15 åring som er i et dårlig forhold.

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg leter etter andres syn på dette, jeg tror det kan hjelpe.

To 15 åringer som er et par, jeg kaller dem A og B.

A har psykiske problemer og truer jevnlig å skade seg selv, til og med ta sitt eget liv. Hun går til to forskjellige psykologer per i dag.

Hvis B ikke svarer beskjeder/telefon umiddelbart da blir A sur og B  må bruke mye tid på å prøve å få A til å føle seg bedre.

A går ikke i skolen hvis B  er for eksempel syk og kan ikke gå. A har ingen venner i skolen men B har venner. A får B til å føle seg skyldig når B henger med sine venner.

B har sluttet å trene idretter som B elsket, mistet venner, karakterer har gått ned, får angst hvis telefonen blir ute av batteri og oppleves av oss og andre som koblet fra verden (er også hele tiden i telefonen når han er ikke med A, er trøtt, vanskelig å våkne).

De har begynt å ha sex, og har begynt å gjøre det uten kondom selv om vi har snakket med dem og kjøpt kondomer og mer for dem. Vi er redde for ungdoms graviditet.

 

Vi er veldig veldig bekymret over denne situasjonen og dette forholdet.

 

Etter at B møtte A, da har B endret seg som person, og har adoptert noe av A dårlig oppførsel. 

Foreldrene til A har for eksempel selv følt en stor lettelse etter at A og B møttes, fordi A har mange psykiske problemer og B er nå den som må håndtere dem.

 

Nu har vi flyttet, det er ikke langt unna med bil men det tar rundt 1 time i skoleskyss (en vei), hvis B skal fortsette i sin gamle skole.

 

Mitt spørsmål er:

Hva ville du gjort hvis B var ditt barn?

Gjør ingenting, grip inn, la B fortsette på den gamle skolen eller få B til å bytte skole, begrense tiden deres sammen...

 

Tusen takk hvis du har lest gjennom innlegget, jeg trenger virkelig å høre hva du ville gjort.

 

 

 

 

Anonymkode: eecaa...517

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg leter etter andres syn på dette, jeg tror det kan hjelpe.

To 15 åringer som er et par, jeg kaller dem A og B.

A har psykiske problemer og truer jevnlig å skade seg selv, til og med ta sitt eget liv. A går til to forskjellige psykologer per i dag.

Hvis B ikke svarer beskjeder/telefon umiddelbart da blir A sur og B  må bruke mye tid på å prøve å få A til å føle seg bedre.

A går ikke i skolen hvis B  er for eksempel syk og kan ikke gå. A har ingen venner i skolen men B har venner. A får B til å føle seg skyldig når B henger med sine venner.

B har sluttet å trene idretter som B elsket, mistet venner, karakterer har gått ned, får angst hvis telefonen blir ute av batteri og oppleves av oss og andre som koblet fra verden (er også hele tiden i telefonen når han er ikke med A, er trøtt, vanskelig å våkne).

De har begynt å ha sex, og har begynt å gjøre det uten kondom selv om vi har snakket med dem og kjøpt kondomer og mer for dem. Vi er redde for ungdoms graviditet.

 

Vi er veldig veldig bekymret over denne situasjonen og dette forholdet.

 

Etter at B møtte A, da har B endret seg som person, og har adoptert noe av A dårlig oppførsel. 

Foreldrene til A har for eksempel selv følt en stor lettelse etter at A og B møttes, fordi A har mange psykiske problemer og B er nå den som må håndtere dem.

 

Nu har vi flyttet, det er ikke langt unna med bil men det tar rundt 1 time i skoleskyss (en vei), hvis B skal fortsette i sin gamle skole.

 

Mitt spørsmål er:

Hva ville du gjort hvis B var ditt barn?

Gjør ingenting, grip inn, la B fortsette på den gamle skolen eller få B til å bytte skole, begrense tiden deres sammen...

 

Tusen takk hvis du har lest gjennom innlegget, jeg trenger virkelig å høre hva du ville gjort.

 

 

 

 

Anonymkode: 8e08e...ed4

[AnonymBruker]

Hadde helt klart grepet inn! Dette forholdet er skadelig for din sønn. 

Anonymkode: 6f55b...9d2

[mellomtomater67]

De er under den seksuelle lavalderen så de har ikke lov til å ha sex. Dere kan nekte de å møte hverandre ettersom de ikke er myndig 

[AnonymBruker]

Bytt skole. Grip inn.

