Mobber eller mobbeoffer?

[Gjest Jeg og!]

Jeg ble mobbet igjennom hele ungdomsskolen. Orket ikke å gå på vdg skole i nærheten, så jeg søkte meg vekk.

←

Jeg skal begynne på vgs i en annen del av landet, fordi jeg orker/orket ikke å se trynene på de som fryste meg ut, slengte dritt til meg igjennom hele barne/ungdommsskolen. Kom inn på en annen skole her også, men er glad jeg valgte den her som jeg skal gå på nå. Hvis ikke jeg hadde kommt inn på den, så måtte jeg gått i klassen med flere av de jeg gikk i klassen med på ungdommsskolen.

[Bønna]

Jeg var for det meste en av dem som hakket på andre, mest på barneskolen riktignok. På ungdomskolen roet det seg ned ganske betraktelig.

←

Det er jo typisk det. Liberalister har som regel vært mobbere. Når de blir eldre blir bare forakten for svakhet løftet opp på et politisk plan.

Endret 16. august 2006 av Bønna

[Bønna]

Det er jo ikke akkurat sånn at folk slutter å mobbe når de fyller 16, da.

←

Nei, da blir de liberalister.

[Bønna]

Når jeg leser alle som skriver "det er fint å se at jeg har klart meg bedre enn mobberne" o.l så minner det meg om noe jeg sa til to av mine også upopulære venner på barneskolen. "en dag er det vi som er populære. De voksne banner ikke." Og med det mente jeg at de gutta som var drittsekker, var "dømt" til å bli mer og mer mislikt etterhvert som de blir eldre, fordi oppførselen til drittsekker er enda mindre populær og mye mindre godtatt blandt voksne. Etterhvert som man når studentalderen og blir voksen, vil det straffe seg mer og mer å være drittsekk, og det kan fort gi utslag på vennekrets, miljø, bokvalitet, karriere osv. De skikkelige menneskene får som de fortjener, og de gjør drittsekkene også.

←

Det tror jeg er mer ønsketenkning enn virkelighet. For å være en effektiv mobber må man ha en høy grad av sosialkompetanse, og andre egenskaper som gjør at man ikke like lett selv blir et mobbeoffer. Slike mennesker klarer seg dermed som regel ganske godt også senere i livet, da slike egenskaper gjerne gir suksess.

Den som tror at mobbing opphører å eksistere som fenomen når man blir voksen må nok tro om igjen. Mobbing på arbeidsplassen er et utbredt fenomen i arbeidslivet. En kompis av meg ble i en årreke plaget av kollegene på verkstedet. I disse dager har han søkt om uføretrygd, og får det antageligvis også fordi han er så psykisk nedkjørt.

Endret 16. august 2006 av Bønna

[Saeria]

Nei, da blir de liberalister.

←

Så hvorfor ble jeg mobbet av sosialister? Mange sosialister. :klø:

[Christiane]

Det er jo typisk det. Liberalister har som regel vært mobbere. Når de blir eldre blir bare forakten for svakhet løftet opp på et politisk plan.

←

Du har sikkert helt rett Bønna.

Men hvorfor sier da Saeria at hun ble mobbet av mange sosialister ? Eller var disse sosialistene egentlig forkledde liberalister, som i realiteten løp kapitalkreftenes tjeneste ?

Er det korrekt å anta at du (Bønna) var et skikkelig mobbeoffer?

Endret 16. august 2006 av Christiane

[Fidel]

Jeg har aldri blitt mobbet, og har aldri mobbet andre. Jeg synes det er veldig trist å lese om hvor mange som har blitt mobbet her, det er helt forferdelig at foreldre/ skole ikke klarer å stoppe dette!

[Gjest 235]

Det er jo typisk det. Liberalister har som regel vært mobbere. Når de blir eldre blir bare forakten for svakhet løftet opp på et politisk plan.

←

Det der var en ganske drøy påstand å komme med. Jeg er liberalist og har da aldri gått i bresjen for å plage andre mennesker!

Nei, da blir de liberalister.

←

[Atmi]

Du har sikkert helt rett Bønna. 

