Støtte venn selvom det går utover seg selv?

[AnonymBruker]

En god venn har kjærlighetssorg og nå har vi prata om det minst 4 timer dagen den siste mnden. Jeg har lyst å støtte alt jeg kan værtfall når jeg ser hun tar det så tungt! Problemet er at rett før var jeg utenfor en veldig traumatisk hendelse der noen døde. Jeg får ikke sørget eller behandlet mitt egent hode får hva som har skjedd jeg må bare fortrenge det. Det er viktig får meg og være der på samme tid som jeg ikke tror jeg psykisk klarer så mye mer. Jeg har kommet inn i en voldsom depresjon av alt dette. Jeg klarer ikke så mye negativt så lenge , jeg må ha positive ting i hverdagen får og fungere.. skjønner ikke hva jeg kan gjøre… noen tips om hva jeg kan gjøre og evt hvordan jeg kan få litt mere fri til meg selv ? 

Anonymkode: 1f697...9af

[snøpust]

Du har absolutt lov til å sette grenser for deg selv når du ikke har kapasitet! Du er ikke nødt til å sette deg selv til side selv om andre har det vondt, selv om det er noen du bryr deg om. ❤️ Du har lov til å si at du ikke har kapasitet, at du er sliten, at du trenger en dag eller flere til deg selv, eller at du trenger at dere tilbringer tid sammen hvor dere kun gjør noe koselig for dere begge. Du har lov til det, det er ikke egoistisk eller slemt mot henne, husk det. Det er heller ikke sånn at dere må snakke sammen i timesvis hver dag for at du skal være en god venn eller være der for henne - det er også urimelig å forvente av en venn. Du kan være der for henne i litt mindre kapasitet, og fremdeles være en god venn og en god støtte for henne. 

Jeg kjenner veldig godt til følelsen av å ville (og av og til måtte) hjelpe. Jeg har nylig brutt et vennskap selv, en av grunnene var at vi holdt på litt slik som deg og din venn over lang tid. Det var alltid noe som skjedde med han som gjorde at jeg måtte være der og støtte, høre på og prate, i timesvis hver eneste dag. Det foregikk av og på i flere år. Det var selvfølgelig mange andre grunner til at jeg brøt, men da det var over kjente jeg virkelig på hvor deilig det var, ikke bare å få så mye tid tilbake, men å ikke bruke så mye energi lenger. Jeg kjente ikke hvor mentalt slitsomt det var før jeg var ute av det. 

Dersom du fortsetter å fortrenge dine egne traumer så risikerer du å skade deg selv i lang tid fremover, og det fortjener du ikke. ❤️ Vær grei og vær en god venn til deg selv også.  

[AnonymBruker]

Det er ikke meningen at man skal ofre egen helse for å være en god venn. Hun lærer uansett ikke noe av at du tar på deg problemene hennes i så stor grad, hva skjer neste gang hun opplever noe vondt? Kjærlighetssorg er vondt, men hvorfor har hun ikke vært der for deg i din sorg og traumer? Det kan jo være minst like vondt, om ikke verre...

Ta vare på deg selv med god samvittighet. Forklar henne godt at nå må du fokusere på dine egne problemer, og dersom hun ikke aksepterer eller forstår dette, så er hun dessverre ingen godt venn. ♥️ 

Anonymkode: 58ed2...da3

[AnonymBruker]

Er du sammen med denne vennen HVER DAG? Har du ikke jobb, fritidsaktiviteter, familie, andre venner? Du må jo bare være litt opptatt, om det så er en hvit løgn, for å unngå å treffe vennen hele tiden.

Er det på meldinger eller telefon, må du bare drøye med å svare. Gi det noen timer, og så svarer du at du er litt opptatt, men håper det går bra med vennen osv.

Og når dere snakker sammen, må du også gi uttrykk for hva DU føler. Ingen er tankelesere.

Anonymkode: b5605...960

[AnonymBruker]

4 timer daglig? Hvem i all verden har tid til sånt? 

Anonymkode: 1d5ee...939

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

4 timer daglig? Hvem i all verden har tid til sånt? 

Anonymkode: 1d5ee...939

Haha jeg hadde en periode 4-5 t nesten hver dag🫣Var sykmeldt og konfliktsky da 3-4 venner(i dag bekjente) ringte meg i tur og orden, ble fra 1-3 t stort sett, hver samtale😅

Anonymkode: ec7f8...bda

[Olive_North]

Som andre over her sier, du må sette grenser for deg selv. 
Kanskje dere kan gjøre positive aktiviteter sammen, for å ikke havne i den triste spiralen samtidig som dere bearbeider hvert deres?

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

En god venn har kjærlighetssorg og nå har vi prata om det minst 4 timer dagen den siste mnden. Jeg har lyst å støtte alt jeg kan værtfall når jeg ser hun tar det så tungt! Problemet er at rett før var jeg utenfor en veldig traumatisk hendelse der noen døde. Jeg får ikke sørget eller behandlet mitt egent hode får hva som har skjedd jeg må bare fortrenge det. Det er viktig får meg og være der på samme tid som jeg ikke tror jeg psykisk klarer så mye mer. Jeg har kommet inn i en voldsom depresjon av alt dette. Jeg klarer ikke så mye negativt så lenge , jeg må ha positive ting i hverdagen får og fungere.. skjønner ikke hva jeg kan gjøre… noen tips om hva jeg kan gjøre og evt hvordan jeg kan få litt mere fri til meg selv ? 

Anonymkode: 1f697...9af

Du er bare et menneske du også og må ansvar for din egen mentale helse og den sier du selv nå ikke er bra. Da ville jeg heller ha invitert henne med på fysiske og aktive ting som dere kan gjøre sammen istedenfor bare den praten som tydeligvis ikke kommer noen vei. Be henne også kontakte en psykolog for en sånn langvarig kjærlighetssorg er ikke normalt og da har hun en såpass stor sorg at den spiser henne opp og hun ikke kommer ut av den. Jeg gjorde det når jeg hadde kjærlighetssprg over lang tid og det hjalp meg på bare noen få timer til å se utenfor den og komme meg videre, venner er ikke alltid løsningen da de er for involvert med følelser. Bare vær helt dønn ærlig med henne, ikke kutte ut sånn plutselig, men fortell hvordan du har det også i dette og gi henne rådet om å ta kontakt med en profesjonell. 

Anonymkode: bcd27...1aa