Gå til innhold

Mobber eller mobbeoffer?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Hakkemat og hakkemat. Var vel konstant utfryst og sett ned på fra 4 klasse og ut vgs. Den som ingen ville være med fordi jeg var bare såååå teit og sååå stygg. Selv om ting aldri ble sagt direkte til meg, merka jeg alle blikkene, tiskinga og de "manglende" invitasjonene til festene jentene skulle ha.

Hadde jeg møtt noen av dem i dag, og de hadde sagt unnskyld så hadde jeg vel sagt at det var greit. Faktum er at de ødela noe inni meg som fremdeles ikke er reparert. Sånn er det bare.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg ble mobbet i mange år på skolen, så hakkemat her også. Er ihvertfall glad for at jeg aldri har mobbet noen på skolen eller i arbeid senere.

Gjest Rødtoppen
Skrevet

Huff... Jeg startet denne tråden for å se om jeg kunne ha noen å "sammenlikne" meg selv med, som psykisk og fysisk mobbeoffer; og blir skremt av at SÅ mange av de som stikker innom her enten har vært hakkemat eller mobber... Er ikke mange som ikke har vært noen av delene... :forvirret:

En ting er i hvert fall helt sikkert, jeg har, som mange andre her også skriver, ikke kommet meg helt over alt som har skjedd. Det har gjort noe med selvtilliten, selvbilde osv. Men det hjalp veldig å flytte vekk fra alt sammen og få meg et nytt nettverk, nye interesser osv :danse:

Til alle som stikker innom her, og skriver! Lykke til videre, enten du har vært det ene eller det andre :klem:

Skrevet (endret)
Reagerte litt på denne. Det er vel en utbredt misoppfatning at man må være en "svak" person for å bli mobbet.

Min erfaring er at det kan være tvert om - det kan være de som er sterke nok til å tørre å skille seg ut fra mengden som blir hakkekyllinger for alle de andre. Spesielt i oppveksten er det strenge krav om konformitet - bryter du disse er du fort ute i kulden.

Som svar på tråstarters spørsmål; heldigvis ingen av delene.

Helt enig meg deg i dette! Jeg var selv den svake på barneskolen, men ble den sterke på vgs da jeg ble mobbet/fryst ut. Antagelig fordi jeg turte å skille meg ut. Så ja, det er en misoppfatning om at man må være svak for å bli mobbet.

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av yvonne
Skrevet (endret)
På videregående var det ikke noe mobbing i den forstand, man er vel litt for gammel til det da?  :klø:

For å være ærlig; mange på videregående kan være rimelig drittunger, noe jeg erfarte rimelig raskt i 1. klasse på vgs... Var en glede å gjøre meg ferdig med alt det maset. Nei, vgs vil jeg ikke gjennom en gang til!

Mvh Yvonne :heiajente:

Endret av yvonne
  • 4 uker senere...
Gjest Rødtoppen
Skrevet

Når jeg nå tenker etter, så har JEG vokst veldig på å ha blitt mobbet i så mange år i hvert fall. Høres sikkert teit og selvsikkert ut, men nå har jeg faktisk mange som ser opp til meg for den jeg er og det jeg står for :)

Skrevet

Ble mobba igjennom hele grunnskolen.

Ble også spytta på og kasta stein på mens lærerne sto og så på. :tristbla:

Har det kjempefint nå, men det har tatt maaaange år med hard jobbing..

Skrevet
For å være ærlig; mange på videregående kan være rimelig drittunger, noe jeg erfarte rimelig raskt i 1. klasse på vgs... Var en glede å gjøre meg ferdig med alt det maset. Nei, vgs vil jeg ikke gjennom en gang til!

Mvh Yvonne :heiajente:

Så aldri direkte mobbing da jeg gikk der, men utfrysing og baksnakking var veldig utbredt i v.g.s. hos meg.

Skrevet
Så aldri direkte mobbing da jeg gikk der, men utfrysing og baksnakking var veldig utbredt i v.g.s. hos meg.

Mobbing kan skje på flere måter. Den mobbingen jeg erfarte gikk mest på det psykiske, som f. eks utfrysning og baksnakking som en del av det.

Mvh Yvonne :heiajente:

Gjest Rødtoppen
Skrevet
Ble mobba igjennom hele grunnskolen.

Ble også spytta på og kasta stein på mens lærerne sto og så på. :tristbla:

Har det kjempefint nå, men det har tatt maaaange år med hard jobbing..

