Hvordan forholde seg til andre som skal fortelle hvordan du skal oppdra baby?

[AnonymBruker]

Har en baby på 3,5 måneder. Min far fikk seg ny kjæreste for 10 år siden, så kjenner hun altså godt. Vi har aldri hatt ett godt forhold, hun er svært bastant, streng, full av meninger og i min erfaring lite kjærlig. Veldig opptatt av konsekvenser, at man skal være streng og ikke gi barn som gråter noe oppmerksomhet. 
 

Når vi besøker min far opplever jeg det som svært ubehagelig. Baby kan eksempel ha vondt i magen, og klage i form av lyder og små gråt. Ingen høy gråt, men jeg merker han er utilpass og har vondt i forhold til hvordan han egentlig pleier å være. Da kan hun eksempel si «dette her er ikke vondt i magen, hadde han hatt vondt i magen hadde du hørt det. Dette er ikke grining engang. Griner babyer høres det ut som en sirene. Nå bare skjemmer du han bort» 

 

I begynnelsen la vi også baby i sengen uten noe bussing etc, men han bokstavelig talt hylte til han ble rød i ansiktet og skalv. Derfor begynte vi å bysse mens han ligger i sengen, og selvfølgelig være inne hos han om kvelden til han sovner. Da kommer hun igjen med kommentarer mens jeg er å legger som «hører ikke en eneste lyd fra han jeg», «herregud, sitter dere med han til han sovner?», «når du gråt når du var mindre gikk vi bare ut av huset til du var ferdig» eller «mine barn la jeg bare i sengen og lot de gråte til de stoppet, etter 5 dager gråt de ikke mer».

 

Andre ting og er når jeg ser han er utilpass skal hun fortelle meg at han ikke er det, og at han ikke gråter, også tar hun han gjerne opp mens han gråter og ser på meg med fortvilte øyner også ler hun og hiver han rundt på magen og styrer forteller meg at han må bare lære seg å «klage litt». Hvordan møte dette? Hun sier «så lenge han har tørr bleie, mett og ikke vondt i magen har han alt han trenger og da kan han bare ligge å gråte». Men hun glemmer jo noe vesentlig som at barn trenger kjærlighet. 
 

Prøver jeg å si imot begynner hun å diskutere, lage dårlig stemning etc. Min far er alltid på hennes side og om jeg ikke har ett godt forhold til hun vil jeg nok ikke høre fra min far mer. Hun kontrollerer alt, hvem som får komme på besøk etc. Om noen råder til å si imot så er dette svært vanskelig, hun kan snakke og gi lekser i 10 minutter i strekk - og avbryte om jeg sier noe. Noen råd? 

Anonymkode: 4ef79...c97

[AnonymBruker]

Unnskyld, jeg må bare si rett ut at dette hadde jeg ikke orket! Enten må du ta mot til deg og si fra, eller bare unngå å besøke de… Jeg skjønner det sitter langt inne å ikke ha så mye kontakt med far din, men nå har du din egen familie - og ansvar for dine barn. Ikke la de vokse opp med at hu kritiserer og kontrollerer.. 

Anonymkode: 2cc2a...053

[AnonymBruker]

1. Si ifra til henne på en hyggelig måte, at du ikke er så glad i å få masse råd uoppfordret. 
2. Lær deg å ignorere det hun sier, og avskriv det som "gammel utdatert kunnskap". Si ifra at "Joda, det var det man sa før, men nå har forskning vist at... " 
3. Hvis det ikke bedrer seg, slutt å vær så mye sammen med dem. Hvis det å være sammen med dem er slitsomt for det, så ikke gjør det mer enn du MÅ. 

Anonymkode: c65a5...f34

[AnonymBruker]

Babyer er ikke smarte nok til manipulering - de uttrykker et behov. Babyer skal ikke oppdras - de skal gis omsorg. Holdningene til din fras kjæreste er så gammeldagse at de er vanskelige å ta seriøst. Var jeg deg ville jeg stolt på magefølelsen - ledd av damen som skal kommentere - skyv henne bort med humor, og om hun ikke gir seg - gi henne helt tydelig beskjed om at kunnskap om babyer har utviklet seg siden 60-tallet, og at man ikke lenger mater babyer etter klokka, men lytter til babyens behov og sørger for at de får det de trenger av mat, kjærlighet og omsorg. Om du ønsker noen råd av henne kommmer du til å spør - fram til det kan hun holde munn med meningene sine.

