Blir alenemor, truing om besøkshjem

[AnonymBruker]

Jeg blir alenemor, og har vært på krisesenteret fra jeg ble gravid pga han jeg var sammen med ønsket at jeg skulle ta abort og ble veldig psykisk voldelig mot meg… vi var sammen i ca 4-5 år, og jeg har følt på mye skam og vonde følelser rundt dette med å bli gravid, for jeg merker at folk ser veldig ned på meg som har valgt å stå i dette valget om å beholde barnet. Jeg fikk høre flere ganger at det var bedre om jeg tok abort og at hjelpetjenester sa til meg at det var bedre om barnet aldri ble født…

 

Jeg har dessverre opplevd altfor lite støtte, og må bare finne den styrken i meg selv. Det er ekstremt tungt. Jeg prøvde å lufte mine tanker og følelser med krisesenteret jeg har bodd på angående dette (nå har jeg egen leilighet og er i tredje trimester) og de har heler vært veldig på dette med at barnet bør havne i et besøkshjem pga jeg er da tidligere voldsutsatt og sliter med traumer. 
 

Jeg opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og går med mye uro i meg pga dette. Det føles ut som om alle rundt meg skal bestemme hva som skal skje med barnet og at jeg skal få en straff for å ha vært sammen med barnefar….

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg så urolig og motløs. Og sint. Sint på meg selv, men også sint på hjelpeapparatet. Skal snakke med legen til uka og det skal være et samarbeidsmøte med krisesenteret, og jeg gruer meg veldig. Er redd de bare skal prate over hodet på meg og ikke snakke med meg. Jeg orker ikke å gå de neste 3 gjenstående månedene før termin å ha det sånn, det føles ut som barnet skal bli revet ut av armene på meg

Anonymkode: 13936...93c

[Topsi]

Noe så stygt av de som skulle hjelpe deg! Kan du flytte til en annen del av landet? Du har beskyttet barnet ditt og fortjener all støtte du kan få ❤ desverre er vold trusler mot gravide kvinner vanlig hvis mannen vil ha abort, noen ganger skjer det til og med drap. Men de på krisesenteret og hjelpeapparatet skal støtte deg i dine valg og hjelpe deg så godt de kan. Kan sikkert være greit å involvere barnevernet, men da som i støtte til deg som mor

Endret 8. august 2023 av Topsi

[AnonymBruker]

Du må ta grep NÅ så de ser du er en ressurs. 
evt flytt til utlandet før barnet blir født. 
Tar barnevernet barnet mister du det mest sannsynlig. 
ikke for å skremme, men å falle ned i depresjon nå er det dummeste du kan gjøre!! 
er barnefar en reel trussel nå? 
Søk mange jobber og vis søknadene til lege/krisesenter eller barnevern. 
Selv om du ikke får dem viser det initiativ. 
Finn deg en leilighet som ikke er i regi av krisesenteret. 
flytt til en annen landsdel. Evt et sted du har familie. Selv om de ikke støtter deg kan du SI at de støtter deg. 
gjør NOE, for sitter du der som en tafatt deprimert unge kommer det til å ende galt. 
 

beklager at jeg er hard. Føler med deg, men fordi jeg har vært i dine sko vet jeg dessverre hvordan det fungerer 😢 

masse lykke til ❤️

Anonymkode: 772c4...0e3

[AnonymBruker]

Flytt utenlands. 

Anonymkode: e3868...53d

[AnonymBruker]

Topsi skrev (2 minutter siden):

Noe så stygt av de som skulle hjelpe deg! Kan du flytte til en annen del av landet? Du har beskyttet barnet ditt og fortjener all støtte du kan få ❤ desverre er veldig trusler mot gravide kvinner vanlig hvis mannen vil ha abort, noenvganher skjer det tiønog med drap. Men de på krisesenteret og hjelpeapparatet skal støtte deg i dine valg og hjelpe deg så godt de kan. Kan sikkert være greit å involvere barnevernet, men da som i støtte til deg som mor

Jeg har allerede flyttet, og tenkte at nå skal jeg starte på nytt og fokusere på meg og barnet som kommer - bruke tiden på å forberede meg til fødsel og bli mor, delta på fødselsforberedende kurs, prøve å skaffe nytt nettverk - men nå føler jeg at jeg står fast i denne uroen, og skal til uka reise 2,5 time for å ha dette samarbeidsmøtet med legen, krisesenter og evt barnevern. Ja, jeg er glad for at jeg kom meg vekk fra eksen som mente at jeg valgte «dritten i magen» over han, for han skal ikke få lov å være far til barnet. Men å føle at hjelpeapparatet skal gå imot meg og si at det allerede må bli klargjort et besøkshjem - det gir meg panikk….! Jeg vil absolutt ikke at barnet skal havne i noe hjem, jeg ønsker å ta best mulig vare på barnet og meg selv oppi alt, også føles det som om det er mer fokus på å heler prøve å ta barnet og at jeg er dømt til å bli en dårlig mor💔 kjenner at det er med på å gjøre meg stresset og miste troen på meg selv 

Anonymkode: 13936...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Flytt utenlands. 

