Sårt hvordan mannen gjorde barseltiden så tung

[AnonymBruker]

Mannen min syns nok at han gjorde en enestående jobb på barsel fordi han kjøpte mat til oss og ordnet mye praktisk.

Problemet ble ammingen og mangel på hvile. Han prioriterte å lage middager, kjøpe ting osv. mens jeg var på barsel. Vi fikk enerom for at han skulle kunne overnatte, men han gadd ikke ta med seg så mye som innesko. Han fartet ut og inn og maste om når ting skulle skje for å kunne planlegge visitene og ærend. Han maste konstant om parkeringen som" utgår snart". Han sendte meldinger på messenger både sent og tidlig for å vite status. Jeg ble forstyrret i amming og søvn kontinuerlig og hans skytteltrafikk stresset meg. Personalet spurte flere ganger etter han. Rollen hans var å avlaste meg med babyen, men istedenfor fikk jeg ikke dusjet, sovet eller spist selv.

I ettertid har vi hatt krangler. Babyen er større nå, men han har feks. aldri tatt en trillerur. Han mener jeg får mer alenetid enn han, men prioriterer fortsatt å gjøre mye hjemme som han likestiller med å passe babyen. Vi trenger strengt tatt ikke gourmet hver dag og rent bad 7 dager i uken.

Kjenner dette gjør meg bitter fordi barseltiden var så vond

Anonymkode: 279b0...6c0

[AnonymBruker]

Vi er flere med lignende opplevelser. Min mann synes det var viktigst å spille spill med kompisene sine.

Det var - og er - utrolig sårt og vondt.

Har nesten ikke bilder/video av den lille som helt nyfødt engang fordi barseltiden rett og slett har jævlig.

Anonymkode: 1a1d9...6a8

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som at han virkelig prøver, og vil hjelpe, men ikke forstår helt hvordan. Samtidig som det er en del hormoner hos deg. Har dere snakket godt ut om hva han føler i situasjonen? Om han er usikker på rollen, og handtering av baby? 

Anonymkode: 53793...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det høres jo ut som at han virkelig prøver, og vil hjelpe, men ikke forstår helt hvordan. Samtidig som det er en del hormoner hos deg. Har dere snakket godt ut om hva han føler i situasjonen? Om han er usikker på rollen, og handtering av baby? 

Anonymkode: 53793...4a4

Dette! 
Han bidrar jo! Kanskje dette er den måten han føler han bidrar mest på? Kanskje han synes det er skummelt å håndtere babyen selv nå i starten? Min mann ville ha meg med på alle bleieskift de første par ukene, fordi han var redd for å gjøre noe galt ❤️ 

Dersom han ikke bidrar akkurat slik du ønsker, så må du få dette kommunisert på en god måte. Synes ikke denne mannen virker så udugelig, er sikker på at han vil bidra med det kan klarer! Husk at det er stor omveltning for han å bli pappa, på samme måte som det er for deg å bli mamma! 

Anonymkode: 9b00c...dfe

[AnonymBruker]

Skjønner følelsen. Tror du må prøve å være enda mer tydelig på at du heller ønsker at han tar baby enn at han vasker bad og lager middag.

Jeg f.eks sa dette til mannen at jeg heller ønsket at han tok baby når han kom hjem fra jobb og jeg kunne lage middag eller trekke meg litt unna og gjøre noe annet i huset, siden det jeg ble sliten av var å ha baby på meg hele tiden. 

Din mann høres litt ut som din, gjør mye hjemme, men ikke alltid det jeg vil han skal gjøre. 

Anonymkode: fac4e...9f5

[AnonymBruker]

Kanskje dere bør få hjelp til å kommuniser på en bedre måte? 

Det høres jo ut som om han VIL bidra, men at dere ikke helt ser hverandres situasjon så godt. 

Det går jo an å forsøke å sette seg ned, og ha en samtale der dere forsøker å formidle følelser og behov. 

