Vet ikke om vi klarer å beholde hunden

[AnonymBruker]

Vi har en hund på 1,5 år hvor det viser seg at HELE kullet har de samme problemene. Redd fremmede, bjeffer ekstremt når nye mennesker kommer på besøk/tar kontakt på tur, takler ikke være hjemme alene(separasjonsangst), napper/forsøker bite i tide og utide i situasjoner han finner ukomfortable. Han har aldri bitt hull i huden på noen, men har nappet i hendene på både meg og barna. Som sagt aldri bitt skikkelig, men han har jo skarpe tenner som gjør vondt mot huden hos barna. Ressursforsvaret ovenfor ting han har funnet er sterkt(eks pose med søppel som stod i ganga) 
 

Vi har hatt adferdsterapaut som har gitt oss konkrete ting å trene på, og jammen har vi jobbet hardt med han. Han får nok trening, mental trening og hvile. Han er godt sosialisert som valp og har alle forutsetninger for å bli en fin hund. 
 

Men så er det nok det genetiske som ligger dypt i han. Alt er bare ekstremt tungt med å ha han…Barna kan ikke ha besøk uten at vi er hjemme, da han bjeffer ekstremt på alle han ikke kjenner og barna blir redde. Ikke stoler jeg nok på han heller til å la de være alene med han. Familiebesøk er et mareritt, konstant bjeffing, umulig å dra fra han da ingen andre kan passe han, og han er bare ekstremt stressa utenfor sitt vante miljø. 

Vi voksne og barna elsker han så inderlig og tanken på å ikke ha han er nesten ikke til å bære. Han er så hengiven til oss som familie, elsker kos og nærhet og lek. 

Men det er jo ikke fint å ha hund slik det er. Det begrenser oss og barna mye. Skal vi ha det slik i ti år? Jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Hva ville du gjort? Noen som har opplevd lignende? 
 

Og ja, så klart burde jeg sjekket referanser fra tidligere kull, og linjene bedre. Dette er en renraset hund som normalt sett ikke har slike problemer vår har…

Anonymkode: 86e8d...e4b

[AnonymBruker]

Hadde nok hørt med oppdretter om de ville tatt den tilbake, evt omplassert til noen som vet hva de driver med og går til. 
 

 

Anonymkode: 97e7c...059

[AnonymBruker]

Hvilken rase er det snakk om, liten, stor? Og har virkelig hele kullet samme problemer? Om det mentale er helt kjørt, så er det ikke en hund som "har alle forutsetninger til å bli en fin hund", dessverre. Det virker mer som en hund som har alle forutsetninger for å bli en kasteball. Snakk med oppdretter, men ha i bakhodet at oppdretteri dette tilfellet nok bevisst har avlet. på mentalt svake individer og at det sannsynligvis ikke vil føre til noe...  

Anonymkode: 23eb7...703

[Troyamin]

Jeg ville startet med å gå sammen med de andre valpekjøperne og dratt på en felles mh. Da får dere sett om det er gjennomgående for hele kullet. Etterpå har dere noe å "slå i bordet" med overfor oppdretter. Er dette genetisk, må foreldredyrene umiddelbart tas ut av avl.

En usikker hund som allerde tyr til biting, har i utgangspunktet ikke livets rett. Og dersom det viser seg at det er genetisk, vil du ikke kunne jobbe det bort. 

[AnonymBruker]

Jeg har også en hund som jeg er «skuffet over». Dvs jeg har en Labrador som var kjøpt for å være «sosial», «lett-trent», «dønn stabil». Jeg har vært på kursene og prøver å få trent i hverdagen.

Det interessante er at han er ganske lydig. Han er innlært på kommando. Og veldig sosial og kosete. Men han er «skarp». Ligger og knurrer og bjeffer på alt og ingenting. Gir seg ikke, men vokter og vokter. Gjør seg stygg til enkelte mennesker. Skikkelig stygg mot andre store hann-hunder. Møte-trening krever voldsomt fokus med godbiter og «kontakt» og ros, men default er at han synes det er gøy å gå i klinsj.

Jeg har vokst opp med hund og følte selv at jeg var ganske hunde-vant. Å ha hovedansvaret som voksen er selvsagt noe annet. Jeg trodde at min første hund kom til å være ulydig men «snill som dagen er lang». Jeg registrerer at det ble nesten motsatt.

Anonymkode: 2b848...193

[Tabris]

Det kan trenes på og det kan bli mye bedre, men som du nok allerede har merket så krever det veldig mye jobb og årvåkenhet fra deres side. Selv om han kan bli bedre så vil han nok aldri bli helt fin. 

