Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ikke valgt egentlig, men det er nesten blitt slik dessverre. 

Jeg og min søster er også oppvokst med å bli svært ulikt behandlet av vår mor. Hun kunne ikke gjøre feil, alt jeg gjorde var feil. Lenge så det likevel ut som at vi to klarte å holde vårt forhold godt tross dette, og var enige om hvor feil dette hadde vært. For oss begge faktisk. Å bli opphøyet til å være perfekt var en belastning for henne også, som å alltid være "feil" var det for meg. 

Hun er likevel min lillesøster, og ble nok litt bortskjemt og også påvirket av hvordan min mor forholdt seg til meg på. Tillot seg selv ofte å kreve at jeg stilte opp for henne, men ga ikke det samme tilbake, og var kjapp og ganske urimelig i hvordan hun ga meg "tilbakemeldinger " om ulikt. Jeg fant meg i dette for å bevare relasjonen, men så dro hun det ved en anledning altfor langt, og jeg fikk bare nok. Vi har ikke klart å bygge bro over den hendelsen igjen, selv om hun innså at hun gikk altfor langt. Jeg fikk bare en mental sperre som jeg ikke klarer å oppheve igjen, og etter dette har vi ikke hatt en nær og fortrolig relasjon lenger. Vi er nok begge lei oss for det, men det bare stritter imot inni meg angående å være med henne og snakke med henne. Det blir veldig anstrengt og vanskelig. 

Så det er ikke valgt, og jeg håper det løsner, men enn så lenge klarer jeg det ikke. 

Anonymkode: 7cee3...eb6

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Noen ganger er det bedre å kutte ut om det ikke funker!

Anonymkode: 1ed53...000

Ja enig i det, lurer bare på om det blir lettere å leve med denne situasjonen etter hvert? Om jeg om noen år kan se tilbake og få bekreftet at  - jo, jeg gjorde helt klart det rette! 

  • Liker 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Ja, en bror som fikk ny kjæreste.. han begynte å forandre seg litt etter litt og det ble mindre og mindre kontakt fra han og henne mot resten av familien.

Fikk ikke komme på besøk som vanlig, fikk ikke lov å stille spørsmål om hvorfor de ikke kom i selskap. Plutselig skulle han ikke feire jul lengre osv.. kuttet ut vennene..alle verdier han hadde bare forandret seg totalt. Hele familien var ganske lei seg, fordi ingen forsto noe.
 

så fikk vi beskjed om at de skulle flytte til en annen by. Da ble det nesten ingen kontakt, og itillegg så ble han plutselig kjempe sur mot mor og kuttet totalt kontakten med henne, blokkerte henne overalt, og har nektet å fortelle hva det gjelder. Dette har pågått i kanskje 3 år nå. Mor er knust i tusen biter, forstår ingenting, og resten av familien er også så og si kuttet ut. Har ingen kontakt. 
Jeg er knust, vi var bestevenner. Og min mor havnet i en dyp depresjon av å miste sinn sønn uten noe forklaring. 
utrolig tragisk situasjon, hvor ingen vet hva vi skal gjøre. Nytter ikke å spørre han mer heller..

  • Liker 2
  • Hjerte 7
Skrevet
Snoopy101 skrev (3 minutter siden):

Ja, en bror som fikk ny kjæreste.. han begynte å forandre seg litt etter litt og det ble mindre og mindre kontakt fra han og henne mot resten av familien.

Fikk ikke komme på besøk som vanlig, fikk ikke lov å stille spørsmål om hvorfor de ikke kom i selskap. Plutselig skulle han ikke feire jul lengre osv.. kuttet ut vennene..alle verdier han hadde bare forandret seg totalt. Hele familien var ganske lei seg, fordi ingen forsto noe.
 

så fikk vi beskjed om at de skulle flytte til en annen by. Da ble det nesten ingen kontakt, og itillegg så ble han plutselig kjempe sur mot mor og kuttet totalt kontakten med henne, blokkerte henne overalt, og har nektet å fortelle hva det gjelder. Dette har pågått i kanskje 3 år nå. Mor er knust i tusen biter, forstår ingenting, og resten av familien er også så og si kuttet ut. Har ingen kontakt. 
Jeg er knust, vi var bestevenner. Og min mor havnet i en dyp depresjon av å miste sinn sønn uten noe forklaring. 
utrolig tragisk situasjon, hvor ingen vet hva vi skal gjøre. Nytter ikke å spørre han mer heller..

