Hvordan gikk barnehagestart for dere meg high need baby/barn?

[AnonymBruker]

Dere som hadde eller har et barn som krever konstant oppmerksomhet, stimulering, bæring, kroppskontakt, hjelp til å sovne osv. for ikke å dra i buksebeina dine, gråte og være konstant misfornøyd. 

Hvordan gikk det da barnet startet i barnehagen? De ansatte har jo ikke mulighet til å være så tett på som foreldrene har og barnet sitter jo heller ikke på en matte eller i sandkassen og leker litt for seg selv slik som andre barn ofte gjør. Hvordan løses dette i barnehagen? Og Hvor lang tid tok det før barnet fant seg til ro i barnehagen. 

Anonymkode: 40a54...7a5

[AnonymBruker]

Litt opp med denne:)

Anonymkode: 40a54...7a5

[AnonymBruker]

Vi valgte å utsette barnehagestart til barnet var 2 år. Det var noe vi bar blitt enige om allerede før barnet ble født, men vi så jo virkelig behovet for det da vi fikk en high need baby. Barnehagestart gikk dermed veldig fint.

Anonymkode: cb2c0...b81

[AnonymBruker]

Min ble båret rundt i bæresele store deler av dagen de første ukene (som avlastning for de ansatte som uansett måtte bære), og kunne være lenger og lenger på gulvet alene og leke. Vi hentet maks 1t etter soving den første mnd, det var tålegrense for hvor lenge han klarte seg før han begynte å henge fast i de ansatte igjen. 
Etter ca 1 mnd gikk det seg til og han kunne være mye på egenhånd og kom og satte seg på et fang når han trengte det. 

Anonymkode: 6f1d4...481

[AnonymBruker]

En venn har high need baby. Barnet startet i barnehagen da hen var 1 år. Upåklagelig oppførsel, enkleste ungen i avdelingen. Foreldrene er helt målløse. Har hørt fra den ene forelderen at hen var sånn selv. Ekstremt enkel å ha med på lekeplass, butikk, på besøk ++++, men helt vill hjemme. 

Anonymkode: fa4e3...c1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En venn har high need baby. Barnet startet i barnehagen da hen var 1 år. Upåklagelig oppførsel, enkleste ungen i avdelingen. Foreldrene er helt målløse. Har hørt fra den ene forelderen at hen var sånn selv. Ekstremt enkel å ha med på lekeplass, butikk, på besøk ++++, men helt vill hjemme. 

Anonymkode: fa4e3...c1f

Så fint det gikk bra, han var nok dog ikke en high need baby i utgangspunktet, så små barn endrer ikke personlighetstrekk sånn plutselig etter situasjonen. High need er en personlighetstype, ikke kun atferd som kan endres etter situasjon til situasjon. Han var mer som de fleste barn, gjør som de andre barna gjør i barnehagen😊

Anonymkode: 40a54...7a5

[Gjest EmKay]

Har nok ikke et barn som kan kalles high-need, men hun hadde en tøff start på barnehagetilværelsen. Hun var veldig skeptisk ovenfor fremmende, og ville helst være med oss. Vi var med henne i hvertfall to uker i samråd med ped.leder, med korte dager en god stund etter det igjen. Etter lengre perioder med fri har hun måttet han en ny mini-tilvenning. 

Hun startet når hun var 15 mnd, men jeg ser i ettertid at vi med fordel burde ha ventet til rundt 20mnd hadde vi hatt mulighet til det. Først da var hun ordentlig komfortabel med barnehagen. Frem til da var levering veldig vanskelig for både hun og oss, hun holdt seg utelukkende med 1-2 av de voksne og hadde flere stunder om dagen der hun gråt fordi hun savnet oss. 
Nå digger hun barnehagen og finner trygghet hos alle voksne som jobber der.  

[AnonymBruker]

Det gikk over all forventning. Hos oss var det barn nr 2 (av tre) som var high need, så vi var trygge på barnehagen og baby hadde vært med for å hente storebror hele året før, så hun kjente stedet (om ikke akkurat den avdelingen)  godt, både lyder og lukter og hadde truffet mange av de voksne (og større barna). Så sånn sett taklet hun tilvenning bra. 

Vi opplevde at hun tok igjen en del av «klamringen» hjemme, og var selvsagt sliten etter barnehagen, så vi fikk tilpasset arbeidstidene våre slik at vi hentet veldig tidlig i begynnelsen, og tidlig resten av året.  Det er jo ikke alle arbeidsplasser som kan det, men vi fikk både lov å starte grytidlig de dagene vi ikke leverte og også ta noen oppgaver hjemme på kvelden etter barna var i seng. Slitsomt men verdt det. Hentet rett etter soving i begynnelsen, og etter fruktmåltidet etterhvert. Priorierte relativt tidlig henting hele barnehagetiden for alle tre, det funket for oss.

