Har du som person i vikariat en opplevelse av at de med fast stilling er bortskjemt?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det andre som har samme opplevelser som meg.

Jeg er utdannet lektor. Jeg har hatt vikariat i to år nå. Helt siden jeg begynte å jobbe har jeg jobbet beinhardt for å imponere arbeidsgiver. Jeg sier ja til alt, jeg er alltid hyggelig mot kollegaer (selv de som er drittsekk), og jeg er veldig aktiv i faggruppen. Jeg klager aldri på ledelsen! Jeg er alltid positiv, hjelpsom, og jeg kommer med gode ideer. Men fordi jeg ikke har hatt fast stilling, så har jeg nylig byttet arbeidsplass fordi de ikke hadde behov for meg lenger. Altså, jeg må begynne på nytt med et nytt vikariat. Gøy! 

Helst siden jeg begynte har jeg hatt mye eldre kollegaer som rett og slett er bortskjemt. De klager konstant på ledelsen som jobber hardt for at det skal bli mest mulig rettferdig. De stiller krav til hva slag klasser de får, og de blir sur hvis en annen kollega får en klasse de selv har lyst på. Jeg vet at avdelingsleder jobber så godt han kan for å passe på at det blir mest mulig rettferdig. Det er vanskelig å få timeplanen til å klaffe. De mener at de har rett på det beste, og hvis de ikke får det som de vil, så blir det dårlig stemning. Veldig dårlig stemning.

Jeg har også en opplevelse av at mine eldre kollegaer gjør mindre. Jeg har hatt kollegaer som gjør minst mulig arbeid og som forventer at andre skal gjøre ting for dem. Det tok meg lang tid før jeg skjønte at de jeg trodde jeg skulle samarbeide med utnyttet meg. Jeg har delt mine ideer, laget prøver, og lest igjennom tekster de var usikre på. Jeg hadde et ønske om å samarbeide med mine kollegaer. Jeg gjorde det jeg trodde var forventet av meg, men jeg fikk ikke noe tilbake. Jeg har til og med opplevd at en kollega, etter at hun spurte om jeg kunne gjøre noe for henne, tok æren for mitt arbeid foran ledelsen!   

Mitt inntrykk er at de som er yngre på jobb jobber mest, mens den eldre garde er så komfortabel i sin stilling at de gjør minimalt arbeid. Jeg har samarbeidet med en eldre kollega som klaget på meg til ledelsen fordi mine tilbakemeldinger til elevene var grundigere enn hennes. Dette var etter at elevene som fikk tilbakemeldinger fra henne lurte på hvorfor de ikke kunne få en bedre tilbakemelding.

Jeg skjønner at hvis man er fast ansatt så vil man alltid ha privilegier som en person med vikariat ikke har, slik er livet, men det føles ofte som at de har en så trygg stilling at de slipper unna med middelmådig arbeid. Det er veldig demotiverende å være en som gir alt, men som til slutt på være den som forlater en stilling. De kan jo ikke kaste ut de som har en fast stilling, selv om de gjør mindre. 

Er det noen andre som har like opplevelser? 

Anonymkode: cc9ce...acc

[AnonymBruker]

Og jeg opplever at jeg jobber og jobber, og må hjelpe nye lærere veldig mye. Tror noen år 20% av arbeidstiden min går til å hjelpe nye, og dette gjør at jeg jobber ennå mer på kveld og i helg. (I tillegg er det vi erfarne som må ta alle de tyngste funksjonene, og som også jobber mest i forhold til skoleutvikling).

I år skal jeg fremdeles være en god kollega, men jeg kan ikke bruke så mye tid på å hjelpe folk som jobber mindre enn meg.

Så nei, opplever ikke at faste ansatte i skolen er bortskjemte.

Anonymkode: 07937...55f

[AnonymBruker]

Jeg fikk akkurat 100% fast stilling som sykepleier etter å ha jobber i lavere vikariatstillinger i flere år på denne avdelingen. Jeg merker allerede etter 9 dager i fast stilling at jeg har endret meg til å senke mer skuldrene, ikke så ivrig etter å «yte det lille ekstra».. Gjør jobben min, ikke noe mer, og reiser hjem. Utrolig godt å endelig slippe å sleike noen etter ryggen og hele tiden være på tilbudssiden 

Anonymkode: 3e9b0...f43

[AnonymBruker]

Jeg synes en del tar ting for gitt, tar seg mer friheter- de er mer sykemeldte enn vikarene.

Min erfaring etter 25 år i arbeidslivet.

