Er det mulig å snakke med kvinner om sex?

[AnonymBruker]

Jeg har vært i et forhold i mange år. Vi har halvstore barn og hus og hund og stasjonsvogn. Økonomien er god, så også helsa.

På ett eller annet punkt så gikk min kjære fra å være varm og spennende og tennelig, til å foretrekke å lese bok, «ha noe viktig på jobben neste dag» eller være sliten. Alt dette er fornuftige grunner, og jeg tenkte at fødsel, små barn etc gjorde det tungt. Men når barna er ganske store og konsekvensen er at vi har sex 2-3 ggr i året og alltid på mitt initiativ så tenker jeg at det skorter på motivasjon hos henne.

Hun gir uttrykk for at hun er glad i meg og trives med familie relasjon og livet vi har. Når jeg prøver å snakke med henne om at dette ikke er nok for meg så vil hun bare ikke snakke om det. Det kan virke som om hun har det som plommen i egget og vil at det skal vare så lenge som mulig ved å unngå vanskelige diskusjoner.

Problemet er at jeg føler via sexlivet. De minuttene jeg har sex med en kvinne er det bare oss som gir oss til hverandre. En kvinne som tenner på meg, som blir kåt på meg og som (i alle fall noen ganger) kommer for sent på trening fordi hun bare måtte ha sex (eller annen kos) med meg er den eneste måten jeg klarer å være emosjonelt til stede i et parforhold. Jeg kan godt bo sammen med en kompis og dele regninger, men det er noe annet.

Hvordan kan jeg legge fram dette som et reelt problem som blir tatt på alvor uten at jeg er en «mann som sutrer etter sex»? Dere kvinner som lever i en slik relasjon, hadde det vært bedre om mannen dro enn at han tok det opp som et problem?
 

Hvorfor er kvinner i de første 10 årene av et forhold så forskjellig fra de neste 10, og hvem av disse to personlighetene er «den virkelige»?

Anonymkode: 08841...588

[Gjest Mysticgirl]

Hun tenner dessverre ikke på deg lengre, det er nok realiteten etter så mange år. Du kan snakke med henne, men vil det endre seg? Håper for din del at hun vil endre seg. At dere kan tilføre litt ekstra spenning, prøve noe nytt eller noe . Dessverre er dette realiteten hos mange par etter mange år sammen. Tenningen og spenningen går ned. Begjæret er ikke det samme som da man var forelsket i begynnelsen.

Jeg er som deg, jeg må også ha sex for å føle meg hel, jeg må føle at han tenner på meg, vil h meg og begjærer meg. Hvis ikke dette skjer, vil følelsene mine blekne over tid.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært i et forhold i mange år. Vi har halvstore barn og hus og hund og stasjonsvogn. Økonomien er god, så også helsa.

På ett eller annet punkt så gikk min kjære fra å være varm og spennende og tennelig, til å foretrekke å lese bok, «ha noe viktig på jobben neste dag» eller være sliten. Alt dette er fornuftige grunner, og jeg tenkte at fødsel, små barn etc gjorde det tungt. Men når barna er ganske store og konsekvensen er at vi har sex 2-3 ggr i året og alltid på mitt initiativ så tenker jeg at det skorter på motivasjon hos henne.

Hun gir uttrykk for at hun er glad i meg og trives med familie relasjon og livet vi har. Når jeg prøver å snakke med henne om at dette ikke er nok for meg så vil hun bare ikke snakke om det. Det kan virke som om hun har det som plommen i egget og vil at det skal vare så lenge som mulig ved å unngå vanskelige diskusjoner.

Problemet er at jeg føler via sexlivet. De minuttene jeg har sex med en kvinne er det bare oss som gir oss til hverandre. En kvinne som tenner på meg, som blir kåt på meg og som (i alle fall noen ganger) kommer for sent på trening fordi hun bare måtte ha sex (eller annen kos) med meg er den eneste måten jeg klarer å være emosjonelt til stede i et parforhold. Jeg kan godt bo sammen med en kompis og dele regninger, men det er noe annet.

