Hva kan kreves av en stemor?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for om du klarer å finne en annen mann som ønsker å bruke deg som barnevakt for barna sine. Dem er det tydeligvis en del av.

Anonymkode: 29906...0e6

Lurer på om barnefaren vil være den samme fine mannen hun nå har som hun er redd for og miste, fordi han har en fin utstråling og dem har det så fint sammen. Om hun hadde krevd at han måtte ta barna så lenge mor her gjorde som hun selv ville. Det er jo tydelig at han ikke tar kampen med mor, og har ingen problem med at da er det stemor som må ta den delen. Han lar seg overkjøre av mor, og lemper ansvaret over på stemor. Denne mannen tenger ikke og ta ansvaret han trenger og ta. Han burde egentlig ha kjempet om hovedomsorgen, og så tatt mye mere ansvar selv. 

Anonymkode: d5844...f95

[AnonymBruker]

Har en mistanke om at du ikke visste helt hva du gikk inn i, når hjertet valgte en mann med barn.
For selv om det er sant at du ikke har noe formelt ansvar, så er det jo ikke bare deg det går utover om du nå stikker, det går jo meget hardt ut over to barn som nå har knyttet seg til deg, oppi et kaos de allerede ikke burde vært i. Man bør være ganske klar for å "få barn" om man velger en mann med barn, for de vil alltid komme først. Du er nok ikke den første som angrer på valget... vil anbefale deg både parterapi og egenterapi for å få sortert hvordan du skal håndtere dette. Synes du skylder disse barna du har dratt deg inn i livet til å gjør en rimelig god innsats for at ikke du OGSÅ skal forlate dem. Om så du kanskje må revurdere deg selv litt. Valget tok du (dvs, hjertet ditt da...ikke du...eller?) jo for flere år siden. For å gå inn i en familie med barn er ikke forpliktelsesløst selv om det er samværsavtaler og biologiske foreldre osv osv. Jeg tror du enten må vokse opp litt kjapt og ta noen gode voksne valg (ikke la hjertet bestemme hele tiden kanskje), eller så må du gå, og aldri noen sinne mer involvere deg med mann med barn fra før.

Og ja, det kan godt hende han glemmer at du ikke er barnemor. Kan hende han bare tenkte det var lurt at ungene hadde en mor i huset? Ville tatt dette opp i parterapi. Det kan jo belyse valget ditt videre...

Anonymkode: e5e6d...3c5

[Visla]

Eksen min VIL ha 50/50 selv om han studerer og driver med selvrealisering. Jeg vil gjerne ha barna mer, da også på papiret. ikke bare når det passer han, så barna blir kasteballer. 
 

så da forventer jeg at samboeren hans stiller opp om han vil reise på fotballkamp, møte på jobb på kveldstid osv i hans uker. Altså at se greier å få hverdagskabalen til å gå opp uten min hjelp, om han vil ha barna 50%. 
 

akkurat som at jeg og min samboer greier oss i hverdagen selv. 
 

selvfølgelig bytter vi helger og stiller opp ellers når det er noe spesielt. Men ikke for hverdagslige ting som skjer flere ganger i måneden, da fungerer ikke ordningen…. 

[AnonymBruker]

For en suppe og så snill du er❤️ Håper du tar vare på egen karriere i dette🤞 

Anonymkode: c2fff...059

[AnonymBruker]

Man kan ikke en kreve en dritt av steforeldre. De samme foreldrene som til enhver tid skriver her at barna skal komme først og at steforeldre er verdt null og kommer sist i rekka er de folk som kan ta ansvar for sine egne barn.

