Uttalige krangler på vent på grunn av barnet

[AnonymBruker]

For husfredens skyld tar jeg ikke opp temaer med samboer for å ikke provosere frem en krangel. Jeg føler meg så utrolig ensom med problemene. Barnet og samboer er hjemme mens jeg jobber. I dag måtte jeg ta hjemmekontor pga Hans. Da er plutselig samboer helt hjelpesløs med barnet så jeg må trå til hele tiden. Samboer er psykisk syk, men har trodd det har gått greit å være hjemme med barnet. Det konstante akk og stønn, og under bleieskift hører jeg samboer høylytt hulkgråte så jeg må komme ta over. Jeg har inntrykk av at dette blir overdrevet når jeg er hjemme for at jeg skal måtte trå til så samboer kan se tv.

Det provoserer meg og jeg er så lei. Kan ikke ta opp dette foran barnet da det mest sannsynlig vil føre til et emosjonelt utbrudd som ikke er bra for barnet. 

Anonymkode: 94742...507

[AnonymBruker]

Herre gud, jeg ville vært bekymret for barnet, oppriktig bekymret, som må være hjemme med en så ustabil person hele dagene. Skummelt. Stå og hulke og gråte ved bleieskift? Det påvirker et lite barnesinn i lengden.

Søk hjelp til denne gråteren.

Anonymkode: 4137a...7b8

[AnonymBruker]

Dette høres virkelig ikke bra ut nei! Han trenger profesjonell hjelp. Han kan ikke være alene med barnet dersom han er så psykisk syk som det fremstår av innlegget ditt. 

Anonymkode: f26e7...9cb

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

For husfredens skyld tar jeg ikke opp temaer med samboer for å ikke provosere frem en krangel. Jeg føler meg så utrolig ensom med problemene. Barnet og samboer er hjemme mens jeg jobber. I dag måtte jeg ta hjemmekontor pga Hans. Da er plutselig samboer helt hjelpesløs med barnet så jeg må trå til hele tiden. Samboer er psykisk syk, men har trodd det har gått greit å være hjemme med barnet. Det konstante akk og stønn, og under bleieskift hører jeg samboer høylytt hulkgråte så jeg må komme ta over. Jeg har inntrykk av at dette blir overdrevet når jeg er hjemme for at jeg skal måtte trå til så samboer kan se tv.

Det provoserer meg og jeg er så lei. Kan ikke ta opp dette foran barnet da det mest sannsynlig vil føre til et emosjonelt utbrudd som ikke er bra for barnet. 

Anonymkode: 94742...507

Dette må være en spøk! 

[Gjest Hoia]

Kanskje det er en som kommuniserer på en litt rar måte?

[AnonymBruker]

Tar han imot hjelp og behandling for sine psykiske problemer? Om ikke vil jeg på det sterkeste anbefale at du flytter fra ham. Min mann ble psykisk syk da våre barn var små, men selv om de var svært små ble de så absolutt påvirket av hans ustabilitet. Vår datter er blitt permanent overfølsom for humørendringer og at folk gir utrykk for emosjonelle svingninger, selv om hun var bare 1 1/2 år da jeg flyttet fra far for å verne meg selv og barna mot hans ustabilitet. 

Innen jeg flyttet fra ham tok han ikke tak i sine utfordringer, akkurat fordi jeg var der og uten å ville det ble en sovepute for ham angående å ta tak i sine utfordringer. Da jeg flyttet måtte han gjøre det. Å være snill angående å bli i forholdet og å "ikke skulle svikte" når han har det tøft kan altså både påvirke barnet/barna mer enn du tror, og også bli et hinder for at han virkelig tar tak i sine problemer. 

Ikke utsett ditt barn for dette! Ta ansvar for barnet mer enn du tar ansvar for den voksne mannen. Barnet er ditt hovedansvar, ikke ham.

Vi fant forøvrig tilbake til hverandre da han var blitt frisk, men det har siden vært et krav om at han følger behandling og har en livsstil som bidrar til å opprettholde god psykisk helse. Våre barn er viktigere enn at han kan bo med oss, så blir han ustabil må han flytte ut. Det har han faktisk forstått videre i vårt forhold. Han vet at jeg mener det, siden jeg har flyttet fra ham på grunn av dette tidligere. Noe han selv også erkjenner at var nødvendig for at han skulle innse at han måtte ta tak i sine problemer, ikke lene seg på meg og at jeg fikset ting for ham. Jeg skal aldri være slik sovepute igjen, og jeg angrer fryktelig på at jeg ikke flyttet fra ham tidligere enn jeg gjorde da barna var små. Små barn føler mer på slikt enn man skulle tro. 

Anonymkode: 575fd...990

[Gjest Hoia]

Kjøp flaskevann! Vannet kan påvirke psyken.  Men nå er det ut av KG for godt! 

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette høres virkelig ikke bra ut nei! Han trenger profesjonell hjelp. Han kan ikke være alene med barnet dersom han er så psykisk syk som det fremstår av innlegget ditt. 

Anonymkode: f26e7...9cb

Til dere som skriver «han»; hvor i hovedinnlegget går det frem at personen som er hjemme med barnet er en mann?

