Hvem er jeg?

[AnonymBruker]

Kjenner jeg sliter litt med å finne min egen identitet. Når jeg vokste opp var jeg mamma sin barbie i den forstand så lenge hun betalte for klærne mine skulle hun bestemme alt. Når jeg 18 ble jeg sammen med en gutt/mann på 24 som og hadde sterke meninger om meg, vi et ennå gift etter 18år, når jeg bleiker håret lys blir mamma gla for det liker hun, mens mannen blir litt snurt for han liker meg best mørk, når jeg farger det mørkt blir mamma sur og kritiser meg. Søsteren min mener jeg er for konservativ og når jeg en gang kledde meg i en fin blomster kjole lo hun og sa jeg var en hippi..og gangen etter på tok jeg på enkel sort og da var det spørsmål om jeg skulle i begravelse..Alt denne kritiseringen, kommentaren om meg og mine valg har gjort meg så usikker gjennom årene at jeg knapt kan kjøpe noe nytt uten å være redd for stygge kommentarer fra folk rundt meg. Jeg aner ikke hvordan jeg skal kle meg for når jeg føler meg fin får jeg stygge kommentarer, når jeg kler meg som en liker går jeg kjeft av noen andre. Så det har ført til at klesskapet mitt er et virvar av klær som jeg ikke ønsker å bruke. Jeg vet jeg burde drite i de rundt meg og heve meg over men det er vanskelig.. noen tips eller råd om hvordan jeg kan finne mot til å være meg hvem enn d er..

Anonymkode: d24e4...865

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker said:

Kjenner jeg sliter litt med å finne min egen identitet. Når jeg vokste opp var jeg mamma sin barbie i den forstand så lenge hun betalte for klærne mine skulle hun bestemme alt. Når jeg 18 ble jeg sammen med en gutt/mann på 24 som og hadde sterke meninger om meg, vi et ennå gift etter 18år, når jeg bleiker håret lys blir mamma gla for det liker hun, mens mannen blir litt snurt for han liker meg best mørk, når jeg farger det mørkt blir mamma sur og kritiser meg. Søsteren min mener jeg er for konservativ og når jeg en gang kledde meg i en fin blomster kjole lo hun og sa jeg var en hippi..og gangen etter på tok jeg på enkel sort og da var det spørsmål om jeg skulle i begravelse..Alt denne kritiseringen, kommentaren om meg og mine valg har gjort meg så usikker gjennom årene at jeg knapt kan kjøpe noe nytt uten å være redd for stygge kommentarer fra folk rundt meg. Jeg aner ikke hvordan jeg skal kle meg for når jeg føler meg fin får jeg stygge kommentarer, når jeg kler meg som en liker går jeg kjeft av noen andre. Så det har ført til at klesskapet mitt er et virvar av klær som jeg ikke ønsker å bruke. Jeg vet jeg burde drite i de rundt meg og heve meg over men det er vanskelig.. noen tips eller råd om hvordan jeg kan finne mot til å være meg hvem enn d er..

Anonymkode: d24e4...865

Dette er kanskje corny råd, men det er noe hvert fall.. Bli kjent med pinterest, lag et moodboard av stil, klær, livsstil, generelt bilder DU liker, som faller i smak for DEG. Bilder du intuitivt tenker «hmm dette likte jeg». Tenk også over personer du liker, og hva du liker med dem. Dette er personlighetstrekk du enkelt kan finne i deg selv også. Og så kan du tenke på mennesker du misunner. Hva misunner du og hvorfor? Det betyr at du føler de har noe du mangler. Spør deg selv, liker du deg selv best med lyst eller mørkt hår? Hvis noen finner på å kritisere, spør dem; hvorfor føler de at de har en trang/retten til å kommentere negativt på ditt utseende uten konsekvenser? Her er det viktig at du står opp for deg selv. Å kle seg konservativt kan også omformuleres til å være classy, elegant og chic. Håper dette hjelper litt, og håper du finner ut av ting etter hvert ❤️ du er god nok som du er, og synes ikke du bør finne deg i at de rundt deg, spesielt de som er så nære som skal elske deg, gir deg kritikk for småting som valg av klær og hårfarge

Anonymkode: 26154...092

[AnonymBruker]

Legger til: kanskje også prøve psykolog hvis du virker føler dette er noe som plager deg og du vil sortere tankene

Anonymkode: 26154...092

[Rhodiola]

Ryddet for tulleinnlegg.

Rhodiola, adm.