Å bli sammen med pappaen til barna igjen

[AnonymBruker]

Er det noen her som har flyttet sammen med barnefaren igjen etter et brudd? Hva hadde du gjort i dette tilfellet? 

Vi snakker om det nå, mest fordi vi savner hverandre og er glade i hverandre, og ingen av oss er dårlige foreldre i den forstand at noen av oss driver med noe tull. 

Grunnen til at jeg vurderer det sterkt å ta ham tilbake (det var jeg som dro), er fordi jeg ikke takler tanken på å være alene resten av livet. Alle andre mannfolk er ikke noe for meg og jeg klarer ikke bli kjent med noen nettopp pga fordommer fra min side. 

Samtidig sier han at dersom jeg noen gang finner en ny mann, tar han barna fra meg og de får ikke bo med meg. 

Og det er jo ikke som at vi ikke klarer å være sammen... Det gjør vi. Vi finner på mye gøy. 

Problemet ligger vel i at han og jeg har to vidt forskjellige syn på regler og grenser for barn. Jeg blir den strenge og kjedelige mammaen, mens han er den som lar de rope og skrike inne (jeg og barna bor i blokk men dette er når han er på besøk), løpe i butikker og gjør ikke det han sier han skal innen rimelig tid. Han står ikke opp tidlig nok om morgenen, og barna sitter gjerne og venter i timesvis før det skjer noe. 

Samtidig blir datteren vår helt annerledes i hans nærvær og blir "høy" og umulig for meg å nærme meg. En stund etter bruddet merket jeg at hun ble modnere mentalt og enklere å få kontakt med.. 

Men det kan jo også være fordi hun ikke ser ham like ofte som før.. (etter hans ønske og da er det jo lettere for at han vil gjøre gøye ting med barna og det blir jo litt mer ferie enn kjedelig hverdag med mamma, så litt forståelig er det jo). 

Er dette noe som kan fikses via fvk? Hovedgrunnene til bruddet er noe vi er i ferd med å enes om.. Men så er det dette her da.. 

Anonymkode: b0931...b53

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til bruddet? Hvor gamle er barna? Hvor lenge har dere bodd fra hverandre? 

Anonymkode: 42394...cbd

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke blitt sammen igjen med en som truet med at jeg aldri skulle få se barna. Tom trussel, men likevel.

Anonymkode: 9ceb3...f24

[Pilleville]

Visst han truer deg ville eg ikj gått tilbake. Trur du endrer syn på andre menn over tid og dessuten kan det vere deilige å bo alene. Mangen fordeler. Bruk tiden og du vil endre syn. Ikje få panikk. 

[AnonymBruker]

Hvis begge er enige i at dere vil jobbe med forholdet, og prøve igjen er det håp. Dere må gå til familievernkontoret for å få hjelp. De vil kunne hjelpe dere med å kommunisere bedre, og vil hjelpe dere med foreldreveiledning. Han kan sikkert trenge hjelp med grensesetting. Uansett må begge partner være villige til å endre seg, for at dette skal fungere. Tar dere ikke tak, vil de samme problemene dukke opp, igjen og igjen. 
 

Lykke til, jeg håper dere finner en vei sammen.

Anonymkode: a476c...855

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker said:

Grunnen til at jeg vurderer det sterkt å ta ham tilbake (det var jeg som dro), er fordi jeg ikke takler tanken på å være alene resten av livet. Alle andre mannfolk er ikke noe for meg og jeg klarer ikke bli kjent med noen nettopp pga fordommer fra min side. 

Samtidig sier han at dersom jeg noen gang finner en ny mann, tar han barna fra meg og de får ikke bo med meg. 

Anonymkode: b0931...b53

Kjøp deg noe leketøy for voksne og slutt å ta hjernedøde livsvalg på grunn av savn etter pikk.  

Anonymkode: ce0f7...59e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Grunnen til at jeg vurderer det sterkt å ta ham tilbake (det var jeg som dro), er fordi jeg ikke takler tanken på å være alene resten av livet.

Burde ikke grunnen til å bli sammen med han igjen være at du ønsker å være med han? Ikke fordi du frykter å bli alene... Det høres ut som et ekstremt dårlig grunnlag.