Altså:
IKKE fokuser på "da vi var på barsel, så gjorde du sånn og slik." eller "du prioriterer helt feil". 
Hold fokus på å starte setninger med følgende ord: 

Når du kommer hjem fra jobb, har jeg behov for... 
Jeg føler at... 
Slik vi har det nå, er veldig slitsomt for meg. Jeg ville hatt det mye bedre dersom vi kunne gjort "dette" istedenfor "dette". 

Husk også å spørre om hvordan han opplever situasjonen. Hva tenker han kunne gjort ting bedre? 

Og så må dere begge lytte. Det beste er om dere bli enige om at en snakker av gangen (si hvor lenge det skal snakkes) og at den andre skal gjenta essensen i det som ble sagt, med egne ord, FØR denne begynner å si sin side. 

Slik det er nå, høres det ut som om dere begge er slitne og frustrerte, og at dere opplever at den andre ikke setter pris på deres bidrag. Dermed blir dere mer "fronter" og klarer ikke å snakke på en måte som gjør at dere får endret på situasjonen.

 

Anonymkode: c0ab8...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Skjønner følelsen. Tror du må prøve å være enda mer tydelig på at du heller ønsker at han tar baby enn at han vasker bad og lager middag.

Jeg f.eks sa dette til mannen at jeg heller ønsket at han tok baby når han kom hjem fra jobb og jeg kunne lage middag eller trekke meg litt unna og gjøre noe annet i huset, siden det jeg ble sliten av var å ha baby på meg hele tiden. 

Din mann høres litt ut som din, gjør mye hjemme, men ikke alltid det jeg vil han skal gjøre. 

Anonymkode: fac4e...9f5

Jeg sier bare stakkars mannfolk. Styrer dere de rundt som roboter?

Helt enig med innlegg #3. Mannen bidrar og prøver virkelig. Vær heller glad for det de gjør og bruk energi på noe annet. 

Anonymkode: cea5e...167

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Mannen min syns nok at han gjorde en enestående jobb på barsel fordi han kjøpte mat til oss og ordnet mye praktisk.

Problemet ble ammingen og mangel på hvile. Han prioriterte å lage middager, kjøpe ting osv. mens jeg var på barsel. Vi fikk enerom for at han skulle kunne overnatte, men han gadd ikke ta med seg så mye som innesko. Han fartet ut og inn og maste om når ting skulle skje for å kunne planlegge visitene og ærend. Han maste konstant om parkeringen som" utgår snart". Han sendte meldinger på messenger både sent og tidlig for å vite status. Jeg ble forstyrret i amming og søvn kontinuerlig og hans skytteltrafikk stresset meg. Personalet spurte flere ganger etter han. Rollen hans var å avlaste meg med babyen, men istedenfor fikk jeg ikke dusjet, sovet eller spist selv.

I ettertid har vi hatt krangler. Babyen er større nå, men han har feks. aldri tatt en trillerur. Han mener jeg får mer alenetid enn han, men prioriterer fortsatt å gjøre mye hjemme som han likestiller med å passe babyen. Vi trenger strengt tatt ikke gourmet hver dag og rent bad 7 dager i uken.

Kjenner dette gjør meg bitter fordi barseltiden var så vond

Anonymkode: 279b0...6c0

Har dere snakket sammen om hvilke forventninger dere har? Tiden med baby endres hele tiden, så det kan være lurt å ta en prat nå og da om hvordan dere synes det går, og hva dere trenger fra den andre. 

Og du må prøve å huske på at du er under påvirkning av hormoner, som gjør at du "bare" ser babyen og det viktige som skal gjøres med babyen din.

Jeg hadde en aha-opplevekser da min mor kom på besøk for å se babyen for første gang. Hun var selvfølgelig kjempeglad for å se sitt første barnebarn. Men jeg husker at jeg fikk en voldsom irritasjon inni meg da hun og mannen min, litt ut i besøket, snakket om et-eller-annet fra nyhetsbildet. Jeg sa selvfølgelig ikke noe, men jeg merket at jeg reagerte kraftig på at de ikke var like opptatt av babyen som der jeg var. Det jeg følte var selvfølgelig helt irrasjonelt, men det var det jeg følte der og da. Og det er liksom det som er jobben til hormonene - å gjøre alt annet enn baby "uviktig" for mor.

