Hvordan er det egentlig å ha hund/valp

[AnonymBruker]

Jeg har så lenge hatt lyst til å skaffe meg en hund. Nå som jeg endelig gjorde det ble det nok ikke helt slik jeg hadde sett for meg..

Jeg har selvsagt vært veldig heldig med valpen min med flere ting. Ho biter ekstremt lite, gnager ikke på møbler, er svært stille om natten, ble fort renslig og mitt inntrykk av henne er at ho som oftest er en rolig og snill valp. Men nå som ho er 6 måneder hadde jeg trodd at vi skulle kommet mye lenger med treningen. Ho virker lite interessert i meg og i å trene, og er svært lite samarbeidsvillig. Alt annet er så mye mer spennende. Jeg prøver å bruke de beste belønningene hennes men ho vil ikke jobbe for dem. Og passeringstreningen merker jeg er ganske gørr og går ikke særlig framover selv om vi bruker riktig treningsmetode.
I tillegg trodde jeg at valpen skulle vært mye mer knyttet til meg enn den er, og syntes det var mye mer gøy med meg. Jeg elsker henne, virkelig. Men jeg føler ikke jeg får helt den samme kjærligheten tilbake som jeg gir til henne. Når vi får besøk lyser ho opp på en helt annen måte enn ho gjør med meg, og er helt oppslukt i besøket. Ho er aldri slik med meg selv om det er jeg som trener, går tur leker og er mest med ho daglig. De andre i familien er til og med mer gøyere enn meg som ikke omgås i nærheten like mye med henne like mye som det jeg gjør. Selvsagt blir ho jo noe glad for å se meg og over å være med meg, men ikke på samme måte som ho er med andre, spesielt nye mennesker. Alle snakker om at hunden elsker eier høyest over alt og alle og er svært trofast og lojal, og at eier og hund har et svært sterkt bånd. Jeg føler ikke vi har fått det på samme måte som alle har beskrive til meg. Er det noe galt med meg som eier? Må i tilegg huske på å si at jeg ikke har noe “jeg er sjef-forhold» til huden. Behandler ho som en hund som alle andre gjør, og trener selvsagt belønningsbasert.  Har også vært på valpekurs og skal på flere forresten (vet noen kommer til å anbefale det).
Men er det vanlig å føle det slik jeg gjør? Hvordan er det egentlig å ha hund/valp? Er det noe jeg gjør feil, eller kan båndet mellom oss forhåpentligvis bli sterkere med tiden? 

Anonymkode: dfcbb...a41

[AnonymBruker]

Det går seg til. Nå er tispa vår rett over året, og jeg vil fremdeles katalogisere henne som et håpløst tilfelle 🙈 Men, det blir bedre. Stadig små fremskritt, selv om de av og til knapt er merkbare. Hunder er jo gjerne ganske valpete frem til de er et par år. Hannhunder kanskje enda lengre.

Jeg var nok ikke forberedt(husket..) at det er krevende å ha hund lengre enn man tror. De er ikke ferdig utlært og veloppdragne i en alder av 1 år, selv om valpetiden egentlig er over da. Mye hormoner etc som må på plass. 
 

Hold ut, og tilknytninga er der garantert. Og kommer bare til å bli sterkere 🥰

Anonymkode: 7a151...041

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har så lenge hatt lyst til å skaffe meg en hund. Nå som jeg endelig gjorde det ble det nok ikke helt slik jeg hadde sett for meg..

