Far er blitt dement, alle forventer jeg er med han hele tiden

[AnonymBruker]

Min far er desverre blitt dement. Han er veldig krevende å være lenge sammen med, humøret svinger veldig, mye irritert/ misfornøyd. Og tar det nesten alltid utover meg. Mer enn andre.

Har et søsken, men ofte er det jeg som blir værende med han. Foreldrene mine er skilt. Er jeg og søskenet mitt hjemme samtidig er det liksom forventet jeg sover hos far. At jeg hjelper med ting, klipper plen, vasker.. han nekter hjelp utenfra. 

Jeg blir helt utslitt, ikke minst mentalt. Men ingen bryr seg hvordan jeg har det virker det som. Jeg blir alltid fortalt at det er vanskelig for andre, jeg må vise forståelse. Men hvem gjør det ovenfor meg? Jeg er så lei, og så utslitt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, familien min blir irritert hvis jeg sier noe. 

Andre som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: 8ccc2...e65

[AnonymBruker]

Du må få ham inn i helsevesenet. Ta kontakt med fastlegen og insister på at han må ha hjemmesykepleier. 

Det er umenneskelig som pårørende å ta emneansvar for et menneske med demens. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: 8e352...517

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du må få ham inn i helsevesenet. Ta kontakt med fastlegen og insister på at han må ha hjemmesykepleier. 

Det er umenneskelig som pårørende å ta emneansvar for et menneske med demens. Jeg snakker av erfaring. 

Anonymkode: 8e352...517

Selv med hjemmesykepleie to ganger om dagen så var jeg omsorgperson for min demente far og stilte opp 98% resten av tiden. De kom bare innom for å gi medisin. 

Anonymkode: 3aac1...db0

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har et søsken, men ofte er det jeg som blir værende med han. Foreldrene mine er skilt. Er jeg og søskenet mitt hjemme samtidig er det liksom forventet jeg sover hos far. At jeg hjelper med ting, klipper plen, vasker.. han nekter hjelp utenfra. 

(...) Vet ikke hva jeg skal gjøre, familien min blir irritert hvis jeg sier noe. 

Anonymkode: 8ccc2...e65

Du stiller et ultimatum om at han skal ha hjelp utefra i tillegg til hjelp fra deg, ellers trekker du deg helt. (Og varsler fastlege osv., selvklart). Irritert familie kan sette seg på en kaktus. 

Anonymkode: 21e49...01f

[AnonymBruker]

Det letteste er dessverre å sørge for å bo langt unna.

Anonymkode: 6ef73...016

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Selv med hjemmesykepleie to ganger om dagen så var jeg omsorgperson for min demente far og stilte opp 98% resten av tiden. De kom bare innom for å gi medisin. 

Anonymkode: 3aac1...db0

Men da er han i hvert fall i systemet og det blir lettere å kartlegge videre behov.

Anonymkode: 8e352...517

[AnonymBruker]

Stakkars kjære deg. Det er jo farlig at faren din bor hjemme alene når han er dement. Han kan finne på å sette seg ned i et badekar med glovarmt vann, han kan starte en brann på kjøkkenet, han kan forville seg utendørs på nattestid. Her må du kople inn fastlegen og han må få akutt plass.

Anonymkode: e997f...7d3

[Millinea]

Tildelingskontoret i kommunen kan også ringes hvor de kan gi råd og svare på spørsmål. Forklar hans boevne og fungering i det daglige så vil de gi en anbefaling av tjenester som passer best. Gjør alt du kan for at du ikke brenner deg ut...

[AnonymBruker]

Eldre kvinner får statistisk sett mindre hjelp fra hjemmesykepleien/kommunen enn det eldre menn får. Eldre (både kvinner og menn) får systematisk mindre hjelp hvis de har døtre.

Du må trekke deg helt ut og varsle fastlegen om at du gjør det. Og så vente til de har satt hjelpeapparatet helt på plass før du da går inn og hjelper med det som er igjen. Det er mer enn nok å gjøre når hjelpeapparatet har gjort sitt, for å si det sånn.