Mannen din bidrar masse utifra det du skriver. Men slik jeg oppfatter deg, så er ikke hans bidrag like viktige som dine bidrag. Og du synes at han legger for mye innsats i matlaging og renhold. Jeg tror det er de tingene han føler at han mestrer nå. Og jeg gjetter på at han opplever at du er mye flinkere enn han på alt som har med babyen å gjøre. Også lurer jeg på om du lar han slippe til på sin måte? Det blir selvfølgelig bare spekulasjoner, men om han gjør noe med babyen, retter du på han uansett om det er viktig eller ikke? La han gjøre feil og lære av de. Det kan godt hende at jeg tar feil, men vi kjører oss så lett fast i slike mønster.

Å bli far er like nytt for han som det å bli mor er for deg (såfremt han ikke har barn fra før). Forskjellen er at vi kvinner er matfatet, og vi kan derfor normalt ikke unngå å ta oss av babyen. Og igjen, vi har hormoner, som gjør at kropp og sinn innstiller seg på å ta vare på babyen. Far tar her på seg rollen med å fikse og ordne alt det mor "ikke kan" mens hun er opptatt med babyen. Jeg tror det er mange menn som har gjort det samme.

Du er bitter og opplever barseltiden din som vond. For meg høres det ut som at du føle at du er litt ensom i det å ha fått en baby, at du og mannen din ikke deler den samme opplevelsen. Snakk med mannen din. Og snakk med helsesykepleier om disse følelsene. Kanskje hun har noen kloke ord om hvordan du kan takle denne følelsen av hvordan barseltiden har vært. For du er ikke den første som opplever dette. 
 

Anonymkode: fcfb3...dd5

[AnonymBruker]

Menn tar ikke hint. Du må si helt tydelig hva du trenger.

Jeg sa til min mann: "Drit nå i å rydde kjøkkenet. Jeg har vært stuck i sofaen med en kolikk baby på puppen i hele dag. Lag deg noe å spise. Kom og sett deg i sofaen med sønnen din, så går jeg og tar en dusj. Ps. Jeg er glad for å se deg, selv om jeg ikke virker sånn. La oss snakke etter dusjen 🙂🙃"

 

 

Anonymkode: 01cca...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg sier bare stakkars mannfolk. Styrer dere de rundt som roboter?

Helt enig med innlegg #3. Mannen bidrar og prøver virkelig. Vær heller glad for det de gjør og bruk energi på noe annet. 

Anonymkode: cea5e...167

Han bidrar ikke med babyen. Når man nettopp har født, har skader i underlivet, tortursmerter hengende i minnet, ammetåke, såre bryster, kvalme, etterrier osv., sover lite og er utmattet, så trenger man at noen avlaster MED BABYEN. 

Ingen trenger å vaske gulvet hver dag og rydde kjøkkenet hele tiden. Det er ikke mors ansvar alene å ta trilleturer med baby. Hvordan skal han knytte seg til sitt eget barn hvis han prioriterer alt annet unødvendig foran barnet? For meg virker det som om han finner på gjøremål for å slippe å ta babyen.

Anonymkode: 9e18c...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere snakket sammen om hvilke forventninger dere har? Tiden med baby endres hele tiden, så det kan være lurt å ta en prat nå og da om hvordan dere synes det går, og hva dere trenger fra den andre. 

Og du må prøve å huske på at du er under påvirkning av hormoner, som gjør at du "bare" ser babyen og det viktige som skal gjøres med babyen din.

Jeg hadde en aha-opplevekser da min mor kom på besøk for å se babyen for første gang. Hun var selvfølgelig kjempeglad for å se sitt første barnebarn. Men jeg husker at jeg fikk en voldsom irritasjon inni meg da hun og mannen min, litt ut i besøket, snakket om et-eller-annet fra nyhetsbildet. Jeg sa selvfølgelig ikke noe, men jeg merket at jeg reagerte kraftig på at de ikke var like opptatt av babyen som der jeg var. Det jeg følte var selvfølgelig helt irrasjonelt, men det var det jeg følte der og da. Og det er liksom det som er jobben til hormonene - å gjøre alt annet enn baby "uviktig" for mor.