Men hvorfor sier da Saeria at hun ble mobbet av mange sosialister ? Eller var disse sosialistene egentlig forkledde liberalister, som i realiteten løp kapitalkreftenes tjeneste ?

Er det korrekt å anta at du (Bønna) var et skikkelig mobbeoffer?

←

Jeg tror ikke mobbing har noe å gjøre med sosialister eller liberalister. Mange sosialister kan mobbe med grunnlag i hva de mener er rett. samtidig kan liberalister gjøre det samme.

Grunnen til at folk mobber er for å heve seg selv, uansett politisk tilknytning. Og selv om det er verst for den som blir mobbet i og med at de egentlig ikke har noe med saken å gjøre, og havner helt uskyldig oppi noe dritt (i hvertfall ofte) - så er det nok ikke særlig godt å være mobber heller.

De mobberne jeg husker fra min barndom er i dag de som vi har en tendens til å se litt ned på. Altså, de som hadde det verre enn oss andre. mer redsel, problemer med å føle seg gode nok osv. Så jeg skulle absolutt ønske at de voksne klarte å gjøre noe med dette. for begge parter.

Det kan ikke være godt å være voksen mobber med minner om hvordan de plaget små barn. Uff, jeg tenker mange ganger på skoletiden og er så vanvittig glad for at jeg var den som lot samvittigheten vinne til tross for massivt press fra flertallet om å delta i mobbeslakt av enkeltpersoner.

Men nå skal det også legges til at jeg hadde en "stilling" som gjorde at jeg kunne stå imot og gjøre slikt. Har noe med hvilken gate jeg bodde i og "makten" i klassen. Men ikke alle kunne gjort det - og hadde da måttet velge mellom å bli mobbere eller bli mobbet selv. Jeg tror at det er mulig jeg da ville blitt mobber jeg også.

Atmi

[Gjest gjest1]

Jeg har aldri blitt mobbet på skolen. Jeg var vel en del av de " kule". jentene.

Det er verre å svare på om jeg mobbet... Jeg vet ikke.

Da jeg gikk på skolen mobbet jeg aldri noen bevisst. Jeg hadde min faste gjeng jeg var i, og vi var ganske sammensveiset.

I ettertid har jeg blitt fortalt av noen at det var vanskeligt å komme inn i gjengen vår, og de som prøvde og ikke klarte det følte seg utfrøset og mobbet.....

I skoledagene var jeg ikke klar over dette i det hele tatt. Kanskje fordi jeg ikke måtte kjempe for noe selv.

Jeg har hatt litt dårlig ssamvittighet for dette i ettertid, men det var ikke en bevisst handling av meg dengang..

[Ottine]

Jeg har aldri blitt mobbet og har aldri mobbet selv. Jeg prøvde heller å inkludere de som ikke hadde det så lett, og det gjorde meg ingenting å si en hel gjeng i mot om jeg syntes de oppførte seg dumt - hverken på barne- eller ungdomsskolen. Merkelig nok ble jeg aldri "tatt" for det.

De kunne jo bare ha prøvd... Men det er leit å se hvor mange det er som har blitt plaget her inne. Jeg synes mobbing er så forbannet feigt at jeg blir helt på deres vegne!!!

[Gjest Bellatrix]

På videregående var det ikke noe mobbing i den forstand, man er vel litt for gammel til det da?  :klø:

←

Nope. Har faktisk opplevd det som voksen.

[Gjest Mireya]

Ingen av delene, den sjenerte jenta som holdt med sine venner og ikke turde gjøre noe nummer av seg ellers.

←

Litt samme opplegget med meg.

[Gjest Luci]

Jeg hadde det utrolig fint på både barne og ungdomskolen. Vi var en liten klasse med få utskiftninger på de 9 årene, og fikk ofte høre at vi var lette å ha med å gjøre, og inkulderende ovenfor hverandre. Det var ikke noen kul og ukul gjeng, selv om alle hadde noen de var nærmere enn andre. Poenget er at ingen satt uten venner.

Det var heller ingen fasit på hvordan man skulle oppføre seg og kle seg, osv. Alle kunne være seg selv, og det var jeg blitt godt vant med. Det hører med at jeg er en av de som er litt individuelle. Syns de som MÅ følge strømmen er rimelig kjedelige skapninger.

