Jeg er red for at jeg hater familien min nå.

[AnonymBruker]

Er lit usikker på hva jeg egentlig ønsker fra denne tråden, jeg er bare så frustrert at jeg vill ventilere tror jeg.
 

Jeg kommer fra en ganske nær familie, vi har alltid tilbrakt mye tid sammen og har «kultur» for å stille mye opp for hverandre (som at vi sitter barnevakt, hjelper til med prosjekter om noen trenger det osv.). I det minst stiller noen av oss mye opp, jeg har en onkel som alltid har slitt og aldri har hat overskudd til å hjelpe andre noe særlig. Det har vi alle hat forståelse for og han har vert inkludert og for det meste oppført seg hyggelig mot resten av familien. Han har alltid kunne være krass eller oppfarende uten at man nødvendigvis forstår hvorfor og han har behov for forutsigbarhet, jeg er liksom oppvokst med at sånn er det bare og vi må alle ta hensyn for det er jo så syn på han. Han har også hat veldig god nytte av resten av familien, fått billig sted å bo og mye hjelp til praktiske ting i hverdagen. Vi er nok alle rede for hvordan det ville gå med han om ikke storfamilien hjalp han, og vi er redde han ikke ville ha mye sosialt liv uten familien. 
 

For noen år siden ble et annet familiemedlem alvorlig sykt, som jo er veldig trist! Men jeg opplever ikke at jeg har greid å sørge over det, for alt fokus og energi til helle familien har vert på onkel etter dette. Hans behov for forutsigbarhet har gått over til kontrollbehov, hvor han ønsker å vite alt jeg gjør sammen med vårt syke familiemedlem. Får han vite at vi har gjort noe sammen uten å informere blir han rasene. Det er nok veldig vanskelig for han, men med alvorlig sykdom er det jo umulig å tilrettelegge for at alt skal være forutsigbart og koselig helle tiden. Han kan bli rasene og skjele ut både meg og vårt syke familie medlem, som ofte ringer andre i familien og gråter etter at onkel har vært på besøk. Han har også et veldig varierende syn på ting, han skifter mening fra samtale til samtale og husker aldri hva vi ble enig om sist gang vi snaker. Han kan gjenfortelle ting han er sint for totalt forskjellig fra hva jeg husker, selv om jeg har meldinger han har sent kan han være helt uenig i hva som er skjedd. Jeg vet aldri hva han blir sint for, men jeg vet han blir sint.
 

Jeg opplever at den syke i familien nå er så syk at familien burde skjerme mer, men det er ingen andre som ønsker å «blande» seg. Fokuset er fremdeles på at det er så synd på onkel som har det vanskelig. Når vårt syke familiemedlem gråter og er fortvilet er fokus på hvordan vi kan tilrettelegge bedre for onkel, for blir det bedre tilrettelagt håper de han skal kjefte mindre. Måten vi skal gjøre det lettere for den syke er rett å slet at de siste månedene i livet skal brukes på å tilrettelegge for onkel. Dette er jeg ikke enig i! Og er den i familien som har sagt mest nei til onkel, jeg forsøker og streke meg langt men når jeg mener oppførselen hans er for grov forsøker jeg å skåne den syke. Samtidig ønsker jeg jo ikke de siste månedene i den syke sit liv skal bestå av full krig i familien heller, så jeg ønsker jo ikke å eskalere kranglingen mer. Jeg føller meg ganske låst og hjelpesløs. 
 

Jeg er også bekymret for hva som skjer etter at den syke har gått bort. Hadde du spurt meg for to år siden ville jeg si at familie  alltid kom til å være nære, men nå vet jeg ikke om jeg kommer til å ønske et nært forhold igjen. Jeg er glad i onkel og synes synd på han, men jeg har fått så mange urettferdige ord og handlinger mot meg. Jeg vet ikke hvordan jeg skal kunne tilgi hvordan den syke er blitt behandlet heller, verken av onkel eller mange andre i familien som jeg opplever prioriterer onkel over den syke.

 

Jeg dagdrømmer om å kutte kontakten og be de dra til helvete, som egentlig er trist for jeg er jo glad i dem jeg er bare så RASENDE samtidig!!!!!!!