For ja, det er leit at A har det vondt, men B har ikke ansvaret for ett annet liv. Sansynligvis har han mere enn nok med seg selv. Og dette er å leve under en konstant terror. Det bør han vernes imot, så godt dere kan.

Anonymkode: fcebb...aaf

[AnonymBruker]

Gripe inn må du HELT klart. Jeg var i et lignende forhold på samme alder, og jeg skulle så veldig ønske at mine foreldre så det og hjalp meg ❤️ ville sterkt vurdert skolebytte, men dersom gutten er uenig og blir veldig provosert kan det kanskje skyve ham lenger unna dere? Kan dere snakke med helsesykepleier? En fagperson kan kanskje snakke med gutten om psykisk helse: hvordan han ikke kan ta på seg å redde A, hvordan det vil skade hans psykiske helse, og at det beste for A er å ikke være i et forhold før vedkommende er bedre.

Hva sier sønnen din dersom du forsøker å snakke med ham om dette?

Anonymkode: 17803...d99

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Mitt spørsmål er:

Hva ville du gjort hvis B var ditt barn?

Anonymkode: eecaa...517

Låst ham inne, lukket for internett og telefon, byttet skole, brent broer, flyttet til Finnmark... whatever it føkkings takes for å få ham bort fra A. 

(Og altså, ønsker A ingenting vondt, men et annet BARN skal ikke ha ansvar for å "redde" henne). 

Anonymkode: 53355...e8d

[anon01]

Jeg ville satt meg ned og tatt en ordenlig prat med sønnen min.

For ungdommer forstår mer enn man tror. Ja, de kan være vrange, og ja, de kan hyle og skrike og si at det er urettferdig.

Men jeg hadde grepet inn. Snakket om mine bekymringer, og at A trenger hjelp fra det offentlige. At B ikke er ansvarlig for livet til A. At det å true med å ta livet sitt er vondt, og noe ingen tenåringer burde få høre. 

Hørt om B har noen refleksjoner rundt angsten han opplever når telefonen går tom for strøm, hva om A blir gravid, hva skal man gjøre da? Siden A truer med å ta livet sitt, skal hvordan skal barnet vokse opp i det?

Jeg hadde snakket rolig, men direkte, og spurt B om refleksjoner, tanker og meninger. Kanskje spurt om B ønsket noen psykologtimer selv for å få verktøy til å takle trusler om selvmord etc. 

[AnonymBruker]

Å gripe inn er vanskeligere enn du tror.  Hadde jeg hatt mulighet, ville je iallefall ha byttet skole. Evnt flyttet. 

Når du prøver å si noe, blir du en fiende. 

Hadde en lignende sak her. Vår hadde bare en venn, vennen bedrev selvskading osv. Vår ble svært påvirket, og begynte selv og endte opp i psykiatri.  Så jeg gjorde det vanskelig å møtes på fritiden. Når vi snakket så snakket vi om vennen. Så jeg fikk in. Litt fornuft den veien. "Gjør hen det? Det er jo ikke bra. Vet noen voksne om dette? Hen må ha hjelp osv. Passet på st hvis de møttes på fritiden,  var det kino eller noe hyggelig,  så de kunne snakke om annet enn det kjipe.  Og hentet alltid tidlig. 

Bedre å sette grenser . Som å gi noen oppgaver som må gjøres. Være litt kreativ på å holde din i denne verdenen også. 

I det du nekter, prater stygt om kjæresten. Så blir de de mot deg, også blir det enda værre å håndtere ting hjemme. Men det er innafor å si at sånt gjør man ikke mot noen man er glad i, er hen litt avhengig av deg osv der sånt passer å si innimellom.  Og for all del, spør hva føler du om dette egentlig.  Hvordan har du det?

Anonymkode: 235f6...bfd

[AnonymBruker]

B kan ikke redde A. B er heller ikke ansvarlig for A. B er et barn. Du må virkelig snakke med B. Spesielt når det kommer til kondombruk! 
Jeg hadde sikkert fått B til å bytte skole, og håpt han hadde skjønt grunnen til dette når alt har roet seg. Han er nok veldig redd for kjæresten sin, spesielt når hun truer med selvmord, men det kan ikke han lastes med, og ingenting av det hun gjør mot seg selv er hans feil.