Så vondt for dere alle💔

Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg merker at jeg veldig gjerne skulle ha hørt den andre siden av saken i mange av disse innleggene. 

Anonymkode: 1b8e7...15c

Hvorfor det, er det noen som har rett på sannheten? Hvis man får det vondt inni seg av å være sammen med et søsken så er det en subjektiv opplevelse. Vil du sette deg til dommer over relasjonen deres?

Anonymkode: 11327...a36

  • Liker 3
  • Hjerte 3
  • Nyttig 3
Skrevet
Susan24 skrev (1 time siden):

Så vondt for dere alle💔

Ja veldig ☹️ Tør ikke å ringe heller pga det er så anspent og kleint+ får aldri svar på hva som er gale. De har også fått 2 barn, siste har jeg aldri møtt ☹️ veldig trist at de ikke vil fortelle eller prøve å ordne opp, vi er villig til å høre og forstå.. Men er lei av at jeg og vi er de eneste så strekker ut en hånd her. 
 

enda tristere er at de ikke ønsker at barna skal bli kjent med sine onkler, tanter og besteforeldre… Alt dette går ut over de små. 
 

moren til kjæresten hans har til og med blokkert meg og andre familiemedlemmer( noe som er veldig rart, da hun var så snill og imøtekommende, virket som hun likte oss veldig godt).. 

Hvis noen har råd så bare spytt ut. Får seriøst vondt i hjertet av å tenke på dette.. Forstår ingenting og aner ikke hva jeg skal gjøre, han har jo ødelagt hele dynamikken i familien og alle er såret…

Skrevet (endret)
Snoopy101 skrev (2 timer siden):

Ja veldig ☹️ Tør ikke å ringe heller pga det er så anspent og kleint+ får aldri svar på hva som er gale. De har også fått 2 barn, siste har jeg aldri møtt ☹️ veldig trist at de ikke vil fortelle eller prøve å ordne opp, vi er villig til å høre og forstå.. Men er lei av at jeg og vi er de eneste så strekker ut en hånd her. 
 

enda tristere er at de ikke ønsker at barna skal bli kjent med sine onkler, tanter og besteforeldre… Alt dette går ut over de små. 
 

moren til kjæresten hans har til og med blokkert meg og andre familiemedlemmer( noe som er veldig rart, da hun var så snill og imøtekommende, virket som hun likte oss veldig godt).. 

Hvis noen har råd så bare spytt ut. Får seriøst vondt i hjertet av å tenke på dette.. Forstår ingenting og aner ikke hva jeg skal gjøre, han har jo ødelagt hele dynamikken i familien og alle er såret…

Vanskelig å løse dette hvis de ikke vil si noe om årsaken til sine sterke reaksjoner. Selv  har jeg et familiemedlem som ikke kommuniserer verbalt om det som er vanskelig men passiv-aggressiviteten merkes på laaaaang avstand. Mye manipulasjon og trigging sånn at motparten til slutt eksploderer og blir syndebukken. Og da er det noen som fryder seg antagelig 🙈, et spill av dimensjoner der autensitet dessverre ikke finnes. Omsider gitt opp og ser det hele på avstand. Også min egen deltakelse i dette dysfunksjonelle mønsteret. Det er frustrerende og tragisk og lite jeg kan gjøre annet enn å trekke meg vekk og søke til andre. 

