Noen her som har brutt med søsken?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Nei ❤️ Jeg aner ikke hvor hun bor nå. Hun har flyttet på hemmelig adresse 😅 Hadde hun flyttet til nabohuset til overgriperen hadde hun helt klart gjort det hun kunne for at jeg skulle visst det. Men uten tvil kunne hun nok ha gjort noe slikt bare fir å såre meg. Hun er ond. 

Anonymkode: 98094...98b

Jeg mener det her med all mulig respekt, men Kripos deler ikke akkurat ut adressesperrer og tett oppfølging av politiet i hytt og pine uten et tydelig trusselbilde. Her er det rett og slett ting du ikke vet. 

Anonymkode: 6b9a6...f50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg mener det her med all mulig respekt, men Kripos deler ikke akkurat ut adressesperrer og tett oppfølging av politiet i hytt og pine uten et tydelig trusselbilde. Her er det rett og slett ting du ikke vet. 

Anonymkode: 6b9a6...f50

Eller en annen står oppført med boligen hun bor i. 

Jeg har levd med søsteren min i mange år. Blitt anmeldt og beskylt for ting som aldri har skjedd. Også andre familiemedlemmer og venner. Er det noen som burde meldes til politiet er det hun. Om hun nå har fått hemmelig adresse eller ikke og eventuelt grunnen vet jeg ikke. Som sagt, jeg kuttet kontakten med henne. Hun er notorisk løgner og ganske ond med andre som ikke gjør akkurat som hun sier. 

Hun driver ikke med fysisk vold mot andre, men psykisk vold. Ikke er hun interessert i å gjøre noe med det, da det alltid er andres feil. Hun er avhengig av å ha drama rundt seg for å kunne klage, sutre og sette seg i offerrollen. Da er det lettere å manipulere andre. 

Trist, men jeg er bare glad jeg ikke har noen kontakt med henne. 

Anonymkode: 98094...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men er det ikke bedre å fokusere på fremtiden og jobbe mot et bedre liv? Jeg skjønner at du ønsker å anmelde overgrep og vold, men når man heletiden skal anmelde alle som har gjort en vondt kan det kanskje være greit å stoppe opp å tenke over om det gjør det mer vondt enn godt. Kanskje det de rundt deg tenker? 

Blir man hengende i fortiden vil man bruke enormt med krefter og energi på noe man ikke får gjort noe med, i stede for å fokusere på seg selv og skape et godt liv for seg selv. Da vil man også havne fortere i vonde situasjoner igjen fordi man er sårbar og ikke klart å bygge seg opp. En ond sirkel. 

Anonymkode: 98094...98b

For min del er det å ta et oppgjør med fortiden og stå opp for meg selv en måte å bygge meg opp et liv i selvrespekt og ikke som dørmatte (som jeg har vært i årevis). Jeg må stå gjennom dette for å klare å leve videre. Selv om det et jævlig nå, så vet jeg at det vil hjelpe på sikt å føle at jeg har gjort det jeg kan.

Anonymkode: c6bf7...88a

[AnonymBruker]

Har ikke brutt kontakten helt, men vi sees ikke mer enn kanskje en eller to ganger i året og da er vi som fremmede, grunnen er fordi søsteren ikke er noe begeistret over å ha lillesøster eller spm hun alltif kalte neg da vi budde under samme tak "den jævla lausungen" 😑

Anonymkode: 2f524...c82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.8.2023 den 15.01):

Hvordan er det mulig? Å overta barndomshjemmet uten å betale en krone for det? Og ikke noe testamente som godskriver dere andre søsken for dette?

Hun må jo være uten sosiale evner. Det samme med foreldre som legger til rette for en slik forskjellsbehandling mellom søsken. 

Anonymkode: e8cc4...902

Det er ikke mulig uten at mine foreldre har gitt henne det. Så noe av skylden ligger der. Samtidig vet jeg at hun har sittet i årevis og klaget sin nød til våre foreldre, kan til en viss grad skjønne at sitter man og hører på dette dag ut og dag inn over tid, så blir det kanskje lett å ta feil avgjørelse. Nei, dette er ikke registrert som forskudd på arv, så jeg og min bror blir aldri godskrevet for dette. 

Etter å ha vurdert til og fra over år, så ble det til slutt ikke en vanskelig avgjørelse å kutte henne vekk fra livet mitt. Å bryte med et nært familiemedlem er i utgangspunktet en dramatisk ting å gjøre. Men i mitt tilfelle var det gått så langt at jeg var trygg på min avgjørelse når den ble tatt. Visste seg jo også i ettertid at avgjørelsen var riktig.

