Fødselsdepresjon eller barselstårer?

[AnonymBruker]

Fødte med akutt keisersnitt for 2,5 uker siden. Hadde et tøft svangerskap med mye kvalme, trøtthet og bekkenløsning. Mistet mange kg i muskelmasse fordi jeg nærmest bare satt hjemme da jeg ikke kunne gå pga smerter. Følt meg mye alene da mannen har pusset opp huset før baby kom (han var en helt som stod på). Alt dette har likevel gjort meg trist. Skulle bli satt i gang før termin pga jeg var sliten av søvnmangel, men den startet av seg selv. Fødselen endte opp i akutt keisersnitt, med komplikasjoner. Mistet mye blod, lå lenge på operasjonsbordet, og måtte få to poser med blod i tillegg i etterkant pga anemi. Hadde ekstreme smerter og klarte å gå litt på 4 dagen. 

Hadde besøk hver dag i en uke 2 dager etter fødsel fordi jeg ikke ville skuffe samboer, han kjeder seg lett. 

i etterkant har jeg hatt ekstreme humørsvingninger. Alt fra glede, sorg, sinne…irritasjon. Blir fort sint og lei meg på mannen (som hjelper så mye han kan/han er en helt…prøver å avlaste meg). Jeg griner ofte og i natt skrek jeg i puta mi og gråt, og angret på at jeg ble mamma. Og nå angrer jeg feks ikke. Jeg har også morsfølelsen ovenfor barnet - men den kan variere ut ifra hvor sliten jeg er! Hva er galt med meg? Bestemor har også avlastet oss en hel natt slik at vi kan sove. Men jeg er konstant utmattet. Har tatt blodprøve hos legen idag…har mye vonde tanker at jeg er en elendig mamma, og at jeg bare vil vekk. Baby gråter og er våken stort sett store deler av natten.  Tips? 
 

amming er er pes! 
 

mannen er også utslitt, og nedstemt. Er redd for at det skal ende i brudd pga nebbing mot hverandre, og lite tid med hverandre da alt fokus er på baby.

har dere råd/tips? Vi er i kontakt med helsestasjon. 

 

Anonymkode: 8c155...9f3

[AnonymBruker]

Jeg tenker du kan snakke med helsestasjonen om det, men det du beskriver med følelser, humørsvingninger, sinne og frustrasjon er helt normalt. Også å være utmattet. Mange, veldig mange, er en jojo til å begynne med. Kroppen har vært gjennom noe stort og det er masse hormoner i kroppen også. En time kan man føle seg lykkelig. Den neste timen kan man angre for livet på hva i alle dager man har gjort. 

Anonymkode: be78b...b04

[Surriball]

Husk at du nå går gjennom ditt livs største hormonforandring på ekstremt kort tid. Det er grunnen til barselstårer! 

Dessuten høres det ut som dere har fått en tøff start. Det er ikke rart at du er utslitt akkurat. Men det kommer til å bli bedre! Nå holder kroppen din på å heles etter en kraftanstrengelse og en operasjon, det er naturlig å føle seg helt overkjørt. 

Prøv å ta vare på deg selv og hverandre. Sett grenser for besøk (kanskje blir det deilig at mannen begynner å jobbe igjen?), men gi hverandre rom. Og ikke ta noen drastiske avgjørelser ennå. Det er unntakstilstand.