Mannen din bidrar masse utifra det du skriver. Men slik jeg oppfatter deg, så er ikke hans bidrag like viktige som dine bidrag. Og du synes at han legger for mye innsats i matlaging og renhold. Jeg tror det er de tingene han føler at han mestrer nå. Og jeg gjetter på at han opplever at du er mye flinkere enn han på alt som har med babyen å gjøre. Også lurer jeg på om du lar han slippe til på sin måte? Det blir selvfølgelig bare spekulasjoner, men om han gjør noe med babyen, retter du på han uansett om det er viktig eller ikke? La han gjøre feil og lære av de. Det kan godt hende at jeg tar feil, men vi kjører oss så lett fast i slike mønster.

Å bli far er like nytt for han som det å bli mor er for deg (såfremt han ikke har barn fra før). Forskjellen er at vi kvinner er matfatet, og vi kan derfor normalt ikke unngå å ta oss av babyen. Og igjen, vi har hormoner, som gjør at kropp og sinn innstiller seg på å ta vare på babyen. Far tar her på seg rollen med å fikse og ordne alt det mor "ikke kan" mens hun er opptatt med babyen. Jeg tror det er mange menn som har gjort det samme.

Du er bitter og opplever barseltiden din som vond. For meg høres det ut som at du føle at du er litt ensom i det å ha fått en baby, at du og mannen din ikke deler den samme opplevelsen. Snakk med mannen din. Og snakk med helsesykepleier om disse følelsene. Kanskje hun har noen kloke ord om hvordan du kan takle denne følelsen av hvordan barseltiden har vært. For du er ikke den første som opplever dette. 
 

Anonymkode: fcfb3...dd5

Det er aldri viktig å lage gourmetmiddager 7 dager i uka og vaske gulvene hele tiden, kjøpe ting (hvor ofte trenger man å kjøpe ting, egentlig? shoppegal?) når babyen er nyfødt. Det er unntakstilstand, og skal behandles som det. 

Anonymkode: 9e18c...e99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han bidrar ikke med babyen. Når man nettopp har født, har skader i underlivet, tortursmerter hengende i minnet, ammetåke, såre bryster, kvalme, etterrier osv., sover lite og er utmattet, så trenger man at noen avlaster MED BABYEN. 

Ingen trenger å vaske gulvet hver dag og rydde kjøkkenet hele tiden. Det er ikke mors ansvar alene å ta trilleturer med baby. Hvordan skal han knytte seg til sitt eget barn hvis han prioriterer alt annet unødvendig foran barnet? For meg virker det som om han finner på gjøremål for å slippe å ta babyen.

Anonymkode: 9e18c...e99

 

Og mannen kjenner ingenting av dette på kroppen. Derfor er kommunikasjon en utmerket fin ting i et forhold.

"Jeg trenger en time på sofaen, her er ungen, der er vognen, så bestiller jeg samtidig en pizza til middag"

Ikke rart mange dumper utmerket fine menn når det eneste de klarer å se er feilene han gjør fordi han ikke er tankeleser. 

Anonymkode: 53793...4a4

[AnonymBruker]

Sånn er mannen min og. Han prøver på sin måte. Du er mor og skal jo være mor og ikke vaskehjelp. Fear enough. Sov når baby sover, dusj,når baby sover ❤️🥰... Vær glad han vasker hjemme 😂

Anonymkode: 59c6e...166

[AnonymBruker]

Tror bare du må si ifra, min mann er også litt sånn. Han lager ikke mat men rydder masse og gjør masse praktiske ting som å klippe plenen osv, som faktisk må gjøres. Men noen ganger sier jeg til han, kan ikke du ta baby så kan jeg f.eks rydde badet eller gjøre noe annet, så får jeg jo dusjet og sånt samtidig. Eller så spørr jeg han bare rett ut og sier jeg vil ta meg en dusj, kan du passe babyen i den tiden det tar 

Anonymkode: 68be3...121

[AnonymBruker]

Min mann var også sånn. Han kunne ikke bistå med ammingen, men hadde et veldig behov for å føle seg nyttig og bidra med det han kunne. Og det var husarbeid og matlaging. 