Anonymkode: 01982...acb

[AnonymBruker]

Ikke direkte brutt, men jeg har stoppet helt å ta initiativ. Stoppet å invitere til julefeiringer, bursdager, dåp, sommersamling osv. siden de aldri takket ja og ofte ikke svarte engang. Ikke har de giddet å prioritere å møte barna mine engang. Jeg er en attpåklatt og har båret ansvaret for hele relasjonen siden jeg var 17-18 år, og det har bare blitt verre med årene ettersom de har rotet til sine liv mer og mer. Jeg tror rett og slett at kontrasten blir for stor til mitt liv når vi møtes, og at de ikke orker å konfronteres med det. Jeg kan godt forstå det, i så fall, men jeg er bare ferdig med å prøve å holde liv i noe som er helt dødt. 

Tviler på at vi kommer til å ha kontakt i det hele tatt den dagen vår felles forelder ikke lever. 

Anonymkode: e14ae...94a

[AnonymBruker]

Aureka skrev (På 20.8.2023 den 3.56):

Foreldre kan gi bort gaver når de lever.  Mulig det er noe begrensing om at alle livsarvinger skal ha en minstearv, men her er jeg usikker. 

Nei, så lenge man ikke sitter i uskifte, så kan man gi bort akkurat det man ønsker så lenge man lever. Gaver som gis på dødsleie eller som ikke får effekt før man dør, såkalte dødsdisposisjoner, er et unntak. 

Anonymkode: e14ae...94a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.8.2023 den 22.21):

Er meg som skrev om søsteren min, se svar over.

Jeg ble også seksuelt misbrukt som barn og har mye av samme erfaring som deg. Det er helt grusomt. Jeg vant saken mot overgriperen, men måtte stå i hele rettsaken alene, kun med advokater. 

Men det er ikke snakk om dette her. Så fort man ikke gjør som hun sier så gjør hun alt for å skade de rundt. Og hun går langt. 

Anonymkode: 98094...98b

Tror jeg skjønner hva du mener. Har dessverre kjent denne typen på kroppen selv. Det er ikke det samme som å ha ulike opplevelser av en barndom, men mennesker som komme med uriktige anklager om en. 

Anonymkode: abb88...f8a

[AnonymBruker]

Kaisada skrev (På 19.8.2023 den 18.02):

Nettopp slike historier er grunnen til at jeg tenker mitt når noen beskriver et søskens narrativ som «livlig fantasi». 

Noen har ikke evne til å sette seg inn i det faktum at man ikke har lik oppvekst selv om man er søsken. 

Tror ikke det er det personen snakker om her. Nå leser du for mye av ditt eget inn i historien. 

Anonymkode: abb88...f8a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.8.2023 den 23.18):

For min del er det å ta et oppgjør med fortiden og stå opp for meg selv en måte å bygge meg opp et liv i selvrespekt og ikke som dørmatte (som jeg har vært i årevis). Jeg må stå gjennom dette for å klare å leve videre. Selv om det et jævlig nå, så vet jeg at det vil hjelpe på sikt å føle at jeg har gjort det jeg kan.

Anonymkode: c6bf7...88a

Det er selvfølgelig forståelig, men man kan bygge seg opp uten å anmelde. Å få selvrespekt, ikke være en dørmatte osv. Faren ved å anmelde flere, grave i fortiden og stå opp for seg selv i slike situasjoner er at man blir helt tappet og ødelagt, kommet seg ikke videre og lengre vei til et sunnere og bedre liv. 

For når man anmelder traumatiske hendelser fra fortiden må man gå tilbake i tid for å huske samtidig som man kan møte enormt motstand. 

Jeg gikk i traume terapi som hadde veldig god effekt, anbefales hvis du ikke har gjort det før. Tidligere anmeldte jeg overgriperen, men samtidig fant jeg ut at jeg ikke kom til å gjøre noe mer med andre saker pga belastningen den saken var. Kanskje det verste med å anmelde er faren for å ikke bli trodd/ikke bli trodd, henleggelse og tilsvar fra den anmeldte. At rettferdighet kanskje ikke oppnås. Vil man klare det? Oppi alle traumer? Kanskje du er sterkere enn meg og vil takle det helt fint. 

Nå har jeg jobbet og lært å gå videre. Jeg får ikke endret det som har skjedd. Overgriperen fikk en dom på seg og et rulleblad. Det synes jeg er viktig i kampen mot overgrep, at flest mulig anmelder overgrep og voldtekter hvis man klarer. Men alt det andre lar jeg ligge for min egen del. 

Jeg håper ihvertfall du oppnår det du ønsker og vil, at det du står i takler du samtidig kommer ut som en sterkere person ❤️

Anonymkode: 98094...98b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.8.2023 den 20.21):

Tror jeg skjønner hva du mener. Har dessverre kjent denne typen på kroppen selv. Det er ikke det samme som å ha ulike opplevelser av en barndom, men mennesker som komme med uriktige anklager om en. 

Anonymkode: abb88...f8a

Ja, riktig. 