Anonymkode: 53424...7b2

[AnonymBruker]

Artig spørsmål. Jeg er sykepleier, og selv om jeg ikke nekter for at det kan være noe i det som TS sier, vil jeg nesten si problemet er større andre veien. Vikarene har høyt fravær, slurver med oppgaver, kommer ofte sent og er generelt lite ansvarsbevisste. 

Anonymkode: 713ce...610

[AnonymBruker]

Absolutt. Jeg jobber i akademia og ser det samme. De faste vitenskapelige slapper mer av, mens de midlertidige jobber på. I tillegg er det verre for de midlertidige å ytre seg om ting, da de er redde for å ikke få fast stilling.

Anonymkode: 952a7...1e4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Artig spørsmål. Jeg er sykepleier, og selv om jeg ikke nekter for at det kan være noe i det som TS sier, vil jeg nesten si problemet er større andre veien. Vikarene har høyt fravær, slurver med oppgaver, kommer ofte sent og er generelt lite ansvarsbevisste. 

Anonymkode: 713ce...610

TS her:

Det kan godt være at dere har problemer med vikarer. 😊 

Anonymkode: cc9ce...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes en del tar ting for gitt, tar seg mer friheter- de er mer sykemeldte enn vikarene.

Min erfaring etter 25 år i arbeidslivet.

Anonymkode: 53424...7b2

TS her: 
På min tidligere arbeidsplass var flere (men ikke alle) av de fast ansatte mye syk, men de tok seg fri bare de kjente at de begynte å bli forkjøla. Personlig har jeg gitt beskjed om sykefravær når jeg hadde kraftig influensa eller når jeg lå og kasta opp. 
Jeg opplevde også at jeg tok mye ansvar for oppgaver vi samarbeidet om fordi de andre personen kjente seg veldig sliten. 
 

For min del betydde syke lærere at jeg fikk flere vikartimer, noe jeg var glad for. Samtidig stilte jeg spørsmål ved hvor lett det var for dem å gi beskjed om at de var syke. Enkelte var mye borte fra jobb. 
 

 

Anonymkode: cc9ce...acc

[AnonymBruker]

Er det vanskelig å få seg en 100% fast stilling som lærer ? 
Jeg trodde det var et stort behov for lærere. 

Anonymkode: 1fa21...ee1

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg lurer på om det andre som har samme opplevelser som meg.

Jeg er utdannet lektor. Jeg har hatt vikariat i to år nå. Helt siden jeg begynte å jobbe har jeg jobbet beinhardt for å imponere arbeidsgiver. Jeg sier ja til alt, jeg er alltid hyggelig mot kollegaer (selv de som er drittsekk), og jeg er veldig aktiv i faggruppen. Jeg klager aldri på ledelsen! Jeg er alltid positiv, hjelpsom, og jeg kommer med gode ideer. Men fordi jeg ikke har hatt fast stilling, så har jeg nylig byttet arbeidsplass fordi de ikke hadde behov for meg lenger. Altså, jeg må begynne på nytt med et nytt vikariat. Gøy! 

Helst siden jeg begynte har jeg hatt mye eldre kollegaer som rett og slett er bortskjemt. De klager konstant på ledelsen som jobber hardt for at det skal bli mest mulig rettferdig. De stiller krav til hva slag klasser de får, og de blir sur hvis en annen kollega får en klasse de selv har lyst på. Jeg vet at avdelingsleder jobber så godt han kan for å passe på at det blir mest mulig rettferdig. Det er vanskelig å få timeplanen til å klaffe. De mener at de har rett på det beste, og hvis de ikke får det som de vil, så blir det dårlig stemning. Veldig dårlig stemning.

Jeg har også en opplevelse av at mine eldre kollegaer gjør mindre. Jeg har hatt kollegaer som gjør minst mulig arbeid og som forventer at andre skal gjøre ting for dem. Det tok meg lang tid før jeg skjønte at de jeg trodde jeg skulle samarbeide med utnyttet meg. Jeg har delt mine ideer, laget prøver, og lest igjennom tekster de var usikre på. Jeg hadde et ønske om å samarbeide med mine kollegaer. Jeg gjorde det jeg trodde var forventet av meg, men jeg fikk ikke noe tilbake. Jeg har til og med opplevd at en kollega, etter at hun spurte om jeg kunne gjøre noe for henne, tok æren for mitt arbeid foran ledelsen!   