Anonymkode: 04945...105

[Lorieen]

Nei, du burde ikke gå tilbake. Dette er ikke en sunn relasjon. Kjøp deg en Womanizer og pris deg lykkelig for at du ikke er i et forhold med en som truer deg og som ikke deler dine oppdragerverdier.

[AnonymBruker]

Lorieen skrev (44 minutter siden):

Nei, du burde ikke gå tilbake. Dette er ikke en sunn relasjon. Kjøp deg en Womanizer og pris deg lykkelig for at du ikke er i et forhold med en som truer deg og som ikke deler dine oppdragerverdier.

Kommer nok ikke til å kjøpe et leketøy. 

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Burde ikke grunnen til å bli sammen med han igjen være at du ønsker å være med han? Ikke fordi du frykter å bli alene... Det høres ut som et ekstremt dårlig grunnlag.

Anonymkode: 04945...105

Hehe jeg vil bli sammen med han ja, savner å tilbringe tid med ham. Ja jeg er redd for å være alene, og alene uten han. Vi hadde mye fint sammen. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis begge er enige i at dere vil jobbe med forholdet, og prøve igjen er det håp. Dere må gå til familievernkontoret for å få hjelp. De vil kunne hjelpe dere med å kommunisere bedre, og vil hjelpe dere med foreldreveiledning. Han kan sikkert trenge hjelp med grensesetting. Uansett må begge partner være villige til å endre seg, for at dette skal fungere. Tar dere ikke tak, vil de samme problemene dukke opp, igjen og igjen. 
 

Lykke til, jeg håper dere finner en vei sammen.

Anonymkode: a476c...855

Vi er enige om at vi må kommunisere bedre og at vi trenger hjelp. Han sier at vi ikke kan bli sammen før vi har fikset opp i tullet vårt. Og det er min tanke også. Vi må forstå hverandre bedre også.. 

Tusen takk ❤️

Pilleville skrev (1 time siden):

Visst han truer deg ville eg ikj gått tilbake. Trur du endrer syn på andre menn over tid og dessuten kan det vere deilige å bo alene. Mangen fordeler. Bruk tiden og du vil endre syn. Ikje få panikk. 

Jeg har ihvertfall laget meg et liv her og greier meg forsåvidt superfint alene, men jeg klarer ikke helt slå meg til ro med at barna skal bli skilsmissebarn og at ting skal bli utradisjonelt. 

Jeg vil nok endre syn på andre menn etterhvert, men tror ikke jeg er i stand til å bli sammen med noen andre.. 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva var grunnen til bruddet? Hvor gamle er barna? Hvor lenge har dere bodd fra hverandre? 

Anonymkode: 42394...cbd

Han var utro på nett (ikke fysisk og under et annet navn, så var ikke noe seriøst, men seriøst nok for meg). Barna er to og seks og vi har bodd fra hverandre i snart ett år. Andre årsaker var uenigheter i livsstil. Vi har kommet frem til løsninger der som vi begge kan trives med. Han sier at kapittelet med nettsex er over. 

Utenom det gjorde han alt for meg og barna, strakk seg langt og tok på seg masse ansvar. Prioriterte familie foran sosialt liv, prioriterte kjærstetid på kveldene. Vi klarte virkelig å kose oss. 

Dessverre mistet jeg tillit til ham når han pratet med jenter på nett. Jeg følte at jeg ikke var god nok seksuelt selvom jeg gjorde så godt jeg kunne. Da ble alle andre ting også ganske dritt så ja.. 

Anonymkode: b0931...b53

[Lacy]

Fyren har narsissistiske tendenser og dette er ikke et sunt forhold for deg. Hvordan mener du at barna skal håndtere et av og på forhold mellom dere. Og hvordan kommer du til å føle deg som den eneste ansvarlige voksne i hjemmet deres? Han kommer ikke til å støtte deg, han kommer ikke til å bistå i å oppdra barna. 
Hvordan tror du datteren deres kommet til å håndtere at dere flytter sammen igjen?