Anonymkode: 92f40...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Eldre kvinner får statistisk sett mindre hjelp fra hjemmesykepleien/kommunen enn det eldre menn får. Eldre (både kvinner og menn) får systematisk mindre hjelp hvis de har døtre.

Du må trekke deg helt ut og varsle fastlegen om at du gjør det. Og så vente til de har satt hjelpeapparatet helt på plass før du da går inn og hjelper med det som er igjen. Det er mer enn nok å gjøre når hjelpeapparatet har gjort sitt, for å si det sånn.

Anonymkode: 92f40...87c

Altså varsle far sin fastlege. 

Anonymkode: 92f40...87c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Min far er desverre blitt dement. Han er veldig krevende å være lenge sammen med, humøret svinger veldig, mye irritert/ misfornøyd. Og tar det nesten alltid utover meg. Mer enn andre.

Har et søsken, men ofte er det jeg som blir værende med han. Foreldrene mine er skilt. Er jeg og søskenet mitt hjemme samtidig er det liksom forventet jeg sover hos far. At jeg hjelper med ting, klipper plen, vasker.. han nekter hjelp utenfra. 

Jeg blir helt utslitt, ikke minst mentalt. Men ingen bryr seg hvordan jeg har det virker det som. Jeg blir alltid fortalt at det er vanskelig for andre, jeg må vise forståelse. Men hvem gjør det ovenfor meg? Jeg er så lei, og så utslitt. Vet ikke hva jeg skal gjøre, familien min blir irritert hvis jeg sier noe. 

Andre som har vært i samme situasjon?

Anonymkode: 8ccc2...e65

Det er ingen som kommer til å sette grenser for deg. Det må du gjøre selv. Du lar deg selv bli styrt av andre og så klager du din nød etterpå. Du sier at ingen bryr seg om hvordan du har det. Hva med deg da? Kan ikke du bry deg om hvordan du har det? Du må ta ansvar selv for ditt eget liv.

Du sier at familien din blir irritert hvis du sier noe. Er det verre at de blir irriterte enn at du skal slite deg helt ut? Svaret på det er nei, selvfølgelig ikke. De kan pent tåle litt irritasjon.

Du synes kanskje det er ubehagelig at noen er irritert på deg (det vet de å utnytte), men akkurat det ubehaget går raskere over enn du tror. At noen blir irriterte er ikke farlig. De synes det er surt når de plutselig må gjøre en drittjobb som de synes det var mer behagelig at du gjorde. Det betyr ikke at det er riktig at det skal være sånn.

Anonymkode: c8618...676

[flusa]

Jeg forstår deg så inderlig godt..

Har desverre ingen gode råd,da jeg er i lignende situasjon selv.

Men sender deg en god klem❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Men da er han i hvert fall i systemet og det blir lettere å kartlegge videre behov.

Anonymkode: 8e352...517

Det er sant, likevel kom min far aldri på sykehjem selv på hans mest demente siste tid, det var for mange i kø og han hadde pårørende som stilte opp. Jeg vet det "bare" var å trekke seg unna, så ville han med tiden fått hjelp, men det var jo faren min. 

Anonymkode: 3aac1...db0

[Hareena]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det letteste er dessverre å sørge for å bo langt unna.

Anonymkode: 6ef73...016

Ja, og å være i 100 % jobb selv. 

[AnonymBruker]

Pårørende blir utnyttet, alle får ikke samme hjelp. Det blir forutsatt at de som har barn blir tatt hånd om.

Her må du melde deg ut dessverre. Jeg har en nabo som er lastebilsjåfør og hjemme kun i helgene, kommunen ville ikke ta hånd om faren fordi sønnen bodde jo i samme gate. Tok sin tid for kommunen å skjønne at alle ikke er hjemme hver dag.

