Er det vanlig at kvinner i 30-årene plutselig ikke vil ha fysisk kontakt lenger?

[Godmouth]

Jeg har vært sammen med min kone i 20 år. Etter at vi fikk det siste barnet vårt for åtte år siden ble det mye mindre sex, naturlig nok. Det var nok en del dårlig og avbrutt sex etter det. Men de siste to-tre årene har hun mistet helt interessen for kroppskontakt i det hele tatt. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og har prøvd å ta det opp, men hun later som ingenting. Jeg får klemmer, men bare hvis jeg tar initiativ, og så klemmer hun meg liksom akkurat så lenge som man klemmer en fjern slektning. Jeg finner ingen tegn på at hun har noen andre (selv om jeg nesten hadde håpt det). Er det normalt for kvinner å ikke ha behov for noe som helst kroppskontakt? Vi er ellers venner og har egentlig hatt en lettere tone etter at jeg ga opp å ta initiativ til intimitet. Men jeg kan ikke leve helt uten kroppskontakt. 

[AnonymBruker]

Nei det er ikke vanlig, og du må ta det opp igjen. Ikke feige ut av samtaler om det. Hjelper ikke at hun later som ingenting. 

Anonymkode: 91176...44c

[AnonymBruker]

Godmouth skrev (4 minutter siden):

Jeg har vært sammen med min kone i 20 år. Etter at vi fikk det siste barnet vårt for åtte år siden ble det mye mindre sex, naturlig nok. Det var nok en del dårlig og avbrutt sex etter det. Men de siste to-tre årene har hun mistet helt interessen for kroppskontakt i det hele tatt. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og har prøvd å ta det opp, men hun later som ingenting. Jeg får klemmer, men bare hvis jeg tar initiativ, og så klemmer hun meg liksom akkurat så lenge som man klemmer en fjern slektning. Jeg finner ingen tegn på at hun har noen andre (selv om jeg nesten hadde håpt det). Er det normalt for kvinner å ikke ha behov for noe som helst kroppskontakt? Vi er ellers venner og har egentlig hatt en lettere tone etter at jeg ga opp å ta initiativ til intimitet. Men jeg kan ikke leve helt uten kroppskontakt. 

Ikke vanlig for damer i 30-årene. Det handler kanskje mer om at dere har vært sammen i 20 år. Og er på et stadie i livet hvor man prioriterer litt annerledes for en periode. Antagelig tar det aeg litt opp igjen om noen år. Dere bør uansett ha en åpen dialog rundt det. Si i fra om at du savner nærhet fra henne.

Anonymkode: 5228f...dfe

[AnonymBruker]

Det er noe ved deg hun finner turn-off. 

Det kan være alt fra hvordan du er i senga, til dårlig ånde eller at du ikke hjelper henne. Noe er det. 

Siden hun ikke sier noe får du starte på null. Klipp deg, kjøp deg nytt tøy, slutt med uvaner om du har noen, gjør husarbeid og si masse pent. Etter noen uker eller måneder kan det være noe løsner. 

Så prøv å få henne forelsket i deg igjen. 

PS: viktig! Gjør deg kostbar i denne perioden. 

Anonymkode: f3dd2...c86

[AnonymBruker]

Det kan enten være at dere har vært sammen i 20 år. Gjesp, det er bra lenge. 

Eller hun har en god tone med en kollega eller noe slikt.

Eller at hun ikke orker å være nær deg pga noe konkret. 

Jeg ble sånn i mitt forrige samboerskap da han sviktet meg på det groveste da jeg var gravid, og han sa han ikke brydde seg om barnet, og at jeg kunne søke om sein abort. Så flyttet gan hjem til sin mor.

Han gikk til psykolog et halvt år for å rydde opp i hodet og forskjellig, som var et krav om han i det hele tatt kunne flytte inn igjen. Jeg sleit uansett med å være fysisk, og vi hadde nok aldri sex igjen.

Anonymkode: 7976e...ac4

[frøkna]

Høres ut som et forhold som er på veis ende. Man mister interessen for å være intim med noen man bryter det emosjonelle båndet med.

