Sørger over alt jeg ikke kan spise

[AnonymBruker]

Jeg rømte fra et voldelig forhold for en tid tilbake og har kompleks ptsd og er deprimert. Det eneste som har gitt kortvarig lindring er mat, og da selvsagt usunn mat, potetgull, sjokolade, kaker og kjeks. På under et år har jeg lagt på meg 19 kilo. 

Dette er selvsagt ikke bra for helsa, jeg er nå sykelig overvektig. Jeg har kuttet ut alt usunt, men problemet er at jeg sørger over det. Det føles som at jeg har mistet absolutt alt som ga livet mitt glede. Nå sitter jeg bare alene i sofaen og er redd hele tiden. Og så blir jeg deprimert fordi jeg er redd. 

Har noen råd, innspill, trøst, hva som helst? Dette er skikkelig vanskelig å stå i. Jeg går allerede til psykolog. Kan wegowy hjelpe sånn at jeg i det minste tenker mindre på maten?

Anonymkode: d3cde...9cf

[AnonymBruker]

Jeg lærer meg russisk på Duolingo. Tar den opp hver gang jeg får matsug. 

Anonymkode: b1506...43d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg rømte fra et voldelig forhold for en tid tilbake og har kompleks ptsd og er deprimert. Det eneste som har gitt kortvarig lindring er mat, og da selvsagt usunn mat, potetgull, sjokolade, kaker og kjeks. På under et år har jeg lagt på meg 19 kilo. 

Dette er selvsagt ikke bra for helsa, jeg er nå sykelig overvektig. Jeg har kuttet ut alt usunt, men problemet er at jeg sørger over det. Det føles som at jeg har mistet absolutt alt som ga livet mitt glede. Nå sitter jeg bare alene i sofaen og er redd hele tiden. Og så blir jeg deprimert fordi jeg er redd. 

Har noen råd, innspill, trøst, hva som helst? Dette er skikkelig vanskelig å stå i. Jeg går allerede til psykolog. Kan wegowy hjelpe sånn at jeg i det minste tenker mindre på maten?

Anonymkode: d3cde...9cf

Du trenger vel ikke å kutte helt ut? Du kan bare redusere inntaket? Jeg husker en jeg kjenner tok Grethe Roede kurs, hun kunne spise to firkanter av en melkesjokolade til kaffen hver dag. Eller fire annenhver dag. Hvis du teller kcalorier,  kan du legge inn bittelitt snacks innafor kcaloriene du skal ha pr dag. Eller du kan spare de kaloriene og spise litt mer noen få ganger i uka. Når det gjelder mat, er det mye sunn mat som er god. Masse sunne gode oppskrifter på nettet. Dessuten finnes det mye sunn snacks, det er også bare å sjekke på nettet. Fint at du går til psykolog. Du har ikke hatt det bra, så det er fint å ha en å prate med. Jeg anbefaler også psykomotorisk fysioterapeut. Da får du en å prate med og også hjelp til å bearbeide det du har opplevd,  og hjelp til å finne gode øvelser til å få en sunn og sterk kropp. Alt henger sammen. 

Anonymkode: 49154...8c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Du trenger vel ikke å kutte helt ut? Du kan bare redusere inntaket?

Anonymkode: 49154...8c5

I teorien. Men den type mat fungerer som en avhengighet for meg, jeg klarer ikke ta bare litt, da sklir det ut og så sitter jeg der og har spist en hel wienerstang, en pose potetgull og en stor Stratos. 

Emosjonell overspising.  

Anonymkode: d3cde...9cf

[Gjest Refreng]

Det høres ut som noe en tidligere alkoholiker fortalte meg. Når han måtte slutte drikke seg snydens, så følte han at han måtte gi opp alt som var glede og morsomt i livet. Han hadde ingenting igjen

Det er jo depresjonen som snakker. Det er en grunn til at man tyr til mat og alkohol i noen tilfeller. Man føler at hverdagen er svart, så man tyr til det eneste man tror man har. Men er det egentlig riktig at mat eller alkohol er eneste måte å føle glede på? Har du aldri følt glede over andre ting i løpet av hele livet?

