg egentlig håper, som er 85, det tvilte hun på.

Hva er deres erfaringer? Jeg er ikke klar, jeg er ikke forberedt, og når hun prater så lite om det så føler jeg liksom hun ikke har det, og er redd det vil komme som ett sjokk når det faktisk er mot slutten.. 

Anonymkode: e49b5...dec

Bestemoren min døde av kreft når jeg var 11 år gammel, hun hadde hatt kreft en god stund og operert på riksen. Mamma og bestemor ville ikke fortelle meg at bestemor var syk og kanskje skulle dø, så jeg ante ingenting. Visste at bestemor hadde vært syk og "kjente på stemningen" at det var noe. Bestemor og jeg skulle på ferie til Spania i februar 2003, men 14 dager før døde hun brått (for meg). Plutselig en dag sto mamma på døra hjemme hos pappa og sa at bestemor er død. Verden min falt i grus og jeg gikk inn i en stor sorg, hun var den største tryggheten min i en oppvekst fylt med gjentagende traumer. Fikk helseangst og ble hypokonder noen år senere. 

Vet ikke hva jeg ville med dette, men du er voksen og vet at bestemoren din er dødssyk - forbered deg. Prat med henne så du ikke føler du har noe uoppgjort. 

Anonymkode: a18ad...a9c

[AnonymBruker]

Det er en veldig tøff situasjon å ha uhelbredelig kreft, og det er sårt å måtte snakke om det faktumet at man etterhvert antakelig skal dø av sykdommen. Det er den syke som nesten må få bestemme om og hvor mye man vil snakke om dette. Som pårørende er det din jobb å støtte mest mulig. Det er selvfølgelig trist at mormoren din er syk, men det er nå engang slik at vi alle skal dø en dag. Jeg vil tro hun er opptatt av å ha det best mulig og hyggeligst mulig den tiden hun har igjen.

Og tiden kan være kort eller lang! Det kan selv ikke legene svare på så lett! 
Er det viktig for deg å vite egentlig? I så fall finner du statistikk for overlevelse for livmorkreft med spredning på Kreftlex. Men husk, det er kun statistikk og din mormor kan være en av de som knuser statistikken. Dessuten baserer statistikken seg på tall fra tidligere år, i mellomtiden er det kommet nye og bedre medisiner. Så hvem vet sikkert! Prøv å være tilstede med henne som den hun er og ikke ha så mye fokus på sykdommen. 

Anonymkode: fcb3e...5c9

[AnonymBruker]

Pappa døde to år etter å ha fått diagnosen. Men det avhenger veldig av hvor svulsten/e ligger, behandlingsmuligheter osv. I dag er det bedre behandling enn for ti år siden da pappa døde. 

Anonymkode: b3535...4a8

[AnonymBruker]

Aner ikke svar på ditt spørsmål men råder det bare til å ta vare på tiden dere har sammen. Finn på noe gøy og koslig sammen så har du gode minner å leve på resten av ditt liv etter at hun er borte. Tør å leve i nuet og ikke tenk så mye på hvor lenge hun har igjen. Det kommer så lite godt ut av å tenke på framtiden slik. 

Anonymkode: 30542...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Aner ikke svar på ditt spørsmål men råder det bare til å ta vare på tiden dere har sammen. Finn på noe gøy og koslig sammen så har du gode minner å leve på resten av ditt liv etter at hun er borte. Tør å leve i nuet og ikke tenk så mye på hvor lenge hun har igjen. Det kommer så lite godt ut av å tenke på framtiden slik. 

Anonymkode: 30542...0e3

Jeg er redd jeg vil bli deprimert igjen. Min bestevenn sin Pappa døde for 1 år siden, I etterkant var det tungt på både meg og henne (vi er hos hverandre hele tiden, sover over osv) detaljene, kreften som ødela hele kroppen og alt, ringte meg i øyeblikket han døde, fikk til og med sett bilde av han død.. det påvirket meg mer enn jeg kunne forestille meg. Jeg ble nummen og sluttet å spise. Jeg er redd det skjer igjen, jeg føler alle dør og mer vil komme. Jeg får tanken av at jeg vil heller dø selv enn å leve i en verden uten X og X, det er tungt, også føler jeg alle andre håndterer det bedre enn meg. Jeg aner ikke, føler meg ensom i tankene.