Jeg var den som ble seksuelt misbrukt som barn. Alle søsken ble utsatt for omsorgssvikt. Søsteren min hadde masse venner, var sosial og fungerte godt både hjemme og ute. Hun var yndlingen til mamma, mest sannsynlig for hun var lettest å ha med å gjøre som barn. Jeg ble mobbet, var vanskelig og hadde det tøft. 

Men som jeg skrev, hun ble også utsatt for omsorgssvikt. Jeg tror hun leter etter grunner til hvorfor hun sliter og derfor dramatiserer hver eneste lille ting, i stede for å ta tak i det virkelige problemet. Hun er bortskjemt og alltid fått viljen sin. Hun er en ulv forkledd som en sau. 

AnonymBruker skrev (På 21.8.2023 den 20.22):

Tror ikke det er det personen snakker om her. Nå leser du for mye av ditt eget inn i historien. 

Anonymkode: abb88...f8a

Takk 🙏

Anonymkode: 98094...98b

[Gjest Danielx]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 17.08):

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

Vi vokste opp i en dysfunksjonell familie med mye omsorgssvikt av foreldre. Nesten ingen av oss søsken har hatt noe kontakt med hverandre på mange år. Dem har gått videre. Min eldste halvbror har kontakt med en annen halvbror. Jeg har kontakt med halvsøster. Ellers så er det ingen kontakt mellom andre søsken. Det er sårt at det er sånn men det er ingenting jeg kan gjøre når ingen vil ta initiativ. Vi alle har våre problemer på grunn av oppveksten. 

[AnonymBruker]

Har ingen kontakt med min bror. Han er en møkka mann. 

Anonymkode: 392bc...705

[Susan24]

Danielx skrev (1 time siden):

Vi vokste opp i en dysfunksjonell familie med mye omsorgssvikt av foreldre. Nesten ingen av oss søsken har hatt noe kontakt med hverandre på mange år. Dem har gått videre. Min eldste halvbror har kontakt med en annen halvbror. Jeg har kontakt med halvsøster. Ellers så er det ingen kontakt mellom andre søsken. Det er sårt at det er sånn men det er ingenting jeg kan gjøre når ingen vil ta initiativ. Vi alle har våre problemer på grunn av oppveksten. 

Forstår godt at det er sårt❤️min erfaring er at når man vokser opp med foreldre som ikke klarer å lære bort konstruktive måter å løse konflikter på, hvordan man kan respektere hverandre på tross av ulikheter og sette ord behovene sine og forstå andres, osv blir det vanskelig å bygge tillit og gode relasjoner for søsknene som voksne. Det utdeles gjerne roller i familien som ‘syndebukk’ og ‘gullunge’ og det baksnakkes over en lav sko fremfor å snakke oppriktig med den det gjelder. 
Sjeleglad for å ha lært bedre måter å kommunisere på som voksen og for å ha gode venner som jeg deler livet med. Gjensidighet i relasjoner er et must for meg, og det har det dessverre ikke vært mulig å få til med søsknene mine. De er jo bra personer og må finne egne veier i livet. Selv er jeg lettet over å gi slipp. 

Endret 12. september 2023 av Susan24

[AnonymBruker]

Susan24 skrev (På 8.8.2023 den 21.30):

Kjipt med søsken som på død og liv må være ‘først, best og viktigst’ i en hver situasjon! Vitner om en lav selvfølelse. 

Høres ut som min bror

Anonymkode: 3422b...315

[AnonymBruker]

Jeg har ingen kontakt med noen av mine 4 søsken. Vi er altfor forskjellige, og de har alltid bidratt til krangel, utnyttelse og konflikter. Nå sist vinter var min bror veldig på at vi måtte treffes og gå igjennom kontoret til mamma, men som jeg trodde var det bare tomme ord for jeg har ikke hørt noe mer siden jeg sa ja til at vi måtte gjøre det og jeg har spurt når vi skulle gjøre dette. Det skjer gang på gang så jeg er ikke overrasket lenger. Min bror viser også tendenser til at det er ene halvsøsteren vår som er skyld i alt negativt som skjer. Jeg orker ikke å forholde meg til det dramaet lenger så jeg har meldt meg ut og sagt de får holde meg utenfor. Det ble et drama uten like. Er vel 4 år siden nå.

Ingen jeg kjenner har gode relasjoner til sine søsken, så jeg trøster meg med at dette er helt normalt og pleier heller familiebånd med mine nære og gode venner.

Anonymkode: dbf17...b97

[AnonymBruker]

Vokst opp i en dysfunksjonelle familie og vi er to søsken som har jobbet oss igjennom  alt, og har klart oss nogenlunde ok. Vi har mye kontakt. En av mine bestevenner idag. Minstemann sliter nok mer med alt som har skjedd. Vi har prøvd å hjelpe, men nå har han kuttet kontakten med oss. Håper at det bare er en periode. 

 

Anonymkode: 0a525...8bc