[AnonymBruker]

Det kan være hun rett og slett er litt "touched out". Noe kvinner kan oppleve å bli etter de får barn. Spesielt vanlig den tiden man har småbarn, som krever mye fysisk kontakt. Men man kan også få overdose med større barn, og særlig, om man er sliten, får lite egentid, osv. 

Jeg har slitt mye med det samme. Jeg elsker mannen min, men jeg har så behov for å ha kroppen min i fred. Jeg har null sexlyst, jeg er bare sliten hele tiden, og når ungene endelig er i seng og ikke kneker på meg lenger, så orker jeg ikke bli tatt på noe mer.. 

Anonymkode: 46d2e...98b

[AnonymBruker]

Kjære TS, dette er et komplisert tema… Desverre tror jeg man kommer inn i en ond sirkel, den ene parten har sex uten egentlig lyst, det fører til motvilje mot sex og man ønsker enda mindre sex, presser seg selv innimellom og får enda mindre lyst… Etter barn, full jobb, hus og hjem opplever mange at lysten dabber av. For noen er det dødt, for andre kan det kvikne til igjen etter en stund. Men, ofte får det aldri sjangs til å kvikne til av seg selv, nettopp pga den onde sirkelen jeg nevnte tidligere… og er det mulig for den andre å gå ett år eller to uten å vise tegn til å ønske sex, og dermed la den «motvillige» faktisk Kvikne til av seg selv? Du sier dere har bedre tone når dette ikke er et tema? Da tenker jeg dere faktisk er glad i hverandre, men den andre parten har «måttet» bruke energi på «å holde deg på avstand» ( for å si det slik), i stedet for å bruke den energien på å slappe av og kanskje få lyst av seg selv… vil også minne om at hormonprevansjon hos noen fjerner sexlyst.. dersom dere likevel ikke har sex ( og ikke trenger prevensjon), hva med å prøve noen mnd uten og se om det hjelper? 

Anonymkode: b2b84...7f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kjære TS, dette er et komplisert tema… Desverre tror jeg man kommer inn i en ond sirkel, den ene parten har sex uten egentlig lyst, det fører til motvilje mot sex og man ønsker enda mindre sex, presser seg selv innimellom og får enda mindre lyst… Etter barn, full jobb, hus og hjem opplever mange at lysten dabber av. For noen er det dødt, for andre kan det kvikne til igjen etter en stund. Men, ofte får det aldri sjangs til å kvikne til av seg selv, nettopp pga den onde sirkelen jeg nevnte tidligere… og er det mulig for den andre å gå ett år eller to uten å vise tegn til å ønske sex, og dermed la den «motvillige» faktisk Kvikne til av seg selv? Du sier dere har bedre tone når dette ikke er et tema? Da tenker jeg dere faktisk er glad i hverandre, men den andre parten har «måttet» bruke energi på «å holde deg på avstand» ( for å si det slik), i stedet for å bruke den energien på å slappe av og kanskje få lyst av seg selv… vil også minne om at hormonprevansjon hos noen fjerner sexlyst.. dersom dere likevel ikke har sex ( og ikke trenger prevensjon), hva med å prøve noen mnd uten og se om det hjelper? 

Anonymkode: b2b84...7f6

Dette. Det er dette jeg har slitt med. Jeg har hatt pliktsex selv om jeg IKKE har hatt lyst i det hele tatt, men har følt at jeg bør "stille opp" en gang i uken ihvetfall for mannen. 

I tillegg er det ofte sånn at enhver fysisk tilnærming fra mannen ofte egentlig er at han ønsker sex. Mens kvinnen gjerne bare vil ha en kos, ikke måtte tukle med kjønnsorganer. 

Sånn er det litt her. Jeg får aldri bare ligge i armkroken og kose lenger, det skal altlid ymtes frempå om noe mer.. Og det fører til at jeg vegrer meg mot å ligge i armkroken, for jeg VIL ikke noe mer enn bare det. 

Anonymkode: 46d2e...98b

[AnonymBruker]

Kan hun gi deg en klem på eget initiativ uten at du får forhåpninger om sex?

