Mobber eller mobbeoffer?

[Solskinn]

Så nå kan de bare se på meg, de som plaget meg som liten, det ble folk av meg også! Men går ikke rundt og snakker dritt om de til andre heller, vil ikke synke like lavt som dem..

←

Desverre vil de nok ikke se deg i dag slik som du ser deg. Men det eneste som er vikig er at du ser deg for det du virkelig er. For dem vil du nok altid bli rammet av janteloven, du skal ikke tro du er noe. Nå som du er noe, vil de nok enda se ned på deg "Se der går hun som har så høy utdanning og tror hun er så mye bedre enn oss".

Men vi får i alle fall gleden av å vite at det er vi faktisk, selv om de kanskje ikke er i stand til å se det selv.

(Ja nå generaliserer jeg mye, det er jo ikke alle mobbere som ikke har blitt til noe, men særlig fra bygda var ofte mobberene de som endte opp med å ta dop, ha lav eller ingen utdanning og leve i kassa på Rimi.)

Mobbeoffer her også ja.

[Atmi]

Desverre vil de nok ikke se deg i dag slik som du ser deg. Men det eneste som er vikig er at du ser deg for det du virkelig er. For dem vil du nok altid bli rammet av janteloven, du skal ikke tro du er noe. Nå som du er noe, vil de nok enda se ned på deg "Se der går hun som har så høy utdanning og tror hun er så mye bedre enn oss".

Men vi får i alle fall gleden av å vite at det er vi faktisk, selv om de kanskje ikke er i stand til å se det selv.

(Ja nå generaliserer jeg mye, det er jo ikke alle mobbere som ikke har blitt til noe, men særlig fra bygda var ofte mobberene de som endte opp med å ta dop, ha lav eller ingen utdanning og leve i kassa på Rimi.)

Mobbeoffer her også ja.

←

Jeg tror faktisk omvent. At de som mobbet som barn i mange tilfeller får seg noen smell i fleisen når de ser hva ofrene sine oppnådde i forhold til seg selv. Ikke bare ble de finere, men de fikk en mye kulere jobb osv. Mens mobberen sitter med stive muskler i kassen på Rema, og offeret klager over at det ikke er nok folk i kassen - ganske ydmykende vil jeg tro. Og håpe - det vil si hvis offeret (det tidligere offeret) er litt velstående i minen der de står. Spesielt med en flott mann og flotte barn og flott kropp og masse penger mellom hendene. '

Kanskje tar jeg feil - men noen ganger hører jeg om ting som jeg syns er så uretterdig. og selv om jeg prøver å være litt tolerant, så kommer en liten rød en på skulderen min altså.

[Gjest Anneli]

Jeg har aldri blitt mobbet og har heller ikke mobbet. Føler egentlig at jeg verken har vært en av de kule eller mindre kule. Jeg har flyttet mye og alltid vært "hun nye". I begynnelsen har jeg da fått veldig mye oppmerksomhet mens ting har roet seg etterhvert. Jeg har ofte hatt tilgang til mange forskjellige gjenger, gjenger som var etablert lenge før jeg kom.

Jeg er veldig glad for at jeg aldri har blitt utsatt for mobbing, ser jo at det kunne ha skjedd, - jeg som alltid har snakket "feil" dialekt og vært en liten outsider. Jeg har vel vært heldig da.

[Holly Hobbie]

Hater uretferdigheter, men er vel en for sterk person til at jeg ble mobbet..

←

Jeg hater ogsaa urettferdighet, er/var en sterk person med egne meninger, og ble mobbet baade paa barne- og ungdomsskolen. Enten var jeg for skoleflink, for tjukk, for stygg, snakket rart, hadde rare foreldre eller mamma kjoerte feil bil. ALT var liksom feil med meg. Jeg lurte lenge paa HVORFOR jeg ble mobbet, og proevde aa analysere det, men konklusjonen er vel at det kan jeg aldri finne ut av (med mindre jeg spoer mobberne). Det var ikke kult aa bli kastet snoeballer paa, bli utfryst, banket opp og gjort narr av. Jeg haaper inderlig mine barn slipper aa gaa gjennom det samme.

