Gå til innhold

Noen her som har brutt med søsken?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

  • Hjerte 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg har en bror jeg ikke har sett siden 1999 og en søster som jeg så sist for 5 år siden. Grunnen er at vi er så langt fra hverandre i måte å være på, de er glade i fest og slike ting og driter i moren vår, kun hvis de skal ha penger. Og de svikter avtale etter avtale med henne. Så jeg har brutt med de og slik er det bare. Jeg tror jeg har det bedre ute de en med de.

  • Liker 4
  • Hjerte 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Har en bror jeg som jeg nesten har brutt med, vi har alltid vært veldig forskjellige personer og det resulterer vi går dårlig i sammen og jeg holder kontakten på et minimum

Anonymkode: 3422b...315

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

En søster.  Forholder meg kun til at hun er i rommet i familie selskaper. Og oppfører meg selv. Hun lager ikke drama mot meg når andre ser, så eneste arena som er trygg å ha henne i nærheten. Alene med henne vil jeg kalle et inferno av psykisk vold. Ikke fysisk. Men hun hyler skriker, beskylder meg for alt mulig. Selv men minst mulig kontakt i 20år, er det min skyld når hun bla skilte seg. Og alt annet som går galt i hennes liv.

Hun lager situasjoner der jeg skal ta styringa. For så å klikke i vinkel. 

Jeg laget overaskelse fest for mamma på bursdagen hennes da hun ble 65 år.  Da var hun forbanna, og prøvde å træshe hele greia. Men da var jeg forberedt, så det fikk hun ikke til. Da fikk jeg en psyko tlf etterpå. 

Hun har også sagt det at jeg aldri burde ha blitt født, så hun tåler ikke at jeg eksisterer, og sliter nok svært mye med sjalusi ovenfor at jeg bare puster. Ikke så mye annet å misunne.

Fant ut at dette er en  kamp iht å ha normalt forhold, jeg aldri kan vinne. Nå er det for sent, jeg kommer aldri til å godta noen form for kontakt igjen.  Til det har hun fått for mange sjanser hun har tråkket på. Har aldri gjort henne noe galt, for det har jeg aldri turt. Men jeg kan huske drapstruslene jeg fikk når hun skulle passe meg som liten. Nok er nok. Noe er bare ikke meningen skal bli bra. Så jeg har det ganske fint nå uten kontakt i det hele tatt på ett år, omtrent akkurat i disse dager. Ser frem til et helt liv på samme vis.

Anonymkode: 8724b...00c

  • Liker 2
  • Hjerte 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

"brutt" og "brutt" for Blom.

det var heller sånn at vi hadde absolutt null og niks til felles. I tillegg ble vi behandlet alt for forskjellig, så lenge vi bodde hjemme. Det var veldig over-tydelig hvem som var "the golden child" og hvem som ikke var det, for å si det sånn.  

Anonymkode: 55add...413

  • Liker 2
  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ikke brutt akkurat. Men jeg har tilnærmet ingen kontakt med den ene søsteren min. Jeg har kontakt med resten av familien, derfor ser jeg henne av og til i større selskaper. Men snakker ikke med henne mer enn høflighetsfraser. 
 

Vi hadde et ok forhold inntil vi kom i 40 årene. Da synes jeg hun forandret seg, ble selvopptatt, arrogant og besserwisser. Dette skjedde etter at min karriere skjøt fart. Hun er storesøster og følte et sterkt behov for å jekke meg ned. 
 

Jeg blir alltid lei meg, trist og veldig nedbrutt etter å ha blitt utsatt for henne. Derfor velger jeg å skjerme meg og kutte all kontakt. 

Anonymkode: 2442c...d41

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke brutt akkurat. Men jeg har tilnærmet ingen kontakt med den ene søsteren min. Jeg har kontakt med resten av familien, derfor ser jeg henne av og til i større selskaper. Men snakker ikke med henne mer enn høflighetsfraser. 
 

Vi hadde et ok forhold inntil vi kom i 40 årene. Da synes jeg hun forandret seg, ble selvopptatt, arrogant og besserwisser. Dette skjedde etter at min karriere skjøt fart. Hun er storesøster og følte et sterkt behov for å jekke meg ned. 
 

Jeg blir alltid lei meg, trist og veldig nedbrutt etter å ha blitt utsatt for henne. Derfor velger jeg å skjerme meg og kutte all kontakt. 

Anonymkode: 2442c...d41

Kjipt med søsken som på død og liv må være ‘først, best og viktigst’ i en hver situasjon! Vitner om en lav selvfølelse. 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja… veldig lite kontakt. Tipper det blir ingenting når foreldre en dag blir borte.

Søster ble skilt, fikk ny type (50+) De begynte med å takke nei til alle invitasjoner fra oss. Han viser tydelig at vi ikke er bra nok. Isolerer søsteren min. Rundsnakker og sjarmerer foreldrene våre, så de ikke ser realiteten. Ville overta hytta. Ljuger om oss.

 

Anonymkode: eba51...c0d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tja… veldig lite kontakt. Tipper det blir ingenting når foreldre en dag blir borte.

Søster ble skilt, fikk ny type (50+) De begynte med å takke nei til alle invitasjoner fra oss. Han viser tydelig at vi ikke er bra nok. Isolerer søsteren min. Rundsnakker og sjarmerer foreldrene våre, så de ikke ser realiteten. Ville overta hytta. Ljuger om oss.