Sorry, men du trenger en realitetsorientering.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er det noen her som har flyttet sammen med barnefaren igjen etter et brudd? Hva hadde du gjort i dette tilfellet? 

Vi snakker om det nå, mest fordi vi savner hverandre og er glade i hverandre, og ingen av oss er dårlige foreldre i den forstand at noen av oss driver med noe tull. 

Grunnen til at jeg vurderer det sterkt å ta ham tilbake (det var jeg som dro), er fordi jeg ikke takler tanken på å være alene resten av livet. Alle andre mannfolk er ikke noe for meg og jeg klarer ikke bli kjent med noen nettopp pga fordommer fra min side. 

Samtidig sier han at dersom jeg noen gang finner en ny mann, tar han barna fra meg og de får ikke bo med meg. 

Og det er jo ikke som at vi ikke klarer å være sammen... Det gjør vi. Vi finner på mye gøy. 

Problemet ligger vel i at han og jeg har to vidt forskjellige syn på regler og grenser for barn. Jeg blir den strenge og kjedelige mammaen, mens han er den som lar de rope og skrike inne (jeg og barna bor i blokk men dette er når han er på besøk), løpe i butikker og gjør ikke det han sier han skal innen rimelig tid. Han står ikke opp tidlig nok om morgenen, og barna sitter gjerne og venter i timesvis før det skjer noe. 

Samtidig blir datteren vår helt annerledes i hans nærvær og blir "høy" og umulig for meg å nærme meg. En stund etter bruddet merket jeg at hun ble modnere mentalt og enklere å få kontakt med.. 

Men det kan jo også være fordi hun ikke ser ham like ofte som før.. (etter hans ønske og da er det jo lettere for at han vil gjøre gøye ting med barna og det blir jo litt mer ferie enn kjedelig hverdag med mamma, så litt forståelig er det jo). 

Er dette noe som kan fikses via fvk? Hovedgrunnene til bruddet er noe vi er i ferd med å enes om.. Men så er det dette her da.. 

Anonymkode: b0931...b53

Ja jeg har flyttet tilbake etter brudd. 5 år etter bruddet.

Men sånn du beskriver ting så høres det ikke riktig ut i ditt tilfelle. Han høres veldig sjalu ut. Og hva er det som får han til å tro at "han kan ta barna fra deg " hvis du finner en annen mann?

Beklager å si det, men du høres veldig naiv ut i forhold til at dette kan fungere, jeg tror det er lengselen etter en mann å dele livet med som drar deg i den retningen, og det høres virkelig ikke ut som dette vil være det beste for barna.

(Da jeg gikk tilbake til han så var yngste barnet nesten 18, og det var uenigheter om barneoppdragelse som var årsaken til at jeg dro i utgangspunktet). Så nå har vi ikke noe å krangle om mer, derfor går det veldig bra nå.

Anonymkode: dd8bc...077

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Hehe jeg vil bli sammen med han ja, savner å tilbringe tid med ham. Ja jeg er redd for å være alene, og alene uten han. Vi hadde mye fint sammen.

Dessverre mistet jeg tillit til ham når han pratet med jenter på nett. Jeg følte at jeg ikke var god nok seksuelt selvom jeg gjorde så godt jeg kunne. Da ble alle andre ting også ganske dritt så ja.. 

Anonymkode: b0931...b53

Har du tillitt til han nå da?

Du er redd for å være alene samt du frykter hans trussel om å ta barna vekk fra deg om du finner deg en annen.

Spør du meg, så vifter han et gedigent rødt flagg midt i trynet på deg.

Anonymkode: 04945...105

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Har du tillitt til han nå da?

Du er redd for å være alene samt du frykter hans trussel om å ta barna vekk fra deg om du finner deg en annen.

Spør du meg, så vifter han et gedigent rødt flagg midt i trynet på deg.

Anonymkode: 04945...105

Ja, har fått snakket om en del ting og det har blitt bedre. 

Men ja, kanskje. Aner ikke 😢

Anonymkode: b0931...b53

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Ja jeg har flyttet tilbake etter brudd. 5 år etter bruddet.

