Er det de færreste som trives som singel?, og hva er kjipest ved å være singel?

[AnonymBruker]

Hva synes dere er det værste med singellivet? For min del er det mangel på sex, kroppskontakt og kjærlighet. Det å ikke ha en nær person i livet ditt som man er gjensidig glad i. Jeg vet ikke om det er lettere for menn og kvinner som er villige til å ha uforpliktende sex, men for oss som ikke ønsker å ha det, så tror jeg singellivet kan føles tøffere og kjipere.

Flere som vil dele hva dere opplever som kjipest med å være singel. Tenker på dere som har vært singel minst 2-3 år+ i strekk (dere andre som er korttidssingle synes jeg ikke så synd på). 

Anonymkode: e61a7...c28

[AnonymBruker]

Det kjipeste akkurat nå,er at jeg elsker en person som jeg ikke kan få. 

Anonymkode: 8f339...34e

[Bombasi]

Jeg trives godt som singel, men savner kjærlighet, omtanke og nærhet fra en kvinne. 

[AnonymBruker]

Elsker singellivet, resten ordnes med ff's.

Anonymkode: eb703...b23

[AnonymBruker]

Jeg trives godt som singel, men det hadde vært fint også med en kjæreste. En mann der vi er der for hverandre, gjensidig kjærlighet, vennskap og respekt for hverandre.

Det er ikke noe jeg går og savner til vanlig og er heller ikke på dating apper. Jeg har vært det, men er ikke helt greia for meg nå. 

Anonymkode: fa92f...2fe

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

For min del er det mangel på sex, kroppskontakt og kjærlighet

Disse behovene går bort med alderen for kvinner da. Det er derfor single, voksne kvinner veldig ofte ikke bryr seg om å finne en partner.

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Elsker singellivet, resten ordnes med ff's.

Anonymkode: eb703...b23

For de som har tilgang til uforpliktende sex så er vel forhold mindre fristende

Anonymkode: 6a8e9...447

[AnonymBruker]

Alt det du nevner, pluss dette å ikke ha en person i livet mitt som jeg kan dele store og små ting med. Ingen som er en selvfølge å reise på ferie med eller feire høytider med. Ingen jeg VET jeg skal noe i helgen med. Ingen å fortelle småting til, ting som er for bagatellmessige å ringe en venninne for å snakke om. Ingen som bryr seg om hvordan dagen min har vært, eller som ringer eller sender melding for å høre om hvordan ett eller annet har gått.

 

Anonymkode: a4532...fec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Disse behovene går bort med alderen for kvinner da. Det er derfor single, voksne kvinner veldig ofte ikke bryr seg om å finne en partner.

For de som har tilgang til uforpliktende sex så er vel forhold mindre fristende

Anonymkode: 6a8e9...447

Helt riktig.

Anonymkode: eb703...b23

[AnonymBruker]

Det er ingenting kjipt med å være singel. Kanskje om man av en eller annen selvforskyldt grunn har så lav inntekt at man ikke får kjøpt seg bolig. Da kan det være kjipt og ikke ha en partner, men man kan jo strengt tatt bare kjøpe med en venn. 

Anonymkode: 7365e...ad7

[AnonymBruker]

Jeg har det alt annet enn kjipt som singel. Jeg har de barna jeg skal ha og en helt ok økonomi. Jeg er singel fordi jeg liker det og jeg har familie og venner. Jeg ville kanskje tenkt anderledes på det om jeg følte meg ensom. 

Det verste er at alt hviler på en inntekt, det kan av og til føles overveldende om det er store avgjørelser. Da barna var små kunne jeg av og til kjenne på et savn etter kjernefamilien i ferier og høytider. 

Anonymkode: 2d70b...8a0

[AnonymBruker]

Jeg trives bedre som singel enn i forhold. Dog savner jeg noen å dele gleder og bekymringer med. Nå er jeg syk og uttrykket”beggars cant be chosers” stemmer på meg. Må tigge om praktisk hjelp fra familie og venner, da jeg ikke har råd til å leie hjelp.😌

Anonymkode: fcb34...51a

[Navnet Mitt]

Jeg trives godt som singel. Har bodd alene (tidligere 50/50 med nå voksen sønn) siden skilsmisse for over 10 år siden. Savner sex og kos. Det å iblant kunne våkne opp ved siden av en kvinne, legge seg inntil... Har imidlertid ikke noe spesielt ønske om å bo fast med noen. Men en FWB eller "kjæreste light" hadde vært ideelt. Reist på turer sammen, ut og spise, ikke minst en kvinne jeg kunne fått kose med. Men separate boliger. Da beholder man kanskje gnisten lenger også? 