Det er jo typisk det. Liberalister har som regel vært mobbere. Når de blir eldre blir bare forakten for svakhet løftet opp på et politisk plan.

←

Denne maa du lenger ut paa landet med... Ondskap kjenner ingen politiske grenser. Og ondskap satt i system har uansett veldig lite med liberalisme aa gjoere.

[Gjest Rødtoppen]

Jeg hater ogsaa urettferdighet, er/var en sterk person med egne meninger, og ble mobbet baade paa barne- og ungdomsskolen. Enten var jeg for skoleflink, for tjukk, for stygg, snakket rart, hadde rare foreldre eller mamma kjoerte feil bil. ALT var liksom feil med meg. Jeg lurte lenge paa HVORFOR jeg ble mobbet, og proevde aa analysere det, men konklusjonen er vel at det kan jeg aldri finne ut av (med mindre jeg spoer mobberne). Det var ikke kult aa bli kastet snoeballer paa, bli utfryst, banket opp og gjort narr av. Jeg haaper inderlig mine barn slipper aa gaa gjennom det samme.

←

Denne skriver jeg under på, akkurat sånn jeg hadde det når jeg gikk på skolen også. Trist at det skal være sånn for så mange...

[Lipstick]

Hakkemat...

[Lipstick]

Jeg tror faktisk det var delvis min egen skyld at jeg var frøken venneløs. Altså, jg var utrolig negativ, ikke vennlig mot andre i det hele, og veldig dårlig på å ta kontakt med folk fordi jeg trodde at alle mislikte meg uansett.

Samtidig vet jeg jo at mange var ekle mot meg og fikk meg til å bli enda mer usikker, ingen fortjener å bli mobbet. Det er veldig ødeleggende for de som blir det...

[Gjest Solsikke]

Jeg vet ikke om jeg vil kalle det mobbing, men jeg har blitt ertet MYE, og baksnakket enda mer. Utestengt av "venne"gjengen osv. Dette var på barne- og ungdomskolen. Spesielt fordi jeg kom tidlig i puberteten. Senere også fordi jeg ikke var kul nok osv.

Jeg flyttet til et annet sted for å gå vgs - der var det ikke noe mobbing, men passet aldri helt inn der heller, alle kjente hverandre fra før og hadde ikke plass til noen nye i "gjengen". :icon_neutral:

[Gjest Gjest]

Jeg var så kul, så jeg ble aldri mobbet. Mobbet alle de andre. Jeg har komt så godt ut av det i livet

[Tika]

Jeg ble mobbet. gjenom hele barne og ugdomsskolen.

Da jeg var 11 prøvde jeg å ta livet mitt forde jeg rett og slett ikke orket mer. men klarte det ikke. heldig vis!

Det har altid vert gutta som var ute etter meg,mye fordet jeg var flink i sport og ikke noen svak jente som tok til tårer. Jentene forsto seg ikke på meg fordet jeg ikke var veldig jentete og holdt seg unna bar bak snakket og frøys meg ut.

jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har blit kalt stygg, ekkel, feit osv (Feit har jeg aldri vert) i den tiden men det må være tusenvis av ganger. da jeg var rund 18 og selvtillitten hadde såvidt begynt å spire litt å trodde vel at folk hadde blitt litt voksene, var jeg ute på et utested og traff igjen en del av de "gamle" en kom bort til meg`"ål urte på hva jeg gjorde der, burde ikke jeg holde meg hjemme" det var sjokerende og sårende.

Men så skal det sies at ting har en solskins slutt, det mange ikke tenker på som unge er at noen blomstrer sent i livet, og jeg driter i janteloven nå. jeg blomstret å ble en veldig pen jente til slutt og nå opplever jeg at de syntes jeg er flott og vil ha meg!!

Vet dere hva som er den deiligste følsen i verden? Å snu seg vekk og se dumt på dissa gutta/meneskene som i dag syntes jeg er pen nok for dem, å drite fulstendig i dem....

