Gå til innhold

Har du/dere fortalt de nærmeste om at du/dere går gjennom ivf?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei😊

Vi skal igang med første IVF forsøk nå snart, starter på medisiner om 2 uker (kort protokoll)

Det jeg lurer på er om du/dere har fortalt til nærmeste familie og venner at du/dere skal/går gjennom denne prosessen?

Jeg personlig syns det er vanskelig og ikke ha hvertfall en til å snakke med om alt dette, men partner ønsker ikke at noen andre enn oss to skal vite det og da må jeg respektere det.

Heldigvis finnes det anonyme forum som dette man kan snakke med andre, men det blir ikke det samme som å ha noen man kan ringe til eller besøke utenom partner.

Er litt bekymret for om jeg reagerer på medisinene og får et annet humør enn vanligvis at jeg plutselig blir sint på noen uten grunn eller sitter i et selskap og plutselig begynner å gråte eller noe🙈 Reagerte du på medisinene og eventuelt hvilke medisin påvirket deg mest?

Anonymkode: 52e92...84b

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Vår nærmeste familie visste om det pluss et par av mine venninner. Var gull å ha noen andre å snakke med enn bare mannen. I allefall det å ha foreldre å prate med åpent var nødvendig for meg :) 

Anonymkode: 7df30...b20

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi holdt det privat mens vi holdt på, orket ikke stress med at andre ventet på å se om det gikk🙈 Men jeg reagerte ikke noe særlig på medisinene så det gikk veldig greit😁 lykke til!  

Anonymkode: b4b57...199

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fortalte til noen venninner, og etter hvert til nær familie også. 

Er både fordeler og ulemper med å være åpen om det. Også kommer det jo an på hvor lenge man prøver. Sitter det på første forsøk trenger man ikke å jobbe like lenge for å skjule det, men for oss som prøvde totalt i over syv år så er det jo klart at det nesten blir en livsløgn når man ikke forteller, for det er en stor del av livet, både i forhold til logistikk, penger og emosjonelt. 

For min del er jeg glad for at jeg var åpen om det, siden det viste seg å ta lang tid for oss så tror jeg ikke at jeg hadde klart å holde det helt skjult for alle i lengden uansett. Når det er sagt så er det ikke bare fordeler med å være åpen heller. IVF-prosessen er ekstremt personlig, og hvis man ikke blir gravid med "standard" IVF, som for vår del, så blir det enda mer personlig igjen, og det er nok mange venner som ønsker å bry seg og er veldig velmenende som også stiller en del spørsmål eller kommer med en del kommentarer som sårer mer enn det hjelper. Nettopp fordi det er så personlig. 

Jeg har hatt perioder der jeg er lettet over at folk veit fordi da slipper jeg å finne på en dårlig unnskyldning for hvorfor jeg ikke blir med på noe, ikke drikker, eller er uggen for tiden, men jeg har også hatt perioder der jeg sliter med å komme meg ut døra nettopp fordi jeg ikke har orket å få spørsmål om hvordan det går med prøvingen. 

Anonymkode: 2c7f4...3c8

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi valgte å være åpen om det til nære venner og deler av familien (ikke foreldre, da vi ikke ønsket «press», spørsmål og forhåpninger fra den kanten). Jeg må ærlig si at det å være åpen om denne prosessen var det som på mange måter fikk meg igjennom det rent mentalt. Det tok en del forsøk og det er så mange situasjoner jeg ikke forespeilet skulle dukke opp, alt fra jobbhverdag med masse hormoner, festligheter med alkohol under prøving, andres graviditeter. Det er ikke alt utenforstående skjønner og selvfølgelig noen «hjelpende» kommentarer som ikke treffer helt, men sånn er det vel uansett 😅
 

Det som overrasket oss mest var hvor mange andre som er/har vært i samme situasjon. Det var fint å kunne snakke med noen om alle tanker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi var åpne om det i starten. Men, etter hvert som skuffelsene kom på rad og rekke, så angret vi på åpenheten. Å akkurat skulle svelge en skuffelse, gjerne på jobb fordi du akkurat har fått dårlig nytt fra klinikken, og rett etterpå høre meldingen fra familie tikke inn "har du hørt noe enda?? ❤️ håper det går fint! ❤️❤️🥰"; det orket jeg ikke.