Hun var liten og lett, det gjorde det lettere for de voksne å bære henne, det ble nok en del bæring den første tiden. Men så ble hun mer selvstendig og lærte å oppsøke de voksne selv for å sitte på et fang, etter å ha lekt litt alene / ved siden av de andre barna. 

Så hvis jeg skulle «brukt penger på» ulønnet permisjon for en eller begge av foreldrene, så ville jeg valgt korte dager fra «vanlig» barnehagestart-alder og kanskje flere år fremover, fremfor å være 100% hjemme med barnet enda et år. Vår jente hadde glede av tidlig henting også når hun var to og tre år, hun var «intens» til hun var ganske stor..

Anonymkode: a6f74...f7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så fint det gikk bra, han var nok dog ikke en high need baby i utgangspunktet, så små barn endrer ikke personlighetstrekk sånn plutselig etter situasjonen. High need er en personlighetstype, ikke kun atferd som kan endres etter situasjon til situasjon. Han var mer som de fleste barn, gjør som de andre barna gjør i barnehagen😊

Anonymkode: 40a54...7a5

Men man kan jo endre personlighet i møte med andre mennesker og andre situasjoner. Man er ikke personligheten sin heller. 

Anonymkode: 8e59b...672

[AnonymBruker]

EmKay skrev (11 minutter siden):

Har nok ikke et barn som kan kalles high-need, men hun hadde en tøff start på barnehagetilværelsen. Hun var veldig skeptisk ovenfor fremmende, og ville helst være med oss. Vi var med henne i hvertfall to uker i samråd med ped.leder, med korte dager en god stund etter det igjen. Etter lengre perioder med fri har hun måttet han en ny mini-tilvenning. 

Hun startet når hun var 15 mnd, men jeg ser i ettertid at vi med fordel burde ha ventet til rundt 20mnd hadde vi hatt mulighet til det. Først da var hun ordentlig komfortabel med barnehagen. Frem til da var levering veldig vanskelig for både hun og oss, hun holdt seg utelukkende med 1-2 av de voksne og hadde flere stunder om dagen der hun gråt fordi hun savnet oss. 
Nå digger hun barnehagen og finner trygghet hos alle voksne som jobber der.  

Hvor lang tid tok det før hun likte barnehagen?:)

Anonymkode: 40a54...7a5

[Gjest EmKay]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvor lang tid tok det før hun likte barnehagen?:)

Anonymkode: 40a54...7a5

Fikk fikk jevnlige oppdateringer med bilder fra barnehagen de første månedene, og hun hadde mange fine stunder der hun koste seg i barnehagen. Men det tok nok kanskje rundt 5 mnd før vi kunne levere uten at hun gråt, og før vi også kunne hente uten at hun begynte å gråte av glede når hun så oss. 
Så selv hun hun kunne gråte litt her og der gjennom dagen de første mnd, koste hun seg veldig mellom slagene. I tillegg spiste hun godt der, noe hun ikke gjør hjemme, så jeg tok det som et positivt tegn. 

Men ja, rundt 5 mnd før vi kom dit at hun ikke ville være med hjem fordi det var gøy, eller at vi kunne levere uten at hun måtte nesten rives ut av armene våre. (Hun var alltid glad og fornøyd minutter etter vi hadde gått, men leveringen var vanskelig)

Småen har alltid vært ganske frempå, både sosialt, motorisk og språklig, og kunne fort "kjede" seg hjemme. Så hun hadde nok godt av å begynne i barnehagen med nye impulser, sosialisering med andre barn og litt høyere tempo. Men litt senere barnehagestart kunne hun gjerne trengt, og korte dager en stund i starten tror jeg var lurt. 

[AnonymBruker]

Min eldste var sånn. Han begynte i bhg da han var 18 mnd (fikk ikke plass før da). Det gikk faktisk sjokkerende bra! 

På småbarn er de 3 unger pr voksen, og da får de jo ganske mye oppmerksomhet selv om de ikke får all. Det er mange av barna som leker fint alene, ikke må bæres, osv. Og vår tilpasset seg veldig raskt, og krevde ikke i nærheten av så mye oppmerksomhet fra de voksne i barnehagen som hjemme. 

Han stortrivdes, og det var oftere vanskeligere å få ham med hjem enn å levere ham. 

Anonymkode: a21ad...157