Redd gutten min ikke skal få venner

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg er mer bekymret enn jeg bør, men jeg fikk så vondt av sønnen min da han etter 3 dager på SFO sier at han synes det er dumt at han ikke har fått noen venner. Han er en litt sjenert type og han kjenner ingen fra før siden vi flyttet hit i sommer. 

Kan jeg vær så snill få noen solskinnshistorier om andre som har brukt litt tid på å komme inn i der sosiale på skolen? 😊🌸 

Anonymkode: 52b67...b30

[AnonymBruker]

Husk på at de første ukene når skolen begynner, så er det masse fokus på vennskap, relasjoner og klassemiljø ❤️

Anonymkode: 26254...619

[AnonymBruker]

Det løser seg nok. Vær litt på hugget med å invitere barn hjem. Enklere 1:1 enn i en gruppe kanskje. Så kan du se an om de behøves at du hjelper dem igang med lek.

Så plutselig har barnet ditt en relasjon til flere av ungene, og skolen er bra.

Anonymkode: 19ac1...66b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg vet at jeg er mer bekymret enn jeg bør, men jeg fikk så vondt av sønnen min da han etter 3 dager på SFO sier at han synes det er dumt at han ikke har fått noen venner. Han er en litt sjenert type og han kjenner ingen fra før siden vi flyttet hit i sommer. 

Kan jeg vær så snill få noen solskinnshistorier om andre som har brukt litt tid på å komme inn i der sosiale på skolen? 😊🌸 

Anonymkode: 52b67...b30

Det blir som regel myye bedre når skolen starter neste uke! Det er noe helt annet enn sommer SFO🙂 på SFO føler ofte de minste seg litt lost for de er ikke kjent med den type hverdag og når alt føles utrygt er det ikke så lett å bli kjent på egenhånd. Det går nok fint skal du se💕

Anonymkode: f1696...3d6

[AnonymBruker]

3 dager er veldig kort tid! Min sjenerte gutt brukte mye lengre tid enn det på å få venner for å si det sånn. Men det gikk fint det og. I løpet av høsten fikk han flere gode venner.

Datteren min startet også på SFO nå. Hun er en veldig sosial jente, men har de første dagene holdt seg til de få hun kjenner fra før. Det er mye nytt å forholde seg til.

Men vil anbefale deg å ta det opp med de ansatte på SFO. Kanskje de kan hjelpe gutten din med å komme i kontakt med noen andre barn.

Anonymkode: e3823...4ce

[Eplejuice123]

Jeg føler veldig med deg! Å være mor bringer frem så mange følelser. Jeg kjenner meg veldig igjen, så dette er aktuelt. 

Stemmer i for å invitere med hjem, og spørre om å komme på besøk. Kino og andre gøye greier, men det trenger ikke koste noe heller.

Min sønn er sjenert, men vokst mye. Det er ok å være sjenert også. De er forskjellige.  Så finner han nok venner og blir "seg selv"

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke, jeg, men min sønn fikk ikke venner før han begynte på NTNU og plutselig var det 150 stk han følte samhørighet med og som hadde samme interessefelt. Virket ikke som han savnet noen før heller, SFO var et mareritt av støy og han var lykkelig da han kunne gå hjem og pusle selv. Han hadde sporadisk kompiser, men var ikke fotballgutt og selvfølelsen var det ikke noe i veien med, så selvstendig interesse holdt visst. Kjærester kom litt sent, men han er nå gift👫 Lurer derfor på om det var like greit at jeg ikke lagde så mye styr rundt det siden barnet ikke virket ulykkelig.

Anonymkode: d01b9...e9b

[AnonymBruker]

Min sønn slet også. Var alene på SFO og på skolen. Det var så etablerte barnehagegruoper og vi hadde flyttet til. Jeg var åpen om dette til foreldregruppen i klassen og inviterte hjem alt som kunne krype og gå i klassen. Det gikk seg da veldig fint til og jeg ble godt kjent med foreldrene. 