Anonymkode: fa53d...bdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Babyer er ikke smarte nok til manipulering - de uttrykker et behov. Babyer skal ikke oppdras - de skal gis omsorg. Holdningene til din fras kjæreste er så gammeldagse at de er vanskelige å ta seriøst. Var jeg deg ville jeg stolt på magefølelsen - ledd av damen som skal kommentere - skyv henne bort med humor, og om hun ikke gir seg - gi henne helt tydelig beskjed om at kunnskap om babyer har utviklet seg siden 60-tallet, og at man ikke lenger mater babyer etter klokka, men lytter til babyens behov og sørger for at de får det de trenger av mat, kjærlighet og omsorg. Om du ønsker noen råd av henne kommmer du til å spør - fram til det kan hun holde munn med meningene sine.

Anonymkode: fa53d...bdd

Ja, jeg er helt enig og har så mye kunnskap om dette da jeg har utdanning innenfor barn (jobber faktisk i PPT), men føler meg helt overkjørt og det er så vanskelig å si imot. Jeg kunne ramset opp ting til hun men opplever likevel at hun ikke hører og kjører gjennom med egne meninger. Hadde det ikke vært for min far og at jeg er veldig glad i han og ønsker at både jeg og mitt barn skal ha ett forhold til han, hadde jeg seriøst klikket på hun for lenge siden. 
 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

1. Si ifra til henne på en hyggelig måte, at du ikke er så glad i å få masse råd uoppfordret. 
2. Lær deg å ignorere det hun sier, og avskriv det som "gammel utdatert kunnskap". Si ifra at "Joda, det var det man sa før, men nå har forskning vist at... " 
3. Hvis det ikke bedrer seg, slutt å vær så mye sammen med dem. Hvis det å være sammen med dem er slitsomt for det, så ikke gjør det mer enn du MÅ. 

Anonymkode: c65a5...f34

 

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnskyld, jeg må bare si rett ut at dette hadde jeg ikke orket! Enten må du ta mot til deg og si fra, eller bare unngå å besøke de… Jeg skjønner det sitter langt inne å ikke ha så mye kontakt med far din, men nå har du din egen familie - og ansvar for dine barn. Ikke la de vokse opp med at hu kritiserer og kontrollerer.. 

Anonymkode: 2cc2a...053

Ja, skal prøve å si på en fin måte at jeg ikke ønsker råd angående oppdragelse eller noe annet lurt. Vet mange andre i familie opplever hun like dann, de gir liksom opp å diskutere for det er totalt umulig. Hun har 3 barn fra før, som har blitt fine mennesker men jeg ser jo at personligheten preges av lite kjærlighet og omsorg. To av barna har alltid vært svært voksen, fra de var små. Alltid opptatt av å please alle, redd for å gjøre feil. Ene barnet er veldig innesluttet, gråter alltid stille uten å søke trøst (noe han ikke får uansett). 

Anonymkode: 4ef79...c97

[AnonymBruker]

Spør henne om hun likte at ste-mor blandet seg da hun hadde baby? Antageligvis hadde hun ikke stemor, og da kan du lage et poeng av det. Si det med et smil, og hevede øyebryn både for å ta brodden av ordene, og vise at du likevel mener dem. 

Jeg hadde nok gjentatt dette høyt et par ganger og laget et poeng ut av det mens jeg lo litt, og sa at ingen liker at andre er eksperter på sine barn.. "ikke sant"? . Skikkelig rævhull-oppførsel, men kan hun så kan vel du. Her er det bare å snakke høyt, smile bredt og gi henne noen kraftdoser. 

Anonymkode: 7ca29...57b

[AnonymBruker]

Det er fullstendig dødsfødt å forsøke å «irettesette» en slik person.

Hun skal ikke ha noe med barnet å gjøre. 

Din far kan komme på besøk hos dere, uten henne. 

