Mobber eller mobbeoffer?

[Gjest gjesta]

Jeg var hakkemat i siste halvdel av barneskolen, for vi var 13 jenter i klassen, og jeg ble til overs siden jeg bodde langt unna resten, men det varierte jo litt da, for plutselig var man venner og så var man uvenner.. Men det var guttene som var verst med meg da

Men da jeg begynte på ungdomsskolen så bestemte jeg meg for at slik kunne det ikke fortsette, så jeg ble den som tok vare på alle på hele skolen, snakka med de som følte seg alene, meglet når noen krangla og jeg ble med i elevrådet 3 år på rad. Problemet var jo at det var flere jenter enn gutter med i elevrådet og alle jentene stemte på guttene, så jeg ble aldri leder da, men det gjorde ikke noe egentlig, for da slapp jeg alt det kjedelige som FAU-møter og sånn

[Gjest christineemily]

Jeg var hakkemat på barne- & ungdomsskolen. Noen dager var det ille, andre dager dikk det greit. Men å begynne på videregående var en helt annen opplevelse, da var alle like inkludert, og miljøet var et helt annet. Jeg må si det er ganske deilig å møte på folk fra grunnskolen nå, og vise dem hvor langt jeg har kommet i livet .

[Gjest Betty Boop]

Ingen av delene.

[Ann Mari]

Ingen av delene, heldigvis. Var vel heller den som prøvde å ta vare på.

[Gjest Fruktfat]

jeg har hverken vært mobber, eller hakkemat...

På barne og ungdomskolen vare jeg vel heller en slags megler tror jeg.

Hater urettferdigheter, men er vel en for sterk person til at jeg ble mobbet..

←

samme her.

(men har lagt merke til noe med en bekjent; hun ble mobbet i ungdommen, men nå er det hun som "mobber" andre... for å ta igjen? ingen rundt her kjente henne fra før, så det er liksom ingen grunn til å "ta igjen" på oss. merkelig. )

[Gjest gjest1]

Du verden så mange som har vært utsatt for mobbing her da?

Ingen av delene er vel mitt svar til hovedinnlegget.

[Donnie Darko]

Hva har DU vært?? Har du vært den som hele tiden måtte heve deg over andre ved å hakke på de? Eller ha du vært hakkematen??

Det var da voldsomt til sort/hvitt. Jeg var iallefall ingen av delene.

[Gjest *Snart medlem*]

På barneskolen ble jeg ikke akkurat mobbet, men jeg ble plaget, til dels utfryst, og fikk klart vite av "sjefen" og de rundt henne at jeg ikke var ønsket som lekekamerat eller lagkamerat i gymmen. Det var også gøy å kaste meg i bakken og i sølepytter fordi jeg begynte så lett å gråte.

Senere på barneskolen var jeg i den uheldige posisjon at jeg var en som unngikk å melde fra eller gjøre noe med det som absolutt må sies å være utfrysning og delvis mobbing av en medelev. Er ikke akkurat stolt av det kan man si.

På en annen side - lærerne så begge deler og gjorde ingenting med det. De sa bare "neida, de bare tuller, ikke ta det så tungt"

[Within my guitar]

Det trenger jo ikke være enten/eller!!

Jeg var ingen av delene.

Og det var ikke så kult det heller.

b.

[Paradokset]

Hater uretferdigheter, men er vel en for sterk person til at jeg ble mobbet..

←

Reagerte litt på denne. Det er vel en utbredt misoppfatning at man må være en "svak" person for å bli mobbet.

Min erfaring er at det kan være tvert om - det kan være de som er sterke nok til å tørre å skille seg ut fra mengden som blir hakkekyllinger for alle de andre. Spesielt i oppveksten er det strenge krav om konformitet - bryter du disse er du fort ute i kulden.

Som svar på tråstarters spørsmål; heldigvis ingen av delene.

[Gjest lilletroll]

Jeg hadde det ikke noe bra de første årene på barneskolen for å si det sånn. Vi var 5 jenter i klassen, og det går jo ikke.....da blir det to + to pluss meg.... Men det ble bedre og bedre etterhvert.

[Gjest Gjest]

Jeg er på en måte ikke overrasket over den store andelen av mobbeofre her, det synes jeg har kommet frem mye tidligere her også. Men det er leit, skulle overhodet ikke vært sånn.

På barneskolen hang jeg med de kule. Var to "lederjenter" og hang mye med begge, men mest med hun "sjefen".

På slutten av barneskolen byttet jeg litt venner, var andre jenter som ble mer populære og hang da med de, men fikk også endel mye bekjentskaper. Kranglet med hun nye sjefen i slutten av sjette og hang så mer med gamle venninner fra de første årene igjen. I konfirmasjonstiden var vi mye sammen med endel gutter fra en annen skole.

Har aldri blitt mobbet, men klart det har falt noen kommentarer. Jeg har alltid vært "høtrøstet" og driter i hva folk mener ofte, og da synes man jo litt mer i terrenget. Jeg har sikkert ikke alltid vært like snill, men stort sett grei vil jeg velge å påstå.

