Å ikke bli inkludert

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg jobber i et firma der vi er 17 personer som jobber så og si tett. Det er fem av oss som har god tone og ofte er sammen, vi jobber med prosjekter, har møter sammen osv. Vi er også ganske gode venner, treffes for en middag, fest etc. Har aldri følt meg ekskludert. Men for et par uker tilbake fikk jeg vite at alle disse hadde booket en spa-helg uten å spørre om jeg ville være med eller i det hele tatt nevne det. Begrunnelsen var at jeg sikkert ikke kan pga eksamen.. men jeg setter jo pris på å bli spurt, og jeg kunne være med om de spurte. Synes det var så sårt og er fortsatt lei meg, flere uker etter. Vi er voksne, så ingen fjortis opplegg.

Klarer ikke å glemme det og vet ikke hva jeg skal gjøre.. 

Anonymkode: 01226...415

[Fremmed fugl]

TS,

Skjønte jeg det rett at du er en del av denne gjengen, men nå ikke ble invitert?

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen din.

Har du sagt det til dem? Eller spurt om du også kan være med?

 

Anonymkode: 53cbe...961

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (1 minutt siden):

TS,

Skjønte jeg det rett at du er en del av denne gjengen, men nå ikke ble invitert?

Ja.. når jeg spurte hvorfor de ikke spurte så var det: fordi du kanskje ikke kunne pga lesing til eksamen..

 

Anonymkode: 01226...415

[Fremmed fugl]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja.. når jeg spurte hvorfor de ikke spurte så var det: fordi du kanskje ikke kunne pga lesing til eksamen..

 

Anonymkode: 01226...415

Da skjønner jeg at du syns dette er vanskelig. Jobb og sosiale relasjoner har fallgruver. Dette er enn av dem. Hvis dem nå av en eller annen grunn vil ekskludere deg fra gjengen, så må du uansett jobbe sammen med, og være høflig og profesjonel med dem.

[AnonymBruker]

Fremmed fugl skrev (Akkurat nå):

Da skjønner jeg at du syns dette er vanskelig. Jobb og sosiale relasjoner har fallgruver. Dette er enn av dem. Hvis dem nå av en eller annen grunn vil ekskludere deg fra gjengen, så må du uansett jobbe sammen med, og være høflig og profesjonel med dem.

Helt riktig, og det du skrev traff for jeg har tenkt på akkurat dette flere ganger. Nå kan jeg bare ikke trekke meg tilbake, må uansett være slik jeg pleier å være. Veldig vanskelig. 

Anonymkode: 01226...415

[AnonymBruker]

Jeg synes det er overkill å lage drama ut av en enkelthendelse. 
Så lenge dette har skjedd en gang, så la det går. 

Anonymkode: d3672...70f

[AnonymBruker]

Synes du overdriver veldig her...hvordan skal dette gå videre? Du sier dere er voksne, om du virkelig er voksen bryr di deg ikke som slike ting.

Du bør også tenke deg godt om hvilket forhold du skal ha til en kollega, om du skal ta alt personlig vil dette bli et vanskelig arbeidsforhold. Derfor bør dere ikke utvikle noen for for vennskap utenfor jobben.

Ingen er forpliktet til å spørre deg før de skal finne på noe sammen, uansett hvilken relasjon du har. Kvinner er dessverre ekstreme på dette, mener de er utestengt pga de ikke blir spurt. Dette er barnehagepedagogikk som ikke hører hjemme i voksenlivet.

Anonymkode: 4f191...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes du overdriver veldig her...hvordan skal dette gå videre? Du sier dere er voksne, om du virkelig er voksen bryr di deg ikke som slike ting.

Du bør også tenke deg godt om hvilket forhold du skal ha til en kollega, om du skal ta alt personlig vil dette bli et vanskelig arbeidsforhold. Derfor bør dere ikke utvikle noen for for vennskap utenfor jobben.

Ingen er forpliktet til å spørre deg før de skal finne på noe sammen, uansett hvilken relasjon du har. Kvinner er dessverre ekstreme på dette, mener de er utestengt pga de ikke blir spurt. Dette er barnehagepedagogikk som ikke hører hjemme i voksenlivet.

Anonymkode: 4f191...130

Takk, det hjelper at du sier det. Føler at det påvirker meg veldig når jeg ikke får være med i "alt" og jeg tror det er fordi jeg ikke har relasjoner i fritiden, har ikke mange gode venner rundt meg, dessverre, da tyr jeg til arbeidsplassen som eneste sosial arena. 

Anonymkode: 01226...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk, det hjelper at du sier det. Føler at det påvirker meg veldig når jeg ikke får være med i "alt" og jeg tror det er fordi jeg ikke har relasjoner i fritiden, har ikke mange gode venner rundt meg, dessverre, da tyr jeg til arbeidsplassen som eneste sosial arena. 

Anonymkode: 01226...415

Du må slutte å ta alt personlig i arbeidslivet, der kan du møte på mange utfordringer. Som vil bryte ned din mentale helse utfra det du skriver, du klarer ikke å slutte å tenke på det....ikke bra.

Greit at du deltar på ting med kollegaer, men er nok ikke rette måten å bygge vennskap på pga du tar ting altfor personlig. 

Bygg deg opp et liv utenfor jobben, så godt du kan. Der du ikke er avhengig av en kollega, finn deg gjerne en fritidsaktivitet der du møter andre. Der må du føle deg frem...ikke bli for personlig med en gang.

Selv kuttet jeg ut arbeidslivet 100% på fritiden, det ble slitsomt å blande det inn i privatlivet. Nå gleder jeg meg over fritiden uten jobben  

Anonymkode: 4f191...130

[AnonymBruker]

Du føler det slik med de nå. Hva med de 10-12 andre som ikke er med i gjengen deres?

Anonymkode: a1775...6eb

[AnonymBruker]

Selv om dere er en gjeng, så må også folk få gjøre ting uten at alle er inkluderte hele tiden også. De antok at du skulle fokusere på eksamen. Så dette er en ting du bør jobbe med deg selv på.

Anonymkode: a86df...99d