Jeg har selvsagt vært veldig heldig med valpen min med flere ting. Ho biter ekstremt lite, gnager ikke på møbler, er svært stille om natten, ble fort renslig og mitt inntrykk av henne er at ho som oftest er en rolig og snill valp. Men nå som ho er 6 måneder hadde jeg trodd at vi skulle kommet mye lenger med treningen. Ho virker lite interessert i meg og i å trene, og er svært lite samarbeidsvillig. Alt annet er så mye mer spennende. Jeg prøver å bruke de beste belønningene hennes men ho vil ikke jobbe for dem. Og passeringstreningen merker jeg er ganske gørr og går ikke særlig framover selv om vi bruker riktig treningsmetode.
I tillegg trodde jeg at valpen skulle vært mye mer knyttet til meg enn den er, og syntes det var mye mer gøy med meg. Jeg elsker henne, virkelig. Men jeg føler ikke jeg får helt den samme kjærligheten tilbake som jeg gir til henne. Når vi får besøk lyser ho opp på en helt annen måte enn ho gjør med meg, og er helt oppslukt i besøket. Ho er aldri slik med meg selv om det er jeg som trener, går tur leker og er mest med ho daglig. De andre i familien er til og med mer gøyere enn meg som ikke omgås i nærheten like mye med henne like mye som det jeg gjør. Selvsagt blir ho jo noe glad for å se meg og over å være med meg, men ikke på samme måte som ho er med andre, spesielt nye mennesker. Alle snakker om at hunden elsker eier høyest over alt og alle og er svært trofast og lojal, og at eier og hund har et svært sterkt bånd. Jeg føler ikke vi har fått det på samme måte som alle har beskrive til meg. Er det noe galt med meg som eier? Må i tilegg huske på å si at jeg ikke har noe “jeg er sjef-forhold» til huden. Behandler ho som en hund som alle andre gjør, og trener selvsagt belønningsbasert.  Har også vært på valpekurs og skal på flere forresten (vet noen kommer til å anbefale det).
Men er det vanlig å føle det slik jeg gjør? Hvordan er det egentlig å ha hund/valp? Er det noe jeg gjør feil, eller kan båndet mellom oss forhåpentligvis bli sterkere med tiden? 

Anonymkode: dfcbb...a41

Hva slags rase er dette? Både tilknytning, fokus, interesse for belønning og interesse for andre mennesker har mye med rase å gjøre,  men såklart også med individ.

Det er viktig å ha en hund du føler du kommer inn på, og da trenger du en belønning som fungerer (tenker nå på inne på stuegulvet, for husk at hunden din er unghund og det er naturlig at alt annet enn deg er spennende!). Avhengig av rase er det kanskje ikke så lurt å trene for lenge av gangen heller, tenk at du skal avbryte treninga før hunden er "ferdig", om det så bare er en eller to repetisjoner, og om så belønningen er heftig dragkamp eller pølse. Det viktige er at trening skal være det kuleste i verden for hunden.

Ellers tror jeg kanskje du overtenker det? Mange hunder er overlykkelige over å møte "gamle venner", selv om det er deg de er mest knyttet til. Se på det som forskjellen på nyforelskelse og kjærlighet.

Om du ønsker med gjensynsglede med deg også, så kan du lage litt mer styr når du kommer hjem, være superentusiastisk med masse hos og herjing. Mannen min gjør det, og hunden detter nesten sidelengs når han kommer hjem. Men han er veldig knyttet til meg også, og følger meg som regel gjennom leiligheten, selv om ikke jeg støtter det å lage så big deal av å være borte.

Anonymkode: ff8e4...652

[AnonymBruker]

Min hund (snart 2 år) har fra jeg hentet han (9 uker) vært klengete, kosete og allltid i nærheten av meg. Like kosete og glad med andre og, men setter meg høyest 🙈👏🏼 Han var/ER dog en usikker hund. Har måtte jobbe så mye med han, jobber enda. Dette spesielt på tur!

Søskenbarnet mitt fikk en valp for to måneder siden. Hun er litt i samme bås som deg. Valpen er likegyldig og ønsker lite ingen kos. MEN hennes utstråler trygghet og nysgjerrig min ikke gjorde eller gjør. Kosen kommer etter hvert, flere ikke før 2-3 års alderen. Hun har så mye bedre utgangspunkt til å få en trygg og balansert hund. Misunner det faktisk😅 men hadde jeg blandet min sine gode sider og hennes hadde det vært en super hund av de sjeldne. 

Anonymkode: 57a2b...589

[AnonymBruker]

Jeg synes valpetiden var forferdelig🙈 Han begynner å bli bedre nå i alder av to (stor rase). Jeg elsker hunden vår og synes han har så mange gode egenskaper og fin personlighet, men fy søren så mye arbeid det tidvis er og har vært. Skal sies at vi også fikk barn 8-9 måneder etter vi fikk valp, og at samboeren min var hovedpådriveren til å få hun og han som alltid har ønsket seg hund. 

