Har de fleste kvinner et forstyrret forhold til mat og kosthold?

[AnonymBruker]

Det snakkes ofte om at menn er mer usunne, mer overvektige og det stemmer. Men veldig sunne kvinner virker å ha et veldig forstyrret forhold til mat. At alt handler om kalorier. 
 

Og overvektige kvinner eksisterer i mye større grad enn tidligere. Det føles som at vi har beveget oss mot et samfunn der kvinner er enten superveltrente sunnhetsfreaks, eller kraftig overvektige. De veltrente lykkes kanskje bedre, men det er noe krampaktig ved det. 
 

Flere som har tenkt det samme?

 

 

Anonymkode: bb96f...0d9

[AnonymBruker]

Nei. De fleste jeg kjenner har et helt vanlig forhold til mat og trening, både kvinner og menn. De har også helt normal vekt (BMI normal).

Anonymkode: e1852...9e9

[Brunhilde]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Flere som har tenkt det samme?

 

 

Anonymkode: bb96f...0d9

Nei.

[AnonymBruker]

Nei, det har jeg ikke tenkt. 

Jeg har alltid hatt et helt normalt forhold til mat. Jeg spiser fordi jeg liker maten, eller fordi jeg er sulten. Jeg spiser ikke fordi jeg eeeelsker nye smaker, gourmetmåltider og den stilen der. En venninne av meg sa at "du er en sånn som spiser for å overleve".

Anonymkode: eb694...284

[AnonymBruker]

Jeg føler de fleste har et normalt forhold til mat. Jeg tror ikke nødvendigvis at menn er mer usunne, tror det er ca. likt. På samme måte som at det finnes mange menn og kvinner som er overvektige og usunne, så er det mange kvinner og menn som er "sunnhetsfreaks" når det gjelder trening og kosthold. Like mange menn som kvinner, vil jeg tro.

Jeg er en såkalt "sunnhetsfreak" som er over gjennomsnittet opptatt av hva jeg spiser. Jeg tror jeg har vært litt undervektig i 2 år nå selv om jeg har spist kjempesunt, men ble litt blind på det. Så må nå presse meg selv til å spise mye mer mat enn jeg egentlig orker for å se mer sånn ut som jeg synes er fint (jeg er tynn med former, så andre synes det er fint, men jeg føler ansiktet mitt har blitt for smalt og mistet volum). Prøvde aldri å unngå å spise eller noe sånt, men spiste råsunt, og det var visst ikke nok kalorier til å få i meg nok næring, enda maten jeg spiste var veldig næringsrik. Nå må jeg være litt mer liberal med meg selv og spise litt mer usunt (fortsatt sunt, men bare ikke så "rent" som jeg før skulle ønske) for å få i meg nok mat. Det å være sunn og opptatt av det man spiser er jo en bra ting, men det kan fort sli over på andre siden. Jeg prøver fortsatt å finne den balansen, men det er ikke så lett.

Anonymkode: b892e...8c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det snakkes ofte om at menn er mer usunne, mer overvektige og det stemmer. Men veldig sunne kvinner virker å ha et veldig forstyrret forhold til mat. At alt handler om kalorier. 
 

Og overvektige kvinner eksisterer i mye større grad enn tidligere. Det føles som at vi har beveget oss mot et samfunn der kvinner er enten superveltrente sunnhetsfreaks, eller kraftig overvektige. De veltrente lykkes kanskje bedre, men det er noe krampaktig ved det. 
 

Flere som har tenkt det samme?

 

 

Anonymkode: bb96f...0d9

Veldig mange kvinner har et anstrengt forhold til mat og kropp, ja. Man kan vel kanskje si at hele den vestlige verden er litt spiseforstyrra. 

Det er ikke uten grunn at vi leser om slanking, slanketips, «revenge body» osv. nærmest daglig. At vi ser retusjerte kropper og vi kan nå også retusjere oss selv hvis vi vil. Tidligere generasjoner tenker jeg ville ha flirt av hele konseptet, men i dag er det helt vanlig. Plastiske operasjoner er også mer vanlig. Fettsuging, ansiktsløft og brystoperasjon troner vel høyt på «topp ti» av mest vanlige operasjoner som blir utført. 
 

Mange såkalte «livsstilseksperter» er spiseforstyrra selv, og det er noe vi snakker lite om. Da blir det fort påpekt at «tjukke får jo vise seg frem, hvorfor ikke de veltrente». Eksempelvis «Fotballfrue» som blir kjent for sin six-pack fire timer etter fødsel med noen slagord og argumentet om at dette er ment for å «inspirere» for «alle kan hvis de vil» osv. også scroller vi syv år frem i tid og hun gir ut en bok, ett blogginnlegg eller tar en intervju runde omhandlende kompleksene hun har slitt med og spiseforstyrrelser. Men våge den som insinuerte at det ikke er «sundt» eller «friskt» å posere i blondeundertøy for å flashe mage’absene, fire timer post fødsel.

Vi setter et stort ukritisk : «slank + glad = Frisk og sunn» - konklusjon, med to streker under fasiten.
 

Fettfobi har blitt ganske så vanlig og ansees som riktig måte å forholde seg til kropp og kosthold på, og nærmest verdien vi måler mennesker ut ifra.
 

Samtidig så døde nylig nok en «livsstilsblogger» grunnet kostholdet sitt. Det blir nesten tragikomisk. 

Anonymkode: a6abd...523

[AnonymBruker]

Ja. Uten tvil. Og det er ekstremt arvelig, en stor risikofaktor for at datter skal få forstyrret forhold til mat er at mor har det.

Anonymkode: ed1fc...c68

[Gjest ti10]

Er det egentlig ikke bare to sider av samme sak? Jeg vil si at både de som teller kalorier på alt (en del menn gjør det også) og de som spiser uhemmet uten tanke på hva det gjør med kroppen og helsen, har et forstyrret forhold til mat og kosthold.

 

[AnonymBruker]

Så svart/hvit tror jeg ikke det er. Det er liksom ikke enten eller. Jeg må passe på hva jeg spiser og telle kalorier til en viss grad, ikke fordi jeg er så kontrollfreak. Men har jeg ikke en viss kontroll så legger jeg på meg ganske fort. Jeg kan ikke bare spise hva jeg ønsker til enhver tid eller ikke være bevisst over hva jeg spiser. Jeg har vært 20-40 kilo overvektig. Skal jeg kunne klare og holde vekten min nede er eneste mulighet for meg og være veldig bevist. Men jeg kan spise det meste, er jo ikke sånn at jeg aldri unner meg noe. Men jeg kan ikke bare la være og tenke på hvordan jeg spiser i hverdagen

Anonymkode: 1e835...fe4