Hvordan kan jeg legge fram dette som et reelt problem som blir tatt på alvor uten at jeg er en «mann som sutrer etter sex»? Dere kvinner som lever i en slik relasjon, hadde det vært bedre om mannen dro enn at han tok det opp som et problem?
 

Hvorfor er kvinner i de første 10 årene av et forhold så forskjellig fra de neste 10, og hvem av disse to personlighetene er «den virkelige»?

Anonymkode: 08841...588

Skriv en Mail eller en melding til henne og skriv akkurat dette! At du ikke ønsker å fremstå som en som sutrer etter sex, men at for deg så handler det om tilknytning, validering, bekreftelse og kjærlighet. Å at hvis dette ikke er noe hun er villig til å jobbe med sammen med deg, så må du sette noen grenser og eventuelt avslutte. Fordi dette er viktig for at du skal få dekket dine emosjonelle behov for bekreftelse, nærhet osv.  Lykke til! 

Anonymkode: e4ce6...93f

[AnonymBruker]

Å samtidig spør hva DU kan gjøre for at hun skal finne tilbake til sin egen sexualitet. Hva hun savner og hva hun trenger av deg!

Anonymkode: e4ce6...93f

[aksase]

Vis henne det du har skrevet, så har dere et utgangspunkt for en prat.

[Millinea]

Hun stenger sikkert ned og vil ikke prate om det for du sitter bare å prater om hva DU trenger, og hva DU må ha, og hva DINE behov er, hvor viktig det er for DEG at dere har et sexliv. Hva har DU gjort for at hun skal få lyst på deg? Hva gjør DU for å bli sexy i hennes øyne, så hun skal få lyst til å ta initiativ? Hvilken innsats gjør DU hver dag for å snu hennes sexlyst? Har hun det virkelig som plommen i egget?

[AnonymBruker]

Du får flere gode tips ser jeg. I tillegg kan det være en god investering å bestille time hos sexolog for oppfølging over noe tid. 

Onanerer konen din?

Kysser dere og stryker på hverandre i løpet av dagen?

Sover dere i samme seng? Er dere borti hverandre da?

Sier du hun er vakker, at du elsker henne, at hun er limet i hverdagen din, at du setter pris på henne, at du er verdens heldigste som har henne? 

Hva med sex som kun skal vare i 30 sekund eller 1 minutt? Sett på stoppeklokke, ta på hverandre naken denne tiden, men må avslutte når klokken ringer uansett om dere vil ha mer eller ikke. Etter to uker øker dere til 2 minutt. På tredje uken kan dere få en seanse på 5 minutter. 

Anonymkode: c9974...f7b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Hva med sex som kun skal vare i 30 sekund eller 1 minutt? Sett på stoppeklokke, ta på hverandre naken denne tiden, men må avslutte når klokken ringer uansett om dere vil ha mer eller ikke. Etter to uker øker dere til 2 minutt. På tredje uken kan dere få en seanse på 5 minutter. 

Hva nytter det å foreslå praktiske øvelser, før han vet at kona faktisk ønsker et seksualliv med ham?  Hovedfokus er vel å finne ut om det er liv laga, eller om han bør gå videre, først som sist? 

Anonymkode: da4c7...46e

[AnonymBruker]

Kanskje problemet, ts, er at du tenker du er i forhold med «en kvinne» som oppfører seg «som en kvinne» og primært er sitt kjønn?

For om du tenker slik - helt oppriktig - så ville jo enhver kvinne gjort jobben, hva? Du valgte akkurat denne kvinnen mer på slump - hun var muligens den første som ville ha deg? 

Fungerende mennesker i gode forhold tenker på sin partner som et menneske - som et individ - som en person. Denne personen har meninger, preferanser, interesser etc som ikke har sammenheng med sitt kjønn. 

Tiltak: snakk med din partner som om hun faktisk var et menneske du oppriktig er glad i for det mennesket det er. Og ikke som en representant for arten «kvinne». Om du ikke oppriktig er glad i henne som menneske? Avslutt forholdet.