Anonymkode: d5074...a78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet at jeg er mer bekymret enn jeg bør, men jeg fikk så vondt av sønnen min da han etter 3 dager på SFO sier at han synes det er dumt at han ikke har fått noen venner. Han er en litt sjenert type og han kjenner ingen fra før siden vi flyttet hit i sommer. 

Kan jeg vær så snill få noen solskinnshistorier om andre som har brukt litt tid på å komme inn i der sosiale på skolen? 😊🌸 

Anonymkode: 52b67...b30

Jentemamma her.

Har to jenter, den ene har tatt dette på strak arm fra første dag i barnehagen, den andre har hatt litt ekstra behov for drahjelp. 

Både barnehagen og skolen var små bekymret for hennes sosiale utvikling fordi hun hadde liksom ingen faste men «flakket» rundt omkring. Vi jobbet hardt med å invitere hjem, snakke med henne, bli kjent med andre foreldre (invitert med på hytta osv) - og i 3 klasse løsnet det virkelig, da har hun flere nære bestevenner. Hun hadde venner før den tid (fra 1 klasse) men disse var mer «flyktige» og varierende.

Barn trenger hjelp til ulike ting til ulike tidspunkt. Mange foreldre skjønner at de må hjelpe en unge som sliter med å sykle, svømme eller leseleksa. Men det sosiale er minst (om ikke mer) - viktig.
 

Hvis han går i SFO nå så er det tidlig enda, men var det noen fra barnehagen som også er i samme trinn/klasse? Nabobarn? Forsøk å «fiske» hvem han har mest kontakt med og kontakt foreldrene, inviter med hjem, på aktiviteter osv.

Jeg har kontaktet mange foreldre jeg i utgangspunktet ikke kjente, som nå har barn som er mitt barn sin bestevenn. Jeg har også snakket mye med mitt barn og satt meg inn i hvordan mitt barn faktisk fungerer sosialt for å få en forståelse for hvordan jeg best kan veilede barnet til å bli likt av andre, ta kontakt, by på seg selv, sette grenser, osv. osv.

Dette går nok bra, berolige din sønn, spør hvorfor han bekymret seg, hva tenker han selv han kan gjøre for å få nye venner, hva har han gjort, med hvem. Hvem liker han, og har han lyst til å invitere x eller y hjem på besøk en dag.

Lykke til!  

Anonymkode: 4b5f9...496

[AnonymBruker]

Eplejuice123 skrev (11 timer siden):

Jeg føler veldig med deg! Å være mor bringer frem så mange følelser. Jeg kjenner meg veldig igjen, så dette er aktuelt. 

Stemmer i for å invitere med hjem, og spørre om å komme på besøk. Kino og andre gøye greier, men det trenger ikke koste noe heller.

Min sønn er sjenert, men vokst mye. Det er ok å være sjenert også. De er forskjellige.  Så finner han nok venner og blir "seg selv"

jeg er ikke sikker på om dette egentlig er noen god ide altså. 

man kan kjapt bli stemplet som en "masekopp" og så blir det ikke mulig å tvinge frem vennskap på denne måten. 

Anonymkode: 13939...833

[AnonymBruker]

Vi ble anbefalt å starte tidlig på SFO for å bli kjent med de nye gradvis, og kanskje etablere noen vennskap før skolen startet ordentlig. 
Jeg er i ettertid usikker på om det egentlig var en så god ide. For de ukene på SFO ble mer "bli kjent med skolen og skolens rammer og rutiner". Det ble ikke knyttet noen nye vennskap der i starten. 
Men da skolehverdagen startet, så gjorde de mye for å bli kjent innad i klassen.
Det var mye "bli kjent"-leker. De gjorde mye for å bli trygge på hverandre, og det ble satt opp vennegrupper som skulle inviteres med hjem etter skolen. 
Dette gjorde at det i løpet av et par uker med vanlig skole, hadde blitt formet mange nye vennskap. 

Men de ukene på SFO først, de gjorde at jeg ble ganske bekymret som mor. For da lekte min mest for seg selv, og parallelt med de andre, ikke sammen med. (Men det oppfattet jeg det også som at det var flere som gjorde.) 