Jeg har jobbet, og jobber enda, med en del lignende problemer hos min egen hund. Han har blitt svært mye bedre, men vil hele livet være en hund som er utrygg i en del situasjoner.

Det er lov å kaste inn håndkleet. Enig i at dere kan ta kontakt med oppdretter og høre om de er villig til å ta den tilbake.

Det skal være kjekt å ha hund og det er lov å si at man ikke har kapasitet eller ønske om å ta på seg en slik stor jobb som en slik hund krever. Når det er sagt så er det også viktig å tenke på hunden - hvilken livskvalitet har egentlig hunden når den har det slik? Hvis den blir omplassert eller returnert til oppdretter, vil den komme hos noen som vil trene på problemen? Eller vil hunden måtte oppleve utrygghet nærmest hver dag. Er det god livskvalitet for hunden?

[ops2]

Jeg får assosiasjoner til et dårlig forhold til en mann når jeg leser innlegget.

"Alle" som skriver inn og klager på at mannen er aggressiv, vanskelig å ha med å gjøre, familiebesøk blir et mareritt, han kan ikke være alene med barna... alt er ekstremt tungt med "Bjarne"...

Avsluttes med samme frase: "Men jeg er så glad i han"! Slik kan en dame avslutte beskrivelsen av sin dysfunksjonelle mann, eller i dette tilfellet en hund. Hele ens liv går med til å tilrettelegge og gå på tå rundt mannen/hunden for at han ikke skal bli sint.

Som om følelser trumfer alt, i et dårlig forhold hvor hunden napper/biter, blir stresset, ingen kan/vil passe han, er voldsomt territorial og dere ikke engang kan la barna ha besøk hvis de er alene hjemme med hunden.

Har dere ikke tenkt over hvor farlig det er? En dag klarer dere ikke å holde hunden unna et ukjent barn, som ikke vet hvor ustabil hunden er. Og da "napper" hunden, og kanskje tar i mer fordi det er en ukjent og ikke familien. Det kan gå ut over ansiktet, i verste fall treffer huggtennene et øye.

Endret 10. august 2023 av ops2
renskrev

[AnonymBruker]

Tabris skrev (1 time siden):

Det kan trenes på og det kan bli mye bedre, men som du nok allerede har merket så krever det veldig mye jobb og årvåkenhet fra deres side. Selv om han kan bli bedre så vil han nok aldri bli helt fin. 

Jeg har jobbet, og jobber enda, med en del lignende problemer hos min egen hund. Han har blitt svært mye bedre, men vil hele livet være en hund som er utrygg i en del situasjoner.

Det er lov å kaste inn håndkleet. Enig i at dere kan ta kontakt med oppdretter og høre om de er villig til å ta den tilbake.

Det skal være kjekt å ha hund og det er lov å si at man ikke har kapasitet eller ønske om å ta på seg en slik stor jobb som en slik hund krever. Når det er sagt så er det også viktig å tenke på hunden - hvilken livskvalitet har egentlig hunden når den har det slik? Hvis den blir omplassert eller returnert til oppdretter, vil den komme hos noen som vil trene på problemen? Eller vil hunden måtte oppleve utrygghet nærmest hver dag. Er det god livskvalitet for hunden?

 Takk for godt svar! Avlivning er nok det mest riktige dersom vi faller på den beslutningen. Mye fordi livet hans vil bli vanskelig hvis hak blir en kasteball. Han har det nok vanskelig nok allerede. Men for en sorg dette er… Men vi begynner nok å innse ar oppgaven er for stor. 

Anonymkode: 86e8d...e4b

[AnonymBruker]

ops2 skrev (1 time siden):

Jeg får assosiasjoner til et dårlig forhold til en mann når jeg leser innlegget.

"Alle" som skriver inn og klager på at mannen er aggressiv, vanskelig å ha med å gjøre, familiebesøk blir et mareritt, han kan ikke være alene med barna... alt er ekstremt tungt med "Bjarne"...

Avsluttes med samme frase: "Men jeg er så glad i han"! Slik kan en dame avslutte beskrivelsen av sin dysfunksjonelle mann, eller i dette tilfellet en hund. Hele ens liv går med til å tilrettelegge og gå på tå rundt mannen/hunden for at han ikke skal bli sint.

Som om følelser trumfer alt, i et dårlig forhold hvor hunden napper/biter, blir stresset, ingen kan/vil passe han, er voldsomt territorial og dere ikke engang kan la barna ha besøk hvis de er alene hjemme med hunden.