Så vi sluttet å informere familie så veldig nøye, og holdt oss til et vennepar som har gjennomgått det samme. For oss har det vært bedre å ikke involvere så mange. Men, det har vært veldig godt for oss å ha noen andre å snakke med enn bare oss selv også.

 

Redigert:

Glemte å si noe om bivirkninger. Jeg fikk veldig lite/ingenting. Litt hetetokter av nesespray på nedregulering den ene gangen jeg hadde lang protokoll. Med de korte protokollene, og hormonsprøytene merket jeg ingenting 👍

Endret av Vilde78
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hei😊

Vi skal igang med første IVF forsøk nå snart, starter på medisiner om 2 uker (kort protokoll)

Det jeg lurer på er om du/dere har fortalt til nærmeste familie og venner at du/dere skal/går gjennom denne prosessen?

Jeg personlig syns det er vanskelig og ikke ha hvertfall en til å snakke med om alt dette, men partner ønsker ikke at noen andre enn oss to skal vite det og da må jeg respektere det.

Heldigvis finnes det anonyme forum som dette man kan snakke med andre, men det blir ikke det samme som å ha noen man kan ringe til eller besøke utenom partner.

Er litt bekymret for om jeg reagerer på medisinene og får et annet humør enn vanligvis at jeg plutselig blir sint på noen uten grunn eller sitter i et selskap og plutselig begynner å gråte eller noe🙈 Reagerte du på medisinene og eventuelt hvilke medisin påvirket deg mest?

Anonymkode: 52e92...84b

Min partner sa samme, han ville helst ikke at noen skulle vite noe, men vi ble enig om at de nærmeste skulle få vite når vi startet, men det er ikke sånn at vi oppdaterer dem på hvor vi er i prosessen til en hver tid..  De vet vi holder på med IVF  og får beskjed når det er noe å få beskjed om. Min familie/søstre vet mer enn hans familie, men det er fordi jeg står min mor og søstre veldig nær. I tillegg vet ett par venninner om det. Dette syns samboere er helt greit så lenge han slapp å bli bombandert med spørsmål og sånt. 

Litt humørsvingninger fikk jeg av hormonene, men ikke så mye at det var merkbart for andre enn oss hjemme. 

Anonymkode: 6173a...0f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fortalte det til venner og familie. Føltes naturlig og er veldig glad for det da jeg endte opp med ganske heftige bivirkninger av behandlingen som oppstod når jeg ble gravid. Da var jeg veldig glad for at folk «visste» og at jeg slapp å lyve om hvorfor jeg lå på sykehus i flere uker! Og kunne snakke om det fritt i ettertid.

Det er klart at det sikkert hadde føltes tungt hvis det hadde blitt en veldig langdrygd prosess, men våre venner respekterte at det kun var et samtaleemne når vi valgte å ta det opp/komme med oppdateringer. Så jeg hadde kanskje delt nok til at jeg kunne snakke om det, men ikke så mange detaljer at folk tripper ved telefonen sin samme dag som test-dag f.eks. 
Alternativet var jo å holde alt hemmelig og det ville føltes enda tyngre tror jeg. Det car en stooor lettelse å «komme ut» med det. Plutselig åpnet folk seg opp og man kjenner flere man ikke vet om i samme situasjon! Det er ikke så uvanlig som man tror. Det hjalp også veldig på følelsen av at vi var unormale - særlig for mannen som nok har tatt dette enda tyngre enn med (mannlig faktor). Der har det hjulpet å ikke føle seg som den «eneste». 
 

Masse lykke til med prosessen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke begynt med IVF (enda), men har fortalt mange rundt oss om at vi sliter med infertilitet pga min PCOS, og jeg synes det er fint å være åpen om dette fordi jeg tenker at det er fint med mer åpenhet generelt om ufrivillig barnløshet.

Anonymkode: 94228...1bd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordelen syns jeg med å fortelle at man gjerne venter på en ivf prossess/ trenger litt hjelp i prøvetiden  er at vi slipper kommentarer som " når skal dere ha barn da" " skulle ikke fått ett barn snart da" " årene går, tenkt på barn snart" " kribler det ikke litt i eggstokkene nå" osv.. 

Med å være åpen kan man si: Vi har prøvd en stund men trenger litt hjelp så vi venter på/er i gang med en ivf prossess. Så får vi se hva fremtiden bringer. Men det er ikke noe vi ønsker fokus på. 

Da respekterer folk dette som regel og man får "fred", men kan snakke om det om og når man ønsker 

Anonymkode: 6173a...0f0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...