Men sånn du beskriver ting så høres det ikke riktig ut i ditt tilfelle. Han høres veldig sjalu ut. Og hva er det som får han til å tro at "han kan ta barna fra deg " hvis du finner en annen mann?

Beklager å si det, men du høres veldig naiv ut i forhold til at dette kan fungere, jeg tror det er lengselen etter en mann å dele livet med som drar deg i den retningen, og det høres virkelig ikke ut som dette vil være det beste for barna.

(Da jeg gikk tilbake til han så var yngste barnet nesten 18, og det var uenigheter om barneoppdragelse som var årsaken til at jeg dro i utgangspunktet). Så nå har vi ikke noe å krangle om mer, derfor går det veldig bra nå.

Anonymkode: dd8bc...077

Er kanskje naiv... Det er litt vanskelig om dagen :/

Vil jo ikke gjøre noe feil mtp barna, vil bare at alt skal ordne seg. Hater at de skal vokse opp sånn med delt hjem. 

Anonymkode: b0931...b53

[AnonymBruker]

Hvorfor ønsker han ikke å ha barna så mye nå når dere bor fra hverandre?

Føler du ønsker han tilbake på feil grunnlag. Og virker som du klarer å oppdra barna best på egen hånd.

Anonymkode: 731eb...419

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Er kanskje naiv... Det er litt vanskelig om dagen 😕

Vil jo ikke gjøre noe feil mtp barna, vil bare at alt skal ordne seg. Hater at de skal vokse opp sånn med delt hjem. 

Anonymkode: b0931...b53

Noen ganger så kan det faktisk være verre å vokse opp i et hjem med begge foreldre. Spesielt når det er så store forskjeller i barneoppdragelse.

Anonymkode: dd8bc...077

[Gjest Mordina]

Det er vel en ærlig sak å være redd for å være aleine og å ikke ville bryte opp familien. 

Men har du sex med han? Det lurer jeg på når du har et slikt praktisk syn på han. Vil du få utfordringer her? 

Og så lurer jeg på hvorfor han vil ha deg tilbake? 

Det er helt vanlig å ønske seg tilbake til eksen og det er helt vanlig å være redd for å være aleina. Men det går stort sett over. 

Du bør være helt sikker på hva du gjør, slik at du ikke drar for andre gang. 

Jeg tror jeg hadde satt det hele på vent ett års tid. Og så se hva du føler. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kommer nok ikke til å kjøpe et leketøy. 

Hehe jeg vil bli sammen med han ja, savner å tilbringe tid med ham. Ja jeg er redd for å være alene, og alene uten han. Vi hadde mye fint sammen. 

Vi er enige om at vi må kommunisere bedre og at vi trenger hjelp. Han sier at vi ikke kan bli sammen før vi har fikset opp i tullet vårt. Og det er min tanke også. Vi må forstå hverandre bedre også.. 

Tusen takk ❤️

Jeg har ihvertfall laget meg et liv her og greier meg forsåvidt superfint alene, men jeg klarer ikke helt slå meg til ro med at barna skal bli skilsmissebarn og at ting skal bli utradisjonelt. 

Jeg vil nok endre syn på andre menn etterhvert, men tror ikke jeg er i stand til å bli sammen med noen andre.. 

Han var utro på nett (ikke fysisk og under et annet navn, så var ikke noe seriøst, men seriøst nok for meg). Barna er to og seks og vi har bodd fra hverandre i snart ett år. Andre årsaker var uenigheter i livsstil. Vi har kommet frem til løsninger der som vi begge kan trives med. Han sier at kapittelet med nettsex er over. 

Utenom det gjorde han alt for meg og barna, strakk seg langt og tok på seg masse ansvar. Prioriterte familie foran sosialt liv, prioriterte kjærstetid på kveldene. Vi klarte virkelig å kose oss. 

Dessverre mistet jeg tillit til ham når han pratet med jenter på nett. Jeg følte at jeg ikke var god nok seksuelt selvom jeg gjorde så godt jeg kunne. Da ble alle andre ting også ganske dritt så ja.. 

Anonymkode: b0931...b53

Kommer han fra en annen kultur ?