Skal sies at eks-alkoholikeren etterhvert fant andre gleder i livet. Han fordypet seg i en hobby og gjorde en sak av å komme seg ut av leiligheten flere ganger i uken. Enten for å gå en tur eller møte noen.

Det føles sikert ikke som om noe sånt er mulig for deg akkurat nå, men det er jo depresjonen som snakker. Og ja, for noen hjelper det med psykolog

[AnonymBruker]

Refreng skrev (20 minutter siden):

Har du aldri følt glede over andre ting i løpet av hele livet?

Jo, det har jeg såklart. Men mesteparten av livet mitt har bestått av å bite tennene sammen og holde ut og vente på at noe skal gå over. Jeg klarer faktisk ikke komme på en eneste ting som gir meg glede akkurat nå. Jeg klarer heller ikke huske noe som har gjort meg glad før. 

Anonymkode: d3cde...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, det har jeg såklart. Men mesteparten av livet mitt har bestått av å bite tennene sammen og holde ut og vente på at noe skal gå over. Jeg klarer faktisk ikke komme på en eneste ting som gir meg glede akkurat nå. Jeg klarer heller ikke huske noe som har gjort meg glad før. 

Det her er jo noe for en psykolog, for å være ærlig. 

Det virker som om du har trent opp hjernen din til å kun respondere på mat som glede, og det er jo ikke bra. Du må bli frisk å lære deg å bli glad igjen, 

Mat er ikke livet, og du kan fint leve uten å spise potetgull hver dag, men jeg synes du bør søke hjelp. Det du beskriver nå er jo ikke et liv. 

Anonymkode: 0d9d1...9bf

[Gjest Refreng]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jo, det har jeg såklart. Men mesteparten av livet mitt har bestått av å bite tennene sammen og holde ut og vente på at noe skal gå over. Jeg klarer faktisk ikke komme på en eneste ting som gir meg glede akkurat nå. Jeg klarer heller ikke huske noe som har gjort meg glad før. 

Anonymkode: d3cde...9cf

Det er depresjonen. Mat gjør deg heller ikke glad, ikke egentlig. Den fjerner kanskje noe nedstemthet en liten stund. Men fravær av nedstemthet er ikke det samme som å være glad. Mat gir deg ikke egentlig glede, det gir deg distraksjon. Pluss at etterpå føler du deg gjerne enda verre fordi du føler du ikke burde spist. Det er som alkoholikeren. Å drikke der og da er fravær av nedstemthet, men dagen etterpå kommer følelsene dobbelt tilbake i verre form. Du låner bare positive følelser fra fremtiden som du må betale tilbake med renter

[AnonymBruker]

Jeg har hatt nytte av å drikke "bulletproof coffee" når jeg får sug etter søtt og/eller salt. Jeg bruker kokosolje og gjerne litt kardemomme eller kanel. Det metter såpass mye at det demper suget for meg. Eventuelt har jeg litt spekemat på lur. Et par skiver av en god spekepølse har vært nyttig for meg om jeg har lyst på noe salt.

Har du vurdert å begynne å tegne eller male? Ikke med mål om å bli flink, men det kan være veldig meditativt og beroligende for mange. 

Håper du snart får det bedre 🌹

Anonymkode: cde65...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det her er jo noe for en psykolog, for å være ærlig. 

Det virker som om du har trent opp hjernen din til å kun respondere på mat som glede, og det er jo ikke bra. Du må bli frisk å lære deg å bli glad igjen, 

Mat er ikke livet, og du kan fint leve uten å spise potetgull hver dag, men jeg synes du bør søke hjelp. Det du beskriver nå er jo ikke et liv. 

Anonymkode: 0d9d1...9bf

Jeg går allerede til psykolog. Går det an å lære å bli glad? Jeg fokuserer mest på å holde ut. Gjør alt man skal, sove, repetere. Hver dag. Alene.