Mitt inntrykk er at de som er yngre på jobb jobber mest, mens den eldre garde er så komfortabel i sin stilling at de gjør minimalt arbeid. Jeg har samarbeidet med en eldre kollega som klaget på meg til ledelsen fordi mine tilbakemeldinger til elevene var grundigere enn hennes. Dette var etter at elevene som fikk tilbakemeldinger fra henne lurte på hvorfor de ikke kunne få en bedre tilbakemelding.

Jeg skjønner at hvis man er fast ansatt så vil man alltid ha privilegier som en person med vikariat ikke har, slik er livet, men det føles ofte som at de har en så trygg stilling at de slipper unna med middelmådig arbeid. Det er veldig demotiverende å være en som gir alt, men som til slutt på være den som forlater en stilling. De kan jo ikke kaste ut de som har en fast stilling, selv om de gjør mindre. 

Er det noen andre som har like opplevelser? 

Anonymkode: cc9ce...acc

Et par fakta: 

Du presterer bedre fordi det du har er midlertidig. Du har noe å miste. Å ha et høyt jevnt preatasjonsnivå virker sjelden over lengre tid. Å leve med midlertidighet krever ekstra av deg og vil ikke være holdbart i lang tid.   

Det er lett å bli misfornøyd og glemme å sette pris på det man har. Og ja, generelt er det mye sutring og lite takknemlighet. På den annen side er det mange som faktisk har grunn til misnøye. 

Du er misunnelig. De har noe du ikke har, og likevel er de ikke fornøyd. 

Du yter ekstra som de nyter godt av. Du kan gjøre det som er bra nok, og være hyggelig nok, uten å overyte. Ingen vits å kaste perler til svin.  Om 10 år vil heller ikke du overyte. Kanskje er du misfornøyd med ledelsen, lønnen, oppgavene eller pensjonsavtalen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Absolutt. Jeg jobber i akademia og ser det samme. De faste vitenskapelige slapper mer av, mens de midlertidige jobber på. I tillegg er det verre for de midlertidige å ytre seg om ting, da de er redde for å ikke få fast stilling.

Anonymkode: 952a7...1e4

TS her:

Akkurat slik hadde jeg det! Jeg kunne aldri klage på noe fordi jeg ville ikke bli sett på som vanskelig. Det var flerr ganger min lojalitet ble satt på prøve fordi de fast ansatte var misfornøyd og forventet at jeg også utrykte misnøye foran ledelsen. 
 

Det var et tilfelle jeg ble tilbudt ekstra arbeid for å avlaste de andre, men da ble det krangling om hvordan den ressursen skulle brukes. De forventet at jeg dro til ledelsen og krevde at jeg skulle hjelpe de andre lærerne på den måten de ønsket, enda ledelsen hadde gjort det klart at de måtte ta den hjelpen de fikk. Jeg valgte å fortelle avdelingsleder om dette når vi var alene og ble forsikret om at de skulle gjøre det tydelig at det var deres avgjørelse. 

Anonymkode: cc9ce...acc

[Gjest Vikarsykepleier]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Artig spørsmål. Jeg er sykepleier, og selv om jeg ikke nekter for at det kan være noe i det som TS sier, vil jeg nesten si problemet er større andre veien. Vikarene har høyt fravær, slurver med oppgaver, kommer ofte sent og er generelt lite ansvarsbevisste. 

Anonymkode: 713ce...610

Ouch, som bemanningssykepleier gjør det vondt å lese.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er det vanskelig å få seg en 100% fast stilling som lærer ? 
Jeg trodde det var et stort behov for lærere. 

Anonymkode: 1fa21...ee1

Ja, det er vanskelig. 😒 Av alle jobbene jeg har søkt, og det er mange, er det få som har invitert meg til intervju. Og de fleste stillinger er vikariat. 

Anonymkode: cc9ce...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Jeg skjønner at hvis man er fast ansatt så vil man alltid ha privilegier som en person med vikariat ikke har, slik er livet, men det føles ofte som at de har en så trygg stilling at de slipper unna med middelmådig arbeid. Det er veldig demotiverende å være en som gir alt, men som til slutt på være den som forlater en stilling. De kan jo ikke kaste ut de som har en fast stilling, selv om de gjør mindre. 

Er det noen andre som har like opplevelser? 

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her!! Var vikar et sted (helt annen bransje enn TS) i noen år. Stilte opp sent og tidlig, sa aldri nei når de ringte og trang folk på kort varsel. Jobbet så og si alle helger i lange perioder. Var en av de mest effektive på jobb, fikk stadig høre hvor fornøyde ledelsen var med jobben jeg gjorde. Stod på som bare f... fordi jeg håpet på fast ansettelse etterhvert.