 

Anonymkode: 5e707...a8e

[AnonymBruker]

Hvor er du i dette og er du helt uskyldig? Du sier din onkel for det meste er koselig mot sin familie og da virker det rart at du plutselig beskriver ham som veldig krass. 
 

Kan det være at din onkel har behov for å sette grenser for deg og din oppførsel i mot ham? 

Anonymkode: a8596...4c9

[AnonymBruker]

Sitat

jeg er liksom oppvokst med at sånn er det bare og vi må alle ta hensyn for det er jo så syn på han.

Jeg leser det som at dere har nærmest utviklet en kollektiv medavhengighet. Jeg har selv erfaring med å skulle gå på eggeskall rundt krevende mennesker, og jeg ser ingen annen løsning enn at du rett og slett tar lutt avstand til mennesker som rømmer deg for energi på denne måten.

Vet du hva det vil si å være medavhengig? 
https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/medavhengighet-overdrevet-omsorg-kan-bli-skadelig/

 

Anonymkode: 56c61...be8

[AnonymBruker]

Uff.. ta litt avstand til mennesker som tømmer deg for energi mener jeg.

Anonymkode: 56c61...be8

[AnonymBruker]

Er det hans mor som er syk, din bestemor? 

Anonymkode: 81466...a72

[PM75]

Det er rart hvordan enkelte folk klarer å bli den det alltid er synd på & som alle dyr puter under armene på.. 

Jeg antar at du heller ikke hadde tenkt over dette, hvis ikke det andre familiemedlemmet hadde blitt sykt. Men at du nå ser ting i er annet lys. Det kan være at andre i familien din også gjør det. Men kanskje de ikke orker å ta opp kampen? 
 

Jeg har ikke bedre råd enn å forsøke å ignorere onkel & bruke energien på det andre familiemedlemmet . 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke så sikker på at hele historien er i HI og dessuten har en sak to sider. Syke pårørende har ofte mye «fritid» og det blir ofte utnyttet til at de skal ta seg av syke familiemedlemmer. Jeg nekter å tro at du er en engel TS og din onkels frustrasjon kan være i taket av forståelige grunner. 
 

Du skriver at han for det meste er hyggelig mot sin familie så hva ligger frustrasjonen i nå? 

Anonymkode: a8596...4c9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at denne saken har flere sider. Er det din mamma/pappa/søsken som er alvorlig syk, så kan jeg forstå deg. Hvis ikke, så syns jeg det virker som du presser deg veldig på denne situasjonen. Du burde trekke deg litt unna og ikke styre og herske sånn. Noen mennesker har kroniske psykiske lidelser, og det er bra at familien tar hensyn til onkel. Er det ikke litt merkelig at DU skal være den som er streng med han? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 49a8c...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvor er du i dette og er du helt uskyldig? Du sier din onkel for det meste er koselig mot sin familie og da virker det rart at du plutselig beskriver ham som veldig krass. 
 

Kan det være at din onkel har behov for å sette grenser for deg og din oppførsel i mot ham? 

Anonymkode: a8596...4c9

Det er godt mulig jeg kunne gjort ting annerledes, men jeg greier ikke selv se hva.

 

Det var muligens rart formulert av meg, jeg mener han er veldig hyggelig og snill når ting går bra men han har alltid kunne blitt kras og oppfarende uten mye forvarsel. Til vanlig har vi alle glatter over og forsøkt å roe han ned, men nå er dette veldig vanskelig da jeg opplever det som skal til for å roe han er ting som ikke er bra for det syke familiemedlemmet.

 

Litt av problemet er vel at oppførselen han ønsker å sette grenser for ikke er rettet mot han. Han kan bli sint fordi jeg vasker i den syke sit hus uten at det var planlagt. I den situasjonen mener jeg det er urimelig å la den syke ha det skittent fordi han blir stresset av at ting skjer som ikke er nøye planlagt. Det er heller ikke slik at man alltid kan forutse og planlegge nøye når hjelp blir nødvendig. 