Når man har baby, så har man veldig mye kroppskontakt. Hele tiden. Ikke misforstå. Det er godt å ha baby inntil seg. Men innimellom trenger man å ha kroppen sin for seg selv. Eller sove. Eksen min skjønte ikke at jeg var mettet på kroppskontakt når han selv ikke var det. Han trodde at etter noen uker så skulle sexlivet være som før. 5-7 ganger i uken. Trøtt var jeg også. Noe han ikke kunne skjønne. Jeg var jo hjemme med baby og kunne sove hele dagen. Baby sov kanskje en halvtime om gangen. Og da var vi gjerne ute og gikk, eller jeg gikk på do. Eller tok en dusj, eller ryddet hus som var forventet siden jeg "bare gikk hjemme", og så skulle jeg lage middag. Ikke noe kjapt. Jeg gikk jo tross alt bare hjemme. Og så burde jeg jo få begynt på trening. De hadde jo barnepass på treningssenteret. Jeg var så stresset og det siste jeg gjorde var å lengte etter sex. Ikke fordi jeg ikke elsket mannen min, men fordi jeg var så på underskudd at mine største drømmer var hvile, alene, og 64 timer i døgnet. Og at jeg kunne sitte i armkroken til mannen min, og at vi kunne legge oss og stryke på hverandre og legge oss til å sove etterpå. Kjenne på at vi kunne vise kjærlighet uten at det var forspill til sex.

Jeg har god sexlyst generelt. Men ikke når jeg har null underskudd og initiativ til sex for han er å klage på hvor lite sex vi har. 2-4 ganger i uken. Selv om jeg måtte late som jeg hadde lyst for å slippe sutring og for å få kunne legge meg til å sove uten å krangle hele natten om sex og manglende initiativ.

Nå har jeg ny kjæreste uten klaging og med masse sex og kos

Anonymkode: 32dc8...2f7

[AnonymBruker]

Hva gjør du for romantikken i hverdagen? For å få henne til å føle seg spesiell? Lar du henne få vite at hun er vakker og flott? Altså ikke bare at du vil ha sex og kroppskontakt, men at du fortsatt synes hun er attraktiv?

Fordeler dere alt av husarbeid jevnt? Har hun en slitsom jobb?

Jeg er 37 og har mer sexlyst nå enn for 7-10 år siden. Men jeg har ikke barn...

Anonymkode: 6d0f5...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva gjør du for romantikken i hverdagen? For å få henne til å føle seg spesiell? Lar du henne få vite at hun er vakker og flott? Altså ikke bare at du vil ha sex og kroppskontakt, men at du fortsatt synes hun er attraktiv?

Fordeler dere alt av husarbeid jevnt? Har hun en slitsom jobb?

Jeg er 37 og har mer sexlyst nå enn for 7-10 år siden. Men jeg har ikke barn...

Anonymkode: 6d0f5...f28

Tror nok også det er ungene, heller enn alderen. Jeg var 36 da jeg fikk barn, og var ikke noe som helst i veien med sexlysten før barn. Det er det å konstant være sliten, stresset, bli "påtrunvet" kroppskontakt man ikke ønsker, som er knekken. 

Anonymkode: 46d2e...98b

[AnonymBruker]

Godmouth skrev (15 timer siden):

Jeg har vært sammen med min kone i 20 år. Etter at vi fikk det siste barnet vårt for åtte år siden ble det mye mindre sex, naturlig nok. Det var nok en del dårlig og avbrutt sex etter det. Men de siste to-tre årene har hun mistet helt interessen for kroppskontakt i det hele tatt. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og har prøvd å ta det opp, men hun later som ingenting. Jeg får klemmer, men bare hvis jeg tar initiativ, og så klemmer hun meg liksom akkurat så lenge som man klemmer en fjern slektning. Jeg finner ingen tegn på at hun har noen andre (selv om jeg nesten hadde håpt det). Er det normalt for kvinner å ikke ha behov for noe som helst kroppskontakt? Vi er ellers venner og har egentlig hatt en lettere tone etter at jeg ga opp å ta initiativ til intimitet. Men jeg kan ikke leve helt uten kroppskontakt. 