Men så begynte jeg på vgs, i helt ny klasse. Hadde noen få jeg kjente fra barndommen, som jeg heldigvis kom kjempegodt overens med, og som fremdeles er noen av mine beste venner. Hadde det ikke vert for de, hadde jeg nok ikke sittet her nå.

Jeg var bare meg selv, som jeg alltid hadde vert og blitt akseptert for. Men for den nye klassen var visst det at noen sa imot dem, og ikke rettet seg etter deres regler for mye å svelge. Da hadde de fått hakkekyllingen de trengte.

Etter 1. året var jeg så nedkjørt at jeg egentlig bare ville dø. Før var jeg kjempesosial, skoleflink og smilende. (Fikk alltid høre at jeg var så positiv, og at folk trivdes i mitt selskap.)

Jeg var blitt en helt annen person. Depressiv, innesluttet og hadde bunnkarakterer. Sånn hadde jeg det ut vgs. Sliter fortsatt enormt, Men jeg begynner iallefall å få livslysten tilbake, og mine nærmeste sier at jeg begynner å bli megselv igjen. Men såklart, det kommer nok alltid til å sitte i.

Leser om folk som har vert mobbere og unnskylder seg i ettertid. Kan si med en gang at det er fullstendig bortkastet. Hadde iallefall vert det for min del. Man er rimelig dum hvis man tror man kan ødelegge et menneske, men det er greit hvis man unnskylder seg etterpå.

Om noen av de som mobbet meg gjør det, tror jeg at jeg må beherske meg kraftig for ikke å gi de en på trynet.

[Christiane]

Jeg tror ikke mobbing har noe å gjøre med sosialister eller liberalister. Mange sosialister kan mobbe med grunnlag i hva de mener er rett. samtidig kan liberalister gjøre det samme.

←

Jeg tror heller ikke mobbing har noe å gjøre med politiske oppfatninger. Det er Bønna sin lettere forskrudde mening.

[Gjest LilSweetie]

Jeg har aldri vært noen av delene, skremmende mange som har blitt mobbet her! Håper det har mer med hvem som svarte på tråden enn hvor stor andel her som har blitt det...

Angående vgs, er min oppfatning også at det var ca ingen mobbing på vgs. Miljøet forandret seg veldig fra ungdomsskolen til videregående, der blant annet klespress, gruppepress og mobbing heldigvis tok kvelden. Mitt inntrykk er at dette gjelder nesten alle vgs i Oslo, bortsett fra et par som fortsatte ungdomsskolemiljøet og de negative sidene der. Det husker jeg var samtaleemne da jeg gikk på vgs, de skolene vi hørte om som var akkurat som ungdomsskolene vi hadde gått på....

Endret 17. august 2006 av LilSweetie

[Gjest d'Arc]

På barneskolen ble jeg mobbet. (I likhet med mange andre i klassen)

I åttende klasse var det ikke mobbing, men noen spydigheter.

Fra niende klasse og til nå, andre året på videregående, har det ikke vært noen ting.

[Gjest Gjest]

Jeg ble mobbet fra og med 2. klasse på barneskolen, gjennom ungdomsskolen og på videregående. Så slapp jeg unna på universitetsstudiene, men ble mobbet igjen gjennom tre år på høgskole. Er også blitt mobbet på to av stedene jeg har jobbet.

[Transe]

Hei.

Ble en del plaget på skolen fordi jeg var så feminim av meg. Ble kalt jenta og lignenede.

Jeg har komt meg godt utav det.

Den en av mobberene er alkoholiker og har slitt mye.

Den andre tok livet sitt.

Min erfaring tilsier at det er best å vere mobbeoffer enn mobber.

[Gjest Sativa]

Jeg ble litt mobbet på barneskolen de første årene. Da jeg begynte på ungdomsskolen var jeg såpass bøs tilbake at ingen gjorde noe mer. Derimot fikk jeg rollen som omsorgsperson for de som faktisk ble mobbet. Jeg rensket etter mobberne og trøstet offerne. Og gråt nesten inni meg av medfølelse.