Refreng skrev (6 minutter siden):

Det er depresjonen. Mat gjør deg heller ikke glad, ikke egentlig. Den fjerner kanskje noe nedstemthet en liten stund. Men fravær av nedstemthet er ikke det samme som å være glad. Mat gir deg ikke egentlig glede, det gir deg distraksjon. Pluss at etterpå føler du deg gjerne enda verre fordi du føler du ikke burde spist. Det er som alkoholikeren. Å drikke der og da er fravær av nedstemthet, men dagen etterpå kommer følelsene dobbelt tilbake i verre form. Du låner bare positive følelser fra fremtiden som du må betale tilbake med renter

Ja, men nå er det ingenting igjen. 

Anonymkode: d3cde...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har hatt nytte av å drikke "bulletproof coffee" når jeg får sug etter søtt og/eller salt. Jeg bruker kokosolje og gjerne litt kardemomme eller kanel. Det metter såpass mye at det demper suget for meg. Eventuelt har jeg litt spekemat på lur. Et par skiver av en god spekepølse har vært nyttig for meg om jeg har lyst på noe salt.

Har du vurdert å begynne å tegne eller male? Ikke med mål om å bli flink, men det kan være veldig meditativt og beroligende for mange. 

Håper du snart får det bedre 🌹

Anonymkode: cde65...1a4

Tusen takk for tips! 🌸

Anonymkode: d3cde...9cf

[Linkii]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Har klart I flere år og ha en «sunnere» rytme med mat og trening. Men det går i hodet på meg. Trente flere timer hver dag osv. Gikk ned 30 kg. Så gradvis sklidde jeg tilbake til overspising. Gikk opp alle kiloene. Snakket ordentlig med legen, men hun forstår ikke. Hun ville bare at jeg skulle ta slanke piller.. Vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Har begynt å trene igjen. Men denne gangen prøve å finne en balanse. Ønsker deg lykke til❤️

[exictence]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

............... Men den type mat fungerer som en avhengighet for meg, jeg klarer ikke ta bare litt, da sklir det ut og så sitter jeg der og har spist en hel wienerstang, en pose potetgull og en stor Stratos. 

Emosjonell overspising.  

Anonymkode: d3cde...9cf

Ja, den type mat med hvitt sukker og fett virker sånn. Noen påstår at den er laget med vilje på den måten å få oss avhengig.

Men som noen påpeker fins det mange gode oppskrifter på sunn mat. Men som oftest er det vel sånn at det er litt krevende og gjøre den innsatsen som skal til for å lage det.

Men samtidig kan det også være en god ting. Finn en god oppskrift du har lyst til å prøve. Så bruker du tid på forberedning og det å lage. Det er faktisk en tidkrevende aktivitet i sett selv. Morsomt og godt når man får det til.

Man får liksom ikke den tiden til å tenke på kjedelige ting og bli lei.

Jeg gjør det noen ganger som hobby.

Lykke til

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Du trenger vel ikke å kutte helt ut? Du kan bare redusere inntaket? 

Anonymkode: 49154...8c5

Det var det eneste som fungerte for meg. 

For to ruter gjorde bare behovet etter mer mye større. Og så kom samme behovet dagen etter, etc. Og til slutt sprekker man. 

Men går man cold turkey så vil behovet forsvinne. Du venner kroppen av med å be om sjokolade. 

Nå kan jeg helt fint sette meg ned foran TVen en fredags kveld, og føle meg dønn lykkelig og tilfreds. Uten at tanken på å putte noe i munnen slår meg overhodet. Det er en fantastisk frihetsfølelse, ikke et savn. 

Anonymkode: 97be1...c21

[AnonymBruker]

Glemte tipsene, TS;

Kom deg bort fra sofaen med en gang du føler på dette. 

- Kveldsturer med en god podcast, eller venninne.

- Lag en todo liste for huset som du kan jobbe med. Sortering og rydding av skap, nedvask bad, og så videre. 

- Hobby som holder hendene opptatt, da skjer det noe mentalt i og med at man uansett ikke kan spise når man for eksempel hekkler.

- App på telefonen. Duolingo er nevnt. Spill er gøy. Jeg liker IQ tester og slikt. 

- Lag lister. For julegaver. Eller planlegg en ferie. 

Og trening, uansett hva du orker av dette, selv lav intensitet. Helst i naturen. Men 10 minutter med youtube video er også supert. Jeg lover at det gjør enormt mye for humøret, og søtsuget. 