Jeg satt og talte sekundene til han kom hjem fra jobb, for jeg ble gal av ensomhet og av å ha babyen på meg hele tiden. Og så når han endelig kom hjem, satt jeg lenket i sofaen med en baby på puppen, og i stedet for å være der med meg, i samme rom, var han på kjøkkenet og lagde mat, på vaskerommet og styrte med klesvask, for omkring med støvsugeren, osv. 

Vi hadde en prat om det, og det ble bedre da han skjønte at det jeg trengte mest av ham, var hans selskap, og det at HAN tok babyen så JEG fikk brette de pokkers klærene... Han skjønte ikke at det å være med babyen var mer dritt for meg å vaske do, etter å ha hatt babyen hele natten og hele arbeidsagen hans, og at jeg trengte å få gjøre noe annet, samme hva. 

Anonymkode: bd632...6d6

[AnonymBruker]

Kan det hende han er usikker på hva han skal gjøre med baby / om han klarer det? Så utfører han heller andre oppgaver i håp om at det skal hjelpe deg?

Jeg slet med amming og det tok mye tid. Så når jeg ikke ammet syns jeg det var bedre med en "pause" med støvsuging enn byssing, skifte bleier, bade osv. Alle trenger et avbrekk.

Anonymkode: 199e9...26b

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, hva er det med alle dere som forsvarer mannen hennes? Har dere lest hele innlegget?

"Rollen hans var å avlaste meg med babyen, men istedenfor fikk jeg ikke dusjet, sovet eller spist selv. I ettertid har vi hatt krangler. Babyen er større nå, men han har feks. aldri tatt en trillerur. Han mener jeg får mer alenetid enn han, men prioriterer fortsatt å gjøre mye hjemme som han likestiller med å passe babyen"

Han har ikke vært på trilletur, TS får ikke dusjet, sovet og spis!t? Ærlig talt, fint nok å vaske gulv og lage gourmetmåltider, men han mangler jo noen antenner når partneren hans ikke får tatt seg en dusj og han mener hun får mer alenetid enn ham??

Neida, menn kan ikke vite eksakt hva de bør gjøre og hvordan kvinnen har det, men hvorfor skal det alltid være kvinnen som må rope høyt hvilke behov hun har rett etter en fødsel? Hvorfor kan man ikke sette litt krav til mennene om å lese seg opp på kvinnekroppen (hvis det er så vanskelig å forstå at en fødsel er hardt for kvinnen) eller sette krav til at han kan spørre henne hvilke behov hun har? Det er ikke alle som klarer å spørre om hjelp når det har sovet 2 timer det siste døgnet, har verkende underliv, knapt nok har spist og sitter med en baby på puppen 24/7. 

TS: dere må åpenbart ta dere en prat. Forklar hvordan dette opplevdes for deg og få ham til å forstå at det er like viktig at han tar babyen som at han vasker gulv. 

For meg har husarbeid vært alenetid mens mannen har tatt kolikkbabyen vår så ofte som mulig. Han tok ut ekstra ferie og fikk en ordning med jobben som gjorde at han var mest mulig hjemme den første tiden pga at det var så intenst. Han gjorde alt for at den første jævlige tiden skulle bli litt enklere for meg. Jeg måtte ikke be om det, han så at kvinnen han elsket hadde det fælt og da gjorde han det som trengtes. Greit nok at ikke alle menn er sånn, men at mannen din bør kunne løfte blikket og se at du har behov for hjelp bør være et minimum. Hvis han ikke forstår hva du har gått gjennom ville jeg forsøkt å få til en samtale gjennom familievernkontoret. Dere kommer til å havne i mange lignende konflikter de neste årene om dere ikke rydder opp og avklarer forventinger og behov. Når det er sagt så mener jeg ikke at det høres ut som om alt håp er ute for dere, han gjør jo mer enn mange andre menn jeg har lest om her, han må bare endre litt prioriteringer og begynne å se deg <3. 