Anonymkode: 5e707...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg leser det som at dere har nærmest utviklet en kollektiv medavhengighet. Jeg har selv erfaring med å skulle gå på eggeskall rundt krevende mennesker, og jeg ser ingen annen løsning enn at du rett og slett tar lutt avstand til mennesker som rømmer deg for energi på denne måten.

Vet du hva det vil si å være medavhengig? 
https://nhi.no/psykisk-helse/rus-og-avhengighet/medavhengighet-overdrevet-omsorg-kan-bli-skadelig/

 

Anonymkode: 56c61...be8

Takk! Har bare hørt om dette i forbindelse med alkohol, men skal lese om det. 

Anonymkode: 5e707...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det hans mor som er syk, din bestemor? 

Anonymkode: 81466...a72

Nei, men det er et menneske som står nært og har vært nær for både meg og onkel. 

Anonymkode: 5e707...a8e

[AnonymBruker]

PM75 skrev (1 time siden):

Det er rart hvordan enkelte folk klarer å bli den det alltid er synd på & som alle dyr puter under armene på.. 

Jeg antar at du heller ikke hadde tenkt over dette, hvis ikke det andre familiemedlemmet hadde blitt sykt. Men at du nå ser ting i er annet lys. Det kan være at andre i familien din også gjør det. Men kanskje de ikke orker å ta opp kampen? 
 

Jeg har ikke bedre råd enn å forsøke å ignorere onkel & bruke energien på det andre familiemedlemmet . 

Dette var jo litt kaldt skrevet vel? Du vet ingenting om hva situasjonen til onkel er. Han kan være alvorlig psykisk syk. Hadde du skrevet slik om en person som hadde kronisk alvorlig fysisk sykdom?

Anonymkode: 49a8c...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk! Har bare hørt om dette i forbindelse med alkohol, men skal lese om det. 

Anonymkode: 5e707...a8e

Det brukes også i forbindelse med psykiatri. Det er svært trist at den syke blir tilsidesatt fordi ingen tør motsi din onkel. Jeg tror heller ikke at all den hjelpen og overdrevne forståelsen din onkel har fått faktisk har vært til hjelp for ham.

Anonymkode: 56c61...be8

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette var jo litt kaldt skrevet vel? Du vet ingenting om hva situasjonen til onkel er. Han kan være alvorlig psykisk syk. Hadde du skrevet slik om en person som hadde kronisk alvorlig fysisk sykdom?

Anonymkode: 49a8c...62c

Og?

Man skal ikke være folk som søppelbøtte og boksesekk av den grunn.

Sett grenser, kutt kontakt med onkel.

Han må få mer hjelp. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er godt mulig jeg kunne gjort ting annerledes, men jeg greier ikke selv se hva.

 

Det var muligens rart formulert av meg, jeg mener han er veldig hyggelig og snill når ting går bra men han har alltid kunne blitt kras og oppfarende uten mye forvarsel. Til vanlig har vi alle glatter over og forsøkt å roe han ned, men nå er dette veldig vanskelig da jeg opplever det som skal til for å roe han er ting som ikke er bra for det syke familiemedlemmet.

 

Litt av problemet er vel at oppførselen han ønsker å sette grenser for ikke er rettet mot han. Han kan bli sint fordi jeg vasker i den syke sit hus uten at det var planlagt. I den situasjonen mener jeg det er urimelig å la den syke ha det skittent fordi han blir stresset av at ting skjer som ikke er nøye planlagt. Det er heller ikke slik at man alltid kan forutse og planlegge nøye når hjelp blir nødvendig. 

Anonymkode: 5e707...a8e

Han er jo åpenbart psykisk syk. Jeg tenker at akkurat nå er ikke tiden for å lage drama ut av dette. Du vet hvordan han er, og det er bare slitsomt for den syke at det blir konflikter. Prøv å planlegge slike ting litt, informer onkel og gjør det mest mulig forutsigbart innen rimelighetens grenser. Og dersom hele familien faktisk er mot deg her, så ville jeg innrettet meg. De vet kanskje mer om hva som er onkels problemer enn du har fått vite. Du er tross alt generasjonen under. 