Men ja, vår hund er en rase som egentlig ikke skal bry seg om fremmede, men han ELSKER nye mennesker. Jeg tror det har å gjøre med at han synes de er spennende og forbinder dem med bare moro (mens oss forbinder han også med hverdag og «kjedelig» trening osv), og derfor blir så giret av dem🙊 tenk, hunden din er jo med deg hele tiden og elsker deg, men tenk sååå spennende når det kommer noen helt nye da?! Om hun fikk valget mellom andre og deg, ville hun jo garantert valgt deg likevel😊

Anonymkode: e6e09...b2b

[AnonymBruker]

Du har kanskje litt høye forventninger til en valp på 6 måneder? Min ble ikke kosete før hun var nesten året, men nå er hun en skikkelig kosegris som lar seg skamløst koses med av alle hun treffer... 

Trening skal helst være mest lek i den alderen. Jada, vi tror alle at alle andre har stålkontroll på valpen sin og alle valper kan gå for i bånd på den alderen. De fleste kan ikke det... Faktisk er det forbausende mange som knapt har begynt på noen hundekurs før den tid. 

Anonymkode: ef343...bcb

[AnonymBruker]

Etter to 2 kan du regne med at det blir bedre. 

Trening gjør du så lenge hunden lever. 

Anonymkode: 7e655...255

[Tanuki]

On 8/9/2023 at 7:53 PM, AnonymBruker said:

I tillegg trodde jeg at valpen skulle vært mye mer knyttet til meg enn den er, og syntes det var mye mer gøy med meg. Jeg elsker henne, virkelig. Men jeg føler ikke jeg får helt den samme kjærligheten tilbake som jeg gir til henne. Når vi får besøk lyser ho opp på en helt annen måte enn ho gjør med meg, og er helt oppslukt i besøket. Ho er aldri slik med meg selv om det er jeg som trener, går tur leker og er mest med ho daglig. De andre i familien er til og med mer gøyere enn meg som ikke omgås i nærheten like mye med henne like mye som det jeg gjør. Selvsagt blir ho jo noe glad for å se meg og over å være med meg, men ikke på samme måte som ho er med andre, spesielt nye mennesker. Alle snakker om at hunden elsker eier høyest over alt og alle og er svært trofast og lojal, og at eier og hund har et svært sterkt bånd. Jeg føler ikke vi har fått det på samme måte som alle har beskrive til meg. Er det noe galt med meg som eier?

kjenner meg igjen i det du skriver. Har to hunder, vi er en familie på 3. Det er jeg som står for 90% av trening, lufting, foring , etc, jeg har en mye mer fleksibel jobb enn mannen min så har alltid vært jeg som er mest hjemme med hundene. Men de blir helt tussete når han kommer hjem, leker med dem, koser eller vi får besøk. Jeg blir liksom tatt for gitt😅MEN om jeg er borte 1 døgn eller mer så kommer det tydelig frem hvor knyttet de er til meg. Da blir det logring, hopping opp for å slikke ansikt, klenging i timesvis etc.   

Kanskje det er litt det samme med din hund, hvis du er den som gir mest av omsorgen så blir du også kanskje tatt litt for gitt? I tillegg er den bare 6 mnd, masse inntrykk og ting som lett distraherer den enda, det går seg nok litt mer til når den blir litt eldre. Da min var på samme alder var den veldig distre og lett å bli opplsukt av nye og kjente mennesker. Nå er den 4 år og mye roligere og blir ikke like lett distrahert og vil helst kose dagen lang.

[AnonymBruker]

Vil bare skyte inn at å trene hund som er vanskelig pga de ikke er interessert i godbiter. Kast matskålene. Bruk maten kun til trening. De er jo ihvertfall ikke interessert hvis de er gode og mette.  De første 6 mnd av min hund sin leveår hadde han ikke matskål, kun vannskål på oppfordring av valpetrener.

Anonymkode: c091f...a90