Lykke til TS, du er en helt som har stått i dette ❤️

Anonymkode: a4bb3...23f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Unnskyld meg, hva er det med alle dere som forsvarer mannen hennes? Har dere lest hele innlegget?

"Rollen hans var å avlaste meg med babyen, men istedenfor fikk jeg ikke dusjet, sovet eller spist selv. I ettertid har vi hatt krangler. Babyen er større nå, men han har feks. aldri tatt en trillerur. Han mener jeg får mer alenetid enn han, men prioriterer fortsatt å gjøre mye hjemme som han likestiller med å passe babyen"

Han har ikke vært på trilletur, TS får ikke dusjet, sovet og spis!t? Ærlig talt, fint nok å vaske gulv og lage gourmetmåltider, men han mangler jo noen antenner når partneren hans ikke får tatt seg en dusj og han mener hun får mer alenetid enn ham??

Neida, menn kan ikke vite eksakt hva de bør gjøre og hvordan kvinnen har det, men hvorfor skal det alltid være kvinnen som må rope høyt hvilke behov hun har rett etter en fødsel? Hvorfor kan man ikke sette litt krav til mennene om å lese seg opp på kvinnekroppen (hvis det er så vanskelig å forstå at en fødsel er hardt for kvinnen) eller sette krav til at han kan spørre henne hvilke behov hun har? Det er ikke alle som klarer å spørre om hjelp når det har sovet 2 timer det siste døgnet, har verkende underliv, knapt nok har spist og sitter med en baby på puppen 24/7. 

TS: dere må åpenbart ta dere en prat. Forklar hvordan dette opplevdes for deg og få ham til å forstå at det er like viktig at han tar babyen som at han vasker gulv. 

For meg har husarbeid vært alenetid mens mannen har tatt kolikkbabyen vår så ofte som mulig. Han tok ut ekstra ferie og fikk en ordning med jobben som gjorde at han var mest mulig hjemme den første tiden pga at det var så intenst. Han gjorde alt for at den første jævlige tiden skulle bli litt enklere for meg. Jeg måtte ikke be om det, han så at kvinnen han elsket hadde det fælt og da gjorde han det som trengtes. Greit nok at ikke alle menn er sånn, men at mannen din bør kunne løfte blikket og se at du har behov for hjelp bør være et minimum. Hvis han ikke forstår hva du har gått gjennom ville jeg forsøkt å få til en samtale gjennom familievernkontoret. Dere kommer til å havne i mange lignende konflikter de neste årene om dere ikke rydder opp og avklarer forventinger og behov. Når det er sagt så mener jeg ikke at det høres ut som om alt håp er ute for dere, han gjør jo mer enn mange andre menn jeg har lest om her, han må bare endre litt prioriteringer og begynne å se deg <3. 

Lykke til TS, du er en helt som har stått i dette ❤️

Anonymkode: a4bb3...23f

Så du mener at fordi mannen ikke gjør det TS ønsker og forventer at han skal gjøre, så er han en tulling som ikke tar hensyn? At han oppfører seg som en drittsekk mot TS og babyen fordi han gjør alt annet enn å være der og ta ungen eller gå på trilletur sammen med henne? 

Vi andre forsøker å si følgende: 
Mannen er ikke tankeleser. Han er avhengig av at TS forteller om sine behov og ønsker. 
TS har åpenbart bygget opp mye frustrasjon. Og det kan virke som at de samtalene de har hatt, har vært av typen: 
"Da vi var på barsel så  gjorde du ...." og "Etter at vi kom hjem har du bare..." 
Altså får han slengt på seg masse feil han har gjort, men som er i fortiden, og som han faktisk ikke kan endre på. 

