Jeg angrer.....

[AnonymBruker]

Jeg mistet kontakten med min kjære far pga en dum krangel. Han var sint på meg fordi jeg skiftet mitt mellomnavn. Jeg ble mobbet på skolen pga navnet, og da jeg ble gammel nok til å søke om endring av navn bestemte jeg meg for å kvitte meg med det for godt. Jeg prøvde å fortelle min far dette men han nektet å høre. Lang historie kort så endte samtalen med at han avbrøt samtalen. Dagene gikk uten at han ringte meg opp igjen, jeg bestemte meg for at ville han ha kontakt så var det han som skulle ringe meg, det var tross alt han som hadde vært sint og avbrøte samtalen. Det var utrolig vanskelig å ikke ringe ham, jeg var vant med at vi snakket på tlf hver uke, men til slutt ble det lettere og jeg klarte på en eller annen måte å legge det bak meg. Etter som årene gikk tenkte jeg ofte at jeg skulle prøve å ta opp kontakten igjen, men hver gang tanken dukket opp, tenkte jeg at han kanskje ikke vil ha kontakt og lot det være. Jeg hadde et lite håp om at han kanskje en dag ville ta kontakt med meg, men slik ble det aldri. I går kveld fikk jeg et uventet besøk av presten på døra, han fortalte meg at min far hadde dødd av hjerteinfarkt.... jeg klarer ikke å slutte å grine. Jeg angrer så fælt at jeg aldri tok kontakt og nå er det for sent 

Anonymkode: d8ecb...8c1

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Anonymkode: 70547...013

[AnonymBruker]

Så trist å lese. Og jeg kan relatere ganske godt til det du skriver, har rimelige dysfunksjonelle relasjoner i min familie også- men ingen har dødd enda. Skjønner at du er lei deg og føler skyld. Men.. du var myndig og var i din fulle rett til å bytte / fjerne navn. Greit faren din ble skuffet, men han respekterte ikke deg og ditt valg. At han satte et navn høyere og så på det som viktigere enn relasjonen til deg må han nesten ta på seg selv. Du gjorde ikke noe galt. Men er så klart veldig trist at det ble sånn. Det sagt så synes jeg alltid at uansett, så er det en forelders ansvar å holde kontakt- i alle fall sørge for og ikke bryte kontakt med sine barn, uansett hvor voksent barnet er så er forelderen alltid forelderen og bør være den som strekker seg lengst. Det er lettere sagt enn gjort: men dette skal du ikke sitte og pine deg selv med. Klem❤️

Anonymkode: 38ab6...b98

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️ du må vite at du har full rett til å velge ditt eget navn, og at han ikke burde blitt sint! Spessielt siden du ble mobbet for navnet. Jeg forstår deg veldig godt, har også vurdert å skifte mellomnavn fordi det er ett typisk "mobbenavn", men jeg ble aldri mobbet så da beholdt jeg det. Barna mine får ikke det navnet, noe som gjør foreldrene mine lei seg. Er tungt nok det, så jeg føler veldig med deg! 

Faren din valgte å ikke ta kontakt med deg. Jeg er enig i at det var han som burde ta det første steget. Maktbalansen mellom barn og foreldre er alltid skjev, selv om du nå er voksen. Dette håper jeg er noe du klarer å legge bak deg, for du gjorde ingenting galt. Lev livet ditt slik du vil! 

Kondolerer igjen ❤️

Anonymkode: e12c1...a12

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikje helt? Du var voksen da du ville bytte navn..? Du burde bært det med stolthet som voksen etter all dritten du fikk som barn..?

 

uansett, tråden slettes snart

Anonymkode: 99f8f...ea5

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

 

Anonymkode: 726eb...9d3

[AnonymBruker]

Kondolerer så mye! ❤️

Jeg synes ikke du har gjort noe galt, det var galt av din far å reagere på at du ville fjerne noe som bare minnet deg om mobbingen og som du ikke likte. Han tok det kanskje personlig, men det virker som dere hadde god kontakt og da kan jeg faktisk ikke forstå at han kuttet kontakten for noe så utrolig dumt.

Alle følelser blir lettere å bære og leve med over tid, også de du sitter med nå. Ta tiden til hjelp som du har gjort før. Dette vil nok alltid stikke og gjøre vondt, men ikke så voldsomt som nå.

Jeg vet ikke hva du tror på av alternative ting, men din far er med deg og når dere møtes igjen på andre siden så vil dette være en erfaring dere tar med dere videre dit dere skal neste gang. Alle mennesker er her for å lære sjelen noe, dette var noe din sjel måtte oppleve i fysisk tilstand, dette var din foreskrevne skjebne. Du kunne ikke gjort noe annerledes, du skulle ikke gjøre noe annerledes, dette var ment å skje.

Ønsker deg alt godt. ❤️

Anonymkode: 4b4f8...474

[AnonymBruker]

Det kan være at din far trodde at du ikke ville ha kontakt lengre og at det å bytte navn var en måte å bryte med familien...? Han ville kanskje la deg være i fred...uansett så har dere begge misforstått hverandre. Nå er for sent og kan ikke gjøres om.  Sorg slipper man ikke unna men den blir lettere med tiden.  

Anonymkode: 67c6b...5af

[AnonymBruker]

Hadde  gjort det samme om jeg het Susanne Ronk Olsen eller noe slikt.

Så får foreldrene bare være sinte og dø.

Anonymkode: 5d547...1a9

[Bombasi]

Vil bare si at du må ikke påta deg skyld for at dere ikke hatte kontakt fram mot hans død. Dere var to om det, men det var faren din som brøt deg av, og initiativet for kontakt lå på faren din. Han er i tillegg din far og burde være mer imøtekommende mot sitt barn. At han valgte å leve uten barnet sitt pga en betydningsfull ting du følte du måtte gjøre for å leve et bedre liv videre, får stå på hans kappe.

Du må ikke bruke tiden din på å angre. Minn han og dere slik han var og det dere gjorde sammen når dere hadde det fint i lag, og så la resten ligge. La det være ettermælet av hans død, og ikke den konflikten dere hadde.

Jeg gir deg min omtanke, og håper du har det bra på tross av dødsfallet. 🧡