Føler meg fanget

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en annen kultur og opplevde å bli kontrollert 24/7 av foreldrene mine. Levde et dobbeltliv og løy mye for å leve som en vanlig ungdom. Ble litt eldre og møtte en som jeg hadde et ekte forhold til. Han var min første. Familien var imot et forhold utenfor ekteskap, men sa at jeg kan gjøre det riktig ved å gifte meg med han. Så jeg gjorde det. Vi er glade i hverandre, men ser at vi giftet oss på feil grunnlag. Nå har det gått mange år, og jeg føler meg fanget. Han er snill og "gir meg masse frihet", men jeg vil møte nye folk, finne meg selv og jobbe med meg selv. Jeg vil ikke spørre mannen min om tillatelse for å henge sammen med nye venner, eller om antrekket jeg bruker er greit å bruke. Jeg vil være fri. Samtidig er jeg redd. Jeg har ingen jeg stoler på og deler ingenting med familien min. Jeg er klar over at jeg må ta et valg og velge meg selv. Jeg vil leve livet mitt som jeg selv velger. Jeg vil ta valg som jeg selv har valgt. Men det blir vanskelig. Jeg har få venner, og min nærmeste venn er min mann. Jeg hater alt ved fortiden min, den har ødelagt livet mitt. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Føler på så mye angst og stress. 

Anonymkode: 60ab0...513

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å være alene. Jeg sitter og skjelver her. 

Anonymkode: 60ab0...513

[AnonymBruker]

Det er litt vanskelig å skjønne hva du spør etter. Vil du ut av forholdet ditt? Vil du skaffe deg flere venner? Gå i terapi? Alt på en gang? 

Anonymkode: 30e96...297

[AnonymBruker]

Jeg tror du kunne hatt godt av å snakke med en terapeut. Det er store ting du strever med

Anonymkode: 4571a...5c1

[Gandorf]

Hva er din definisjon på suksess?

For noen er det å stå opp for seg selv og tro på seg selv når ingen andre gjør det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er litt vanskelig å skjønne hva du spør etter. Vil du ut av forholdet ditt? Vil du skaffe deg flere venner? Gå i terapi? Alt på en gang? 

Anonymkode: 30e96...297

Alt på en gang, kan man si. Jeg har gått i terapi i flere år, men det er fortsatt mye jeg må jobbe med. 

Anonymkode: 60ab0...513

[AnonymBruker]

Gandorf skrev (4 timer siden):

Hva er din definisjon på suksess?

For noen er det å stå opp for seg selv og tro på seg selv når ingen andre gjør det.

Det er den personen jeg vil være. Men når man blir brutt ned om og om igjen, og lært at din mening betyr absolutt ingenting - da er det vanskelig å komme seg ut av det. Jeg får hele tiden høre at det jeg vil eller gjør er galt. 

Anonymkode: 60ab0...513

[PM75]

Har du noen du stoler på som du kan prate med og sortere alle tankene om dette? 

[Nooni]

Jeg opplever deg dit hen at du trenger å finne ut hvordan og hvor du skal starte. 
Det første jeg ville gjort hvis jeg var deg var å finne de kommunale nettsidene til kommunen du bor i. For å finne ut hva som finnes av tilbud og aktiviteter for innbyggerne. Kanskje kunne du engasjert deg i frivillig arbeid? Jeg er sikker på at du har mange ressurser og egenskaper som andre mennesker ville satt pris på, og det er jo også en fin måte å bygge nettverk på. Du vil få innspill på hvilke muligheter som finnes i kommunen du bor, kanskje du blir inspirert, glad og få nye venner. 

Endret 10. august 2023 av Nooni

[Gandorf]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Det er den personen jeg vil være. Men når man blir brutt ned om og om igjen, og lært at din mening betyr absolutt ingenting - da er det vanskelig å komme seg ut av det. Jeg får hele tiden høre at det jeg vil eller gjør er galt. 

Anonymkode: 60ab0...513

Vanskelig å komme seg ut av det? Hvorfor fortsetter du å høre på folk som sier at det du vil eller gjør er galt da?

Når du også kan tenke det samme, at det de sier og gjør er galt. Det er ingenting som er mer galt enn å fortelle andre at det de vil - er galt.

