Dødsangst

[AnonymBruker]

Er det noen som har angst for å dø? 

Anonymkode: 9e096...27d

[AnonymBruker]

Ja

Anonymkode: 61ce7...2b6

[AnonymBruker]

Kan få det i perioder hvor det er mye stress og jeg ikke har det bra. Jeg vet det går over når jeg får det litt bedre igjen.

Anonymkode: 22e41...9c4

[AnonymBruker]

Hadde det før, toppet seg når jeg var med til det siste når moren min døde av kreft. Bestemte meg så for å lære mer om døden, leste bøker og hørte på podcaster, ikke religiøst kun fakta. Brukte det rett og slett som eksponeringsterapi. 
Er fortsatt redd for at andre skal dø, men ikke at jeg selv en dag skal det. 

Anonymkode: 58d40...d0b

[AnonymBruker]

Jeg har det også i perioder og mistenker at det vil øke etterhvert som jeg eldes. Det er sikkert fint å snakke med en profesjonell om dette, jeg vurderer å gjøre det selv. Kanskje en psykolog eller prest.

Mye av angsten min er knyttet opp mot å dø fra barna mine, sånn er det nok for mange. Jeg er også redd for hva som skal forårsake min død, og det stresser meg at jeg har null kontroll over dette.

Det jeg likevel er mest redd for er å havne i helvete. Jeg har hatt en ganske streng barndom og heldigvis har jeg fridd meg fra mange av tankene knyttet til dette, men tenk om varmen slår imot meg når jeg dør…

Anonymkode: 00037...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hadde det før, toppet seg når jeg var med til det siste når moren min døde av kreft. Bestemte meg så for å lære mer om døden, leste bøker og hørte på podcaster, ikke religiøst kun fakta. Brukte det rett og slett som eksponeringsterapi. 
Er fortsatt redd for at andre skal dø, men ikke at jeg selv en dag skal det. 

Anonymkode: 58d40...d0b

Kjenner meg igjen, min dødsangst toppet seg også da faren min døde. Jeg fikk også veldig behov for å lese meg opp.

Hilsen meg under

Anonymkode: 00037...c76

[Adrenalina1]

Ja. Hadde det litt fra før av,men da broren min døde i romjulen 22, ble det helt jævlig. Er livredd for å dø. At man en dag bare slutter å eksistere. Finnes ikke verre type angst.

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (1 time siden):

Ja. Hadde det litt fra før av,men da broren min døde i romjulen 22, ble det helt jævlig. Er livredd for å dø. At man en dag bare slutter å eksistere. Finnes ikke verre type angst.

Skjønner veldig godt at du opplevde og opplever dødsangst etter en sånn opplevelse! Klem til deg fra meg.

Anonymkode: 00037...c76

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (3 timer siden):

Ja. Hadde det litt fra før av,men da broren min døde i romjulen 22, ble det helt jævlig. Er livredd for å dø. At man en dag bare slutter å eksistere. Finnes ikke verre type angst.

Uff så utrolig leit. Alt godt til deg ❤️

Anonymkode: 7f910...5ae

[AnonymBruker]

Nei, ikke redd. 

Anonymkode: 59f65...d4f

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Uff så utrolig leit. Alt godt til deg ❤️

Anonymkode: 7f910...5ae

Takk🩷

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Skjønner veldig godt at du opplevde og opplever dødsangst etter en sånn opplevelse! Klem til deg fra meg.

Anonymkode: 00037...c76

Takk for klemmen🩷

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å ha smerter på slutten, og pusteproblemer. Men jeg er ikke redd for døden etterpå. Jeg har sittet ved dødsleie til både bestefar og pappa, og begge de var så rolige og trygge, og begge var overbevist om at de ble hentet av noen som var gått bort før de. Jeg prøver å leve livet mitt slik at jeg ikke skal ligge med kvaler og dårlig samvittighet på det siste, og så tror jeg at far min kommer og henter meg. Dette gir meg ro og trygghet. Og dersom det faktisk bare blir mørkt, og det er ingenting - ja, da er jo heller ikke det noe å frykte - ingenting er ingenting, ikke vondt.

Anonymkode: e9f80...7a6

[AnonymBruker]

Adrenalina1 skrev (19 timer siden):

Ja. Hadde det litt fra før av,men da broren min døde i romjulen 22, ble det helt jævlig. Er livredd for å dø. At man en dag bare slutter å eksistere. Finnes ikke verre type angst.

Kondolerer ❤️

Anonymkode: e9f80...7a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Nei, ikke redd. 

Anonymkode: 59f65...d4f

Ikkje eg heller. Vi skal jo bare tilbake dit vi kom frå ✨

Anonymkode: 76bb1...a7a

[AnonymBruker]

Ja. Redd for å dø fra barnet mitt, redd for at det skal gjøre vondt, redd for å dø alene, redd for å miste kontrollen, redd for hva som er etterpå...ingenting? 

Anonymkode: fa651...00d

[Tradegy]

Opplever det jevnlig ifm panikkangst. Men utenom dèt, så ser jeg på døden (egen) som fødsel. Husker jo ikke noe fra dèt 🙂

[Kniv & gaffel]

Nei, det har jeg ikke nå, men jeg vet jo ikke hvordan jeg ville ha reagert hvis jeg skulle få en dødelig sykdom.

I skrivende stund sitter jeg på sykehjemmet hos min mor som er i livets aller siste fase. Hun har ikke spist eller drukket på flere dager, og kan dø når som helst. 

Å se henne ligge fredelig i dyp søvn, gjør meg mindre redd for døden. Jeg har også sittet på dødsleiet til to andre av mine nærmeste tidligere og det har vært fint å følge dem helt til det aller siste 

Jeg har også en kristen tro som gjør angsten for døden mye mindre. Håpet om et liv etter dette, og at jeg skal få møte igjen mine kjære som er borte, gjør døden mindre skremmende 

[AnonymBruker]

Ja. Snakket med lege om det og får profesjonell hjelp. Og det er ganske vanlig å ha dødsangst 

Anonymkode: 0f864...aef

[Adrenalina1]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kondolerer ❤️

Anonymkode: e9f80...7a6

Takk🩷