Et samliv som ikke fungerer ,,,

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg når responsen jeg får av samboer på mine følelser, behov og tanker om forholdet enten blir avvist, blir møtt med forsvar eller stillhet, uansett hvordan jeg ordlegger meg ? Eller i bestefall blir hørt og bekreftet, men like fort glemt ? 
 

Vi lever i et samliv der jeg føler meg alene og  utrykker dette og behovet jeg har for han emosjonelt og måten han er tilstede på i hverdagen, men det er som om at han har det bra med alt helt til jeg åpner munnen og tar opp temaer som er ubehagelige. Jeg prøver å si at jeg gjerne vil høre hans behov og følelser men får ingen respons. På mange måter virker det som at han lever fint med det livet vi har og kunne levd på denne måten i all evighet. Jeg på den andre siden prøver å finne måter  vi kan få det bedre på samt å nå inn til han,  uten å lykkes. 
 

Nå Føles det som at alt mangler, ingen samarbeid, støtte, kontakt, intimitet, kommunikasjon.. Jeg finner ingen trygget eller støtte  i han, hverken emosjonelt eller måten han er tilstede på. 
 

Jeg har sagt alt, men blir møtt med taushet selv når jeg sier jeg føler meg avvist og ønsker han.  Jeg føler meg helt alene om alt og er blitt helt Tom for ord. Jeg er redd for å ta opp temaet parterapi igjen for det har blitt avvis flere fanger før. Og jeg er samtidig redd jeg hadde følt enda mer avstand til han dersom det på nytt er mitt initiativ som fører til at vi forsøker å få det bedre. Men det er kanskje egoistisk av meg å unnvike fra temaet pga det. Jeg bare vet ikke.
 

 

Anonymkode: 0cb3f...f07

[AnonymBruker]

Hvis det er noen trøst har jeg det sånn også. Det går ikke lenger. Men man må bare ta ansvar for seg selv. 

Anonymkode: 7e5b8...343

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn og er mye mer lykkelig uten han både meg og barna! Man mister seg selv til slutt. Du får ikke forandret mannen din, så du må ta et valg og du ønsker leve sånnt.

Anonymkode: 71c5f...a88

[AnonymBruker]

Gjennom 20+ år med samme mann kan jeg love deg at det blir krevende perioder, når sorg, sykdom, søvnløshet, infertilitet, og mye mer treffer deg rett i trynet, da trenger du en partner som står der dønn støtt, lytter og bærer både deg og forholdet, eller dere bærer hverandre. Eller om begge er på feil plass en periode så er fundamentet alltid på plass, dere vet at dere vil finne tilbake bare dere jobber litt, så det fungerer at det er litt flatt en periode. 

Det du beskriver her er ikke det du ønsker i en livspartner. Det lover jeg deg. 

Anonymkode: e5265...8db

[AnonymBruker]

Herregud, dette kunne jeg skrevet selv, ordrett... 

Er på vei ut. Lider i forholdet.. Gleder meg så syyykt til å være for meg selv. Blir en helt annen person når han ikke er i nærheten. 

Anonymkode: 050c8...45b

[AnonymBruker]

Hva du gjør? Du innser at dette ikke er liv laga, og avslutter forholdet.

Anonymkode: a3538...ad2

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør jeg når responsen jeg får av samboer på mine følelser, behov og tanker om forholdet enten blir avvist, blir møtt med forsvar eller stillhet, uansett hvordan jeg ordlegger meg ? Eller i bestefall blir hørt og bekreftet, men like fort glemt ? 
 

Vi lever i et samliv der jeg føler meg alene og  utrykker dette og behovet jeg har for han emosjonelt og måten han er tilstede på i hverdagen, men det er som om at han har det bra med alt helt til jeg åpner munnen og tar opp temaer som er ubehagelige. Jeg prøver å si at jeg gjerne vil høre hans behov og følelser men får ingen respons. På mange måter virker det som at han lever fint med det livet vi har og kunne levd på denne måten i all evighet. Jeg på den andre siden prøver å finne måter  vi kan få det bedre på samt å nå inn til han,  uten å lykkes. 
 