Anonymkode: 49a8c...62c

[AnonymBruker]

AprilLudgate skrev (Akkurat nå):

Og?

Man skal ikke være folk som søppelbøtte og boksesekk av den grunn.

Sett grenser, kutt kontakt med onkel.

Han må få mer hjelp. 

 

Det eneste jeg leser er at onkel har fått panikk og kanskje blitt forvirring av at ts plutselig befant seg i huset, vasket og kanskje flyttet på ting. Psykisk sykdom er stygt og slitsomt for alle rundt. Men man er fortsatt mennesker. 

Anonymkode: 49a8c...62c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det eneste jeg leser er at onkel har fått panikk og kanskje blitt forvirring av at ts plutselig befant seg i huset, vasket og kanskje flyttet på ting. Psykisk sykdom er stygt og slitsomt for alle rundt. Men man er fortsatt mennesker. 

Anonymkode: 49a8c...62c

Men det er jo ikke hos onkelen TS rydder; hun rydder hos den syke. 

Anonymkode: 56c61...be8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er ikke så sikker på at hele historien er i HI og dessuten har en sak to sider. Syke pårørende har ofte mye «fritid» og det blir ofte utnyttet til at de skal ta seg av syke familiemedlemmer. Jeg nekter å tro at du er en engel TS og din onkels frustrasjon kan være i taket av forståelige grunner. 
 

Du skriver at han for det meste er hyggelig mot sin familie så hva ligger frustrasjonen i nå? 

Anonymkode: a8596...4c9

Jeg er ikke noen engel, synes ikke overskriften her er veldig englete heller. 
 

Ingen forventer at onkel skal bidra med praktiske gjøremål! Det er enklere å gjøre det selv en at han skal være der. Han følger ikke til legen, han gjør ikke husarbeid, han henter ikke medisiner. Jeg tror ikke han tenker på at dette er noe han kan bidra med heller. 
 

Frustrasjonene ligger sikkert i mye angst og uro i forhold til sykt familiemedlem, som kommer til utrykk som mye sinne og kontrollbehov ovenfor omgivelsene. 

Anonymkode: 5e707...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker at denne saken har flere sider. Er det din mamma/pappa/søsken som er alvorlig syk, så kan jeg forstå deg. Hvis ikke, så syns jeg det virker som du presser deg veldig på denne situasjonen. Du burde trekke deg litt unna og ikke styre og herske sånn. Noen mennesker har kroniske psykiske lidelser, og det er bra at familien tar hensyn til onkel. Er det ikke litt merkelig at DU skal være den som er streng med han? Hvor gammel er du?

Anonymkode: 49a8c...62c

Jeg «trenger meg på» fordi det syke familiemedlemmet trenger hjelp, og jeg ønsker og hjelpe. Det er veldig vanskelig å skulle trekke seg unna når jeg vet mitt syke familiemedlem (som betyr mye for meg) sitter ensom hjemme, la det ligge søl på gulvet når det ikke er avtalt at det skal vaskes eller ikke kjøpe inn ting når jeg blir ringt å bedt om å kjøpe inn noe. Jeg hadde syntes det var topp om noen andre hadde tatt tak å besøkt og vasket mer! Det er ikke som om jeg nekter noen andre, men når vi forstår situasjonen kommer til å opprøre onkel er det ingen andre som vill. Vi er alle voksne.

Anonymkode: 5e707...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var jo litt kaldt skrevet vel? Du vet ingenting om hva situasjonen til onkel er. Han kan være alvorlig psykisk syk. Hadde du skrevet slik om en person som hadde kronisk alvorlig fysisk sykdom?

Anonymkode: 49a8c...62c

Jeg blir nyskjerrig her, hvor mye kjeft og aggresjon synes du jeg måtte tåle om det var fra en kreftsyk onkel? Hadde onkel også vert kreftsyk hadde han jo vært sidestille med det syke familiemedlemmet. Hadde det da vært riktig å prioritere tilretteleggelse for den ene kreftsyke på bekostning av den andre kreftsyke? 
 

Onkel sinn situasjon er forøvrig ikke bra og han er psykisk syk.

Anonymkode: 5e707...a8e