Anonymkode: e3868...53d

Sverige/Danmark. 
Så kommer du tilbake når ting har roet seg og du føler deg klar

Anonymkode: 772c4...0e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg blir alenemor, og har vært på krisesenteret fra jeg ble gravid pga han jeg var sammen med ønsket at jeg skulle ta abort og ble veldig psykisk voldelig mot meg… vi var sammen i ca 4-5 år, og jeg har følt på mye skam og vonde følelser rundt dette med å bli gravid, for jeg merker at folk ser veldig ned på meg som har valgt å stå i dette valget om å beholde barnet. Jeg fikk høre flere ganger at det var bedre om jeg tok abort og at hjelpetjenester sa til meg at det var bedre om barnet aldri ble født…

 

Jeg har dessverre opplevd altfor lite støtte, og må bare finne den styrken i meg selv. Det er ekstremt tungt. Jeg prøvde å lufte mine tanker og følelser med krisesenteret jeg har bodd på angående dette (nå har jeg egen leilighet og er i tredje trimester) og de har heler vært veldig på dette med at barnet bør havne i et besøkshjem pga jeg er da tidligere voldsutsatt og sliter med traumer. 
 

Jeg opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og går med mye uro i meg pga dette. Det føles ut som om alle rundt meg skal bestemme hva som skal skje med barnet og at jeg skal få en straff for å ha vært sammen med barnefar….

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Føler meg så urolig og motløs. Og sint. Sint på meg selv, men også sint på hjelpeapparatet. Skal snakke med legen til uka og det skal være et samarbeidsmøte med krisesenteret, og jeg gruer meg veldig. Er redd de bare skal prate over hodet på meg og ikke snakke med meg. Jeg orker ikke å gå de neste 3 gjenstående månedene før termin å ha det sånn, det føles ut som barnet skal bli revet ut av armene på meg

Anonymkode: 13936...93c

Ang dette med besøkshjem, en venninne av meg  ( hun er en svært oppegående mor ), søkte om besøkshjem fordi hun i en periode var veldig deprimert. Hun kontaktet selv barnevernet og fikk det innvilget. Fikk ingen problemer med barnevernet etterpå. Sikkert mye fordi hun selv kontaktet barnevernet og så sin egen situasjon. . Så det er ikke svart/ hvitt. Ellers signerer jeg de andre under her, vis at du er en skikket mor ved din atferd, ikke sett deg fullstendig på bakbeina, og vis at du lytter til det de sier. Da mener jeg ikke at du skal synke sammen og se på som slaget er tapt, fordi det er det absolutt ikke. 

Anonymkode: 8edda...728

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må ta grep NÅ så de ser du er en ressurs. 
evt flytt til utlandet før barnet blir født. 
Tar barnevernet barnet mister du det mest sannsynlig. 
ikke for å skremme, men å falle ned i depresjon nå er det dummeste du kan gjøre!! 
er barnefar en reel trussel nå? 
Søk mange jobber og vis søknadene til lege/krisesenter eller barnevern. 
Selv om du ikke får dem viser det initiativ. 
Finn deg en leilighet som ikke er i regi av krisesenteret. 
flytt til en annen landsdel. Evt et sted du har familie. Selv om de ikke støtter deg kan du SI at de støtter deg. 
gjør NOE, for sitter du der som en tafatt deprimert unge kommer det til å ende galt. 
 

beklager at jeg er hard. Føler med deg, men fordi jeg har vært i dine sko vet jeg dessverre hvordan det fungerer 😢 

masse lykke til ❤️

Anonymkode: 772c4...0e3

Ja, jeg er på vei i en depresjon nå😞 kjenner at dette tynger meg veldig…  og det er ikke bra. Jeg trodde hjelpeapparatet ville heler prøve å styrke meg, enn å gjøre meg motløs. De snakker så varmt om barnevernet til meg at jeg blir helt uvel av å høre om det, «barnevernet er så flott og gjør alt for at foreldre skal lykkes med barna sine», og samtidig er det bare snakk om avlastning, besøkshjem m.m. Barnefar prøver ofte å kontakte meg via andre, og gir seg ikke. Noe som også stresser meg.  Har heldigvis flyttet, trodde det skulle gjøre slik at hjelpeapparatet så at jeg gjorde et aktivt valgt for å komme meg lenger vekk og begynne på nytt…. Istedenfor er det bare motgang. 
 

