Noen her som har brutt med søsken?

[Susan24]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser kun mine brødre om jeg må (begravelser og slikt). Grunnen er enkel Bror 1 voldtok meg over flere år

Bror 2 mener det bror 2 gjorde ikke kan ha vært så ille siden jeg ikke ble mentalpasient eller rusmisbruker 

Anonymkode: 59860...6e2

Rystende.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke brutt med søsken, men mine søsken har brutt med meg.

Vi kommer fra en dysfunksjonell familie. Var tre barn som ble utsatt for omsorgssvikt av stemor. Hennes eget barn ble ikke utsatt for omsorgssvikt og var for liten til å få med seg at vi andre ble det.

Etter at vi flyttet ut gikk ting seg til på et vis. Ingen snakket om barndommen. Vi tre ble bare støtt ut av familien, ble ikke invitert på ting, etablerte oss med egne liv på hver vår kant.

Da jeg fikk barn selv og stesøsteren min tok kontakt og ville møtes, så fortalte jeg hva moren hennes hadde gjort mot oss andre barna i oppveksten. Det endte med full oppvask og krangler. Søskene mine brøt med meg fordi de mente at jeg ikke skulle ha sagt noe, det skulle forblitt en hemmelighet, for nå er det så lenge siden og folk kan møtes og late som og det fungerer ok. De syntes stesøster ville hatt det bedre hvis hun ikke visste hva moren har gjort mot oss og at det var feil å utsette henne for belastningen med å vite det.

Det er lettere og ikke ha kontakt selv om det er trist. Ene søskenet er rusmisbruker og det er en lettelse å slippe å forholde seg til problemene. Andre søskenet var uansett aldri der. 

Anonymkode: 80e24...ff3

[Susan24]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har ikke brutt med søsken, men mine søsken har brutt med meg.

Vi kommer fra en dysfunksjonell familie. Var tre barn som ble utsatt for omsorgssvikt av stemor. Hennes eget barn ble ikke utsatt for omsorgssvikt og var for liten til å få med seg at vi andre ble det.

Etter at vi flyttet ut gikk ting seg til på et vis. Ingen snakket om barndommen. Vi tre ble bare støtt ut av familien, ble ikke invitert på ting, etablerte oss med egne liv på hver vår kant.

Da jeg fikk barn selv og stesøsteren min tok kontakt og ville møtes, så fortalte jeg hva moren hennes hadde gjort mot oss andre barna i oppveksten. Det endte med full oppvask og krangler. Søskene mine brøt med meg fordi de mente at jeg ikke skulle ha sagt noe, det skulle forblitt en hemmelighet, for nå er det så lenge siden og folk kan møtes og late som og det fungerer ok. De syntes stesøster ville hatt det bedre hvis hun ikke visste hva moren har gjort mot oss og at det var feil å utsette henne for belastningen med å vite det.

Det er lettere og ikke ha kontakt selv om det er trist. Ene søskenet er rusmisbruker og det er en lettelse å slippe å forholde seg til problemene. Andre søskenet var uansett aldri der. 

Anonymkode: 80e24...ff3

Kravet om å tie viser dysfunksjonen. Skjønner godt du ville snakke, lillesøsteren din er også bedre tjent med dette på lang sikt, tror jeg. 

[AnonymBruker]

Ja. Jeg kuttet ut begge to. Fordi det var sjalusi, løgner, manipuleringer, tyveri av arv osv. 

Anonymkode: 9534c...c0d

[AnonymBruker]

Jeg har tre søsken, vi er godt voksne, men har alltid bare kranglet. Kommer fra en dårlig barndom. Vi søsknene har vel aldri heiet hverandre frem på noe, bare prøvd å trykke hverandre mest mulig ned. Alle er like ille. Det ene har jeg ikke hatt kontakt med på over tre år, nr to ser ut til å gradvis forsvinne ut av livet mitt nå, mens jeg får se hvor lenge relasjonen til nr tre holder.. Det siste søskenet er igså det jeg hadde nærest relasjon til under oppveksten 

Anonymkode: 637d2...097

[Ænema]

Har en søster jeg ikke tar kontakt med. Hun tar heller ikke kontakt m meg. Men jeg har 2 andre søsken jeg har kontakt med masse. Hun er veldig vanskelig å forholde seg til. Hun er ofte frekk og nedlatende. Orker hun ikke dessverre. Gir gaver til barna hennes. Thats it

[AnonymBruker]

Jeg har en (halv)søster som har kuttet all kontakt med meg (og resten av familien, både mors- og farssiden). Hun har også kuttet ut alle vennene sine, de få hun hadde. 