Anonymkode: 83b56...eb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Tar han imot hjelp og behandling for sine psykiske problemer? Om ikke vil jeg på det sterkeste anbefale at du flytter fra ham. Min mann ble psykisk syk da våre barn var små, men selv om de var svært små ble de så absolutt påvirket av hans ustabilitet. Vår datter er blitt permanent overfølsom for humørendringer og at folk gir utrykk for emosjonelle svingninger, selv om hun var bare 1 1/2 år da jeg flyttet fra far for å verne meg selv og barna mot hans ustabilitet. 

Innen jeg flyttet fra ham tok han ikke tak i sine utfordringer, akkurat fordi jeg var der og uten å ville det ble en sovepute for ham angående å ta tak i sine utfordringer. Da jeg flyttet måtte han gjøre det. Å være snill angående å bli i forholdet og å "ikke skulle svikte" når han har det tøft kan altså både påvirke barnet/barna mer enn du tror, og også bli et hinder for at han virkelig tar tak i sine problemer. 

Ikke utsett ditt barn for dette! Ta ansvar for barnet mer enn du tar ansvar for den voksne mannen. Barnet er ditt hovedansvar, ikke ham.

Vi fant forøvrig tilbake til hverandre da han var blitt frisk, men det har siden vært et krav om at han følger behandling og har en livsstil som bidrar til å opprettholde god psykisk helse. Våre barn er viktigere enn at han kan bo med oss, så blir han ustabil må han flytte ut. Det har han faktisk forstått videre i vårt forhold. Han vet at jeg mener det, siden jeg har flyttet fra ham på grunn av dette tidligere. Noe han selv også erkjenner at var nødvendig for at han skulle innse at han måtte ta tak i sine problemer, ikke lene seg på meg og at jeg fikset ting for ham. Jeg skal aldri være slik sovepute igjen, og jeg angrer fryktelig på at jeg ikke flyttet fra ham tidligere enn jeg gjorde da barna var små. Små barn føler mer på slikt enn man skulle tro. 

Anonymkode: 575fd...990

 

Han går i behandling to ganger i uka. I tillegg har han hatt et eget opplegg med samtaler med barnevernet. Barnevernet er kjempeoptimistiske for han har så bra med selvinnsikt og er så motivert for å bli bedre. Barnet begynner i barnehage i september, og jeg har ingen andre muligheter for barnepass frem til da, men har fått ta ut ferie fra jobben fra neste uke for jeg også ser jo at det her går ikke.

Virker ikke som at behandling har spesielt stor effekt, men litt. Han har dager det virkelig ikke skal mye til før det tipper over for han. Jeg fatter ikke at det skal være så vanskelig å møte barnet på en fin måte når barnet f eks tisser på gulvet før man rekker sette på ny bleie. Det er jo bare å le av? Trenger ikke reagere på det som at barnet ikke står rett der og får med seg hvor fælt man syns det er å måtte tørke opp sølet. Jeg blir så trist av å tenke på det her.

 

Anonymkode: 94742...507

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Til dere som skriver «han»; hvor i hovedinnlegget går det frem at personen som er hjemme med barnet er en mann?

Anonymkode: 83b56...eb7

Jeg skrev med vilje ingen steder i HI at det dreier som en mann for å se hva som ble antatt. Det stemmer forøvrig at det er en mann det dreier seg om.

 

TS

Anonymkode: 94742...507

[AnonymBruker]

Ville ikke latt ham være alene med barnet, det høres ut som om han har mer enn nok med seg selv. Ta kontakt med helsestasjonen/kommunen og forklar situasjonen. Kanskje de kan pushe frem tidligere barnehagestart.

Anonymkode: f76d7...8a0

[AnonymBruker]

Hoia skrev (19 minutter siden):

Kjøp flaskevann! Vannet kan påvirke psyken.  Men nå er det ut av KG for godt! 

Tviler sterkt på at flaskevann vil gjøre stor forskjell.

TS, det du opplever fra ham er et eksempel på strategisk inkompetanse. Han gjør seg til og spiller skuespill for å slippe skitjobben og heller kunne benke seg foran tv’en.

https://www.huffpost.com/entry/weaponized-incompetence-women_l_61e71983e4b0d8b665717814
Lettere å kunne forholde seg til et problem om man kan sette navn på det, tror jeg.

Anonymkode: d9e47...112

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skrev med vilje ingen steder i HI at det dreier som en mann for å se hva som ble antatt. Det stemmer forøvrig at det er en mann det dreier seg om.

 

TS

Anonymkode: 94742...507

Dette er kvinneguiden. Det er normen at det er kvinner som skriver her. Normen i samfunnet er fortsatt heteroseksualitet. Og hvor mange kvinner/mødrer står og hulker  over bleieskift? Derfor antar folk at det er en kvinne som skriver om en mann. Det spiller vel for øvrig ikke noen rolle. Du har jo ikke skrevet at du er kvinne heller? Kan jo like gjerne være være mann. Men for problemstillingen din spiller det da virkelig ikke noen rolle.

Barn må beskyttes måtte psykisk syke mennesker, kvinner som menn. 

Anonymkode: 37fc7...873

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Til dere som skriver «han»; hvor i hovedinnlegget går det frem at personen som er hjemme med barnet er en mann?

Anonymkode: 83b56...eb7

Fordi det fremstod sånn av innlegget til vedkommet, og fordi innlegget er postet på Kvinneguiden. 

Anonymkode: f26e7...9cb