Jeg har bare jobbet i barnehage og barneskole, og er veldig glad i å jobbe med barn, og har tenkt å søke jobber her hvor jeg har flyttet til - så har tenkt at jeg skal hvertfall vise de at jeg prøver så godt jeg kan å være «velfungerende» og ikke blir helt knekt av alt sammen. 
 

ts

Anonymkode: 13936...93c

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har allerede flyttet, og tenkte at nå skal jeg starte på nytt og fokusere på meg og barnet som kommer - bruke tiden på å forberede meg til fødsel og bli mor, delta på fødselsforberedende kurs, prøve å skaffe nytt nettverk - men nå føler jeg at jeg står fast i denne uroen, og skal til uka reise 2,5 time for å ha dette samarbeidsmøtet med legen, krisesenter og evt barnevern. Ja, jeg er glad for at jeg kom meg vekk fra eksen som mente at jeg valgte «dritten i magen» over han, for han skal ikke få lov å være far til barnet. Men å føle at hjelpeapparatet skal gå imot meg og si at det allerede må bli klargjort et besøkshjem - det gir meg panikk….! Jeg vil absolutt ikke at barnet skal havne i noe hjem, jeg ønsker å ta best mulig vare på barnet og meg selv oppi alt, også føles det som om det er mer fokus på å heler prøve å ta barnet og at jeg er dømt til å bli en dårlig mor💔 kjenner at det er med på å gjøre meg stresset og miste troen på meg selv 

Anonymkode: 13936...93c

Men kjære deg. Hvorfor er det så forferdelig at noen er opptatt av ditt og barnets ve og vel? Jeg kjenner en alenemor som alltid har hatt besøkshjem til sitt barn, og den avlastningen trenger hun. Og for barnet var det fantastisk å ha mennesker i livet med overskudd. Noen som er en trygg havn for barnet. Du tror ikke at de tenker på det beste for barnet at du, mor, skal få avlastning da? 

Og så lurer jeg på nettverket ditt. Har du noen i familien du stoler på som har lyst å bli en del av livet til barnet? Noen som er gode og varme ovenfor deg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ang dette med besøkshjem, en venninne av meg  ( hun er en svært oppegående mor ), søkte om besøkshjem fordi hun i en periode var veldig deprimert. Hun kontaktet selv barnevernet og fikk det innvilget. Fikk ingen problemer med barnevernet etterpå. Sikkert mye fordi hun selv kontaktet barnevernet og så sin egen situasjon. . Så det er ikke svart/ hvitt. Ellers signerer jeg de andre under her, vis at du er en skikket mor ved din atferd, ikke sett deg fullstendig på bakbeina, og vis at du lytter til det de sier. Da mener jeg ikke at du skal synke sammen og se på som slaget er tapt, fordi det er det absolutt ikke. 

Anonymkode: 8edda...728

Er godt å høre at noen kan få hjelp på den måten, er bare at i mitt tilfelle går det mest på at jeg er tidligere voldsutsatt og sliter med traumer pga dette. Har hatt en vanskelig oppvekst selv også som ikke akkurat gagner meg. 
 

Jeg tørr ikke å sette meg på bakbena med barnevernet, har tenkt at jeg må for all del prøve å vise så godt jeg kan at jeg fungerer og vil gjøre alt for å være en god mor, jeg bare syns det er så vanskelig å være sårbar fra før også skal barnevernet inn i bildet og bestemme alt, de kommer jo selvfølgelig til å høre mer på krisesenteret enn hva jeg har å si eller føler

 

ts

Anonymkode: 13936...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er godt å høre at noen kan få hjelp på den måten, er bare at i mitt tilfelle går det mest på at jeg er tidligere voldsutsatt og sliter med traumer pga dette. Har hatt en vanskelig oppvekst selv også som ikke akkurat gagner meg. 
 