Hennes versjon er at hun blir behandlet dårlig - av alle. Av familie, av venner, av kolleger og sjefer. Alle er i mot henne og hun er ekspert på det aller meste, og alle andre tar feil. 

Hadde hun svart her ville hun svart:

"Jeg har kuttet ut hele familien min, inkludert søsken, da jeg har blitt utsatt for psykisk vold gjennom hele barndommen og oppveksten."

Så ville hun fortalt noen historier som virkelig høres helt forferding ut, men som ingen andre har oppfattet på den samme måten. Men, hun har sine opplevelser og sine sannheter, og jeg håper virkelig at hun har det bedre uten oss i livet sitt, uansett hvor vondt det er for oss at hun har kuttet oss ut.  

Det er fryktelig vondt å ha blitt kuttet ut på denne måten, og jeg er redd jeg aldri kommer til å se henne igjen. Det gir en vanskelig og diffus sorg, da hun jo lever, men likevel så sørger jeg over tapet av henne. Veldig komplisert og vanskelig. 

Anonymkode: 47e78...e6b

[Laraa]

Ikke søsken, men en onkel jeg hadde veldig nær kontakt med og var mye på besøk hos og overnattet. Hva skjedde? Han utviklet seg til å bli en reinhekla rasist. Da snakker vi ikke om litt woke og innvanderskepsis. Nei han havner med jevne mellomrom i nyhetsbildet med uttalelser som er mildt sagt.... kontroversielle. Dessuten er penger,status, makt politikk og samfunn det eneste han lever og ånder for. 

[Susan24]

Laraa skrev (54 minutter siden):

Ikke søsken, men en onkel jeg hadde veldig nær kontakt med og var mye på besøk hos og overnattet. Hva skjedde? Han utviklet seg til å bli en reinhekla rasist. Da snakker vi ikke om litt woke og innvanderskepsis. Nei han havner med jevne mellomrom i nyhetsbildet med uttalelser som er mildt sagt.... kontroversielle. Dessuten er penger,status, makt politikk og samfunn det eneste han lever og ånder for. 

Ekstremisme på alle områder er krevende å forholde seg til!

[Susan24]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har tre søsken, vi er godt voksne, men har alltid bare kranglet. Kommer fra en dårlig barndom. Vi søsknene har vel aldri heiet hverandre frem på noe, bare prøvd å trykke hverandre mest mulig ned. Alle er like ille. Det ene har jeg ikke hatt kontakt med på over tre år, nr to ser ut til å gradvis forsvinne ut av livet mitt nå, mens jeg får se hvor lenge relasjonen til nr tre holder.. Det siste søskenet er igså det jeg hadde nærest relasjon til under oppveksten 

Anonymkode: 637d2...097

Tror dette med at man ikke ‘heier’ på hverandre og støtter oppom er e typisk trekk ved dysfunksjonelle familier. Også i min. Det er liksom ikke nok positivitet til alle - så alle blir sulteforet om man ikke e den ‘heldige’ utvalgte, The Golden Child, som får alt og egentlig ikke er så heldig som det kan se ut. Trist. 

[AnonymBruker]

Susan24 skrev (5 timer siden):

Kravet om å tie viser dysfunksjonen. Skjønner godt du ville snakke, lillesøsteren din er også bedre tjent med dette på lang sikt, tror jeg. 

Takk ❤️

Anonymkode: 80e24...ff3

[Trøndere1]

Har ikke snakket med min søster på flere år. Bli advokat ved våre foreldres dødsfall. 

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (Akkurat nå):

Har ikke snakket med min søster på flere år. Bli advokat ved våre foreldres dødsfall. 

Hvorfor advokat? 

Anonymkode: 46901...ae7

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvorfor advokat? 

