Skal jeg fortsette?

[AnonymBruker]

Hei

 

Jeg er så frustrert nå over forholdet til min mann. Vi krangler og er uenige, ofte har det med oppdragelsen av barna og gjøre. Andre ganger handler det om filleting, som eser seg opp til store ting. Vi går til familievernkontoret, og nå fikk vi i oppgave og finne ut om vi virkelig vil være et par videre, for så å begynne og jobbe for å redde forholdet. Det kan gå veldig fint mellom oss, men så kommer uenighetene. I går ved legging begynte han (igjen) å ese seg opp, og ble sint på vår minste jente på 5 år som ikke ville legge seg i sengen sin. Det gikk kanskje et halvt minutt så var han i gang med å kjefte på ho, hevet stemmen og var oppfarende og sint. Ho kom løpende til meg gråtende og redd. Så blir han sint på meg igjen over at jeg ikke gjør noe, og sier til barna at jeg lar dem få lov til alt så det er derfor han er streng. 

 

Der er jeg uenig i måten han håndterer situasjonene på, det går fint an å sette grenser samtidig som at man er rolig og behersket. Men dette skjønner han ikke, og nekter å gjøre noe for å forbedre seg, fordi han mener dette er innafor. Han kan være stygg i munnen mot meg, ber meg om å holde kjeft hvis vi diskuterer, og har også i enkelte tilfeller oppført seg truende mot meg. Dette bekymrer meg. Opp i alt så har følelsene mine nesten forsvunnet, og jeg er usikker på om jeg vil fortsette forholdet. Er det noen med erfaring som kan svare meg på om dette kan gjøres noe med, eller vil det bare gå en vei? Tar gjerne i mot tips og råd, ber om seriøse svar. Takk

Anonymkode: c4a07...bb9

[got2go]

Jeg ville ha gått.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hei

 

Jeg er så frustrert nå over forholdet til min mann. Vi krangler og er uenige, ofte har det med oppdragelsen av barna og gjøre. Andre ganger handler det om filleting, som eser seg opp til store ting. Vi går til familievernkontoret, og nå fikk vi i oppgave og finne ut om vi virkelig vil være et par videre, for så å begynne og jobbe for å redde forholdet. Det kan gå veldig fint mellom oss, men så kommer uenighetene. I går ved legging begynte han (igjen) å ese seg opp, og ble sint på vår minste jente på 5 år som ikke ville legge seg i sengen sin. Det gikk kanskje et halvt minutt så var han i gang med å kjefte på ho, hevet stemmen og var oppfarende og sint. Ho kom løpende til meg gråtende og redd. Så blir han sint på meg igjen over at jeg ikke gjør noe, og sier til barna at jeg lar dem få lov til alt så det er derfor han er streng. 

 

Der er jeg uenig i måten han håndterer situasjonene på, det går fint an å sette grenser samtidig som at man er rolig og behersket. Men dette skjønner han ikke, og nekter å gjøre noe for å forbedre seg, fordi han mener dette er innafor. Han kan være stygg i munnen mot meg, ber meg om å holde kjeft hvis vi diskuterer, og har også i enkelte tilfeller oppført seg truende mot meg. Dette bekymrer meg. Opp i alt så har følelsene mine nesten forsvunnet, og jeg er usikker på om jeg vil fortsette forholdet. Er det noen med erfaring som kan svare meg på om dette kan gjøres noe med, eller vil det bare gå en vei? Tar gjerne i mot tips og råd, ber om seriøse svar. Takk

Anonymkode: c4a07...bb9

Jeg ville gått, MEN jeg hadde vært redd for barna alene med han om det er alt som skal til for å bli sint på de.. Så vanskelig. Er du der har du litt kontroll. 

Anonymkode: b8db9...12c

[Luckiness]

Hvis det hovedsakelig er oppdragelsen dere er uenige om så kunne det kanskje hjulpet med et foreldrekurs, feks icdp eller cos. Er det noe begge kunne vært villig til? Uansett vil et slikt kurs være nyttig om dere går fra hverandre. 