Anonymkode: ebd4a...6be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Har en mistanke om at du ikke visste helt hva du gikk inn i, når hjertet valgte en mann med barn.
For selv om det er sant at du ikke har noe formelt ansvar, så er det jo ikke bare deg det går utover om du nå stikker, det går jo meget hardt ut over to barn som nå har knyttet seg til deg, oppi et kaos de allerede ikke burde vært i. Man bør være ganske klar for å "få barn" om man velger en mann med barn, for de vil alltid komme først. Du er nok ikke den første som angrer på valget... vil anbefale deg både parterapi og egenterapi for å få sortert hvordan du skal håndtere dette. Synes du skylder disse barna du har dratt deg inn i livet til å gjør en rimelig god innsats for at ikke du OGSÅ skal forlate dem. Om så du kanskje må revurdere deg selv litt. Valget tok du (dvs, hjertet ditt da...ikke du...eller?) jo for flere år siden. For å gå inn i en familie med barn er ikke forpliktelsesløst selv om det er samværsavtaler og biologiske foreldre osv osv. Jeg tror du enten må vokse opp litt kjapt og ta noen gode voksne valg (ikke la hjertet bestemme hele tiden kanskje), eller så må du gå, og aldri noen sinne mer involvere deg med mann med barn fra før.

Og ja, det kan godt hende han glemmer at du ikke er barnemor. Kan hende han bare tenkte det var lurt at ungene hadde en mor i huset? Ville tatt dette opp i parterapi. Det kan jo belyse valget ditt videre...

Anonymkode: e5e6d...3c5

Vi har veldig god kommunikasjon oss i mellom og jeg er svært ærlig når ting er tøft..

Du griper ikke helt tak i kjernen av saken her.

Om man ikke velger en partner med hjertet, hva blir fundamentet i forholdet?

I alle forhold blir kanskje ikke ting helt slik som man tror og man finner veien sammen. 
At man har mørke tanker kommer nok i alle parforhold, men jeg står i det - hver dag.

Du har ingen forutsetning for å vite hvordan jeg prioriterer barna. For jeg kjører, henter, mater, vasker, legger, medisinerer, organiserer og lever på ingen måte en forpliktelsesløs tilværelse.

Og jeg har ingen planer om å revurdere meg selv, fytti altså…

Anonymkode: 75f35...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Man kan ikke en kreve en dritt av steforeldre. De samme foreldrene som til enhver tid skriver her at barna skal komme først og at steforeldre er verdt null og kommer sist i rekka er de folk som kan ta ansvar for sine egne barn.

Anonymkode: ebd4a...6be

Kvinneguiden er et interessant plass og svarene har vært veldig sprikende.

Min egen familie har for tiden mest sympati med barnefar som prøver å holde alt dette sammen.

Anonymkode: 75f35...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

For en suppe og så snill du er❤️ Håper du tar vare på egen karriere i dette🤞 

Anonymkode: c2fff...059

Takk! Kunne laget en egen tråd om det😅

ts

Anonymkode: 75f35...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Kvinneguiden er et interessant plass og svarene har vært veldig sprikende.

Min egen familie har for tiden mest sympati med barnefar som prøver å holde alt dette sammen.

Anonymkode: 75f35...cee

Jøss, så de har mer  sympati for han enn for deg? Ja, det kan jeg forstå er tøft, når han overlater såpass mye til deg.

Det er kanskje anerkjennelse du mangler, både fra mannen din og fra familien din? For det virker jo ikke som om det er et tema at han tilpasser jobben til familiesituasjonen.

Anonymkode: 7cfd1...dd0

[AnonymBruker]

Svar på ditt spørsmål: man kan kreve det stemor godtar. Du godtar for mye virker det som. Da må du la være, og de kreve mindre. 
Forstår virkelig ikke mannen din at hvis han ikke tar denne kampen med mor, kan han miste deg? At endring (i samværsavtalen) MÅ til? 
Men: resultatet kan bli at dere for barna MER, det er alltid en mulighet for alle særkullsbarn, også 100%. Da blir tilværelsen tobarnsmor med ansvar uten «alenetid» noensinne, det er ingen uvanlig familiesituasjon. 
Jeg er selv alene med to barn i ukesvis av gangen (egne), og det er slitsomt. 
Jeg tror mannen og du sammen må finne løsninger, han må bidra mer når han er hjemme, du må få «fri» når barna ikke er der, og når far er hjemme. 

Anonymkode: 3217f...1dc