Anonymkode: 97be1...c21

[AnonymBruker]

Det er helt ok å sørge over det du ikke kan spise; for det hjalp deg i en periode du ikke visst hvordan du skulle takle det du sleit med. Det er er en slags hurtigvirkende selvmedisinering. Det er hurtigvirkende, men dessverre går virkningen fort over, og man får lyst til å spise mer. (I det minste er det kanskje en mindre skadelig strategi enn alkohol eller andre avhengighetsskapende midler.)

Problemet er selvsagt å slutte å trøstespise og overspise. For mat må vi ha, hver dag. Og boller, pottis og sjokolade er lett tilgjengelig. 

Mitt første trinn når jeg har lyst på "noe" uten å være ekte sulten er å spørre meg selv: hva er det jeg EGENTLIG har lyst på eller trenger? Da kan det komme opp ting som jeg ikke kan gjøre noe med her og nå, men det er allikevel viktige ting som jeg må ha i mente. Ofte kan det bare være at jeg kjeder meg eller er nedfor på grunn av småting. Da kan jeg kanskje ta tak i det litt raskere. Noen ganger hjelper det å bare ta seg selv og sine følelser på alvor, og trangen etter "noe" går over.

Andre ganger gjør det ikke det, og da gjelder det å ha en plan, og flere utveier. Jeg ser duolingo er foreslått, og det er en god ide. Andre ting kan være en runde med håndpleie og neglelakk, strikke noe, rydde i sokkeskuffen. Tenk på ting som du liker å gjøre (eller pleie å like å gjøre) og velg ting som er enkle å bare sette i gang med. Men du bør ha tenkt ut to-tre ting på forhånd, slik at det ikke er når du er på ditt "svakeste" at du trenger å gjøre masse valg. 

Og ikke ha mat du overspiser på hjemme. 

Anonymkode: 78bed...9a0

[Gjest Refreng]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg går allerede til psykolog. Går det an å lære å bli glad? Jeg fokuserer mest på å holde ut. Gjør alt man skal, sove, repetere. Hver dag. Alene.

Ja, men nå er det ingenting igjen. 

Anonymkode: d3cde...9cf

Tenker du at alkoholikere gjør rett i å være alkoholikere? Fordi de har ingen andre gleder?

[AnonymBruker]

Refreng skrev (1 time siden):

Tenker du at alkoholikere gjør rett i å være alkoholikere? Fordi de har ingen andre gleder?

Andre lever sine liv, jeg forstår ikke hvor du vil med spørsmålene dine. 

Anonymkode: d3cde...9cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det var det eneste som fungerte for meg. 

For meg, også. Jeg håper og regner med at denne sorgen vil gå over, slik alt annet gjør. Takk for tips ♥️

Anonymkode: d3cde...9cf

[Grandidosa83]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg rømte fra et voldelig forhold for en tid tilbake og har kompleks ptsd og er deprimert. Det eneste som har gitt kortvarig lindring er mat, og da selvsagt usunn mat, potetgull, sjokolade, kaker og kjeks. På under et år har jeg lagt på meg 19 kilo. 

Dette er selvsagt ikke bra for helsa, jeg er nå sykelig overvektig. Jeg har kuttet ut alt usunt, men problemet er at jeg sørger over det. Det føles som at jeg har mistet absolutt alt som ga livet mitt glede. Nå sitter jeg bare alene i sofaen og er redd hele tiden. Og så blir jeg deprimert fordi jeg er redd. 

Har noen råd, innspill, trøst, hva som helst? Dette er skikkelig vanskelig å stå i. Jeg går allerede til psykolog. Kan wegowy hjelpe sånn at jeg i det minste tenker mindre på maten?

Anonymkode: d3cde...9cf

Trening/fysisk aktivitet har hjulpet/hjelper meg mot matsug.

Her er det også smart å planlegge det FØR suget er på sitt verste. Altså at du følger en viss plan for aktiviteten og ikke bare tenker du skal gjøre X når du får lyst på noe. 

Det må selvfølgelig ikke være toppidrett, men gjerne bare turer i skog og mark eller lettere joggeturer/sykkeltur osv (velg det som passer for deg).