 

Anonymkode: eba51...c0d

Huffda, ikke noen hyggelig situasjon! 

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja… veldig lite kontakt. Tipper det blir ingenting når foreldre en dag blir borte.

Søster ble skilt, fikk ny type (50+) De begynte med å takke nei til alle invitasjoner fra oss. Han viser tydelig at vi ikke er bra nok. Isolerer søsteren min. Rundsnakker og sjarmerer foreldrene våre, så de ikke ser realiteten. Ville overta hytta. Ljuger om oss.

 

Anonymkode: eba51...c0d

Ikke la han få isolere henne. Høres ut som om det er hans feil..

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 17.08):

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

Jeg mister nok kontakten med min søster, etter at jeg i sommer sa ifra om at jeg syns det er synd hun ikke virker å ha behov for å møte meg og min familie. Hun ble sint.

Da er løpet kjørt. Jeg har lite å tape på at vi mister kontakten, hun besøker og ringer aldri, uansett. (Vi bor på hver vår kant av landet). Hun har tydeligvis nok med sitt.

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tatja skrev (6 minutter siden):

Jeg mister nok kontakten med min søster, etter at jeg i sommer sa ifra om at jeg syns det er synd hun ikke virker å ha behov for å møte meg og min familie. Hun ble sint.

Da er løpet kjørt. Jeg har lite å tape på at vi mister kontakten, hun besøker og ringer aldri, uansett. (Vi bor på hver vår kant av landet). Hun har tydeligvis nok med sitt.

Da har du prøvd å etterlyse mer kontakt. Selv synes jeg det er godt å stoppe å prøve, og håpe på kontakt. Det setter meg fri til å søke kontakt med andre i stedet for stadig prøve og bli avvist. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min søster, hun er veldig aggressiv og en person som vil fortelle meg hvordan jeg skal leve mitt liv. Jeg orker ikke deale med henne, men er glad i henne. 

Anonymkode: 702b9...b82

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ikke direkte kuttet ut...men faset ut. Har null til felles, utrolig negative som mennesker. Så ser ikke noe poeng i å bruke tid på de. Er vel 6-7år siden sist vi møttes.

Anonymkode: fcda2...a72

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Susan24 skrev (3 minutter siden):

Da har du prøvd å etterlyse mer kontakt. Selv synes jeg det er godt å stoppe å prøve, og håpe på kontakt. Det setter meg fri til å søke kontakt med andre i stedet for stadig prøve og bli avvist. 

Jeg også syns det er godt å stoppe å prøve. Må slå meg til ro med at hun ikke trenger meg og mine, slutte å håpe. Da tror jeg at ting blir bedre, på sikt.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bevisst brutt kontakten med en.
 

Den andre er det minimalt av kontakt med. Ikke noen spesiell grunn, har bare svært lite til felles med. Møtes stort sett i julen.

Kan ikke komme på en, eneste venn som har tett kontakt/glede av søsken faktisk.

Anonymkode: 57dff...e8a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg merker at jeg veldig gjerne skulle ha hørt den andre siden av saken i mange av disse innleggene. 

Anonymkode: 1b8e7...15c

  • Liker 2
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke egentlig brutt, siden det ikke var noen bevisst avslutning. Men mine søsken har aldri vært nære, så var aldri naturlig å holde kontakten da vi en etter en forlot et veldig dysfunksjonelt hjem i alderen 12-16. Men jeg har heller aldri hatt noe behov for å opprette kontakt. For meg er de fremmede. 

Jeg er født på 70-tallet og har altså ikke hatt noe kontakt med mine 3 søsken siden 1989 og har aldri følt noe savn. Jeg har fortalt mine barn at jeg har søsken, men de har aldri hatt noe behov for å oppsøke noen av dem, 

Anonymkode: c2055...719

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg merker at jeg veldig gjerne skulle ha hørt den andre siden av saken i mange av disse innleggene. 

Anonymkode: 1b8e7...15c

Ja når kommunikasjonen er dårlig er det lett for at man sitter og ser kritiske på hverandre fra hver sin side. For meg har dette gått gjennom mange faser, og nå er jeg mest opptatt av å ha det bra og ta ansvar for egne behov. Klart de andre i relasjonene har sine perspektiver på saken, det er helt greit. 

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 8.8.2023 den 17.08):

Jeg har valgt å la kontakten med mine søsken dø ut da jeg ikke lenger har overskudd til å være ‘driveren’ i kontakten. Vokste opp i en dysfunksjonell familie og har gått flere runder i terapi gjennom årene. Det har vært veldig sårt at vi søsknene ikke har klart å ha noen nær relasjon men nå har jeg kommet inn i fase med aksept og lettelse over å gi slipp. Lurer på om noen av dere har erfart at det var bedre å gi slipp på kontakten med søsknene deres enn å holde fast?

Anonymkode: 106d3...00c

Ser kun mine brødre om jeg må (begravelser og slikt). Grunnen er enkel Bror 1 voldtok meg over flere år

Bror 2 mener det bror 2 gjorde ikke kan ha vært så ille siden jeg ikke ble mentalpasient eller rusmisbruker 

Anonymkode: 59860...6e2

  • Hjerte 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...