Jeg er mann. Har heller ikke behov for kroppskontakt.

Det er en «menneskegreie». Ikke en «kvinnegreie».

Anonymkode: adf1e...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

 

PS: viktig! Gjør deg kostbar i denne perioden. 

Anonymkode: f3dd2...c86

Ofte den beste oppskriften for å få slutt på all kontakt.

Aldri skjønt hvorfor noen tror det lønner seg å «spille kostbar».

Spill kostbar med meg, og relasjonen er over. Folk flest gidder ikke å forholde seg til sånne type spill.

Anonymkode: adf1e...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Det er dette jeg har slitt med. Jeg har hatt pliktsex selv om jeg IKKE har hatt lyst i det hele tatt, men har følt at jeg bør "stille opp" en gang i uken ihvetfall for mannen. 

I tillegg er det ofte sånn at enhver fysisk tilnærming fra mannen ofte egentlig er at han ønsker sex. Mens kvinnen gjerne bare vil ha en kos, ikke måtte tukle med kjønnsorganer. 

Sånn er det litt her. Jeg får aldri bare ligge i armkroken og kose lenger, det skal altlid ymtes frempå om noe mer.. Og det fører til at jeg vegrer meg mot å ligge i armkroken, for jeg VIL ikke noe mer enn bare det. 

Anonymkode: 46d2e...98b

Den klassiske «pliktsexfella».. Den er kjip. 
 

Har man først gått i den fella og har sex «for å være snill», så er det svært vanskelig å gjenopprette et bra og velfungerende sexliv.

Anonymkode: adf1e...426

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Det er dette jeg har slitt med. Jeg har hatt pliktsex selv om jeg IKKE har hatt lyst i det hele tatt, men har følt at jeg bør "stille opp" en gang i uken ihvetfall for mannen. 

I tillegg er det ofte sånn at enhver fysisk tilnærming fra mannen ofte egentlig er at han ønsker sex. Mens kvinnen gjerne bare vil ha en kos, ikke måtte tukle med kjønnsorganer. 

Sånn er det litt her. Jeg får aldri bare ligge i armkroken og kose lenger, det skal altlid ymtes frempå om noe mer.. Og det fører til at jeg vegrer meg mot å ligge i armkroken, for jeg VIL ikke noe mer enn bare det. 

Anonymkode: 46d2e...98b

Dette. Har du sagt A må du si B, liksom. Da vegrer man seg for å gi falske forhåpninger med litt nærhet.

Anonymkode: f6b88...26a

[AnonymBruker]

Godmouth skrev (15 timer siden):

Jeg har vært sammen med min kone i 20 år. Etter at vi fikk det siste barnet vårt for åtte år siden ble det mye mindre sex, naturlig nok. Det var nok en del dårlig og avbrutt sex etter det. Men de siste to-tre årene har hun mistet helt interessen for kroppskontakt i det hele tatt. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og har prøvd å ta det opp, men hun later som ingenting. Jeg får klemmer, men bare hvis jeg tar initiativ, og så klemmer hun meg liksom akkurat så lenge som man klemmer en fjern slektning. Jeg finner ingen tegn på at hun har noen andre (selv om jeg nesten hadde håpt det). Er det normalt for kvinner å ikke ha behov for noe som helst kroppskontakt? Vi er ellers venner og har egentlig hatt en lettere tone etter at jeg ga opp å ta initiativ til intimitet. Men jeg kan ikke leve helt uten kroppskontakt. 

Snakker dere ikke sammen, da? 

Du sier du «har prøvd å» ta det opp, men i et forhold prøver man ikke å ta opp et tema - man tar det opp. Dersom den ene parten sier «dette er viktig for meg at vi snakker ordentlig om» og den andre parten returnerer med silent treatment eller andre psykologiske spill så er dere, ts, ikke venner. Dersom en VENN - eller noen man bare faktisk liker som menneske - tar opp noe så tar man dem på alvor. Man velger ikke å late som om det som er viktig for dem er «ikke noe». 