Det TS trenger å formidle er " Jeg har behov for..." "Det jeg trenger fra deg er ..." 
"For meg hadde det vært mye mer hjelp hvis du tok baby med ut på en trilletur når du kom hjem, så jeg kunne dusjet, vasket badet og laget middag, enn at du gjør disse tingene mens jeg må fortsette å ta baby." 
"Det er slitsomt for meg å ha baby 24/7, og det gjør at jeg føler meg alene om å ha baby. Derfor vil det at du tar ansvar for baby mens jeg får gjøre noe annet, oppleves som et avbrekk for meg, og at vi er sammen om det å ha baby." 

Dette er ting mannen KAN endre på. Det handler om veien videre, og det formidler hva TS har behov for, og kanskje også hvorfor TS opplever å ha dette behovet. 

Det kunne jo vært MYE verre. TS mann kunne jo ha prioritert å henge med venner og holde på med hobbyer som før de fikk barn, og overlatt både baby og husarbeid til TS. 
Det virker jo som om han ønsker å bidra. Men at han ikke har forstått hva TS trenger at han bidrar med.

For han som mann kan det jo se ut som TS sitter i sofaen og slapper av og koser med baby. Mens for TS kan det oppleves som at hun sitter låst i sofaen bundet til baby, og bare aller helst skulle gjort hva som helst annet. Men slikt vet man jo ikke før man snakker sammen.

Anonymkode: c0ab8...920

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så du mener at fordi mannen ikke gjør det TS ønsker og forventer at han skal gjøre, så er han en tulling som ikke tar hensyn? At han oppfører seg som en drittsekk mot TS og babyen fordi han gjør alt annet enn å være der og ta ungen eller gå på trilletur sammen med henne? 

Vi andre forsøker å si følgende: 
Mannen er ikke tankeleser. Han er avhengig av at TS forteller om sine behov og ønsker. 
TS har åpenbart bygget opp mye frustrasjon. Og det kan virke som at de samtalene de har hatt, har vært av typen: 
"Da vi var på barsel så  gjorde du ...." og "Etter at vi kom hjem har du bare..." 
Altså får han slengt på seg masse feil han har gjort, men som er i fortiden, og som han faktisk ikke kan endre på. 

Det TS trenger å formidle er " Jeg har behov for..." "Det jeg trenger fra deg er ..." 
"For meg hadde det vært mye mer hjelp hvis du tok baby med ut på en trilletur når du kom hjem, så jeg kunne dusjet, vasket badet og laget middag, enn at du gjør disse tingene mens jeg må fortsette å ta baby." 
"Det er slitsomt for meg å ha baby 24/7, og det gjør at jeg føler meg alene om å ha baby. Derfor vil det at du tar ansvar for baby mens jeg får gjøre noe annet, oppleves som et avbrekk for meg, og at vi er sammen om det å ha baby." 

Dette er ting mannen KAN endre på. Det handler om veien videre, og det formidler hva TS har behov for, og kanskje også hvorfor TS opplever å ha dette behovet. 

Det kunne jo vært MYE verre. TS mann kunne jo ha prioritert å henge med venner og holde på med hobbyer som før de fikk barn, og overlatt både baby og husarbeid til TS. 
Det virker jo som om han ønsker å bidra. Men at han ikke har forstått hva TS trenger at han bidrar med.

For han som mann kan det jo se ut som TS sitter i sofaen og slapper av og koser med baby. Mens for TS kan det oppleves som at hun sitter låst i sofaen bundet til baby, og bare aller helst skulle gjort hva som helst annet. Men slikt vet man jo ikke før man snakker sammen.

Anonymkode: c0ab8...920

Nå legger du ord i munnen min. Jeg har ikke kalt ham en tulling eller drittsekk, jeg har skrevet at han mangler sosiale antenner hvis han mener at hun får mer alenetid enn ham og at han må løfte blikket og se partneren sin. Det er ikke det samme som å kalle ham en drittsekk, det er dine ord. 