Anonymkode: c40d4...b06

[Luckiness]

Det er heldigvis ikke gått så mange dager, selv om det nok føles lenge for både din sønn og deg å vente på at han skal føle å bli kjent med noen. Jeg foreslår at du tar dette opp med personalet. Ikke lag en sak ut av det. Bare si hva gutten din har sagt til deg og at du regner med at det kommer seg, men at det er fint om de har litt fokus på det, kanskje kan hjelpe ham inn i lek e.l. 
Det er ikke sikkert de ser det samme som han/du opplever. De ser kanskje et barn som trenger litt tid for seg selv i ukjente omgivelser og tenker dermed at han kanskje trives i starten med lek alene feks. Så en liten heads up er nok ok  

Og ellers så er det jo å styrke sønnen din. Hjelpe ham litt på vei. Spørre om det er noen gøye leker, spill e.l der. Sier han at det ser ut som de har et gøyt spill, så kan du jo foreslå at han spør andre barn om å være med å spille eller går til en voksen og spør om det går an å spille og få med seg noen. 

[AnonymBruker]

Jeg selv hadde ingen nære venner når jeg gikk i 1. klasse, men i 2. klasse fant jeg min bestevenn som jeg var med hele barneskolen.

Noen ganger tar det tid å finne «den rette». Gi det litt tid. Noen ganger kan en fritidsaktivitet være med på å knytte bånd også.

Anonymkode: 010f3...7a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg vet ikke, jeg, men min sønn fikk ikke venner før han begynte på NTNU og plutselig var det 150 stk han følte samhørighet med og som hadde samme interessefelt. Virket ikke som han savnet noen før heller, SFO var et mareritt av støy og han var lykkelig da han kunne gå hjem og pusle selv. Han hadde sporadisk kompiser, men var ikke fotballgutt og selvfølelsen var det ikke noe i veien med, så selvstendig interesse holdt visst. Kjærester kom litt sent, men han er nå gift👫 Lurer derfor på om det var like greit at jeg ikke lagde så mye styr rundt det siden barnet ikke virket ulykkelig.

Anonymkode: d01b9...e9b

Herregud takk for dette! Jeg er ikke ts, men har en tenåring som aldri riktig har funnet sin plass eller noen nære venner. Han har alltid hatt venner og ikke vært utenfor, men han har ikke noe fotballag eller fellesskapsfølelse med en gjeng. Sommeren har gått uten at han har møtt noen på eget initiativ bortsett fra 1 kompis. Har bekymret meg så mye for dette, men prøvd å tenkt at hvis han trives med det slik så..  

 

Da hjelper det meg veldig å høre at andre har hatt det likt, men hatt det fint likevel. Og at det som mangler er det å møte andre likesinnede for det er akkurat det jeg tenker min sønn mangler. 
 

Til TS: gi det tid! Det tar litt mer enn noen få dager, men skolene fokuserer veldig på det å bli kjent de første ukene. Det går kjempefint!

Anonymkode: 064c9...4b6

[AnonymBruker]

Min datter trivdes ikke på sommer-sfo. Det gikk mye bedre da skolen begynte. Skolen er mye mer strukturert og de har fokus på klassemiljøet og «å lære å være skolebarn» hele første semester. Ikke bekymre deg nå! Jenta mi kjente heller ikke noen fra før da hun var den eneste i klassen fra sin barnehage. Det gikk seg til da skolen begynte. 

Anonymkode: 96327...cba

[AnonymBruker]

Åh, tusen takk for alle svarene! Det hjelper å høre om andre som har opplevd det samme og at det går seg til etterhvert! Jeg er selvfølgelig på ballen når det gjelder å ta initiativ til å finne på ting med andre, samtidig er det en balansegang for å ikke "mase". 

De ansatte på SFO er veldig greie og det er hvertfall en der som ser litt hva han strever med og prøver å hjelpe. Men de er jo så mange barn og strukturen er veldig løs! Tror som flere nevner at det blir bedre når skolen starter.

 

TS

Anonymkode: 52b67...b30