Anonymkode: 4e5c6...333

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært i et forhold i mange år. Vi har halvstore barn og hus og hund og stasjonsvogn. Økonomien er god, så også helsa.

På ett eller annet punkt så gikk min kjære fra å være varm og spennende og tennelig, til å foretrekke å lese bok, «ha noe viktig på jobben neste dag» eller være sliten. Alt dette er fornuftige grunner, og jeg tenkte at fødsel, små barn etc gjorde det tungt. Men når barna er ganske store og konsekvensen er at vi har sex 2-3 ggr i året og alltid på mitt initiativ så tenker jeg at det skorter på motivasjon hos henne.

Hun gir uttrykk for at hun er glad i meg og trives med familie relasjon og livet vi har. Når jeg prøver å snakke med henne om at dette ikke er nok for meg så vil hun bare ikke snakke om det. Det kan virke som om hun har det som plommen i egget og vil at det skal vare så lenge som mulig ved å unngå vanskelige diskusjoner.

Problemet er at jeg føler via sexlivet. De minuttene jeg har sex med en kvinne er det bare oss som gir oss til hverandre. En kvinne som tenner på meg, som blir kåt på meg og som (i alle fall noen ganger) kommer for sent på trening fordi hun bare måtte ha sex (eller annen kos) med meg er den eneste måten jeg klarer å være emosjonelt til stede i et parforhold. Jeg kan godt bo sammen med en kompis og dele regninger, men det er noe annet.

Hvordan kan jeg legge fram dette som et reelt problem som blir tatt på alvor uten at jeg er en «mann som sutrer etter sex»? Dere kvinner som lever i en slik relasjon, hadde det vært bedre om mannen dro enn at han tok det opp som et problem?
 

Hvorfor er kvinner i de første 10 årene av et forhold så forskjellig fra de neste 10, og hvem av disse to personlighetene er «den virkelige»?

Anonymkode: 08841...588

Du kan ikke skriver "hvorfor er kvinner slik" det er stoooor forskjell på kvinner, og på menn. Det er flere kvinner her som skriver at de er frustrert over at mannen ikke vil ha sex, så det kan gå begge veier. Jeg tror bare at hun har mistet interessen for sex med deg, det kan det være maaaaange grunner til. Men om hun ønsker å fortsette et forhold med deg som er mer enn bare romkamerater så er dette noe hun bare må ta tak i sammen med deg, og dere kan finne løsninger, for henne å bare skygge banen er ikke greit det heller, det er et gi og ta prosjekt. En parterapaut er nok et lurt steg å begynne med, og at hun er med på det, trenger kanskje ikke mer enn en eller to timer men det hjelper å nøste litt. Om det ikke gå så må du ta valget om dere bare skal fortsette dette forholdet uten sexliv eller om dere skal få det av noen andre, men ikke vær utro da, det er bare barnslig  

Anonymkode: 19bc9...3e6

[AnonymBruker]

Forhold går gjerne i bølgedaler. Og det kan være at hun har mistet kontakten med den sexy delen av seg. Mange kvinner føler seg usexy etter at barn og hverdagen tar over livet, og da er det enklere å kutte ut den delen. Men jeg er enig med deg at dette er noe som må prates om og utforskes videre. Sex 2-3 ganger i året er ikke et sexliv.. 

Anonymkode: 2d0bd...d09

[Fioljenta]

Vårt sexliv går i bølger, men vi har alltid kunne snakke om det.

For meg er det med kjærlighetsspråk svært viktig. Jeg må føle meg nær emosjonelt for å kunne være nær fysisk. I perioder vi bare er kompiser i samme hus, har jeg det greit selv om sexlysten kan være helt avslått. Når vi bestemmer oss for å få fart på sexlivet igjen, så fokuserer vi først på kjærlighetsspråk og å være nær fysisk uten sex (dvs. si klart fra om at nå er det kun kos, ikke sex).