På vgs var jeg litt "versting", lærernes skrekk osv Ble utvist av en lærers timer i nesten et halvt år osv. og hadde et helt enormt fravær.

I dag henger jeg med "de gode gamle". De jeg vokste opp sammen med, som jeg ble kjent med før skolestart, bestis kom i sjette, og noen fra den andre barneskolen vi kom sammen med på ungdomsskolen. Er glad jeg har alle disse. Er de jeg har kjent lengst, venninne M gikk jeg i bleier med og det er litt koselig å tenke på at vi har vært venner hele livet

Men jeg gleder meg også til reunion, til å se klysete folk som ikke har prestert

[Caramba]

Ingen av delene. Jeg kunne være litt småfrekk innimellom, men fikk skrekkelig dårlig samvittighet etterpå så jeg klarte å venne meg av med det ganske fort.

[agbre]

Mobbeoffer her. Ikke lett å komme fra byen til landet. Litt rar var jeg, og kunne ikke si rrrrrrrr.

Hadde heldigvis alltid venner.

Da jeg begynte på folkehøyskole var jeg plutselig populær

Det jeg har tenkt masse på i ettertid er at hadde det bare vær de årene med mer eller mindre mobbing så hadde det vært greit.....

Ettervirkningene har vært så mye værre.

Depresjoner i varierende grad ble følgesvennen min i mange år. Nå er jeg heldigvis kvitt det, men noe angst kan jeg ha av og til.

[Cuba]

Egentlig ingen av delene..

Men har fregner og ble vel ertet en god del for det.. men følte meg aldri som noe mobbeoffer! Eneste fysiske jeg har opplevd var en eldre gutt som dunket hodet mitt til en stolpe.. Usj, unger er så fæle!

På barneskolen og egentlig på ungdomsskolen var det alltid meg og bestevenninna mi! Vi hang sammen som erteris hver dag! Så de andre i klassen var litt teite mot oss! Likte aldri den klassen der.. Ble litt bedre på ungdomsskolen, men trivdes ikke helt superbra der heller!

Da jeg begynte på vgs ble alt helt annet! Fikk nye venner og har forandret meg kjempe mye..

Fra å være en stille, ganske innesluttet jente med superdårlig selvtillit, har jeg utviklet meg til en åpen, glad jente med god selvtillit og en god posjon selvironi vil jeg si..

Nå er jeg bare stolt over de fregnene jeg har, og håper jeg treffer på mange jeg gikk i klasse med før så de kan se hva det har blitt av meg!

[Gjest Gjest]

Jeg kommer fra en mindre plass med "tre" etternavn, og når jeg da heter noe helt annet, så passet jeg ikke inn rett og slett.. Og siden nesten alle andre var i slekt og sånn, så ble det meg som ble hakkematen da... Jobben til faren min gjorde det ikke lettere for meg...og vi hadde ikke så god råd heller, siden mamma var husmor på heltid

Men jeg var sterk, og lot meg ikke knekke av dem.. Desverre møtte jeg dem med knyttnever, og jeg var sterk som en okse... banka til og med de eldre gutta...

På ungdomsskolen ble det først bedre, så verre... uansett hva jeg gjorde var det galt...til og med da jeg tok meg sammen for å skaffe bra karakterer siste året fikk jeg refs for det fra de andre...

Videregående ble mye bedre...og nå har jeg det helt topp... Nå er det jeg som er den pene, det er jeg som har de "kule" vennene, og det er jeg som har den beste utdanningen...(dette vet jeg høres barnslig ut). Så nå kan de bare se på meg, de som plaget meg som liten, det ble folk av meg også! Men går ikke rundt og snakker dritt om de til andre heller, vil ikke synke like lavt som dem..

[Fru Blå]

...

Endret 24. januar 2006 av Fru Blå

[Pasha]

hakkemat for det meste

... men innemellom fikk jeg være med i den "kule" gjengen..

på vidregående var jeg verken eller...

trur ikke at jeg gjorde så mye av meg den gangen

[Gjest Gjest]

Hvis jeg må velge mellom de to blir det "Mobber".

Men jeg var i grunnen ingen mobber heller..kanskje bare litt på barneskolen, men ikke etter det.

[_Anki_]

I 3. klasse på barneskolen ble jeg fryst ut fordi vi flytta inn i huset til venninna til alle jentene i klassen. Familien hennes flytta fra byn, jeg hadde liksom ikke kasta hu ut av huset, men det trodde visst dem i klassen.

Men i 4. klasse var alle venner med meg igjen

Ungdomskolen gikk greit, var i den populære gjengen, men kan ikke si jeg mobba noen.

Etter vidregående flytta jeg til oslo, en dag jeg var på vei hjem fra jobb kom det ei jente bort til meg på oslo s og tigga småpenger. Litt trist da, var ei jente som gikk en klasse under meg på ungdomskola, og som ble mye mobba. Det var kjipt.