Anonymkode: 7d32b...f2c

[AnonymBruker]

Barn trenger gode oppvekstkår. Det er ikke din og mannen sin lykke som skal trumfe igjennom. Et ekteskap er for å bygge et solid fundament. 

mange vil være uenige i det, men selv bor de i vesten som er på vei utenfor stupet. 
 

Det han sier med barna og alt sånn er bare midlertidige følelser. Alle forhold har sine opp og nedturer. Så lenge han er snill med deg og du snill med han så kan alt bygges. Du vil være tjent med å bygge det fundamentet for det er mange i dag som ikke forstår disse tingene samtidig som velferdstaten er 20 år unna kollaps. 
 

den dagen er det mange som lever her og nå som vil slite. 
 

bruk tid. Barna er det viktigste, men du må heller ikke glemme hvorfor du falt for han. Dere må ha et godt samarbeid og sørge for at barna får en god plattform. Spesielt når man ser den kulturelle og økonomiske utfordringen vesten står ive for. 

Anonymkode: 54ee7...471

[AnonymBruker]

Mordina skrev (29 minutter siden):

Det er vel en ærlig sak å være redd for å være aleine og å ikke ville bryte opp familien. 

Men har du sex med han? Det lurer jeg på når du har et slikt praktisk syn på han. Vil du få utfordringer her? 

Og så lurer jeg på hvorfor han vil ha deg tilbake? 

Det er helt vanlig å ønske seg tilbake til eksen og det er helt vanlig å være redd for å være aleina. Men det går stort sett over. 

Du bør være helt sikker på hva du gjør, slik at du ikke drar for andre gang. 

Jeg tror jeg hadde satt det hele på vent ett års tid. Og så se hva du føler. 

Vi har hatt samleie noen ganger utenom ja.. 

Hvilke problemer skal det være? Jeg har tidligere hatt problemer med sex, litt med skamfølelse osv, men det har løsnet litt siste året og det er litt fint.. 

Du har helt rett. Vi kan ikke risikere å måtte rive opp enda en gang, det er for vondt. 

Vi kommer til å ta oss god tid før vi fysisk flytter sammen. Hjelp, gjøre ting klart osv.. Slik det er nå, går det ikke. 

Jeg har heldigvis eget liv, så går ikke rundt og venter, men skal jo innrømme at jeg vil bare ha han her.. 

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kommer han fra en annen kultur ?

Anonymkode: 7d32b...f2c

Ja mer eller mindre. Han er født i Norge. 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Barn trenger gode oppvekstkår. Det er ikke din og mannen sin lykke som skal trumfe igjennom. Et ekteskap er for å bygge et solid fundament. 

mange vil være uenige i det, men selv bor de i vesten som er på vei utenfor stupet. 
 

Det han sier med barna og alt sånn er bare midlertidige følelser. Alle forhold har sine opp og nedturer. Så lenge han er snill med deg og du snill med han så kan alt bygges. Du vil være tjent med å bygge det fundamentet for det er mange i dag som ikke forstår disse tingene samtidig som velferdstaten er 20 år unna kollaps. 
 

den dagen er det mange som lever her og nå som vil slite. 
 

bruk tid. Barna er det viktigste, men du må heller ikke glemme hvorfor du falt for han. Dere må ha et godt samarbeid og sørge for at barna får en god plattform. Spesielt når man ser den kulturelle og økonomiske utfordringen vesten står ive for. 

Anonymkode: 54ee7...471

Godt poeng.. 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Hvorfor ønsker han ikke å ha barna så mye nå når dere bor fra hverandre?

Føler du ønsker han tilbake på feil grunnlag. Og virker som du klarer å oppdra barna best på egen hånd.

Anonymkode: 731eb...419

Fordi han takler det fraværet bedre enn meg. Han innrømte at han er skyld i alt, så at jeg ikke skal ha barna blir for dumt, sa han.. 

Alle følelsene mine kommer ikke tydelig frem nok her, men om han var dust ville jeg jo vært alene. Men han er ikke det, og jeg er glad i ham, jeg vil jo være med han. 

Anonymkode: b0931...b53