Huff... Er som å høre meg selv si det, hadde akkurat samme problemet med lærere som ignorerte alt som skjedde... Både den psykiske mobbinga og den fysiske i form av slag, spark, spytting, dytting, jaging osv. (Jeg ble en gang på barneskolen jaget opp i en høy stige før mobberne veltet stigen. Jeg falt ned og knakk halebeinet og 4 ribbein :grine: )

Gjest Ingrid78
Skrevet

Jeg hadde et rent helvete fra første dag på førskolen til siste dag på ungdomsskolen. På videregående ble det litt bedre etter som tiden gikk, men det første året var ganske hardt. Så en hakkekylling var jeg nok.

Skrevet

Ganske overraskende at det er så mange av oss som har blitt utsatt for dette i varierende grad...

Gjest Bøllefrøet
Skrevet

Jeg ble nok ikke direkte mobbet så veldig mye, men jeg ble utfryst både på barneskolen (mest mot slutten) og på ungdomsskolen.. Jeg hatet ungdomsskolen.. Var veldig stille og sjenert og det var nok mye det som gjorde det.. Dessuten var det et ekstremt dårlig miljø der jeg bodde..

På videregående var det mye bedre :)

Gjest Chrizzy
Skrevet

Hater uretferdigheter, men er vel en for sterk person til at jeg ble mobbet..

Tror ikke det handler om det akkurat!

Gjest Chrizzy
Skrevet

Hm, så ikke at andre hadde skrevet noe om dette før meg :)

Gjest gotthard
Skrevet

blei hengt ut både av elever og lærere.

glemmer aldri når rektor kom inn i klassen og sa at "i dag har gotthard oppført seg dumt, kansje dere sterke gutta kan lære han lit folkeskikk på veien hjem i dag"....

gleda meg alltid til bursdagen min for da fikk jeg pause i julingen.

dette begynte tidli på skolen så jeg reagerte med og skulle være tøffere en de, lot det gå utover lærerene som prøvde tappert i mange år og styre meg. men de glemte og se på grunnen til at jeg blei slik.

begynte og gjøre mer av det folk ønsket og da lot de være og slå den tiden, men prisen var høy,,stjele penger hjemme, stjele i butikken og ødelegge timer de ikke ville ha.

på ungdomsskolen begynte jeg og fly sammen med andre "tøffinger" og da var det ingen som tørte og mobbe "mettalgutta", men vanen med og mobbe lærere var der og jeg lå så langt bak i alle fag at jeg ikke klarte ta det igjen.

det var ikke no serlig tilbud til slike som meg da, en lærer pr klasse og havner du utenfor så for du klare deg selv liksom.

jeg merker dette enda på at jeg alltid er usikker på andre, nervøs for sosiale samenkomster osv.

møtte en av lærera for noen år siden, han kom bort til meg og sa " jeg har hvert lærer i snart 30 år, og du er den værste jeg noen gang har hatt som elev"...

den barneskolen og deres mangel på kunskap om mobbing og deres "se bort" mentalitet har ødelakt så utrolig mye i mit liv og jeg vet jeg ville gjort det bedre her i livet om jeg hadde en annen skolebarndom.

lit deilig og skrive dette nå da jeg egentlig har gjemt dette langt inne for de fleste i mit liv.

og jeg skulle ønske at alle de lærerene som prøvde og hjelpe viste hvor takknemelig jeg er, men hvor feig jeg var som ikke turde ta i mot hjelp..........

Skrevet
:klem: til dere alle som har opplevd slike ting. Har også vært småmobbet i perioder, men tror ikke jeg har så mye å klage over når jeg leser andres historier. Det høres sikkert helt fjernt ut, men jeg tror dere er blitt fantastiske mennesker av dette. Føler i alle fall selv at jeg har fått litt mer "dypde" av å ha motgang. Å surfe overfladisk gjennom livet på andres bekostning... Vel, en dag kommer kansje smellen!
Skrevet

Ingen av delene, den sjenerte jenta som holdt med sine venner og ikke turde gjøre noe nummer av seg ellers.

  • 4 uker senere...
Gjest Gjest
Skrevet

Jeg har alltid vært hakkematen. SKjønner ikke helt hvorfor, alltid vært hyggelig og grei. Men av en eller annen grunn har det alltid vært noe å plukke på, enten for flink på skole, for feit eller feil briller... :grine:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...