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

Det trenger ikke være så ille som du frykter.

For en 74 år gammel kvinne med livmorkreft i stadium fire er det helt opp i over halvparten som overlever i mer enn ti år. Det kommer litt an på selve krefttypen.

https://cancersurvivalrates.com/calculator.html?age=74&stage=4&grade=well&diagnosed=24&histology=endometrioid&type=uterine&years=10&role=patient

Anonymkode: f2ba4...d5e

[AnonymBruker]

Husk at hun ikke har lungekreft, men livmorkreft som har spredt seg til lungene.

Anonymkode: f2ba4...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Husk at hun ikke har lungekreft, men livmorkreft som har spredt seg til lungene.

Anonymkode: f2ba4...d5e

Håper det er en forskjell i det du sier ja, at det er på en måte bedre..❤️

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det trenger ikke være så ille som du frykter.

For en 74 år gammel kvinne med livmorkreft i stadium fire er det helt opp i over halvparten som overlever i mer enn ti år. Det kommer litt an på selve krefttypen.

https://cancersurvivalrates.com/calculator.html?age=74&stage=4&grade=well&diagnosed=24&histology=endometrioid&type=uterine&years=10&role=patient

Anonymkode: f2ba4...d5e

Takk, skal sjekke den ut

Anonymkode: e49b5...dec

[Matas]

Tråden er ryddet for krenkende utsagn og svar til dette. 

Matas, mod. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.8.2023 den 23.53):

Husk at hun ikke har lungekreft, men livmorkreft som har spredt seg til lungene.

Anonymkode: f2ba4...d5e

Etter at temaet hadde blitt tatt opp fra henne selv, fant jeg ut av at det ikke var spredning, men to helt ulike krefttyper. Livmoren var helt i begynnelsesfasen på kreft/celledeling. Pga alder fjernet hun den bare før det utviklet seg. De tok en grundigere undersøkelse og fant da kreften på lungene. Svært få, bittesmå druer, de har vært stille i lang tid, men utvikler seg litt mer nå enn før, men heldigvis sakte. Så da er det faktisk lungekreft.

Anonymkode: e49b5...dec

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Etter at temaet hadde blitt tatt opp fra henne selv, fant jeg ut av at det ikke var spredning, men to helt ulike krefttyper. Livmoren var helt i begynnelsesfasen på kreft/celledeling. Pga alder fjernet hun den bare før det utviklet seg. De tok en grundigere undersøkelse og fant da kreften på lungene. Svært få, bittesmå druer, de har vært stille i lang tid, men utvikler seg litt mer nå enn før, men heldigvis sakte. Så da er det faktisk lungekreft.

Anonymkode: e49b5...dec

Hvis de er så små er prognosen enda bedre enn for livmorkreft som har spredt seg, uansett krefttype. Hun kan fint leve i mange mange år.

https://cancersurvivalrates.com/calculator.html?sex=F&age=74&stage=1&grade=well&diagnosed=24&histology=non-small-cell-carcinoma&type=lung&years=10&role=patient

Anonymkode: f2ba4...d5e

[AnonymBruker]

Det høres ikke ut som de har tatt biopsi og fått nøyaktig diagnose? Lungekreft og lungekreft er ikke det samme. Avhengig av hvilken celletyper og hvilket stadium det er i, så er prognosen veldig sprikende. Nyt dagene sammen, er mitt råd! Min storebror har nå bare dager igjen etter å ha fått diagnosen for litt over ett år siden. På slutten nå har det gått fort, men vi har hatt gode dager sammen❤️

Anonymkode: 0b914...a74