Tror folk virkelig at man ville tatt i dem med en ild tang en gang??? at jeg har så lav selvtillit at jeg skulle sag "ja takk, hvis jeg er bra nok nå"

Jeg har den samme personligheten i dag som jeg hadde da, jeg bare ser andeledes ut, og de som ikke tok seg tid til å se det før. too bad!

Jeg har dysleksi for de som lurer på alle skrive leifa

[Gjest gjesta]

Jeg var delvis hakkemat på ungdomsskolen, men det kom seg veldig mot slutten av åttende klasse. Typisk nok da jeg fikk "kulere" klesstil og S-ene ikke lenger var like selvsagte. Hmpf.

[Bønna]

Denne maa du lenger ut paa landet med... Ondskap kjenner ingen politiske grenser. Og ondskap satt i system har uansett veldig lite med liberalisme aa gjoere.

←

Folk som ønsker å legge ned staten, bortsett fra den delen som vokter livene og eiendommene deres, er i sannhet onde mennesker som representerer et gjennomført ondt system. Dette er en soleklar forakt for de som ikke klarer seg så godt i markedet. Det er mobbing på et høyt nivå.

Det er ikke tilfeldig at denne forakten for svakhet er noe man finner både hos mobbere og liberalister. Slikt krever en viss mennesketype. Og som barn var liberalister ganske så sikkert av den ekle typen som ser det som sin rett å plage enkeltindivider med visse svakheter. Mobbere/liberalister mener jo at ofrene fortjener det fordi mobberne/liberalistene mener at ofrene har et personlig ansvar for svakhetene som gjør det mulig å mobbe dem.

[Gjest 235]

Folk som ønsker å legge ned staten, bortsett fra den delen som vokter livene og eiendommene deres, er i sannhet onde mennesker som representerer et gjennomført ondt system. Dette er en soleklar forakt for de som ikke klarer seg så godt i markedet. Det er mobbing på et høyt nivå.

Det er ikke tilfeldig at denne forakten for svakhet er noe man finner både hos mobbere og liberalister. Slikt krever en viss mennesketype. Og som barn var liberalister ganske så sikkert av den ekle typen som ser det som sin rett å plage enkeltindivider med visse svakheter. Mobbere/liberalister mener jo at ofrene fortjener det fordi mobberne/liberalistene mener at ofrene har et personlig ansvar for svakhetene som gjør det mulig å mobbe dem.

←

Hvorfor kalles liberalister i alle fagbøker etc. "de som tror på det gode i mennesket"?

Liberalister er ikke en ensartet gruppe som består av EN type mennesker. Du finner alle mulige hudfarger (ooooooj, nå ble du vel bekymret tenker jeg, det finnes FARGEDE liberalister!!! ), utseender, interesser, mobbere, mobbeofre - kort sagt alt mulig.

Fint om du kan komme med dokumentasjon på den siste setningen din (uthevet) - at alle liberalister som en gruppe mener at folk fortjener å bli mobbet. Det skulle jeg likt å se!

Den skråstilte setningen jeg uthevet faller på sin egen urimelighet. Tror du helt ærlig at barn (la oss si en seksåring) har et bevisst forhold til politisk ideologi og handler ut i fra denne??? (Og da også handler ut i fra DIN oppfatning av ideologien!)

"Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil" - Kardemommebyloven.

[Gjest gjest1]

Jeg tror faktisk omvent. At de som mobbet som barn i mange tilfeller får seg noen smell i fleisen når de ser hva ofrene sine oppnådde i forhold til seg selv. Ikke bare ble de finere, men de fikk en mye kulere jobb osv. Mens mobberen sitter med stive muskler i kassen på Rema, og offeret klager over at det ikke er nok folk i kassen - ganske ydmykende vil jeg tro.  Og håpe - det vil si hvis offeret (det tidligere offeret) er litt velstående i minen der de står. Spesielt med en flott mann og flotte barn og flott kropp og masse penger mellom hendene.  '

Kanskje tar jeg feil - men noen ganger hører jeg om ting som jeg syns er så uretterdig. og selv om jeg prøver å være litt tolerant, så kommer en liten rød en på skulderen min altså.