Anonymkode: 46901...ae7

Noen må vel ordne opp i arvespørsmålet. Jeg gidder ikke snakke med henne. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ser kun mine brødre om jeg må (begravelser og slikt). Grunnen er enkel Bror 1 voldtok meg over flere år

Bror 2 mener det bror 2 gjorde ikke kan ha vært så ille siden jeg ikke ble mentalpasient eller rusmisbruker 

Anonymkode: 59860...6e2

Noe av det verste jeg har lest her inne. 

Anonymkode: b9a78...b29

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (1 minutt siden):

Noen må vel ordne opp i arvespørsmålet. Jeg gidder ikke snakke med henne. 

Arven blir vel bare fordelt? Skjønner ikke hva dere skal måtte krangle om om ikke foreldrene eier et firma eller noe?

Men selvsagt, om du er så sinna så er det kanskje best å unngå kontakt

Jeg har selv ikke kontakt med familie og søsken, men mest pga av foreldres oppførsel. Min bror var ikke den snilleste mot meg heller, men jeg unnskylder mitt søsken mer, fordi jeg vet hva Triangulering er, og hvor mye vi har blitt manipulert til å ikke finne vennskap i mellom oss. 

Anonymkode: 46901...ae7

[Trøndere1]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Arven blir vel bare fordelt? Skjønner ikke hva dere skal måtte krangle om om ikke foreldrene eier et firma eller noe?

Men selvsagt, om du er så sinna så er det kanskje best å unngå kontakt

Jeg har selv ikke kontakt med familie og søsken, men mest pga av foreldres oppførsel. Min bror var ikke den snilleste mot meg heller, men jeg unnskylder mitt søsken mer, fordi jeg vet hva Triangulering er, og hvor mye vi har blitt manipulert til å ikke finne vennskap i mellom oss. 

Anonymkode: 46901...ae7

Noen må ordne det praktiske rundt dødsfall/arv. Når jeg ikke prater med henne må noen ta seg av oppgjøret. Så enkelt. 

[AnonymBruker]

Trøndere1 skrev (34 minutter siden):

Noen må ordne det praktiske rundt dødsfall/arv. Når jeg ikke prater med henne må noen ta seg av oppgjøret. Så enkelt. 

Ja, jeg forstår jo at dette er vanskelig. Selv er jeg klar til å gi hytta i gave til min bror om det skulle oppstå konflikter. Ønsker mer enn alt at stedet skal forbli i familien selv om jeg aldri får brukt stedet som mitt. 

Anonymkode: 46901...ae7

[AnonymBruker]

Ikke valgt egentlig, men det er nesten blitt slik dessverre. 

Jeg og min søster er også oppvokst med å bli svært ulikt behandlet av vår mor. Hun kunne ikke gjøre feil, alt jeg gjorde var feil. Lenge så det likevel ut som at vi to klarte å holde vårt forhold godt tross dette, og var enige om hvor feil dette hadde vært. For oss begge faktisk. Å bli opphøyet til å være perfekt var en belastning for henne også, som å alltid være "feil" var det for meg. 

Hun er likevel min lillesøster, og ble nok litt bortskjemt og også påvirket av hvordan min mor forholdt seg til meg på. Tillot seg selv ofte å kreve at jeg stilte opp for henne, men ga ikke det samme tilbake, og var kjapp og ganske urimelig i hvordan hun ga meg "tilbakemeldinger " om ulikt. Jeg fant meg i dette for å bevare relasjonen, men så dro hun det ved en anledning altfor langt, og jeg fikk bare nok. Vi har ikke klart å bygge bro over den hendelsen igjen, selv om hun innså at hun gikk altfor langt. Jeg fikk bare en mental sperre som jeg ikke klarer å oppheve igjen, og etter dette har vi ikke hatt en nær og fortrolig relasjon lenger. Vi er nok begge lei oss for det, men det bare stritter imot inni meg angående å være med henne og snakke med henne. Det blir veldig anstrengt og vanskelig. 

Så det er ikke valgt, og jeg håper det løsner, men enn så lenge klarer jeg det ikke. 

Anonymkode: 7cee3...eb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 17.08):

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

Noen ganger er det bedre å kutte ut om det ikke funker!

Anonymkode: 1ed53...000