Gå til innhold

Bør ein ha mer fokus på førtida når ein planlegger for framtida ?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

 Østlandet har opplevd århundrets flom som har påført  dem  store matrielle skader på boliger, og infrastruktur som ingen i nyere tid har opplevd før .  Tidligere måtte dei fleste vestlendinger til østlandet i ferien skulle de ha sjanse å få noen godversdager. Hadde østlandet fått like mye nedbør som vestlandet hadde det meste av østlandet ligget under vann. 

Dersom østlandet hadde fått like mye vind, og nedbør som vestlandet hadde det meste av østlandet ligget under vann. Tidligere var det vanleg at skulle ein oppleve noen finversdager i ferien så måtte ein dra til østlandet. De senere årene har det imidlertid "skjedd noe" ettersom mange lavtrykk har gått øst > vest, og  lange perioder m/  pent ver på vestlandet. Kystlandskapet på vestlandet  består av høye fjell, som gjør vegene utrygge for ras,og når det først regner  kombinert med vind så regner det vannrett, og ingen popper som forhindrer vannet å nå havet.    

Ser ein på gamle flyfoto fra  midten av 1960 talet vil  en oppdage store endringer i  landskapet m/ oppførte boliger  samanlignet med idag. De aller fleste  flområka eneboliger /næringsbygg vart  oppført i tidsromet  1980 -2000 talet. Innenfor dette tidsromet var det høy byggeaktivitet over det meste av landet, og  økt sentralisering. Det er idag stor mangel på boliger ettersom de aller fleste helst ønsker egen bolig, og konsekvensen blir økt press på boligareal. Når ein reiser langs kysten vil ein oppdage at det meste av boligen bygde "før" klamrer seg til en fjellhylle, og  det var ingen bosetting i nærheten av elver og vassdrag. De som opplevde 100 års flommen eller 300 års flommen er forlengst borte, men  mange av de var vel så kunnskapsrike på ver, vind og typografiske vindforhold som mange "klimaeksperter" . De eldre måtte lære seg  å leve i pakt med naturens endringer,  og ærfaring i forhold den.

De gjekk ikkje rundt med mobilen på baklomma, og  kunne  bare ta telefonen å ringe til  forsikringselskapet.  

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/08/10/professor-om-hans-ikke-alt-vi-bor-bygge-opp-igjen/

 

 

Anonymkode: 3059f...f28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg leste at på slutten av 1700 tallet var det samme værfenomenet som «Hans», og at Mjøsa steg med 7 meter. 

Dette ble det nok tatt hensyn til et hindre år, eller to, så er vi kommet til i dag. Vi tror vi kan regulere naturen. Vi kan ikke det. 

Anonymkode: ac0e0...915

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

 Østlandet har opplevd århundrets flom som har påført  dem  store matrielle skader på boliger, og infrastruktur som ingen i nyere tid har opplevd før .

Dersom østlandet hadde fått like mye vind, og nedbør som vestlandet hadde det meste av østlandet ligget under vann. Tidligere var det vanleg at skulle ein oppleve noen finversdager i ferien så måtte ein dra til østlandet. De senere årene har det imidlertid "skjedd noe" ettersom mange lavtrykk har gått øst > vest, og  lange perioder m/  pent ver på vestlandet. Kystlandskapet på vestlandet  består av høye fjell, som gjør vegene utrygge for ras,og når det først regner  kombinert med vind så regner det vannrett, og ingen popper som forhindrer vannet å nå havet.    

Ser ein på gamle flyfoto fra  midten av 1960 talet vil  en oppdage store endringer i  landskapet m/ oppførte boliger  samanlignet med idag. De aller fleste  flområka eneboliger /næringsbygg vart  oppført i tidsromet  1980 -2000 talet. Innenfor dette tidsromet var det høy byggeaktivitet over det meste av landet, og  økt sentralisering. Det er idag stor mangel på boliger ettersom de aller fleste helst ønsker egen bolig, og konsekvensen blir økt press på boligareal. Når ein reiser langs kysten vil ein oppdage at det meste av boligen bygde "før" klamrer seg til en fjellhylle, og  det var ingen bosetting i nærheten av elver og vassdrag. De som opplevde 100 års flommen eller 300 års flommen er forlengst borte, men  mange av de var vel så kunnskapsrike på ver, vind og typografiske vindforhold som mange "klimaeksperter" . De eldre måtte lære seg  å leve i pakt med naturens endringer,  og ærfaring i forhold den.

De gjekk ikkje rundt med mobilen på baklomma, og  kunne  bare ta telefonen å ringe til  forsikringselskapet.  

https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/08/10/professor-om-hans-ikke-alt-vi-bor-bygge-opp-igjen/

 

 

Anonymkode: 3059f...f28

 

Anonymkode: 3059f...f28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...