 

 

Anonymkode: 6138d...b39

[AnonymBruker]

Du må bare kutte dette. Si ting som at du gjorde som du syntes var best til dine barn, nå er det vår tur til å finne ut hvordan vi vil gjøre med våre barn.

Variere med å si at Joda, det var anbefalingene dengang du hadde små, men anbefalingene har endret seg ganske mye siden dengang. 

Anbefaler deg å ikke gå inn i detaljene, for da havner du fort ut i å indirekte si at hun var en dårlig mor dengang, og da vil du bare oppnå at hun går veldig i forsvar og veldig på krigsstien.

Så: avvæpne, roe ned, endre tema. Og trøst deg med at 99,9% av nye mødre opplever dette. Mas fra mødre som kommer trekkende råd fra 60/70/80- tallet. Min mor pushet veldig på at babyer har godt av å skrike fordi det er bra for lungene. Og at jeg ammet for ofte, det skulle gjøres etter klokka hver 3. time. Det nytter ikke å diskutere, det er bare å si at ting har endret seg, og du følger rådene du får fra helsesøster og bøker.

Anonymkode: d1648...28e

[AnonymBruker]

Du må bare la det gå inn et sted og ut et annet samtidig som du sier «Vi velger å gjøre det slik vi». Igjen og igjen. 

Anonymkode: 9e1ac...0df

[AnonymBruker]

Det der hadde jeg ikke gidda å utsette verken meg selv eller barnet for, blir sikkert ikke noe bedre etterhvert som barnet vokser heller… Hadde trekt meg tilbake. 

Anonymkode: 42e5f...887

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er fullstendig dødsfødt å forsøke å «irettesette» en slik person.

Hun skal ikke ha noe med barnet å gjøre. 

hjertelig enig med denne 

Anonymkode: 2d059...8d3

[AnonymBruker]

Høres som min stemor. Veldig likt! Du sier hun glemmer noe vesentlig: kjærlighet. 

Vet du hva jeg ville svart henne? "Vi er glad i babyen vår, så viser han kjærlighet". 

Ellers kan dere jo ignorere. Hun vil nok at dere skal reagere. Hun høres ut som en slik person. Ikke svar, skift tema, lat som dere ikke hører og prat til hverandre i stedet. Kanskje dere kan ha noen gjennomtekte tema/spørsmål dere kan ta opp med hverandre når hun begynner. F.eks "husket du å kjøpe brød? Nei, da får vi huske å dra på butikken etterpå. Er det noe mer vi trenger å handle?". 

Hvis du blir ordentlig lei og ønsker å være litt hånlig, så kan du jo sikte alt over på hun som person i stedet. Når hun maser om å la barnet gråte/gråtekur, så kan du jo si "Gråtekur er ikke anbefalt av profesjonelle. Se bare hvordan du selv har blitt". Eller så bare ler du litt hånlig og sier "haha, ja nå har jeg hørt det også". Også fortsetter du slik du selv vil. 

 

Anonymkode: bc337...30f

[Ginny]

Jeg hadde ikke giddet å besøke dem på en stund. Men det er meg. Hvis du fortsatt ønsker å besøke dem, får du kvinne deg opp og sette ned foten. Som mamma er det du som er babyens advokat, du som sørger for at den har det bra, og i mange tilfeller du som «redder» den fra andre mennesker som ikke kjenner denne babyen og kan lese den like godt som deg. 

Det spiller ingen rolle hva denne dama hverken sier eller mener. Hvis du ser at babyen din trenger x eller y, så fikser du det.

Vi har alle våre slektninger som «hadde babyer som fikk mat hver 3. time og sove resten» eller som «heldigvis ikke ble bortskjemt med sånt tull som kos ved legging eller bæring rundt». Og se på hvor mange i forrige generasjoner som sliter psykisk, og ikke minst hvor mange av dem som fornekter det. 

Jeg tviler ikke på at ungene hennes slutta å gråte, det ville hvem som helst gjort hvis det uansett ikke nytta. Små babyer kan ikke regulere egne følelser, det nærmeste hjernen deres kommer er å «slå av» hvis det blir for mye. Og da slutter de jo å gråte…

Kos med babyen din, hjelp den å regulere følelsene, hjelp med bevegelse, hjelp med luft i magen. Babyer er fullstendig udugelige, og trenger masse hjelp og masse kjærlighet. Og hvis denne dama ikke er i stand til å gi det, så dropp henne. 