Endret av Susan24
  • Hjerte 2
Skrevet
Snoopy101 skrev (1 time siden):

Ja veldig ☹️ Tør ikke å ringe heller pga det er så anspent og kleint+ får aldri svar på hva som er gale. De har også fått 2 barn, siste har jeg aldri møtt ☹️ veldig trist at de ikke vil fortelle eller prøve å ordne opp, vi er villig til å høre og forstå.. Men er lei av at jeg og vi er de eneste så strekker ut en hånd her. 
 

enda tristere er at de ikke ønsker at barna skal bli kjent med sine onkler, tanter og besteforeldre… Alt dette går ut over de små. 
 

moren til kjæresten hans har til og med blokkert meg og andre familiemedlemmer( noe som er veldig rart, da hun var så snill og imøtekommende, virket som hun likte oss veldig godt).. 

Hvis noen har råd så bare spytt ut. Får seriøst vondt i hjertet av å tenke på dette.. Forstår ingenting og aner ikke hva jeg skal gjøre, han har jo ødelagt hele dynamikken i familien og alle er såret…

Her høres det jo ut som om det har skjedd noe du ikke vet om... Hmmm...

Anonymkode: 46901...ae7

Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Her høres det jo ut som om det har skjedd noe du ikke vet om... Hmmm...

Anonymkode: 46901...ae7

Ja! Akkurat det, men vi blir jo ikke fortalt hva det er… kun at det var et problem han hadde som han ikke vil fortelle om. Men det blir ganske drøyt når det ender med å kutte ut hele familien pga han nekter å fortelle om det. Fortsatt etter 3 år… 

  • Liker 1
Skrevet

Både jeg og andre søskenet mitt har kuttet kontakt med søsteren våres. Føles ikke som et tap, heller noe positivt. 

Grunnen er jo at hun ikke er snill med de rundt seg og behandler andre dårlig. Veldig manipulerende, sjefete og kontrollerende. Men det verste er at hun drar dette veldig langt. Involverer politiet, advokater, setter ut skadelige og usanne rykter og gjør det hun kan for å få det hun vil.

Slike mennesker vil man aldri kunne ha et sunt forhold til, og det beste er å ikke ha noe kontakt. 

Anonymkode: 98094...98b

  • Hjerte 2
Skrevet

Ja, jeg har kuttet kontakten med min søster etter at hun dolket meg i ryggen på verst tenkelige måte. Det har egentlig vært en lettelse (men selvsagt litt sorg innimellom), da det var så mye drama rundt henne bestandig.

Anonymkode: 442fd...2f5

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Brøt med min ene søster for mange år siden. Hun hadde i årevis vært ufin mot meg, samt slått kloa i både eiendom og andre verdier som burde være fordelt mellom oss fire søsken (blant annet fikk hun overta vårt barndomshjem gratis). Ingen stor greie for meg når jeg brøt all kontakt med henne, for jeg hadde ikke noe å tape. Relasjonen var ensidig negativ, så ingen negative sider med å bryte kontakten heller. Noen praktiske hensyn må jeg ta når jeg skal besøke andre i slekten, bortsett fra det er det kun plusser for meg. 

Anonymkode: 01982...acb

  • Hjerte 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Brøt med min ene søster for mange år siden. Hun hadde i årevis vært ufin mot meg, samt slått kloa i både eiendom og andre verdier som burde være fordelt mellom oss fire søsken (blant annet fikk hun overta vårt barndomshjem gratis). Ingen stor greie for meg når jeg brøt all kontakt med henne, for jeg hadde ikke noe å tape. Relasjonen var ensidig negativ, så ingen negative sider med å bryte kontakten heller. Noen praktiske hensyn må jeg ta når jeg skal besøke andre i slekten, bortsett fra det er det kun plusser for meg. 

Anonymkode: 01982...acb

Hvordan er det mulig? Å overta barndomshjemmet uten å betale en krone for det? Og ikke noe testamente som godskriver dere andre søsken for dette?

Hun må jo være uten sosiale evner. Det samme med foreldre som legger til rette for en slik forskjellsbehandling mellom søsken. 

Anonymkode: e8cc4...902

Skrevet

Ikke direkte brutt, men har aldri hatt et forhold til lillebror og lillesøster på fars side. Jeg er særkullsbarnet. Sist jeg så en av de var for 25 år siden eller noe slikt. Lillebror er 5 år yngre og lillesøster tror jeg er 11 år yngre.