Anonymkode: ef6a9...efc

[AnonymBruker]

mellomtomater67 skrev (6 timer siden):

De er under den seksuelle lavalderen så de har ikke lov til å ha sex. Dere kan nekte de å møte hverandre ettersom de ikke er myndig 

Jo, de har de.

Anonymkode: 08a78...806

[AnonymBruker]

Jeg tenker at 15 år er så ungt at foreldrene bør gripe inn. De er ansvarlige for barnets psykiske helse, og dette forholdet høres ikke sunt ut. A sine foreldre kan heller ikke skyve ansvaret for sitt psykisk syke barn over på en 15-åring. Jeg ville insistert på skolebytte. Man blir kanskje hatet der og da, men det er jobben vår frem til de er myndige å av og til ta de tunge avgjørelsene.

Anonymkode: 048d6...436

[AnonymBruker]

Er det snakk om vgs, eller ungdomsskole?  Hvis det er snakk om ungdomsskole må nok B bytte skole uansett.

Er det snakk om vgs så blir det litt annerledes. Er det i det hele tatt mulig å bytte nå? Vil det skape konflikt mellom foreldre og B? Jeg ville vært veldig på vakt for ikke å ødelegge.

Uansett bør barnevern inn i bildet i forhold til A.

Kan helsesøster gjøre noe i forhold til B? Snakke med B om hva som er et sunt forhold? Om sex og prevensjon? 
Bør B henvises til BUP om B har endret adferd?

Anonymkode: 7f166...8e8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hei,

Jeg leter etter andres syn på dette, jeg tror det kan hjelpe.

To 15 åringer som er et par, jeg kaller dem A og B.

A har psykiske problemer og truer jevnlig å skade seg selv, til og med ta sitt eget liv. A går til to forskjellige psykologer per i dag.

Hvis B ikke svarer beskjeder/telefon umiddelbart da blir A sur og B  må bruke mye tid på å prøve å få A til å føle seg bedre.

A går ikke i skolen hvis B  er for eksempel syk og kan ikke gå. A har ingen venner i skolen men B har venner. A får B til å føle seg skyldig når B henger med sine venner.

B har sluttet å trene idretter som B elsket, mistet venner, karakterer har gått ned, får angst hvis telefonen blir ute av batteri og oppleves av oss og andre som koblet fra verden (er også hele tiden i telefonen når han er ikke med A, er trøtt, vanskelig å våkne).

De har begynt å ha sex, og har begynt å gjøre det uten kondom selv om vi har snakket med dem og kjøpt kondomer og mer for dem. Vi er redde for ungdoms graviditet.

 

Vi er veldig veldig bekymret over denne situasjonen og dette forholdet.

 

Etter at B møtte A, da har B endret seg som person, og har adoptert noe av A dårlig oppførsel. 

Foreldrene til A har for eksempel selv følt en stor lettelse etter at A og B møttes, fordi A har mange psykiske problemer og B er nå den som må håndtere dem.

 

Nu har vi flyttet, det er ikke langt unna med bil men det tar rundt 1 time i skoleskyss (en vei), hvis B skal fortsette i sin gamle skole.

 

Mitt spørsmål er:

Hva ville du gjort hvis B var ditt barn?

Gjør ingenting, grip inn, la B fortsette på den gamle skolen eller få B til å bytte skole, begrense tiden deres sammen...

 

Tusen takk hvis du har lest gjennom innlegget, jeg trenger virkelig å høre hva du ville gjort.

 

 

 

 

Anonymkode: 8e08e...ed4

Jeg har kjent mange som har hatt trøbbel med psyken, selvskadet og forsøkt, eller faktisk begått selvmord, så jeg forstår godt at A (som er ei jente) ikke har det lett; sannsynligvis har hun enten opplevd grov mobbing, eller blitt seksuelt misbrukt som barn.

Samtidig har hun heller ingen rett til å bruke gutten (B) som psykolog og heltidsansatt for å kunne støtte henne, og gi skyldfølelse eller til og med true med selvskading og selvmord om dette ikke skjer; dette er ren utpressing.

Vil ikke spekulere, men grunnen til at de har sex uten prevensjon, kan være at jenta faktisk ønsker å bli gravid, og på denne måten knytte seg enda nærmere til gutten gjennom barnet.