[AnonymBruker]

Navnet Mitt skrev (3 minutter siden):

Jeg trives godt som singel. Har bodd alene (tidligere 50/50 med nå voksen sønn) siden skilsmisse for over 10 år siden. Savner sex og kos. Det å iblant kunne våkne opp ved siden av en kvinne, legge seg inntil... Har imidlertid ikke noe spesielt ønske om å bo fast med noen. Men en FWB eller "kjæreste light" hadde vært ideelt. Reist på turer sammen, ut og spise, ikke minst en kvinne jeg kunne fått kose med. Men separate boliger. Da beholder man kanskje gnisten lenger også? 

🙌🏻🙌🏻🙌🏻hear hear.

Anonymkode: fcb34...51a

[AnonymBruker]

Elsker å være single, skal aldri bli samboer.

Som kvinne er det lett å finne seg en sexpartner, derfor funker det veldig bra å være single  Kunne aldri tenke meg et forhold med en mann på noen andre måter.

Anonymkode: 015db...5f7

[Gjest Tycho Urke]

Det er de av oss som faktisk trives med det, men jeg vil nok tippe at de fleste ikke trives med det.

For det virker som de fleste ønsker å ha en partner. 

Virker som at menn generelt sett, er de som trives minst med å være singel. 

[AnonymBruker]

Jeg vil ha en partner, men ekstremt vanskelig å finne noen. Fant en, men han vil ikke ha meg. Da forblir jeg heller singel

Anonymkode: 78ee2...6e9

[AnonymBruker]

Ja, akkurat nå ser jeg ikke andre negative sider enn det å potensielt ikke oppleve kjærlighet igjen resten av livet. Ellers er det fantastisk 🙂

Anonymkode: ab495...ab2

[AnonymBruker]

Savner all kroppskontakt og det nære vennskapet forhold ideelt sett gir, men samtidig har jeg i bakhodet at mine ekser kun har klart tilby en av delene. Jeg kan hverken leve i ett forhold basert på sex, eller ett som er basert på vennskap. 

Syns det verste med å være singel er ensomheten, at man alltid er alene om alle oppgaver og alle opplevelser. At det er vanskelig å finne mening, ta vare på seg selv og se en fremtid når man bare er alene. Syns også det er så vondt å forsøke finne noen. Samtaler som dør ut, all avvisningen, følelsen av å aldri være god nok for noen, frykten for at andre har dårlige intensjoner, frykten for å være alene resten av livet..

Anonymkode: d1c37...cfe

[AnonymBruker]

Trives egentlig fint med å være singel, selv om det jo hadde vært fint å finne kjærligheten. Det som plager meg litt med singeltilværelsen er den oppfatningen av at "noe er galt med meg" eller at folk sier at de håper det ordner seg for meg. Som at livet mitt er ukomplett fordi jeg ikke har en mann. Skjønner at folk mener det godt, men samtidig synes jeg det er sårt når folk sier sånt. Trives godt i eget selskap, har en fast "søndagskjæreste" som jeg kan møte når jeg har behov for nærhet og sex eller praktisk hjelp til noe. Han er handy og snill. Har også flere andre guttevenner som egentlig kunne tenke seg noe mer med meg, men jeg er bare ikke interessert i dem. Føler ikke jeg har tid eller ork til en kjæreste for tiden, da måtte det virkelig være en som bare føltes helt riktig. I mitt hode er vel det ideelle at jeg hadde vært skilt med 50/50 omsorg for barn, og hatt en kjæreste i de barnefri ukene. Foreløpig er jeg singel og barnløs  

Anonymkode: 12498...dfe

[Rosakatt]

Liker uvissheten i å være singel, mulighetene for eventyr. Andre dager tenker jeg det ikke blir noen flere, men forbereder meg mentalt på at begge deler går bra. Livet er fint for mange grunner. 

Har ikke vært en spesielt fysisk nær kvinne så langt i livet, så den biten går fint å være uten for nå. Blir både spennende, skremmende, pinlig, forhåpentligvis godt å se om jeg har det i meg. Om ikke, takk å lov 😅 Da kan jeg glemme det der styret en gang for alle, å bruke hjernen til andre ting.