Har dere ikke tenkt over hvor farlig det er? En dag klarer dere ikke å holde hunden unna et ukjent barn, som ikke vet hvor ustabil hunden er. Og da "napper" hunden, og kanskje tar i mer fordi det er en ukjent og ikke familien. Det kan gå ut over ansiktet, i verste fall treffer huggtennene et øye.

Det er en liten hund på 7 kg. Men klart han kan gjøre skade likevel. Vi skal bruke helga på å tenke godt gjennom hva vi gjør. Takk for at perspektivet. 

Anonymkode: 86e8d...e4b

[Team retriever]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har en hund på 1,5 år hvor det viser seg at HELE kullet har de samme problemene. Redd fremmede, bjeffer ekstremt når nye mennesker kommer på besøk/tar kontakt på tur, takler ikke være hjemme alene(separasjonsangst), napper/forsøker bite i tide og utide i situasjoner han finner ukomfortable. Han har aldri bitt hull i huden på noen, men har nappet i hendene på både meg og barna. Som sagt aldri bitt skikkelig, men han har jo skarpe tenner som gjør vondt mot huden hos barna. Ressursforsvaret ovenfor ting han har funnet er sterkt(eks pose med søppel som stod i ganga) 
 

Vi har hatt adferdsterapaut som har gitt oss konkrete ting å trene på, og jammen har vi jobbet hardt med han. Han får nok trening, mental trening og hvile. Han er godt sosialisert som valp og har alle forutsetninger for å bli en fin hund. 
 

Men så er det nok det genetiske som ligger dypt i han. Alt er bare ekstremt tungt med å ha han…Barna kan ikke ha besøk uten at vi er hjemme, da han bjeffer ekstremt på alle han ikke kjenner og barna blir redde. Ikke stoler jeg nok på han heller til å la de være alene med han. Familiebesøk er et mareritt, konstant bjeffing, umulig å dra fra han da ingen andre kan passe han, og han er bare ekstremt stressa utenfor sitt vante miljø. 

Vi voksne og barna elsker han så inderlig og tanken på å ikke ha han er nesten ikke til å bære. Han er så hengiven til oss som familie, elsker kos og nærhet og lek. 

Men det er jo ikke fint å ha hund slik det er. Det begrenser oss og barna mye. Skal vi ha det slik i ti år? Jeg aner ikke hva vi skal gjøre. Hva ville du gjort? Noen som har opplevd lignende? 
 

Og ja, så klart burde jeg sjekket referanser fra tidligere kull, og linjene bedre. Dette er en renraset hund som normalt sett ikke har slike problemer vår har…

Anonymkode: 86e8d...e4b

kan du sende meg e pm?

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 Takk for godt svar! Avlivning er nok det mest riktige dersom vi faller på den beslutningen. Mye fordi livet hans vil bli vanskelig hvis hak blir en kasteball. Han har det nok vanskelig nok allerede. Men for en sorg dette er… Men vi begynner nok å innse ar oppgaven er for stor. 

Anonymkode: 86e8d...e4b

Skal dere AVLIVE en fysisk frisk unghund fordi han napper og bjeffer?

Dette kan trenes på, men det krever innsats - en innsats dere burde vært innstilt på å legge ned da dere bestemte dere for å få hund.

 

Anonymkode: b58fa...055

[AnonymBruker]

ops2 skrev (1 time siden):

Har dere ikke tenkt over hvor farlig det er? En dag klarer dere ikke å holde hunden unna et ukjent barn, som ikke vet hvor ustabil hunden er. Og da "napper" hunden, og kanskje tar i mer fordi det er en ukjent og ikke familien. Det kan gå ut over ansiktet, i verste fall treffer huggtennene et øye.

Hunder har potensiale for å være farlige.

En hund som napper gjør det vel for å få oppmerksomhet, og fordi den har lært at dette er veien til det den ønsker. Jeg tror ikke at slike hunder er noe mer farlige enn andre hunder. Men det er irriterende.

Anonymkode: 2b848...193

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hunder har potensiale for å være farlige.

En hund som napper gjør det vel for å få oppmerksomhet, og fordi den har lært at dette er veien til det den ønsker. Jeg tror ikke at slike hunder er noe mer farlige enn andre hunder. Men det er irriterende.

Anonymkode: 2b848...193

Du sitter der og TROR ikke at hunden til ts kan bite noen alvorlig en dag, selv om den allerede viser tilbøyelighetene til det?

Godt hun skal ta den avgjørelsen selv, og ikke stole på en som aldri har møtt hunden hennes en gang...

Anonymkode: de263...598

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Skal dere AVLIVE en fysisk frisk unghund fordi han napper og bjeffer?

Dette kan trenes på, men det krever innsats - en innsats dere burde vært innstilt på å legge ned da dere bestemte dere for å få hund.