Så forholdet er etter min mening ikke sunt for noen av partene; jenta lærer seg å bli avhengig av et annet menneske som umulig kan være modent for dette, mens gutten ufrivillig er blitt helsearbeider; her er det opp til guttens foreldre å ta ansvar, og forklare dette for ham - uansett hvor mye sympati han enn har for henne, er ikke hennes liv hans ansvar; dette ødelegger for dem begge.

mellomtomater67 skrev (7 timer siden):

De er under den seksuelle lavalderen så de har ikke lov til å ha sex. Dere kan nekte de å møte hverandre ettersom de ikke er myndig 

Hensikten med den seksuelle lavalderen er å beskytte barn mot å bli utnyttet av eldre; ingen kan med loven i hånd nekte to jevnaldrende 15-åringer å ha sex; hadde dette vært en 15-åring og en 19-åring, hadde det vært annerledes.

Anonymkode: 5b8d2...cd9

[AnonymBruker]

Det jeg tror jeg ville gjort er å bytte skole på B og varsle barnevernet om A. Hun er på vei et veldig dårlig sted, med eller uten B. 

Så tror jeg at jeg ville forsøkt å involvere skolen og få dem til å fokusere litt på hva som er et sunt forhold. Det gjelder MANGE ungdommer, ikke bare deres, og det er et utrolig viktig tema. 

Anonymkode: 20a41...d55

[AnonymBruker]

Bytt skole på B før det er for sent og hen er trukket for langt inn i dette. Og varsle noen om A. En ungdom skal IKKE stå til ansvar for andres psykiske helse på denne måten. I starten blir det nok mye bråk, men hen vil nok bli glad for det i ettertid. 

Anonymkode: b7af1...65c

[AnonymBruker]

Her kan B sitt liv bli ødelagt på veldig kort tid. Jeg ville nok byttet skole på B, også sendt han til psykolog (helst privat om dere har råd). Gutten trenger selvtillit og å lære om sunne grenser, å sette seg selv først etc.

Gutten bør også lære om privat økonomi. Ta en gjennomsnittslønn for noen uten utdanning. Sett opp inntekt og utgifter, også slenger du et barn opp i det. Vil han få råd til ferier? Gaming pc? Andre aktiviteter? 

Å tvinge gutten til å bryte kontakten med henne kan gjøre ting verre, men så er det også mulig at han vil føle lettelse over at noen tar det valget for han. Det er en vurderingssak. Dere bør prate med gutten og se det an.

Politiet skal alltid varsles om noen truer med selvmord. Det er opp til de å ta en velferdssjekk når noen truer med selvmord. 

Anonymkode: b0458...93d

[AnonymBruker]

Her er alle triks lov slik at man kan bli kvitt A.

Anonymkode: 23d86...e99

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har kjent mange som har hatt trøbbel med psyken, selvskadet og forsøkt, eller faktisk begått selvmord, så jeg forstår godt at A (som er ei jente) ikke har det lett; sannsynligvis har hun enten opplevd grov mobbing, eller blitt seksuelt misbrukt som barn.

Samtidig har hun heller ingen rett til å bruke gutten (B) som psykolog og heltidsansatt for å kunne støtte henne, og gi skyldfølelse eller til og med true med selvskading og selvmord om dette ikke skjer; dette er ren utpressing.

Vil ikke spekulere, men grunnen til at de har sex uten prevensjon, kan være at jenta faktisk ønsker å bli gravid, og på denne måten knytte seg enda nærmere til gutten gjennom barnet.

Så forholdet er etter min mening ikke sunt for noen av partene; jenta lærer seg å bli avhengig av et annet menneske som umulig kan være modent for dette, mens gutten ufrivillig er blitt helsearbeider; her er det opp til guttens foreldre å ta ansvar, og forklare dette for ham - uansett hvor mye sympati han enn har for henne, er ikke hennes liv hans ansvar; dette ødelegger for dem begge.

Hensikten med den seksuelle lavalderen er å beskytte barn mot å bli utnyttet av eldre; ingen kan med loven i hånd nekte to jevnaldrende 15-åringer å ha sex; hadde dette vært en 15-åring og en 19-åring, hadde det vært annerledes.

Anonymkode: 5b8d2...cd9

jeg tolket det som at b var jenta jeg

[AnonymBruker]

Skikkelig usunt. Kanskje B trenger noen å snakke med...helsesykepleier eller psykolog? B kan ikke være ansvarlig for A sin psykiske helse. 

Anonymkode: 12c5c...b53