Nå Føles det som at alt mangler, ingen samarbeid, støtte, kontakt, intimitet, kommunikasjon.. Jeg finner ingen trygget eller støtte  i han, hverken emosjonelt eller måten han er tilstede på. 
 

Jeg har sagt alt, men blir møtt med taushet selv når jeg sier jeg føler meg avvist og ønsker han.  Jeg føler meg helt alene om alt og er blitt helt Tom for ord. Jeg er redd for å ta opp temaet parterapi igjen for det har blitt avvis flere fanger før. Og jeg er samtidig redd jeg hadde følt enda mer avstand til han dersom det på nytt er mitt initiativ som fører til at vi forsøker å få det bedre. Men det er kanskje egoistisk av meg å unnvike fra temaet pga det. Jeg bare vet ikke.
 

 

Anonymkode: 0cb3f...f07

Du sitter jo med svaret her, og det er å gå rett og slett, kanskje brutalt men det der er ikke å leve med noen, dere lever hvert deres liv og han tar ikke noe ansvar for dere som par mer, da må du ta ansvar for deg selv og evt barn. Du kan ligeså være alene og lykkelig enn å være alene sammen med han og være ulykkelig. 

Anonymkode: b8352...ca5

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Hva gjør jeg når responsen jeg får av samboer på mine følelser, behov og tanker om forholdet enten blir avvist, blir møtt med forsvar eller stillhet, uansett hvordan jeg ordlegger meg ? Eller i bestefall blir hørt og bekreftet, men like fort glemt ? 

Slutt å gjøre den samme ting om og om igjen med forventning om nytt resultat. 

Du har tatt ting opp, snakket, forklart... uten resultat. Det virker ikke, slutt. 

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Vi lever i et samliv der jeg føler meg alene og  utrykker dette og behovet jeg har for han emosjonelt og måten han er tilstede på i hverdagen, men det er som om at han har det bra med alt helt til jeg åpner munnen og tar opp temaer som er ubehagelige. Jeg prøver å si at jeg gjerne vil høre hans behov og følelser men får ingen respons. På mange måter virker det som at han lever fint med det livet vi har og kunne levd på denne måten i all evighet. Jeg på den andre siden prøver å finne måter  vi kan få det bedre på samt å nå inn til han,  uten å lykkes. 

Dette er en hulens masse ord i teknisk sett korrekte setninger, men likevel forstår jeg omtrent ingenting. Den konkrete betydning er nær null. Hvis dette var ment som en instruks som du etterfulgte med «Sett igang!» ville jeg bare stå og glo, for jeg aner ikke hva du vil ha meg til. Det er mulig alle disse ord gir mening for deg, men det hjelper ikke hvis mottageren ikke taler samme språk. 

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Nå Føles det som at alt mangler, ingen samarbeid, støtte, kontakt, intimitet, kommunikasjon.. Jeg finner ingen trygget eller støtte  i han, hverken emosjonelt eller måten han er tilstede på. 

Oversatt til «mitt» språk: Du gidder ikke være sammen med ham. Forholdet er steindødt. 

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har sagt alt, men blir møtt med taushet selv når jeg sier jeg føler meg avvist og ønsker han.  Jeg føler meg helt alene om alt og er blitt helt Tom for ord.

Dette er en helt overflødig gjentakelse av setninger fra forrige avsnitt. Du utvanner ditt budskap ved å drukne folk i ord. 

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er redd for å ta opp temaet parterapi igjen for det har blitt avvis flere fanger før.

For det første, dette med å gjøre samme ting om og om igjen... For det andre, det du egentlig er 'redd' for er vel å gjøre enda et forsøk-du-vet-vil-mislykkes på å redde forholdet, fordi så er du bare et skritt nærmere på at det er slutt? Så du holder forholdet kunstig i live ved å ikke gjøre det. 

 

8 hours ago, AnonymBruker said:

Og jeg er samtidig redd jeg hadde følt enda mer avstand til han dersom det på nytt er mitt initiativ som fører til at vi forsøker å få det bedre.

Han gidder ikke løfte en finger for å redde forholdet. Det er logisk å føle avsky for ham for det.

8 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg bare vet ikke.

Anonymkode: 0cb3f...f07

Du vet.

Anonymkode: 3abe0...c09