←

Blir det ikke litt vel mye generalisering å si at de som var mobbere som barn, i dag er tapere?

Jeg kjenner da til flere som var skikkelig plagånder på barne/ungdomskole som har bra jobber i dag..

[Gjest beekeeper]

Jeg hadde toppkarakterer på skolen, var flink til å tegne, var flink i musikk, var gode venner med de som var litt eldre enn meg, fikk mye oppmerksomhet fra gutter, var litt engasjert i politikk siden jeg var flink til å snakke for meg, men brukte aldri dette som noe negativt for andre, heller motsatt. Jeg var ydmyk og snill mot nesten alle. Dette ble tydeligvis nok for enkelte på skolen.

For å komme ut av skolen som mobbeoffer uten arr må du være ufattelig sterk, og selv om jeg var ganske sterk var det nok ikke så lett.

Det er trist synes jeg, at jeg som en utrolig resurssterk person har blitt rolig, innesluttet, forferdelig dårlig selvtillit, dårlig sosial intelligens, har angst som bare f.., redd for å hevde meg, redd for å krangle å si meninga mi, stammer når jeg prater, klarer ikke å fullføre skole.

Jeg blir lett et mobbeoffer også, fordi jeg er så flink til å innta den rollen etter alle disse årene.

Det er klart, at mange mobbere blir ikke annet enn ressurssvake mennesker som sitter fast i bygda og jobber på rimi, men mange blir til noe de også.

Noe som provoserer meg noe sykt er disse som helt sikkert vet hva de har gjort, men later som om at ingenting har hendt og at det egenlig ikke var så ille. Det synes jeg er svakt.

Uansett har jeg jobbet hardt for å bli meg selv igjen, og er på god vei. Har leilighet, samboer, jobb.. Og skal starte på skole nå og utdanne meg.

Det er faktisk mye mer enn noen av mobberne noen gang kunne ha fått til.

[Holly Hobbie]

Boenna: har du noen gang hoert uttykket "hakk i plata"? Faar ikke haape du er fullt saa ensporet i det virkelige liv, da synes jeg nemlig litt synd paa familien din og vennene dine. Skjoenner fortsatt ikke hvordan man kan vri en diskusjon om mobbing over paa for/mot liberalisme...

[Gjest gjest1]

Hoho, jeg traff igjen to av de verste mobberne på byen lørdag og brautende som jeg var så fikk de høre om det. De beklaget seg og vi øllet sammen. En må bare gi de stakkars usikre drittungene litt tid på å vokse :-)

[Velvet]

Jeg var ingen av delene. Det er kanskje én av fordelene med å vokse opp i en gudsforlatt småbygd der alle kjenner alle.

Jeg er klar over at det selvsagt forekommer mobbing på småplasser også, men ikke der jeg kom fra.

[Gjest Gjesta]

Det som provoserer meg mest med enkelte mobbere, er at de i voksen alder avfeier det hele med "vi var jo bare barn", eller "jeg gjorde som mange andre på vår alder gjorde". Med andre ord ligger der ingen reell anger eller ansvarsfølelse. Det virker som en del tror at ting de gjorde før de ble voksne kan avskrives som uvett de slipper å stå til rette for. Med tanke på hvor mange liv som blir ødelagte/får en knekk pga dette "uvettet", er det utrolig arrogant å innta en slik holdning.

Men om en mobber kom til meg med en oppriktig unnskyldning, ville jeg tilgitt.

[Gjest beekeeper]

Det som provoserer meg mest med enkelte mobbere, er at de i voksen alder avfeier det hele med "vi var jo bare barn", eller "jeg gjorde som mange andre på vår alder gjorde". Med andre ord ligger der ingen reell anger eller ansvarsfølelse. Det virker som en del tror at ting de gjorde før de ble voksne kan avskrives som uvett de slipper å stå til rette for. Med tanke på hvor mange liv som blir ødelagte/får en knekk pga dette "uvettet", er det utrolig arrogant å innta en slik holdning.

Men om en mobber kom til meg med en oppriktig unnskyldning, ville jeg tilgitt.

←