 

Anonymkode: b58fa...055

Det hjelper ikke at hunden er fysisk frisk, så lenge den er genetisk psykisk ustabil. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skal dere AVLIVE en fysisk frisk unghund fordi han napper og bjeffer?

Dette kan trenes på, men det krever innsats - en innsats dere burde vært innstilt på å legge ned da dere bestemte dere for å få hund.

 

Anonymkode: b58fa...055

Hvis du hadde møtt den så hadde du skjønt hva jeg mener…. Fysisk frisk, men ikke psykisk. 

Anonymkode: 86e8d...e4b

[Gjest EmKay]

Vi har også en slik hund, bortsett fra at den ikke biter/napper. 

Var helt fortvilet en stund, og forsøkte se om oppdretter ville ta henne tilbake. Det ville de ikke, og de ville ikke ha noe med omplassering å gjøre. Så da klarte vi ikke gi henne fra oss, ville ikke at hun skulle bli en kasteball. 

Nå nærmer hun seg 4 år, og mye har blitt bedre med tiden og med trening. Hun er fantastisk snill med oss og datteren vår, stort sett rolig og harmonisk hjemme, super når hun er løs i fjellet og kan fint være alene hjemme. 
Men hun er fortsatt en stor utfordring på tur, utagerer mot det meste fordi hun er engstelig, og kan fortsatt bjeffe en liten stund mot besøk selv om hun roer seg etterhvert, eller på hunder hun ser passere gjennom vinduet.

Vi har forsonet oss med at vi nok aldri får det harmoniske hundeholdet vi så for oss, med en hund som kan være med oss over alt. Men vi får det til å fungere, og hun skal få være hos oss til hun er gammel og grå og klar til å forlate denne verden ❤️ 

[AnonymBruker]

Hvilken rase er dette? Dessverre så avles det på temperament som ikke er bra rundtomkring. Dere kan jo få hunden grunnvurdert med tanke på det mentale, det er ikke alt som kan trenest bort nei. Hunder som er for skarpe har nok lett for å ende opp med å bite, og når et helt kull er skarpt…..det er ikke bra! Det forundrer meg at oppdrettere som feks tester sine kull og valpene feks får en skår på 3, 3- eller 2 på PAT-test, så selger de valpene til familiehunder med beskjed om at den trenger mye mosjon og at det er en brukshund……🙈 og så fortsetter de å avle på tispen🫠

Anonymkode: 325a8...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2023 den 11.11):

 Takk for godt svar! Avlivning er nok det mest riktige dersom vi faller på den beslutningen. Mye fordi livet hans vil bli vanskelig hvis hak blir en kasteball. Han har det nok vanskelig nok allerede. Men for en sorg dette er… Men vi begynner nok å innse ar oppgaven er for stor. 

Anonymkode: 86e8d...e4b

Du vet at hvis du har kjøpt og Du og oppdretter har signert avtale står det ofte at de skal ha første rett til å få kjøpe hunden tilbake. Da kan du ikke bare gå å avlive. Du skriver heller ikke noe om hvilken rase dette er.

Du har en unghund. Ja en unghund! Som en tenåring og ja de er mye jobb.

Men noen ganger kan det ligge mye mer bak, dårlige gener osv men da må du sjekke det mer ut.

Synes det er rart du ikke nevner rase osv 🤔

Anonymkode: a7e4c...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.8.2023 den 11.54):

Skal dere AVLIVE en fysisk frisk unghund fordi han napper og bjeffer?

Dette kan trenes på, men det krever innsats - en innsats dere burde vært innstilt på å legge ned da dere bestemte dere for å få hund.

 

Anonymkode: b58fa...055

Kan også hende de har en rase som har lett for å bjeffe osv.

Folk må sette seg litt mer inn hva de skaffer seg

Anonymkode: a7e4c...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du vet at hvis du har kjøpt og Du og oppdretter har signert avtale står det ofte at de skal ha første rett til å få kjøpe hunden tilbake. Da kan du ikke bare gå å avlive. Du skriver heller ikke noe om hvilken rase dette er.

Du har en unghund. Ja en unghund! Som en tenåring og ja de er mye jobb.

Men noen ganger kan det ligge mye mer bak, dårlige gener osv men da må du sjekke det mer ut.

Synes det er rart du ikke nevner rase osv 🤔

Anonymkode: a7e4c...1df

Siden man ikke har råderett over varer etter at de er solgt, er ikke det punktet i en kontrakt verdt papiret det er skrevet på. Så lenge ts har betalt for hunden og er dens eier, står hun fritt til å avlive dersom hun vil det. 

Anonymkode: 96f3d...c4c