Jeg tørr ikke å sette meg på bakbena med barnevernet, har tenkt at jeg må for all del prøve å vise så godt jeg kan at jeg fungerer og vil gjøre alt for å være en god mor, jeg bare syns det er så vanskelig å være sårbar fra før også skal barnevernet inn i bildet og bestemme alt, de kommer jo selvfølgelig til å høre mer på krisesenteret enn hva jeg har å si eller føler

 

ts

Anonymkode: 13936...93c

Besøkshjem er et helt vanlig tiltak. 

Anonymkode: fb436...76c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, jeg er på vei i en depresjon nå😞 kjenner at dette tynger meg veldig…  og det er ikke bra. Jeg trodde hjelpeapparatet ville heler prøve å styrke meg, enn å gjøre meg motløs. De snakker så varmt om barnevernet til meg at jeg blir helt uvel av å høre om det, «barnevernet er så flott og gjør alt for at foreldre skal lykkes med barna sine», og samtidig er det bare snakk om avlastning, besøkshjem m.m. Barnefar prøver ofte å kontakte meg via andre, og gir seg ikke. Noe som også stresser meg.  Har heldigvis flyttet, trodde det skulle gjøre slik at hjelpeapparatet så at jeg gjorde et aktivt valgt for å komme meg lenger vekk og begynne på nytt…. Istedenfor er det bare motgang. 
 

Jeg har bare jobbet i barnehage og barneskole, og er veldig glad i å jobbe med barn, og har tenkt å søke jobber her hvor jeg har flyttet til - så har tenkt at jeg skal hvertfall vise de at jeg prøver så godt jeg kan å være «velfungerende» og ikke blir helt knekt av alt sammen. 
 

ts

Anonymkode: 13936...93c

Her er det viktig at du, som barnevernet, faktisk tenker på barnets behov og ikke ditt eget. Om ikke du klarer å komme ut av det psykiske du er inne i nå vil det være belastende for barnet. Det er sannsynligvis derfor de foreslår besøkshjem for å avlaste deg, fordi de ikke føler seg sikre på at 100% omsorg med deg er det beste for barnet. 

Om du er uenig i det må du sette igang med tiltak for å motbevise. jobb MED dem, ikke mot, ikke grav deg ned i depresjon, prøv å tenke på løsninger på hvordan du skal ta deg av barnet (økonomisk og sosialt), og hvilke andre hjelpeapparat (familie? Venner?) som du har rundt deg.

Anonymkode: f74ac...22c

[AnonymBruker]

Jeg fikk innvilget besøkshjem for min sønn. Jeg var alenemor i en fremmed by, uten nettverk og helt utslitt. Det var helt fantastisk å få avlastning av besøkshjemmet. Jeg er evig takknemlig for at de tok vare på barnet mitt av og til sånn at jeg fikk hentet meg inn igjen.

Hvorfor er du negativ til besøkshjem, egentlig? Det er jo en hjelp og en avlastning for deg som alenemor.

Anonymkode: 4182a...9ca

[AnonymBruker]

lillevill skrev (1 minutt siden):

Men kjære deg. Hvorfor er det så forferdelig at noen er opptatt av ditt og barnets ve og vel? Jeg kjenner en alenemor som alltid har hatt besøkshjem til sitt barn, og den avlastningen trenger hun. Og for barnet var det fantastisk å ha mennesker i livet med overskudd. Noen som er en trygg havn for barnet. Du tror ikke at de tenker på det beste for barnet at du, mor, skal få avlastning da? 

Og så lurer jeg på nettverket ditt. Har du noen i familien du stoler på som har lyst å bli en del av livet til barnet? Noen som er gode og varme ovenfor deg?

Det kan godt være at de bare mener det godt, altså dette med avlastning, men for min del føles det som et stort nederlag og at de allerede har dømt meg til å ikke skulle klare dette, som om jeg ikke kan være den trygge havnen for barnet mitt. Og jeg er dessverre veldig redd for å skulle ha et besøkshjem til barnet hvor det er snakk om ukjente mennesker som skulle hatt omsorg for barnet mitt  hun er ikke født engang, også føles det ut som hun bare skal bli tatt ifra meg… og det kan godt hende jeg føler det slik fordi jeg er både redd og sårbar, men det føler jeg ikke hjelpeapparatet forstår

 

ts

Anonymkode: 13936...93c

[AnonymBruker]

Et besøkshjem er ikke det samme som et beredskaps- eller fosterhjem. Dersom det faktisk er et besøkshjem krisesenteret har nevnt, så er det snakk om avlastning til deg - og det vil uansett være på sikt, ingen nyfødte har besøkshjem. Det er et frivillig tiltak.