Demens kan vare i mange år, jeg ville absolutt ikke stille opp så mye at du ikke har et liv lengre.

Anonymkode: a7217...1d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Det er ingen som kommer til å sette grenser for deg. Det må du gjøre selv. Du lar deg selv bli styrt av andre og så klager du din nød etterpå. Du sier at ingen bryr seg om hvordan du har det. Hva med deg da? Kan ikke du bry deg om hvordan du har det? Du må ta ansvar selv for ditt eget liv.

Du sier at familien din blir irritert hvis du sier noe. Er det verre at de blir irriterte enn at du skal slite deg helt ut? Svaret på det er nei, selvfølgelig ikke. De kan pent tåle litt irritasjon.

Du synes kanskje det er ubehagelig at noen er irritert på deg (det vet de å utnytte), men akkurat det ubehaget går raskere over enn du tror. At noen blir irriterte er ikke farlig. De synes det er surt når de plutselig må gjøre en drittjobb som de synes det var mer behagelig at du gjorde. Det betyr ikke at det er riktig at det skal være sånn.

Anonymkode: c8618...676

Det er helt sant. Jeg prøver skjerme meg selv, men føler ofte forventingene likevel. Jeg bor 2 timer unna, så ser han jo ikke hver dag. Men når jeg først er hos han er det veldig slitsomt. 

Familien min kan si de forstår, men de gjør jo ikke noe med det. 

Anonymkode: 8ccc2...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Det er sant, likevel kom min far aldri på sykehjem selv på hans mest demente siste tid, det var for mange i kø og han hadde pårørende som stilte opp. Jeg vet det "bare" var å trekke seg unna, så ville han med tiden fått hjelp, men det var jo faren min. 

Anonymkode: 3aac1...db0

Det er sant, det er ikke bare trekke seg ut. Har jo en samvittighet oppi det og, så er ikke så lett.

Anonymkode: 8ccc2...e65

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Pårørende blir utnyttet, alle får ikke samme hjelp. Det blir forutsatt at de som har barn blir tatt hånd om.

Her må du melde deg ut dessverre. Jeg har en nabo som er lastebilsjåfør og hjemme kun i helgene, kommunen ville ikke ta hånd om faren fordi sønnen bodde jo i samme gate. Tok sin tid for kommunen å skjønne at alle ikke er hjemme hver dag.

Demens kan vare i mange år, jeg ville absolutt ikke stille opp så mye at du ikke har et liv lengre.

Anonymkode: a7217...1d0

Det er ganske deprimerende å tenke på at dette skal vare i mange år. Prøver finne måter å table det på, snakker og med psykolog. Men noen ganger bare renner det over for meg. Han er så vrien og sur hele tia, negativ til alt, vil ingenting. En ganske håpløs situasjon. Og familien mener jeg må tenke på at det er vanskelig for alle. Men ingen forsvarer meg når jeg blir oppgitt, da får jeg beskjed om å være stille, ikke være så sint. Jeg ødelegger stemningen. 

Anonymkode: 8ccc2...e65

[Rumle]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er helt sant. Jeg prøver skjerme meg selv, men føler ofte forventingene likevel. Jeg bor 2 timer unna, så ser han jo ikke hver dag. Men når jeg først er hos han er det veldig slitsomt. 

Familien min kan si de forstår, men de gjør jo ikke noe med det. 

Anonymkode: 8ccc2...e65

Får han ingen hjelp av andre de dagene du ikke er der?

Har du snakket med fastlegen hans om situasjonen?

Endret 7. august 2023 av Rumle

[AnonymBruker]

Ja, du må ta kontakt med fastlegen. Min mor er dement og fikk ganske raskt plass i omsorgsbolig. Vi bor i en større by i Norge. Det er faktisk ikke mulig for pårørende å skulle ta seg av demente foreldre når man selv jobber 100 prosent og fortsatt har barn boende hjemme. 

Anonymkode: fd3b2...57f