Jeg presiserer også at de må snakke sammen, så her er vi helt enige, men jeg reagerer på at mange i denne tråden legger skylden over på henne og sier at hun er hormonell og at han ikke er tankeleser. Og på meg kan det virke som om de faktisk har snakket sammen, men at han fortsatt prioriterer husarbeid. Og du trenger ikke være tankelserer for å skjønne at partneren din ikke har fått mer alenetid enn deg, når hun har hovedansvaret for babyen og du ALDRI (?!) har vært på trilletur. Og som jeg skriver, fint at han lager mat og vasker, men det betyr ikke at han kan fritas fra alt annet. For mange er matlaging meditasjon og egentid, hvis han prioriterer å lage gourmetmiddager vil jeg trod et er fordi han liker det. Å holde på i timesvis på kjøkkenet mens TS triller, ammer og bysser er ikke greit og heller ikke noe han burde trenge å bli fortalt. Hadde han derimot passet på å lage henne brødskiver, kanskje prioritere å lage enkel mat som kan fryses ned hadde han jo faktisk bidratt på en helt annen måte. Å stå i timesvis på kjøkkenet for å lage ett måltid er meget spesielt prioritering av tid.  De fleste med litt krevende babyer vil gladelig heller gjøre husarbeid enn å ha baby hele tiden. 

At han kunne vært mye verre er et dårlig argument. Ja, det finnes mange drittsekker der ute som gir beng i både partner og barn, men betyr det at man ikke skal ha høyere standarder for andre menn.  

I ditt og mange andres innlegg virker det som om hun ikke har prøvd å snakke med han, men jeg tolker det som at de har snakket om det:  "I ettertid har vi hatt krangler. Babyen er større nå, men han har feks. aldri tatt en trillerur. Han mener jeg får mer alenetid enn han, men prioriterer fortsatt å gjøre mye hjemme som han likestiller med å passe babyen. Vi trenger strengt tatt ikke gourmet hver dag og rent bad 7 dager i uken."

Hun skriver at de har hatt krangler og at han alri er på trillertur. Tolker det dithen at det er noe de har kranglet over. Hun skriver at han "prioriterer fortsatt husarbeid", da høres det på meg ut som om hun har sagt i fra at hun trenger avlastning, men at han fortsatt prioriterer husarbeid. 

Jeg sier også at hvis han ikke møter henne når hun faktisk tar det opp med henne bør de oppsøke hjelp. En ting er å ikke skjønne at partneren din trenger avlastning (som jeg fremdeles mener er ganske spesielt), men en annen ting er å ikke endre seg når det blir tatt opp.

Vi er i bunn og grunn enige, men jeg legger mer ansvar og skyld over på mannen, mens mange i denne tråden legger ansvaret over på henne. Det er så store forventninger til at kvinner skal ha forberedt seg på alt, både på fødsel, amming, søvnmangel, utfordringer og plager etter fødsel. Det er ikke alltid så enkelt å i det hele tatt klare å be om hjelp når man har gått gjennom dette. Hvorfor kan vi ikke forvente at mannen også skal forberede seg på tiden etter fødsel? Det finnes bøker menn kan lese, kronikker, de kan snakke med venner (fortrinnsvis kvinner som kan fortelle hva de trengte ette fødsel), eller rett og slett spørre partneren sin rett ut "hva trenger du at jeg gjør nå?". 

La oss slå et slag for at vi i stedet for å kritiserer kvinner for å forvente at menn er tankelesere heller ber menn løfte blikket for å se partneren sin!

Anonymkode: a4bb3...23f

[AnonymBruker]

Dersom jeg er uenig eller trenger noe fra partneren min så sier jeg det bare. Vi kan vel alle ønske at den andre skal kunne "se" det selv, men vi er ulike personligheter i en relasjon. Hos oss uttrykker vi oss, også skuffelse hvis jeg/han synes at den andre burde tatt eget initiativ eller vært oppmerksom rundt noe eller forventninger - da vet man om det til neste gang. 

"Jeg vil ikke ha gourmetmat, jeg vil at du tar en trilletur, så jeg får egentid"

"Jeg skal dusje nå, her er baby - værsågod"

Anonymkode: e293c...759