Så ta opp temaet igjen. Si rett ut at det er viktig for deg at dere snakker om dette. Avviser hun deg? Si rett ut at det er problematisk for deg at hun - som du er glad i - så tydelig velger å drive psykologiske spill med dine følelser. Går hun i forsvar? Svar «jeg godtar ikke at du får dette til å handle om deg. Det er hersketeknikker jeg ikke finner meg i» og så fjerner du deg fra situasjonen. Når hun har roet seg selv igjen - og først da - tar du igjen opp temaet. Vær tydelig på at du ikke ser det som et reelt valg å fortsette et forhold med en partner som åpent gir blanke i deg. 

Det kommer enten til å resultere i psykisk modning fra henne - og deg - eller i brudd. Alternativet er at dere sleper videre på forholdet, som godt vante uvenner og samboere. For man behandler ikke venner slik, så hun er ikke vennen din. Det er en livsløgn du forteller deg selv.

Anonymkode: 090ff...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette. Det er dette jeg har slitt med. Jeg har hatt pliktsex selv om jeg IKKE har hatt lyst i det hele tatt, men har følt at jeg bør "stille opp" en gang i uken ihvetfall for mannen. 

I tillegg er det ofte sånn at enhver fysisk tilnærming fra mannen ofte egentlig er at han ønsker sex. Mens kvinnen gjerne bare vil ha en kos, ikke måtte tukle med kjønnsorganer. 

Sånn er det litt her. Jeg får aldri bare ligge i armkroken og kose lenger, det skal altlid ymtes frempå om noe mer.. Og det fører til at jeg vegrer meg mot å ligge i armkroken, for jeg VIL ikke noe mer enn bare det. 

Anonymkode: 46d2e...98b

Men det er ditt valg. Du har - helt med kalkulert viten og vilje - valgt sex en gang i uka fordi du mistenker at alternativet er å ikke fortsette forholdet, eller at din mann skaffet seg en eller flere andre sexpartnere. Og det ser du på som for deg mindre gunstige valg. Hva som er hans beste (trolig å gå ut av forholdet og skaffe seg en partner som er ærlig) bryr du deg ikke om. Du dekker ikke hans behov for sex. Du dekker ditt behov for å beholde forholdet, ts.

Du kunne ha valgt å være åpen om dine behov. Og godtatt at hans behov kan være så ulike dine at dere ikke er forenelige som par. Og så kunne du (og han) ha funnet dere bedre egnede partnere. Det ville vært det etisk ok valget. For av deg og mannen har kun du valgt å leve en løgn. Så ikke gi han skylden. Dette er slik du har redet. Dette er ditt valg. Var du åpen? Da ender hele skuespillet av en relasjon.

Anonymkode: 090ff...f82

[AnonymBruker]

Godmouth skrev (15 timer siden):

Jeg har vært sammen med min kone i 20 år. Etter at vi fikk det siste barnet vårt for åtte år siden ble det mye mindre sex, naturlig nok. Det var nok en del dårlig og avbrutt sex etter det. Men de siste to-tre årene har hun mistet helt interessen for kroppskontakt i det hele tatt. Jeg aner ikke hva som har skjedd, og har prøvd å ta det opp, men hun later som ingenting. Jeg får klemmer, men bare hvis jeg tar initiativ, og så klemmer hun meg liksom akkurat så lenge som man klemmer en fjern slektning. Jeg finner ingen tegn på at hun har noen andre (selv om jeg nesten hadde håpt det). Er det normalt for kvinner å ikke ha behov for noe som helst kroppskontakt? Vi er ellers venner og har egentlig hatt en lettere tone etter at jeg ga opp å ta initiativ til intimitet. Men jeg kan ikke leve helt uten kroppskontakt. 

Holder du deg i form? Jeg sluttet å ha sex med mannen min for flere år siden. Får rett og slett avsmak på kroppen hans. Magen blir bare større og større, det tenner meg overhodet ikke. Selv trener jeg og er slank/i god form. 

Anonymkode: 2b82d...9e4

[AnonymBruker]

Hun har vel kommet i alderen hvor damer ikke bryr seg om sex lenger?

Anonymkode: bf30e...52f