[AnonymBruker]

got2go skrev (13 minutter siden):

Jeg ville ha gått.

Nicket ditt tilsier jo det.

Anonymkode: 87e14...923

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (2 timer siden):

Hvis det hovedsakelig er oppdragelsen dere er uenige om så kunne det kanskje hjulpet med et foreldrekurs, feks icdp eller cos. Er det noe begge kunne vært villig til? Uansett vil et slikt kurs være nyttig om dere går fra hverandre. 

Vi har vært i kontakt med helsestasjon tidligere angående dette, men han mente det ville være vanskelig mtp jobb siden det er i arbeidstiden. Dessuten så ser han selv ikke helt behovet, siden han mener at de tåler å bli tilsnakket/ satt grenser til - slik han ble som barn. Han kommer fra en temperamentsfull familie, jeg har selv sett at en i familien hans har slått/gitt ris til barnet sitt. De bor i et annet land, hadde det vært i Norge hadde jeg meldt inn. Derfor er jeg bekymret for hva han mener er god oppdragelse, og hva han er i stand til - spesielt uten meg tilstede. 

Anonymkode: c4a07...bb9

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vi har vært i kontakt med helsestasjon tidligere angående dette, men han mente det ville være vanskelig mtp jobb siden det er i arbeidstiden. Dessuten så ser han selv ikke helt behovet, siden han mener at de tåler å bli tilsnakket/ satt grenser til - slik han ble som barn. Han kommer fra en temperamentsfull familie, jeg har selv sett at en i familien hans har slått/gitt ris til barnet sitt. De bor i et annet land, hadde det vært i Norge hadde jeg meldt inn. Derfor er jeg bekymret for hva han mener er god oppdragelse, og hva han er i stand til - spesielt uten meg tilstede. 

Anonymkode: c4a07...bb9

Sjekket mulighet for kurs som eventuelt finnes på ettermiddag/kveld? Selv om det eventuelt må betales selv?

Det er jo ikke bra at han eventuelt skal være alene med barna ved et brudd. Tenk hvordan atferden hans kan bli enda mer påvirket om han blir mer sliten når han er alene med barna.

Men sier ikke familievernkontoret noe om dette? 

[AnonymBruker]

Jeg ville prøvd parterapi, snakket med helsestasjon/familievernkontor etc. før jeg gikk fra han. Men om han ikke blir bedre etter det hadde jeg dratt…❤️

Anonymkode: 49e53...a77

[AnonymBruker]

Luckiness skrev (3 timer siden):

Sjekket mulighet for kurs som eventuelt finnes på ettermiddag/kveld? Selv om det eventuelt må betales selv?

Det er jo ikke bra at han eventuelt skal være alene med barna ved et brudd. Tenk hvordan atferden hans kan bli enda mer påvirket om han blir mer sliten når han er alene med barna.

Men sier ikke familievernkontoret noe om dette? 

Får se hva de sier, tenker å gi det et forsøk. Men da må han endre tankegang, og reaksjonsmønster. Dette mener jeg han må gjøre uansett hvis han vil ha ansvar for dem, ved et evt brudd. Han er en god far utenom disse utbruddene han har jevnlig, så jeg er villig til å gi det en sjanse. Takk for alle svar, setter stor pris på det  

Anonymkode: c4a07...bb9

[Luckiness]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Får se hva de sier, tenker å gi det et forsøk. Men da må han endre tankegang, og reaksjonsmønster. Dette mener jeg han må gjøre uansett hvis han vil ha ansvar for dem, ved et evt brudd. Han er en god far utenom disse utbruddene han har jevnlig, så jeg er villig til å gi det en sjanse. Takk for alle svar, setter stor pris på det  

Anonymkode: c4a07...bb9

Ja, han må vise at han har forstått og lært!