[AnonymBruker]

Rådene du kommer med er utdaterte. Babyer gråter fordi de trenger noe, og nå trenger min baby nærhet. Fra nå av ønsker jeg ikke dine råd, du kan jo lese deg opp. Så tar du babyen din. 

Anonymkode: 19e99...b9b

[Gjest EmKay]

Jeg synes jo det virker som du allerede har prøvd å si ifra på en fin måte, så jeg hadde antakelig gitt klar melding om at det som ble anbefalt før i tiden ikke er det som er anbefalt nå, at en baby kun ytrer behov og ikke kan manipulere, og at dere selv bestemmer hvordan dere skal oppdra deres barn så dere har null interesse av hvordan hun gjorde det for 20+ år siden. 

Så kan hun bli så sur hun bare vil, dette er ikke hennes sak. 

Lager de en big deal av det hadde jeg pent pakket tingene mine og takket for meg, med beskjed om at dere heller kunne komme tilbake når de var klar for å respektere deres måte å utøve foreldrerollen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, jeg er helt enig og har så mye kunnskap om dette da jeg har utdanning innenfor barn (jobber faktisk i PPT), men føler meg helt overkjørt og det er så vanskelig å si imot. Jeg kunne ramset opp ting til hun men opplever likevel at hun ikke hører og kjører gjennom med egne meninger. Hadde det ikke vært for min far og at jeg er veldig glad i han og ønsker at både jeg og mitt barn skal ha ett forhold til han, hadde jeg seriøst klikket på hun for lenge siden. 
 

 

Ja, skal prøve å si på en fin måte at jeg ikke ønsker råd angående oppdragelse eller noe annet lurt. Vet mange andre i familie opplever hun like dann, de gir liksom opp å diskutere for det er totalt umulig. Hun har 3 barn fra før, som har blitt fine mennesker men jeg ser jo at personligheten preges av lite kjærlighet og omsorg. To av barna har alltid vært svært voksen, fra de var små. Alltid opptatt av å please alle, redd for å gjøre feil. Ene barnet er veldig innesluttet, gråter alltid stille uten å søke trøst (noe han ikke får uansett). 

Anonymkode: 4ef79...c97

Nei! Ikke si det på en «fin» måte. Bli forbannet. Brøl at du ikke er interessert i hennes innspill og fra nå av holder hun munn!

Jeg mener det, TS. Jeg kjenner denne typen. Min manns stemor var sånn. Det nytter ikke å «ta opp» ting med dem. Du må være knallhard tilbake, det er det eneste språket de forstår.

Anonymkode: fff99...2d3

[AnonymBruker]

Voksen nok for baby, men ikke voksen nok til å ha litt ryggrad? Jeg føler med babyen...

Anonymkode: 13451...888

[AnonymBruker]

For et hespetre….

Hadde kuttet kontakten LETT. Man kan jo ikke la unger være rundt de to uansett 🤷‍♀️

Gjør som en annen her sier: gi henne tidenes tordentale i alles påsyn.

Forbered hva du vil ha frem. Avbryter hun? Snakk høyere: «nå snakker jeg!»

Anonymkode: 33362...5cf

[AnonymBruker]

Ikke greit i det hele.. 

Ville sagt tydelig ifra at om hvis du ønsket råd ville du spurt, og at hvordan hun valgte å oppdra sine barn har ingenting med hvordan du velger å oppdra dine barn. 

Eneste som fungere på sånne mennesker er klar tale og ikke rom for diskusjon rundt det etter du har sagt ditt. 

Anonymkode: f3a2d...931

[Tanuki]

9 hours ago, AnonymBruker said:

også tar hun han gjerne opp mens han gråter og ser på meg med fortvilte øyner også ler hun og hiver han rundt på magen og styrer forteller meg at han må bare lære seg å «klage litt».

Det her hadde gjort meg illsint! Bor du med dem? Jeg hadde brutt kontakten tvert inntil hespetreet klarte å oppføre seg og klappe igjen.