[Hansehan]

Hvordan gir han deg masse frihet når du må spørre om lov til helt elementære ting som å være venner med noen og hvordan du kan kle deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg vokste opp med en annen kultur og opplevde å bli kontrollert 24/7 av foreldrene mine. Levde et dobbeltliv og løy mye for å leve som en vanlig ungdom. Ble litt eldre og møtte en som jeg hadde et ekte forhold til. Han var min første. Familien var imot et forhold utenfor ekteskap, men sa at jeg kan gjøre det riktig ved å gifte meg med han. Så jeg gjorde det. Vi er glade i hverandre, men ser at vi giftet oss på feil grunnlag. Nå har det gått mange år, og jeg føler meg fanget. Han er snill og "gir meg masse frihet", men jeg vil møte nye folk, finne meg selv og jobbe med meg selv. Jeg vil ikke spørre mannen min om tillatelse for å henge sammen med nye venner, eller om antrekket jeg bruker er greit å bruke. Jeg vil være fri. Samtidig er jeg redd. Jeg har ingen jeg stoler på og deler ingenting med familien min. Jeg er klar over at jeg må ta et valg og velge meg selv. Jeg vil leve livet mitt som jeg selv velger. Jeg vil ta valg som jeg selv har valgt. Men det blir vanskelig. Jeg har få venner, og min nærmeste venn er min mann. Jeg hater alt ved fortiden min, den har ødelagt livet mitt. 

Vet ikke hva jeg vil med dette innlegget. Føler på så mye angst og stress. 

Anonymkode: 60ab0...513

Men stemmer det at mannen din begrenser deg, egentlig? Eller er det dine egne tanker og forventninger som holder deg tilbake? Hvorfor kan du ikke «møte nye folk» og finne deg selv og være gift samtidig? Må du spørre om tillatelse, eller er det mest at du tror du må? Hva skjer om du bare gjør det du ønsker?

Anonymkode: 9c7b7...f40

[Virrevirrevapp]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er den personen jeg vil være. Men når man blir brutt ned om og om igjen, og lært at din mening betyr absolutt ingenting - da er det vanskelig å komme seg ut av det. Jeg får hele tiden høre at det jeg vil eller gjør er galt. 

Anonymkode: 60ab0...513

Hva vil du da?

[AnonymBruker]

Det høres ut som at du trenger en annen alliert enn bare terapeuten din. Kan du eventuelt ta kontakt med det nærmeste krisesenteret og be om å få komme til samtale der? Du trenger ikke å leve i et fysisk voldelig forhold for å ta kontakt. Det er mer enn nok bare det at du føler deg fanget og sliter med angst og stress. Og de tilbyr samtaler! Du behøver ikke å flytte dit, liksom.

Da kan du få en alliert som har erfaring med kvinner i din situasjon (som føler seg fanget) og som vet hvilke muligheter det er og hvordan du best kan sortere tankene og følelsene dine. De kan hjelpe deg med å finne ut hva du vil.

Anonymkode: ba7ea...b9c

[exictence]

Hansehan skrev (11 timer siden):

Hvordan gir han deg masse frihet når du må spørre om lov til helt elementære ting som å være venner med noen og hvordan du kan kle deg?

Dette lurer jeg og på?

Det er jo ikke frihet å spørre om lov til å møte nye emner, kle deg. Det skriver du selv.

 

[AnonymBruker]

Poenget mitt er vel at jeg ikke var klar for et ekteskap og giftet meg for å få fri fra mine kontrollerende foreldre. Jeg har ikke romantiske følelser for mannen min lenger, mer som venner. Derfor jeg føler meg litt fanget - at jeg er redd for å dra og være på egenhånd, fordi han er det nærmeste jeg har. Jeg var aldri klar for å forplikte meg og fikk ikke tenkt over hva jeg gjør, det var bare for å komme meg unna. Nå vil vi forskjellige ting. Han vil ha familie, jeg vil ha frihet og er ikke klar for det. 

Anonymkode: 60ab0...513

[AnonymBruker]

Mente å si: er ikke klar for familie. 

Anonymkode: 60ab0...513

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget mitt er vel at jeg ikke var klar for et ekteskap og giftet meg for å få fri fra mine kontrollerende foreldre. Jeg har ikke romantiske følelser for mannen min lenger, mer som venner. Derfor jeg føler meg litt fanget - at jeg er redd for å dra og være på egenhånd, fordi han er det nærmeste jeg har. Jeg var aldri klar for å forplikte meg og fikk ikke tenkt over hva jeg gjør, det var bare for å komme meg unna. Nå vil vi forskjellige ting. Han vil ha familie, jeg vil ha frihet og er ikke klar for det. 

Anonymkode: 60ab0...513

Men du er ikke fanget. Du kan skille deg hvis du vil vekk fra ekteskap og forventinger om å lage barn. 

Anonymkode: 30e96...297

[AnonymBruker]

Du kan skille deg, men skjønner det er vanskelig siden familien din antagelig ikke støtter deg. Kanskje du må rømme fra alle? Sikkert lurt med krisesenter som noen skrev. 

Anonymkode: 2bb43...5e3

[AnonymBruker]

Hvis du har inntekt bør du starte med å finne et annet sted å bo.

Før du begynner å snakke med partner.

Lykke til🌸

Anonymkode: 2ffc7...eee