Forberede barn på flytting.

[AnonymBruker]

Gode råd tas i mot! Vi flytter til nytt hus om noen uker og gutten vår på 3,5 år gleder seg, men han forstår nok ikke helt rekkevidden av det. Han er sensitiv på endringer, og reagerer nå når vi holder på å klargjøre nåværende bolig for visning. Fortsetter heldigvis i samme barnehage, så ingen endringer der.

Hvordan gjøre overgangen best mulig?

Anonymkode: 6016a...e50

[AnonymBruker]

Snakke om det, besøke huset, gå på tur i gatene rundt. Finn en positiv ting fir han i det nye huset (få et fotballmål i hagen, få bestemme fargen på en vegg på rommet , etg.)

Anonymkode: 871cf...e43

[AnonymBruker]

Nå var mine barn en del større, men det ble en ganske kraftig reaksjon for de ved å flytte(selv om nye huset var større med hage etc) Barn blir knyttet til rutiner og det velkjente trygge. 
 

Vær forberedt på at han kanskje kan få følelsesmessige reaksjoner som sinne. Det gjorde mine, i tillegg til savn og gråt etter rommene sine/huset. 
 

Det gikk seg fort til, men selv et år etter flytting kan de snakke og rommet sitt og hva de savner. 
Vi gikk turer i området, snakket positivt om huset og hagen, og hadde «innflytningsfest» oss fem i familien med favoritt middagen og kaken. Rett og slett feiret litt 🙂 Det synes de var veldig stas! Inviterte venner på besøk rimelig kjapt for å leke i hagen og skape minner. 

Anonymkode: c85d0...f6f

[AnonymBruker]

Vi flyttet også når jenta vår var 3,5 år. Vi snakket mye om hva som skulle skje og hun var jo rundt oss når vi pakka ting og flytta mer og mer vekk fra der vi bodde. Vi snakka om hvor mange fler netter vi skulle sove der osv.  Det gikk veldig fint. Vi flytta så nærme vårt gamle hjem at vi stadig gikk forbi det, og snakka om da vi bodde der. Men det gikk ikke lenge før hun ikke huska noe fra den tida. Kun akkurat det vi hadde snakka om med henne. 
Framsnakk det nye hjemmet og fortell hvor bra det blir. 

Anonymkode: 8759d...1b6

[AnonymBruker]

Vi har en gutt på snart fire og vi flyttet nettopp til andre siden av verden 😅. Vi var selvfølgelig spente og nervøse men vi snakket mye om flyttingen og hva som var spennende og hva som var litt skummelt det siste halvåret før vi dro. Han har taklet det mye bedre enn oss voksne 😄. Han har begynt på fremmedspråklig skole og har allerede fått mange nye venner. 

Vår holdning til det hele har vært at dette blir spennende, dette blir et eventyr, inkludere ungen i pakking og forberedelser, forklare hvorfor vi flytter tre hundre tusen ganger, og vise at vi gleder oss selv og at det ikke er verdens undergang fordi vi kommer til å dra til Norge på ferie. Altså ikke gjort det til en veldig big deal (selv om det er det). 

Å flytte til nytt hus og beholde bhg går nok helt fint. Senk skuldrene litt, la ungen pakke og pakke ut noen egne kasser og si at noen andre trenger huset og rommet dere har nå, så går det sikkert helt fint 😊. 

Lykke til! 

Anonymkode: 666bd...1f1

[Zwish]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2023 den 22.27):

Vi flyttet også når jenta vår var 3,5 år. Vi snakket mye om hva som skulle skje og hun var jo rundt oss når vi pakka ting og flytta mer og mer vekk fra der vi bodde. Vi snakka om hvor mange fler netter vi skulle sove der osv.  Det gikk veldig fint. Vi flytta så nærme vårt gamle hjem at vi stadig gikk forbi det, og snakka om da vi bodde der. Men det gikk ikke lenge før hun ikke huska noe fra den tida. Kun akkurat det vi hadde snakka om med henne. 
Framsnakk det nye hjemmet og fortell hvor bra det blir. 

Anonymkode: 8759d...1b6

Samme erfaring her. Det mest «traumatiske» var første kvelden, med greier stable overalt, unntatt rommet hennes som vi hadde fokusert på å gjøre hyggelig, og hun sa «mamma, når skal vi dra hjem?».  men fant seg fort til rette, med unntak at hun brukte lang tid på å ville alene opp i andre etasjen (vi flytta fra leilighet) og glemte det gamle stedet, selv om vi gikk og fortsatt går forbi og snakket om det. 
snakk om alt det positive med det nye, og hvis mulig fokuser på å gjøre timg raskt litt hjemlig og koselig, særlig der barnet oppholder seg en del.