Det er uansett ikke et krisesenter som avgjør dette, men barneverntjenesten. 

Er du sikker på at du ikke feiltolker ting som sies fordi du er stresset og høyaktivert i utgangspunktet (hvilket er helt vanlig når man er voldsutsatt)? 

 

Pust med magen. Ha dialog med barneverntjenesten. Den kan være en god støtte for deg i en situasjon hvor du har traumatiske erfaringer og er alene om omsorgen for et lite barn. 

Anonymkode: 7ad0c...7b6

[AnonymBruker]

Det er jo kjempetøft å være forelder alene og særlig hvis man sliter litt fra før. Det er ikke trusler det du får, men tilbud om hjelp som du sannsynligvis vil trenge og ønske når du kommer så langt. Ikke la det stresse deg, høres ut som du har et godt hjelpeapparat på plass. Det er en positivt ting.

Anonymkode: f5e51...5c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ang dette med besøkshjem, en venninne av meg  ( hun er en svært oppegående mor ), søkte om besøkshjem fordi hun i en periode var veldig deprimert. Hun kontaktet selv barnevernet og fikk det innvilget. Fikk ingen problemer med barnevernet etterpå. Sikkert mye fordi hun selv kontaktet barnevernet og så sin egen situasjon. . Så det er ikke svart/ hvitt. Ellers signerer jeg de andre under her, vis at du er en skikket mor ved din atferd, ikke sett deg fullstendig på bakbeina, og vis at du lytter til det de sier. Da mener jeg ikke at du skal synke sammen og se på som slaget er tapt, fordi det er det absolutt ikke. 

Anonymkode: 8edda...728

Besøkshjem på en baby som ikke er født en gang? 

Lyser lang vei at dette ikke går mors vei. Hvem sender en nyfødt i besøkshjem når mor er det viktigste som er fra dag en. 

Nei så her burde du TS få med deg advokat. 

 

Anonymkode: 8fac7...8b4

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er godt å høre at noen kan få hjelp på den måten, er bare at i mitt tilfelle går det mest på at jeg er tidligere voldsutsatt og sliter med traumer pga dette. Har hatt en vanskelig oppvekst selv også som ikke akkurat gagner meg. 

Det er nok akkurat derfor de vil hjelpe deg. Det er gjerne sånn at når de som har blitt utsatt for vold i barndom er ekstra skjøre for både stress og press, noe som er en del av livet med en baby som krever omsorg 24/7. Man kan bli kjempesliten av det, feks om man ammer om natta, og er helt alene med babyen. ❤️ Klart du fortjener hjelp. 

[AnonymBruker]

Kjære deg, ts. Dette er tøft for deg og for den lille som kommer. Men samtidig, jeg tror det ligger så mye mer bak historien her som gjør at de ønsker besøks hjem. 

Jeg syns det er en super løsning for deg som mor og som blir alene og faktisk sliter med traumer. At de har sagt noe så uverdig som är beste er om babyen ikke hadde vært født er jeg usikker på om jeg vil tro helt optimalt på. Tror det er litt dramatisk. Det nytter ikke ha egen leilighet til deg og barnet når du skal være en mamma, og så bearbeide traumene dine. Du må jo ha all hjelp du kan få. Du klarer ikke bearbeide traumene uten hjelp. Bra du skal på samarbeids møte. 

 

Ps, å bare flytte utenlands funker ikke det heller. Vet om folk som mistet barnet selv om de bodde utenlands. Dummeste rådene her er de som sier flytt utenlands. De er så antibarnevern. De hjelper deg også, ikke bare barnet om du spør og ber om det. De tilbyr kurs, besøkshjem, avlastning, veiledning osv. Det er noe å tenke på og vurdere. Barnet foran deg. 

Anonymkode: b7f3a...f23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Besøkshjem på en baby som ikke er født en gang? 

Lyser lang vei at dette ikke går mors vei. Hvem sender en nyfødt i besøkshjem når mor er det viktigste som er fra dag en. 

Nei så her burde du TS få med deg advokat. 

 

Anonymkode: 8fac7...8b4

Besøkshjem er nok lenger ned ad veien, når barnet er litt eldre. Hvis de hadde vært usikre på omsorgsevne, hadde de snakket om fosterhjem. Ikke besøkshjem.

Anonymkode: 4182a...9ca