Har en til lillebror som også er 5 år yngre på min mors side. Vi har et såkalt praktisk forhold, hvor vi hjelper hverandre med praktiske saker og ting. Bor 15 min unna hverandre. Vi er like politisk sett, men personlig er vi veldig forskjellig. Så når vi ikke bor i nærheten, snakkes vi kanskje ett par ganger i året.

Anonymkode: 80541...8a4

Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan er det mulig? Å overta barndomshjemmet uten å betale en krone for det? Og ikke noe testamente som godskriver dere andre søsken for dette?

Hun må jo være uten sosiale evner. Det samme med foreldre som legger til rette for en slik forskjellsbehandling mellom søsken. 

Anonymkode: e8cc4...902

Foreldre kan gjøre som de vil med sine verdier når de er i livet. Det er jo bare for den eiendommen er registrert på å skrive det over til den de ønsker skal overta den.

Anonymkode: 80541...8a4

  • Nyttig 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 17.08):

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

Las et sted  om å « elske på avstand « . Send de gode tanker og kjærlighet , men sett grenser , og gjør det som er best for deg  selv😘

  • Hjerte 1
Skrevet

Jeg har ikke så mye kontakt med den ene broren min. Men jeg anser ikke kontakten som brutt. Den er der bestandig uansett. Jeg elsker mine søsken, på tross av alt og på grunn av det :)

 

Anonymkode: 16dba...fdd

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 17.08):

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

Er det ikke en mellomting?

Må dere være så nære? Enten bryte eller være nære?`Gå i terapi sammen? Hvorfor må det være så mye drama? Kan dere ikke se at det er historie, respektere at dere har voksne liv, og lev og la leve?

Anonymkode: 16dba...fdd

Skrevet

Ikke jeg, men min søster har brutt med hele familien, dagen i dag er det faktisk 5 år siden sist jeg så henne, ca en måned etter for de andre. Hun har til og med klart det kunststykket å slette seg selv fra alle sosiale medier og vi vet ikke en gang hvor hun bor. Det eneste vi vet er at hun er i live, for folk som ikke vet noe om situasjonen har sett henne rundt omkring. Det er veldig trist, spesielt for min mor, for vi er alle glade i henne, men hun fikk vite at hun hadde ADHD rett før hun forsvant og sykdommen var nok grunnen til raseriutbrudd og at vi ikke skjønte henne (både fra hennes og vår side). Våre foreldre og søsken har alle flyttet siden hun møtte oss sist, men vi står alle på Gule sider og om hun ringte på døren nå, hadde hun fått en kjempeklem!! (Eller det hun ønsket seg av kroppskontakt og annen kontakt osv.)

Anonymkode: 1a095...88d

  • Hjerte 2
Skrevet (endret)
NiceOrNothing skrev (36 minutter siden):

Las et sted  om å « elske på avstand « . Send de gode tanker og kjærlighet , men sett grenser , og gjør det som er best for deg  selv😘

Hei - ja det er målet! Kjenner oftere på varme for dem etter at jeg ga opp og lot dem gå. Når relasjoner er dysfunksjonelle skaper de sårhet, sinne og skuffelse. Ved å ta ansvar for egne behov og distansere meg har jeg det langt bedre. Og sikkert de også, er ikke bra for noen med toxic  dynamikk. ❤️

Endret av Susan24
  • Nyttig 1
Skrevet

Hadde en stor krangel med min søster og det endte opp med at hun slettet meg fra sosiale medier. Forholdet er jo egentlig ødelagt da jeg har skjønt at hun missliker og irriterer seg over meg uansett, selv om jeg har vært grei mot henne i løpet av hennes oppvekst. Orker ikke drama eller hennes egoistiske og barnslige tendenser. Hun har tidligere vært en han, så det sier vel sitt at hun sliter med sitt. 

Anonymkode: d68d6...eaa

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...