Det var irriterende å se at mange av de faste så og si aldri stilte opp ekstra og bare gjorde akkurat det de måtte og ikke noe mer. De fleste løp til fagforeningen med alt og ingenting og det var stadig klaging på ting som ikke var noe å klage på i mine øyne. Vi hadde det faktisk ganske bra der. 

Anonymkode: 13c2f...dea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var irriterende å se at mange av de faste så og si aldri stilte opp ekstra og bare gjorde akkurat det de måtte og ikke noe mer. De fleste løp til fagforeningen med alt og ingenting og det var stadig klaging på ting som ikke var noe å klage på i mine øyne. Vi hadde det faktisk ganske bra der. 

Anonymkode: 13c2f...dea

Vi hadde jevnlige møter med fagforeningen som jeg til slutt ikke møtte opp på. Vi ble alltid sittende mye lengre fordi det var så mye klaging og negativitet. Det tok årevis for tillitsvalgt å komme til det hen ville si fordi det alltid var noen som hadde noe på hjertet. 

Anonymkode: cc9ce...acc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vi hadde jevnlige møter med fagforeningen som jeg til slutt ikke møtte opp på. Vi ble alltid sittende mye lengre fordi det var så mye klaging og negativitet. Det tok årevis for tillitsvalgt å komme til det hen ville si fordi det alltid var noen som hadde noe på hjertet. 

Anonymkode: cc9ce...acc

Høres veldig kjent ut dette også. Glemmer ikke en gang hovedtillitsvalgt og øverste sjef i firmaet kom til avdelingen for å ha et "oppvaskmøte" etter at det hadde kommet mange klager på avdelingsledelsen; at de var respektløse mot ansatte, behandlet folk dårlig, forskjellsbehandlet, snakket til folk på en nedlatende måte +++.  Tror du folk klarte å holde seg til saken? Neida. Det var klager på hvordan arbeidsstasjonene var satt opp, hvordan ting var organisert og masse annet som ikke hadde noe med ledelsesproblemet som faktisk var tema.  Helt håpløst!!

Anonymkode: 13c2f...dea

[AnonymBruker]

🤣🤣🤣🤣 og hvorfor er du vikar og ikke fått fast ansettelse? Det er ikke såååå vanskelig for de andre…. 
selvinnsikt? 

Anonymkode: 09da7...3c5

[AnonymBruker]

Jobber innen helse og har vært i samme stilling 10 år. Mulig noen oppleves sånn av vikarene som er innom. Men man må også huske på at slitasjen på de faste ansatte blir stor gjennom årenes løp når de må ta hovedtyngden av arbeidet/organisering og opplæring av stadig nye vikarer og nye ansatte.

I tillegg skal man flere ganger i året være veileder for studenter/lærlinger og elever som er innom i flere uker eller måneder, dette slipper selvfølgelig vikarene.

Anonymkode: 23f22...f96

[AnonymBruker]

Jeg tror det er noe med det å komme inn med "friske øyne". Når man er vikar eller nyansatt, har man gjerne vært på flere steder og har flere erfaringer, slik at man vet at det kanskje ikke er så galt som de fast ansatte skal ha det til, altså at det finnes steder der ting er mye verre. Eller at det finnes flere måter å gjøre ting på. 

Som vikar har jeg erfart at de vanskeligste stedene å komme som vikar på gjerne er de minste bedriftene der en eller noen få personer har jobbet i "alle år". Legger du en penn på feil sted der, eller gjør det de mener er noe i feil rekkefølge, kan du være sikker på at du får så ørene flagere.

En annen ting jeg har opplevd som vikar, er at de fast ansatte stiller veldig høye krav til at vikarene skal gjøre så mye som mulig, og ikke minst alt så riktig som mulig, men hva de selv gjør, er ikke så nøye. Litt usikker på om de faktisk ser det selv, og er slik bevisst, eller om de bare tenker at det ikke er så farlig når de selv utfører jobben, uten å tenke på at de forventer at vikarer gjør mer.

Anonymkode: c6e5b...c6a

[AnonymBruker]

Ja, vært midlertidig ansatt i 2,5 år snart. Nå kommer de ikke til å fornye kontrakten, for da må jeg få fast. Så etter noen måneder lufting oppretter de en ny midlertidig stilling... det er slik de gjør det, stort universitet. De faste tar det i meget rolig tempo, midlertidige gjennomfører prosjekter og tar det daglige. Flere faste mellomledere jeg faktisk ikke vet hva gjør. 

Anonymkode: 25e74...fb1